...
Dagene går og nyhetene blir bare verre og verre. Blodprøvene har aldri vært så dårlige før. Leukocyttene mine er på 40. Jeg har hatt en uke fri fra cellegiften nå. Cellegiften som ikke virket. Legene i Trondheim besluttet at jeg bare skal fortsette på de tablettene. Selv om de ikke virket. Jeg skal ta litt mer av dem, men likevel.. Jeg må si jeg ble ganske overrasket. Men de har vel ikke noe mer å tilby. Smertene har vært litt bedre de siste dagene, men det spørs hvordan det blir nå som jeg skal begynne på cellegiften igjen. Infeksjonen jeg har hatt har gått tilbake.
Min største frykt har blitt til virkelighet. Å kurere meg har vist seg å være helt umulig. Det er ikke lenge før jeg må gå inn i døden nå. Alt jeg vil er å leve, men det kan jeg ikke. Jeg har kjempet og kjempet, gjort alt jeg kan. Og nå er det altså ikke mer jeg kan gjøre. Hvis sykdommen fortsetter å utvikle seg så raskt er det ikke lenge til det skjer. Jeg er livredd og trist.
Ingen får si at jeg har taklet dette bra, for det gjør jeg ikke. Jeg er ikke umenneskelig heller. Mange ganger får jeg inntrykket av at mange ser på meg som det. Jeg takler dette som alle andre. Jeg har ikke noe annet valg enn å bare holde ut. Mange sier at de ikke hadde klart det. Hva skulle dere gjort da?
Ingen får si at jeg har gitt opp. Det er det verste jeg får høre. Jeg har gjort alt jeg kan. Dette er noe jeg ikke har kontroll over.
Man skulle ikke tro at det var så farlig å leve i 2009, men det er det faktisk. Blir man alvorlig syk er man ille ute. Selvfølgelig er det mange som blir friske, men det er utrolig mange som må bøte med livet også. Dere er framtiden, så jeg oppfordrer dere til å prøve å gjøre noe med dette. Støtt forskning, bli forskere - det er mye hver enkelt kan gjøre.
Min største frykt har blitt til virkelighet. Å kurere meg har vist seg å være helt umulig. Det er ikke lenge før jeg må gå inn i døden nå. Alt jeg vil er å leve, men det kan jeg ikke. Jeg har kjempet og kjempet, gjort alt jeg kan. Og nå er det altså ikke mer jeg kan gjøre. Hvis sykdommen fortsetter å utvikle seg så raskt er det ikke lenge til det skjer. Jeg er livredd og trist.
Ingen får si at jeg har taklet dette bra, for det gjør jeg ikke. Jeg er ikke umenneskelig heller. Mange ganger får jeg inntrykket av at mange ser på meg som det. Jeg takler dette som alle andre. Jeg har ikke noe annet valg enn å bare holde ut. Mange sier at de ikke hadde klart det. Hva skulle dere gjort da?
Ingen får si at jeg har gitt opp. Det er det verste jeg får høre. Jeg har gjort alt jeg kan. Dette er noe jeg ikke har kontroll over.
Man skulle ikke tro at det var så farlig å leve i 2009, men det er det faktisk. Blir man alvorlig syk er man ille ute. Selvfølgelig er det mange som blir friske, men det er utrolig mange som må bøte med livet også. Dere er framtiden, så jeg oppfordrer dere til å prøve å gjøre noe med dette. Støtt forskning, bli forskere - det er mye hver enkelt kan gjøre.
Smiley
05.nov.2009 kl.14:04
Jeg tror dette skal gå bra, ikke la det ta knekken på deg!!!
Nina Kristin
05.nov.2009 kl.14:05
Ebbi er sprø!
05.nov.2009 kl.14:08
Du er så sterk, du klarer og mot bevise hva legene sier, du klarer dette.
Helene
05.nov.2009 kl.14:08
Du har en flott blogg, men utrolig trist å lese!
Jeg er inne her hver dag og skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre..
Stå på og vær sterk!
Kr
05.nov.2009 kl.14:08
Jeg gjør dette og nå skremmer ikke døden meg like mye lenger.
Mailén
05.nov.2009 kl.14:08
Det er helt ufattelig at de enda i 2009 ikke har noe som kan kurere deg!!
Jeg krysser fingrene likevel og håper på et mirakel!
KamilleM.
05.nov.2009 kl.14:09
Tenker mye på deg og håper av hele mitt hjerte at et mirakel kan skje:-)
Thereses gt 46
05.nov.2009 kl.14:10
Marianne
05.nov.2009 kl.14:10
Nora Alexa
05.nov.2009 kl.14:12
Monajenten
05.nov.2009 kl.14:12
Vil bare gi deg en stor klem. Du er et forbilde for så mange flere enn du aner, Regine. Du kommer aldri til å bli glemt.
tinamaogbabybenjamin
05.nov.2009 kl.14:13
Guro
05.nov.2009 kl.14:13
Varme klemmer fra meg, som er tom for ord:(
Katharina
05.nov.2009 kl.14:14
Masse lykke til! Vi tenker alle på deg!! <3
Vittra
05.nov.2009 kl.14:15
This is Erin <3
05.nov.2009 kl.14:16
Helt utrolig at de ikke finner noe som kan hjelpe deg, fy f* så urettferdig livet er..........
Klem fra Erin.
Ingrid Alice
05.nov.2009 kl.14:17
Jeg tenker "herregud, her sitter jeg å surker over et luxusproblem og så sitter det en annen jente lenger sør i landet som gjør alt hun kan for å få leve."
Jeg håper for alt i verden at ting fikser seg for deg, Regine. Du fortjener det så altfor mye.
05.nov.2009 kl.14:17
Stå på regine, jeg tenker på deg :-)
cilla
05.nov.2009 kl.14:17
Tone
05.nov.2009 kl.14:18
Odaque
05.nov.2009 kl.14:19
: -(
05.nov.2009 kl.14:19
du er utrolig sterk! <33333
En nabo som heier på deg..
05.nov.2009 kl.14:19
Ingen kan forestille seg hva du går gjennom nå. Selv om noen har opplevd/ opplever lignende ting, så skjønner ingen hvordan akkurat DU har det.
Og man har ikke noe valg. Dessverre. Kommer man opp i den situasjonen så må man bare takle det på et vis. Man kan ikke spole frem eller tilbake, men må bare leve så godt man kan. Her og nå.
Håper så inderlig at du vinner denne umenneskelige kampen..
Stor klem fra Linda.
Vilde Runnestø
05.nov.2009 kl.14:19
Elin
05.nov.2009 kl.14:20
Hanne
05.nov.2009 kl.14:20
Caroline
05.nov.2009 kl.14:20
Karen
05.nov.2009 kl.14:22
Jeg blir så trist når jeg lesere dette. Det som skjer med deg er så ufattelig, så vanskelig å forstå... Livet er urettferdig! Du har virkelig lært meg til å sette pris på vær dag. Uansett hvor dette måtte bære henn, skal du vite at du er en fastastisk, stek og nydelig person! Du gir og har gitt mange så utrolig mye til andre! Det er så mye jeg vil si, men vet ikke hvordan, eller hvordan det skal hjelpe deg. Uansett hvor mørkt alt ser ut, håper jeg fortsatt på et mirakel, jeg gir deg aldig opp Regine! Ønsker deg mass lykke til! Krysser alt som kan krysses for deg Regine!
Hilsen en av de mange tusen som tenker på deg hver dag!
Tone
05.nov.2009 kl.14:22
Bruk dagene dine så godt du kan med familie og venner.
Therese
05.nov.2009 kl.14:22
Dette er så urettferdig at det ikke finnes ord...jeg finner ikke ord...alle ord er kanskje sagt?
Du kan si hva du vil om deg selv, men for MEG og flere TUSEN andre er du en helt. En hverdagshelt som går i gjennom det alle frykter.
Du har ikke noe valg, nei, men måten du formidler deg selv på og sykdomsforløpet er bare helt utrolig!
Jeg beundrer deg, Regine.
Jeg synes så ufattelig synd på deg, Regine.
Ta en dag av gangen, så håper og ber (krysser fingerer, osv) på at det skal skje et mirakel.
suprhelene
05.nov.2009 kl.14:24
Kan ikke forestille meg situasjonen du er i nå, du må bare vite at uansett hva som skjer har du gjort en stor forskjell både for meg og flere andre! Du har fått meg til å få et helt annet syn på livet generelt,det har du klart med flere, og det kan du så absolutt være stolt av! :)
ote
05.nov.2009 kl.14:26
Anita
05.nov.2009 kl.14:27
Maria
05.nov.2009 kl.14:28
Mona
05.nov.2009 kl.14:34
Silje
05.nov.2009 kl.14:34
Cecilie
05.nov.2009 kl.14:35
♥Maria Theresa
05.nov.2009 kl.14:36
05.nov.2009 kl.14:37
♥ Nicoline
05.nov.2009 kl.14:38
Kristina *S*
05.nov.2009 kl.14:39
Tenker masse på deg og dine.
Varme klemmer fra meg
05.nov.2009 kl.14:39
Vanskelig å finne noe å skrive, for er vanskelig å vite hva du vil høre og ikke, kan tenke meg at det er mye jeg gjerne ikke ville ha hørt hvis jeg var i samme situasjon som deg (ikke at jeg klarer å tenke meg det, egentlig). Men jeg sier bare det jeg hadde tenkt å si, at jeg får frysninger og tårer i øynene når jeg leser bloggen din, dette er verdens mest grusomme lesestoff, samtidig som verdens beste tankevekker. Jeg sitter i dette øyeblikk på lesesalen og leser til eksamen, og føler det er skikkelig synd i meg som må lese fordi det er så kjedelig (derav blogglesing...). Disse tankene gir liksom ikke mening lengre, etter at jeg har leser bloggen din (som jeg forøvrig leser hver eneste dag)... Jeg studerer til å bli økonom, så kommer nok aldri til å bli noen forsker innen medisinfeltet, men lover deg at jeg likevel, på en eller annen måte, skal gjøre mitt ytterste for at verden skal bli et bedre sted å leve, og å overleve.
Jeg håper fortsatt på et mirakel for deg, det må komme, og det snart!
ida mörk
05.nov.2009 kl.14:40
Solveig
05.nov.2009 kl.14:41
Silje
05.nov.2009 kl.14:42
Jeg håper virkelig at folk gir seg med å skrive "ikke gi opp" nå...! For unnskyld meg men hva pokker mener dere at Regine skal gjøre da? Hun har ikke gitt opp fatter dere vel....? hun lever jo enda og holder ut smertene så godt hun kan men hun må kunne være realistisk også. Det som desverre er realistisk nå er at det ikke går rette veien og når Regine selv har kommet til denne erkjennelsen så synes jeg vi andre må godta det. Det er ikke å gi opp!
Jeg tenker på deg Regine og jeg håper at du fortsatt opplever gode øyeblikk...
vilde
05.nov.2009 kl.14:43
Jeg ber for deg, at du skal bli frisk og rask, du skal klare dette, du har ikke gitt opp ennå! <3
Tonje
05.nov.2009 kl.14:44
Stella
05.nov.2009 kl.14:46
Selvfølgelig er du redd, hvem ville vel ikke vært det i samme situasjon. Jeg tar med meg din historie i hjertet mitt. Du setter daglig dype og viktige spor hos veldig mange mennesker.
Jeg reagerer ofte når jeg leser at folk skriver hvor sterk du er. Det er jo helt sikkert godt ment, og for andre fremstår du på mange måter som veldig sterk. Men akkurat nå er du veldig sårbar, og det har du LOV til å være! Du er redd, fortvilet og fryktelig sliten, og noe annet ville nesten vært rart.
Jeg kjemper fortsatt for deg Regine, og tar deg med meg i tankene hver kveld!!
Stor, varm klem
Anne Grete
05.nov.2009 kl.14:47
stakkars lille venn,(håper du synes det er ok at jeg skriver det). Ord blir fattige, føler jeg,
men du skal vite at vi tenker mye på deg hver dag, og håper
på at situasjonen må snu seg.
Stor klem fra Anne Grete og Ståle
flodeklodehodeeeee
05.nov.2009 kl.14:47
Sofia
05.nov.2009 kl.14:49
Stine Rasch
05.nov.2009 kl.14:49
Jeg håper enda at de plutselig skal finne en kur til deg...
Du får bare leve den siste tiden så godt du kan, selv om du er livredd.Det har vært veldig urettferdig, VELDIG. men det er vell slik livet er..
Tenker masse på deg <3
Aina
05.nov.2009 kl.14:50
Det er med sorg i hjertet vi leser dine ord.
Vil takke deg for at du har delt tankene dine med omverdenen. Du skal vite at tross dine 18 år har du rukket å få gjort mye, - mer enn du selv aner. Du har gitt kreften et ansikt - noe som betyr mye for mange, både de som er syke selv, pårørende og andre.
Ønsker deg alt godt! Frykter det verste, men håper på det beste!
Berit
05.nov.2009 kl.14:50
Ønsker deg en god dag- jeg ser for meg den gode feen til Askepott komme svevende og med et trylleslag gjøre denne dagen om til et eventyr...at du kan få glemme smerter og angst for en stund...
Jeg har tre barn, alle yngre enn deg, som ofte spør meg om hva de bør bli når de blir voksne. I dag skal jeg fortelle dem hvor desperat vi trenger kreftforskere. Det gjør jeg for deg og for alle andre som i fremtiden kommer i din situasjon.
Varm hilsen fra et mammahjerte...
Emmy
05.nov.2009 kl.14:52
Jeg vet at du ikke har gitt opp. Dette har du ingen kontroll over. Hadde du hatt kontroll over dette, ville det vært noe helt annet. Det ville ikke vært aggressiv blodkreft. Når kommentarene du får fremdeles går i "ikke gi opp, for du er så sterk at du kan knekke dette", skyldes det nok ... vel, det er mange unge mennesker som leser bloggen din, blir preget av det helt ekstreme du gjennomgår, og griper til de nærmeste ordene som virker fornuftige. Men vi vet, vi VET ? vi skjønner at du absolutt ikke har gitt opp. At det ikke handler om det lenger. At det ikke er i dine hender. Og det er helt forferdelig.
Mennesker som blir alvorlig syke, blir også veldig fokuserte og sterke. Det har du også blitt. Fordi det er imot ethvert instinkt å bare legge seg ned. Man må kjempe for livet sitt. Og det er dét du har gjort. Det i seg selv er ikke usedvanlig. Men du har gjort mer også. Du har delt det hele så blottet og ærlig. Fortvilet men likevel så nøkternt, saklig og logisk men likevel så gjennomsyret av livsglede. Og av klokhet. Både dypt fortvilet og samtidig så uegennyttig og bevisst på problematikken i et større bilde.
Mange har erklært det før meg, men jeg vil likevel erklære noen sannheter på vegne av meg selv også:
- Jeg har blitt blodgiver fordi jeg har lest bloggen din.
- Jeg kommer til å melde meg som beinmargsdonor også, som en følge av at jeg har lest bloggen din.
- Jeg har innsett viktige ting om mitt eget liv, om livet i det hele tatt, og om hva som virkelig betyr noe ? fordi jeg har lest bloggen din.
- Jeg tar oppfordringen din på største alvor, og kommer til å donere til og gjøre en innsats for kreftforskning. Forskning på kreft er utrolig viktig. Man skal ikke behøve å dø på denne måten i en verden bestående av vesener som har funnet ut hvordan man kan gå på månen. Briljante mennesker burde kunne løse kreftgåten.
Jeg forstår at slike ting likevel er en mager trøst for deg, der du står nå. Men jeg sier det likevel.
Jeg har sagt dette før også, men: Jeg tror det er behov for deg et annet sted. Jeg kan ikke la være å plassere dette i et større bilde, selv om jeg ikke tror på noen gud. Det at du er så fantastisk. Det at du ble rammet så unormalt hardt. Din energi vil aldri forsvinne.
Håper du får så gode og smertefrie og kjærlighetsfulle dager som mulig, vakre du.
Takk.
Mamma til tre
05.nov.2009 kl.14:53
Det er med stor sorg jeg leser det du skriver. Livet er utrolig urettferdig..
linn
05.nov.2009 kl.14:54
Kristin
05.nov.2009 kl.14:54
Ønsker deg masse lykke til<3 tenker på deg
Camilla
05.nov.2009 kl.14:55
Naturen er så utrolig kompleks, alle prosessene, alle truslene mot celler, vev og organer, alle risikofaktorene. Miljøgifter produseres og slippes ut hver eneste dag, vi aner ikke konsekvensene. Livsstilsendringer fører til livsstilssykdommer, maten, vannet og lufta er full av stoffer vi ikke aner konsekvensene av.
Helt ærlig tror jeg det blir mer heller enn mindre alvorlig sykdom og død i framtiden.
Det er ingen trøst for noen, aller minst for deg. Den enkeltes skjebne vil alltid være hjertskjærende for en art med en utviklet evne til empati.
Om du "takler det" eller ikke spiller vel ikke noen rolle for utfallet, det er det som er så trist. Det som skjer er helt naturlig, men likevel så ufattelig urettferdig!
Jeg håper tiden framover blir så fin som den kan bli!
Stine Wiik
05.nov.2009 kl.14:56
Du har i alle fall lært meg at jeg ikke skal ta livet for gitt. Stå på Regine.
ingvild
05.nov.2009 kl.14:57
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.
Hva kan man si?
Livet er av og til forderdelig urettferdig.
Ønsker deg det beste, hva det enn måtte være...
I tillegg vil jeg legge til at jeg har blitt både organdonor og blodgiver, og oppfordrer alle til å gjøre det samme.
Trine
05.nov.2009 kl.14:58
Vi som leser bloggen din, er alle glade i deg. Tenker på deg hver dag.
Trine
Synne
05.nov.2009 kl.14:58
Stine
05.nov.2009 kl.15:02
Tonje lål.
05.nov.2009 kl.15:02
Og jeg støtter og støtter og støtter alt jeg kan, bare sånn du vet det, for dette må vi alle fikse på.
Susanne Kingswick
05.nov.2009 kl.15:03
Merete
05.nov.2009 kl.15:05
Jeg kan anbefale en god bok som heter "Døden er livsviktig" Av Elisabeth Kübler Ross, den forandret mitt syn totalt på døden, enten man tror på Gud eller ikke. Burde være en bok som alle leste.
Det er nok kanskje lettere å dø hvis man tror på "noe". Enten kan du kjefte på Gud eller tro på evigheten engler og å sitte på en sky og dingle med beina og se ned på jorden, eller tro på at det som er essensen av deg, din energi ikke kan bli borte men faktisk bli en del av luften vi puster inn, trærne, himmelen, jorda og på den måten blir her etter at du er død.
For hva enn du nå tror så vil jo alltid noe av deg bli igjen. Du har satt fotspor i så mange menneskers sinn. Du er tusen ganger mere bevisst i våre tanker på denne måten enn om du hadde vært et vanlig frisk menneske som gjør som alle andre, går stille igjennom dørene hele livet sitt uten å utrette stort. Du har fått mennesker til å tenke, gråte, og endre seg. Hvem kan skryte av det?
Selv om det ser veldig mørkt ut nå, så håper jeg du ikke gir opp. Ingen vet hva som er rundt neste sving. Mirakler skjer, de har skjedd før og de kan skje i dag. Og mens du venter er det lov å rase, skrike, gråte, banne og hvile.
Jeg sender over mange gode helende tanker din vei slik at du kan få oppleve gode tider igjen.
Henriette
05.nov.2009 kl.15:06
Det er helt forferdelig at du skal ha det så vondt, jeg aner ikke hva jeg skal si engang.
Du er en av de sterkeste menneskene jeg vet om, den måten du aldri har gitt opp på!
Så på Regine, alle tenker på deg!
// vaskekost / tvillingmamma //
05.nov.2009 kl.15:08
Du rører ved oss..
Jeg håper og håper for deg.
Tone
05.nov.2009 kl.15:09
Men jeg tenker på deg, Regine, og jeg har ikke gitt opp håpet!
Anna
05.nov.2009 kl.15:11
Du kommer til å greie å vinne over denne, selv om det kanskje ikke virker slik.
Stå på !!
Sunny
05.nov.2009 kl.15:12
Er så mye jeg har lyst å si, men holder klokelig kjeft for jeg vet at du klarer å tenke selv ;).
Men til dere som skriver stå på og ikke gi opp... kjære vene... dette er ikke noe Regine er herre over... ikke strø mer salt i såret folkens.
Sender deg en god og varm klem Regine...
TrinePernille
05.nov.2009 kl.15:12
♥ KATRINE
05.nov.2009 kl.15:15
Kine
05.nov.2009 kl.15:17
Stor klem til deg.
Martine
05.nov.2009 kl.15:19
Varme hilsner.
05.nov.2009 kl.15:20
Mange varme tanker går til deg og din familie i disse dager. Håper du kan få noen fine stunder sammen med dine nærmeste selv om det er masse vondt og leit.
Tenker på deg!
Klem fra Monica
elinaah
05.nov.2009 kl.15:21
håper så inderlig du slipper ha så vondt!
kan de ikke en gang prøve med høydosekur en gang til??? leste at de turte ikke, men kan de ikke bare tørre, når alternativet er så dårlig...? beklager at skriver det, for det er vel en grunn til at legene beslutter som de gjør, de vet jo bedre...
moren min døde av kreft da jeg var 18 og hun var så fryktelig redd hun også :-(
men det er enda verre når du er så ung...
Livet og naturlig har aldri vært rettferdig, heldigvis kan fler og fler overleve kreft, men dessverre er realiteten at man ikke kan helbrede alle.
Håper forskere en dag løser kreftgåten og kurerer alle, kjenner en fastlege som har tro på at dette vil skje fordi han har kollega som er kreftforsker og er i denne troen... at innen 50-100 år vil man helbrede all kreft.
Men jeg håper det skjer at de finner noe så du kan leve også, så inderlig, selv om du "bare" er en jeg leser bloggen til, så gjør det vondt at noen som er så ung skal møtte få høre de har så dårlige prognoser.
beste ønsker og tanker fra fremmed jente...
lillemeg
05.nov.2009 kl.15:22
Hva skal man skrive og tenke i en sånn situasjon? Hvordan finner jeg de fineste, trøstende, oppmuntrende ordene jeg så gjerne vil gi deg?
Jeg ønsker deg fine dager og stunder uten smerter. Håper ikke pillene vil gjøre deg i dårligere form, svakere og mer smertepreget.
Kanskje du orker å ta noen bilder, hygge deg med venner, og være nær dine nærmeste?
Det er ikke lengden på livet, men hvordan man har levd det - sier mange. Uansett virker det totalt meningsløst når du så ung er nærme livets slutt.
Har du noen som holder rundt deg? Noen du kan prate med og få ut litt av tankene dine?
Håper matlysten din er bedre og at tiden fremover vil inneholde lykke og glede hvor redselen din gir slipp og erstattes av trygghet.
Jeg følger med deg, du er i mine tanker og jeg ønsker deg alt godt.
Frances
05.nov.2009 kl.15:24
Vet ikke hvorfor folk skriver "ikke gi opp." For meg er det helt opplagt at du kommer aldri i verden til å "gi opp". Du gjør det motsatte. Du tar situasjonen for det den er, er realistisk om utfallet og gjør så godt du bare kan. Og du gjør det med mot og verdighet.
Jeg tenker på deg og tenner et lys for deg i kveld, kjære Regine. Vær så snill og ta en "pustepause" fra de vonde tankene som selvfølgelig surrer nå, og ta imot den store bølgen av kjærlige tanker og følelser som mange sender til deg. Kjenner du varmen?
wenche2.
05.nov.2009 kl.15:26
Jeg har tenkt så mange ganger, over det folk sier: " ikke gi opp", "stå på", "dette klarer du". Jeg undrer meg over om det kanskje kan handle om at vi i dette landet har så problemer med å snakke om døden? At den er så skremmende for oss at vi ikke forholder oss til den? Det samme med dyp sorg, å tørre å lytte til et menneske som er i sorg, angst og redsel er for mange så skremmende at de heller sier:" det går bra", eller "du må videre", for ikke å snakke om alle de gode rådene folk har på hva en bør gjøre.....
Benny Anderssson skrev en gang:" En klagesalme er til for å høres, ikke en stil som skal rettes!"
Å lytte til et menneske i dyp sorg tror jeg krever mot. Mot til å kjenne på det vonde, Mot til å tørre å lytte, UTEN å komme med råd.
Allikevel tror jeg at grunnen til at vi gjør det, også handler om hjelpesløshet..., fordi vi ikke kan gjøre noe.
Men det er naivt å tro at man kan gå igjennom livet, ved å skyve vonde ting bort fra seg, før eller siden må vi alle, på en eller annen måte forholde oss til både død, angst, sorg og lidelse. Og du kjære Regine har med din nakne åpenhet gitt mennesker en liten innsikt i den delen av livet, desverre i en alt for ung alder.
Mine varmeste Torsdagstankeklemmer.
Linda Tollan Berntsen
05.nov.2009 kl.15:26
Hanne G.
05.nov.2009 kl.15:26
JEG OPPFORDRER ALLE TIL Å GI TIL KREFFORENINGEN I ÅR!
Tenk om alle vi som leser bloggen daglig hadde gitt bare 100 kroner hver til jul. Det hadde blitt flere hundre tusen kroner! Jeg lover deg at jeg skal det.
-
Jeg vil ikke skrive noe som gjør dette vanskeligere for deg, Regine. Tenker mye på deg..
Anne K .F
05.nov.2009 kl.15:26
Skulle inderlig ønske du slapp den lidelsen Regine!
Føler ord ikke strekker til i disse dager - men ett dikt jeg kom over skrevet av en LEONA beskriver noe av det jeg føler rundt deg.
Tusenvis av tårer
Tusenvis av tårer
i et vann som rommer mer.
Jeg har grått for all min smerte,
jeg har grått for alt som skjer.
Men det tyngste i det hele,
er å tåle smerten din.
Det er noe vi må dele,
det er felles medisin.
Klem Anne
Hanne G.
05.nov.2009 kl.15:27
JEG OPPFORDRER ALLE TIL Å GI TIL KREFFORENINGEN I ÅR!
Tenk om alle vi som leser bloggen daglig hadde gitt bare 100 kroner hver til jul. Det hadde blitt flere hundre tusen kroner! Jeg lover deg at jeg skal det.
-
Jeg vil ikke skrive noe som gjør dette vanskeligere for deg, Regine. Tenker mye på deg..
Get juicing - du blir hva du spiser
05.nov.2009 kl.15:30
Rebella
05.nov.2009 kl.15:30
jeanette
05.nov.2009 kl.15:30
tenker på deg hver dag. har håpt så inderlig lenge at du skal bli bedre og håper alltid på ett mirakel slik at du skal bli frisk. fortsetter å håpe selv om ting ser ganske mørkt ut. ber for deg regine.
dette er så urettferdig som det går ann.
uansett hva som enn skjer så er du en stor inspirasjon til alle rundt deg.
du har også fått mange til å sette seg opp som givere til å hjelpe andre som er syke og sørget for at flere liv skal bli reddet. og ikke minst har du fått mange mennesker til å tenke på hva som er vikelig viktig i livet!
det er helt fantastisk! jeg må selv innrømme jeg ikke hadde tenkt så mye på slike ting før jeg leste denne bloggen. men nå har jeg selvfølgelig satt meg opp som giver.
du sterk regine. du legger ut om ditt innerste og forteller om dine følelser og dette inspierer mange. sterk handler ikke om å være steinansikt og ikke vise hva man føler.. du har kjempet det du kan og gjør d fortsatt.. mer er ikke mulig for noen!
sender mange varme klemmer <3
Kristin - anbefaler blogger
05.nov.2009 kl.15:31
Ib
05.nov.2009 kl.15:31
Er det tomt, er alle ting prøvd? Du MÅ bare fortsette!!!
På en måte VET jeg at ting kommer til å gå bra!!! Det må gå bra!!!!
Tenker på deg...
Heidi Kristine
05.nov.2009 kl.15:32
Det er urettferdig Regine, veldig urettferdig!
Jeg håper du og dine nærmeste får noen fine stunder fremover. Og tenk på dagen idag, og ikke hva som kommer i morgen. Men ta en dag av gangen. Du er ei super tøff jente, som har vist oss at du kan og har kjempet, og du har vist oss deg. Tusen takk for det!
Jeg er sikker på alle vi som skriver her og leser på bloggen din tenker på deg! Vil sende mange varme tanker til deg Regine, det er ikke mye,men bedre en ingen ting..
Klem fra Heidi Kristine
Hanne G.
05.nov.2009 kl.15:32
Eirin R.
05.nov.2009 kl.15:33
Rebella
05.nov.2009 kl.15:33
trampoline
05.nov.2009 kl.15:36
FrkMalin-KONKURRANSE TID
05.nov.2009 kl.15:36
Er ikkje mange på din alder som hadde vert like sterk i din situasjon!!!
Men er så ufattelig synd at det skal ende slik! Det skal ikke ende slik!
Du skal leve, ta bilder, gå på konserter, vere med venner å ha det GØY!
Det er derfor du er er!
Eg krysser enda fingrene for deg å HÅPER at der fortsatt er ett lite håp der ute en plass :)
Er det noen som virkelig har kjempet å fortjener å leve, så er det deg Regine :)
STÅ PÅ SØTE DEG!!!
FrkMalin-KONKURRANSE TID
05.nov.2009 kl.15:37
Er ikkje mange på din alder som hadde vert like sterk i din situasjon!!!
Men er så ufattelig synd at det skal ende slik! Det skal ikke ende slik!
Du skal leve, ta bilder, gå på konserter, vere med venner å ha det GØY!
Det er derfor du er er!
Eg krysser enda fingrene for deg å HÅPER at der fortsatt er ett lite håp der ute en plass :)
Er det noen som virkelig har kjempet å fortjener å leve, så er det deg Regine :)
STÅ PÅ SØTE DEG!!!
annebente
05.nov.2009 kl.15:38
Regine, jeg ser virkelig opp til deg, og er et slags forbilde. Ikke bare for meg, men for mange. Vi skulle hatt flere som deg.
Krysser fingrene for deg!
- Klemmer fra annebente
JennyFlaten
05.nov.2009 kl.15:38
Tenker masse på deg
05.nov.2009 kl.15:39
Jeg er veldig lei meg.
Og jeg tar utfordringen og vil prøve å bære ilden videre. Vi må alle bære ilden videre.
Har du noen å prate med om hvordan du har det, noen som hjelper deg?
Varme tanker fra Tina
05.nov.2009 kl.15:40
anne
05.nov.2009 kl.15:41
KristinaN
05.nov.2009 kl.15:43
Bare prøv å løft hodet bitte litt, smil litt til :)
Pernille
05.nov.2009 kl.15:43
Kristina
05.nov.2009 kl.15:44
Vil bare si at jeg tenker masse på deg. Forstår godt at du er redd. Det tror jeg vi alle hadde vært om vi var i din situasjon. Håper på at det fortsatt er en mulighet for at dette skal ende bra.
Klem fra Kristina
Rachel
05.nov.2009 kl.15:45
Fay-Reni Paulsen
05.nov.2009 kl.15:46
Sunny
05.nov.2009 kl.15:48
hvis du har lest bloggen og mener dette... så har jeg virkelig vondt av deg.
Inger - en mamma til 2
05.nov.2009 kl.15:48
Jeg kan ikke gjøre deg frisk, jeg kan ikke ta bort smertene dine, redselen din, frykten din eller smertene...
Skulle inderlig ønske jeg bare kunne gitt deg et pusterom fra dette helvete, latt deg ligge på fanget mitt og bare slappet av litt, bare hatt det fint og godt, uten smerte, redsel og angst.
Sender deg og dine masse trøstetanker. Det eneste jeg _kan_ bidra med er å gi mer bidrag til forskning som kanskje kan unngå at en annen ungdom må igjennom det det samme som deg, og jeg lover: Det skal jeg ihvertfall gjøre!
Carina
05.nov.2009 kl.15:49
IO
05.nov.2009 kl.15:50
Du har virkelig vært et forbilde for mange mennesker, som har fått satt livet sitt i perspektiv. Og du har allerede gjort mer, tross din unge alder, enn hva de fleste andre får til i løpet av et helt "langt" liv. Du har satt spor etter deg som kanskje generasjoner aldri vil bli glemme!
DU HAR GOD GRUNN TIL Å VÆRE STOLT AV DEG SELV, REGINE!
Stine
05.nov.2009 kl.15:50
Jeg må føye til at når jeg leser blgogen din, føler jeg noe sterkt inne i meg. Jeg lærer for hvert innlegg du skriver, og takk for det. Du opplyser oss, på godt og vondt, og får oss til å innse hvor mye livet er verdt. Jeg har lært å nyte livet mitt slik det er nå, takket være deg. Jeg kan ikke forutsi det som kommer, jeg må bare fylle tiden med det beste jeg har!
Jeg er nesten sikker på at jeg ikke får skrevet det slik jeg vil det skal høres ut, men jeg gjør mitt beste. Jeg håper du forstår hva jeg mener, alt jeg vil er å gi en tilbakemelding, og en liten støtte. Jeg tenker på deg, Regine!
Siri
05.nov.2009 kl.15:53
Du sier at du ikke er sterk, at du ikke takler dette bra. Regine, hvordan er det mulig å takle situasjonen du er i i det hele tatt? Du har lov til å reagere på alle måter du vil, det er GREIT! Men for oss framstår du som sterk gjennom bloggen. Vår opplevelse av deg er de utrolige innleggene du skriver, du er reflektert, så innmari ærlig og menneskelig. Du skriver så fantastisk!
Livet er urettferdig, det er sikkert. Jeg sitter her og tenker på deg, fremmede, men allikevel så kjente menneske, og jeg ønsker så inderlig å hjelpe deg. Men det går ikke.
Jeg ønsker deg alt godt framover, ønsker at du får gode dager med familie og andre du er glad i. Hør på musikk, skriv, ta bilder hvis du har energi til det.
Jeg krysser fortsatt fingrene for deg! Du er et forbilde og ei fantastisk jente! :D
Tonje
05.nov.2009 kl.15:53
Jeg har fulgt bloggen din fra starten, men aldri lagt igjen noe her.. Kanskje har jeg tenkt at det vil ikke gjøre noen forskjell.. Det er jo så mange andre som skriver. De legger igjen så mye kjærlighet, omtanke og gode ord. Kanskje har jeg tenkt at noen andre sier det bedre enn meg uansett..Men idag tenkte jeg anderledes. Idag tenkte jeg at èn beskjed til i gjesteboka- gjør kanskje at du vet at enda et menneske tenker på deg. Det du har skrevet idag, gir meg frysninger nedover ryggen, og tårene sitter løst. Jeg er så utrolig lei meg for deg, Regine. Jeg ønsker så inderlig at du skal ha det bra. Du har rørt noe i flere tusen mennesker.. Du har virkelig gjort en forskjell. Vær stolt av deg selv. Jeg tror - og håper for deg.
- Tonje.
Nina's verden ♥
05.nov.2009 kl.16:01
Irene
05.nov.2009 kl.16:01
05.nov.2009 kl.16:03
Milla
05.nov.2009 kl.16:03
Abcamillabergersen
05.nov.2009 kl.16:06
Ingrid Marie
05.nov.2009 kl.16:08
Lykke til Regine, virkelig lykke til !
Hilde Husmo
05.nov.2009 kl.16:09
Tenker så utrolig mye på deg, vet du har det forferdelig vondt nå.
I Feb i år fikk min12 år gamle sønn diagnosen lymfekreft, for ett sjokk det var, det er jo noe en tror skjer alle andre, pluttselig står du midt oppi marerittet selv. Prognosene var kjempegode 80-90 prosent blir helt friske av diagnosen Kristoffer fikk, og vi var kjempeopptimister. Så skjer det som ikke skal skje, medisinene virket ikke, kreften var for aggresiv.....
I morgen er det 1 mnd siden vi mistet han.
Livet våres kommer aldri til å kunne bli som før, vi savner han noe enormt.
Jeg syns alt det du har fått til under sykdomen din er beundringsverdig, du er virkelig unik....
Det har skjedd mirakeler før, å mitt høyeste ønske er at det neste mirakelet skjer med deg...
tenker masse på deg å dine....
EliS
05.nov.2009 kl.16:10
Bloggen din er noe av det sterkeste jeg har lest og den har gjort et inntrykk på meg som jeg ikke kan beskrive...
Jeg håper av hele mitt hjerte at det vil skje et mirakel, at prognosene vil snu og du vil bli frisk!
Du er sterk - og et forbilde for mange! Du gir styrke til mange andre syke som sliter, du gir kreftpasienter en stemme de ikke har hatt før...
Jeg sender alle mine varme tanker til deg og tror og håper på det beste! En person som deg fortjener å leve! Ingen som er så ung burde forlate livet for tidlig...
-EliS
Ellen
05.nov.2009 kl.16:11
05.nov.2009 kl.16:11
Ingen av oss som er friske kan nok føle hvordan du har det. Selvom jeg prøver å tenke meg til det, blir det helt fælt. Men du som faktisk opplever dette i virkelighet må det nok være som et rent helvete.
Det er vanskelig å si trøstende ord til deg, for det har jeg sagt hver dag gjennom kampen din.
Nå vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg forstår det du mener med at folk sier du har taklet det bra. For det er nok umulig å takle et det slik som du har hatt det nå.
Regine, du er et fantastisk vesen i mine øyne. Jeg tenker på deg, og jeg skjønner at du er redd og trist.
En dag skal jeg hjelpe til med forskning og kanskje bli forsker selv - det du har vært gjennom nå skal IKKE skje om 5 år. Det er det ingen som fortjener, og ihvertfall ikke du..
emilie
05.nov.2009 kl.16:12
Jeg har lest bloggen din helt siden du begynte å blogge, og jeg må virkelig si at du er tøff som klarer og skrive så åpent om kreften !
Søskenbarnet mitt fikk laukemi for ca et halv år siden. Han bor i Trondheim og er bare 7 år.
Jeg kan ikke si jeg forstår hvordan du har det, men jeg vet hvordan det er å være pårørende til en som har fått en så forferdelig sykdom ..
Håper du møter bedre tider snart.
Hjertlig hilsen, Emilie.
Mette
05.nov.2009 kl.16:14
Livet skulle ikke ha vært en kamp for deg, men kun en stor glede. Jeg føler så inderlig med deg og håper at livets slutt blir best mulig for deg, .... men aller helst skulle jeg ønsker at du fikk leve ♥
Din kamp er det bare du som vet fullt og helt hvordan har vært. Vi kan komme med våre ord, men ingen av oss kan sette oss helt inn i dine sko. Det jeg kan si er at ditt liv og dine ord har gjort en stor forskjell for meg, og jeg er deg så utrolig takknemlig. Vi er mange som bryr oss om deg og som tenker på deg og det du går igjennom daglig. Vi føler oss så maktesløse når vi hører at du ikke kan kureres, og ønsker bare at dette ikke er sant og håper på et mirakel.
Regine, jeg håper at frykten og redselen din forsvinner og at roen og tryggheten kommer til deg når tiden er inne for å dø.
Jeg vet at du ikke tror på et liv etter døden, men jeg håper likevel at det finnes og at det er en mening med alt. Jeg husker at Astrid Lindgren fikk kritikk for boken sin om Brødrene Løvehjerte for måten hun beskrev livet etter døden på; man var redd for at det var mange barn som gjerne skulle ønske seg dit; til Nangijala. Regine, jeg håper du finner ditt Nangijala, at det er vakkert og at det er her du virkelig får leve.
Stor, god klem og omfavnelse fra Mette
Sejlaxoxo.
05.nov.2009 kl.16:15
mormor
05.nov.2009 kl.16:15
Berit
05.nov.2009 kl.16:17
me
05.nov.2009 kl.16:21
Klem
Mariann
05.nov.2009 kl.16:21
jo jeg vil si at du har taklet sykdommen din bra. Selv om du mener det motsatte. Hvorfor? Ikke fordi du er "overmenneskelig", men fordi du er ærlig, inkluderende og modig.
Det gjør forferdelig vondt å lese, men du skriver det som det er - sånn du opplever det. Du gir sykdommen og fasene du har vært igjennom et usminket ansikt. Du har iallefall gitt meg en innsikt jeg ikke hadde.
Tusen takk for det, Regine. Bloggen din er et bevis på hvordan du har frontet din skjebne, kjempet og aldri gitt opp håpet.
Varme tanker fra meg, med ønske om meningsfulle og gode stunder innimellom alt det vonde.
Kristine
05.nov.2009 kl.16:21
Gossip Boy - Vegard
05.nov.2009 kl.16:22
Håper det går bra! Håper at det skjer et mirakel =) syns du fortjener å leve! =)
05.nov.2009 kl.16:22
Maria Festli
05.nov.2009 kl.16:23
Jeg kjenner deg ikke, men tenker på deg fra tid til aen.
Du er så fin!
H
05.nov.2009 kl.16:24
Du er sterk! Måten du klarer å dele dette med alle andre på - på bloggen din. Du er et fantastisk mennenske. :-)
Jeg klamrer meg fast til et håp om at det skal gå bra.
Du kommer aldri til å forsvinne helt. Du vil rett og slett ikke glemmes!
Alice
05.nov.2009 kl.16:25
05.nov.2009 kl.16:26
<3
Mariell N. Johansen
05.nov.2009 kl.16:30
Liv Gulla Melhus
05.nov.2009 kl.16:35
Katrine
05.nov.2009 kl.16:38
Hanne
05.nov.2009 kl.16:39
tårene triller.
å ikke kom her å si du at du ikke har taklet det bra, for det har du virkelig.
STÅ PÅ!
Thea
05.nov.2009 kl.16:39
Det er så umenneskelig.. så utrolig trist at det skal ende på denne måten.. At de ikke kan finne noe som kurerer all slags kreft..
Håper du får det beste ut av dagene dine, Regine!
Renate pettersen
05.nov.2009 kl.16:42
Ord blir fattige....
05.nov.2009 kl.16:44
Kjersti
05.nov.2009 kl.16:45
Klem fra Kjersti
marianne
05.nov.2009 kl.16:45
Kirsti
05.nov.2009 kl.16:47
05.nov.2009 kl.16:48
"Dere er framtiden, så jeg oppfordrer dere til å prøve å gjøre noe med dette. Støtt forskning, bli forskere - det er mye hver enkelt kan gjøre."
05.nov.2009 kl.16:51
Kristine
05.nov.2009 kl.16:52
Malin ☆
05.nov.2009 kl.16:54
Ann-Kristin
05.nov.2009 kl.16:54
This Is Not My Sandwitch!
05.nov.2009 kl.16:55
vivi:)
05.nov.2009 kl.16:55
Jeg håper så for deg at du blir bedre,jeg syns du er sterk, og det du skriver at folk sier at de ikke hadde klart det så er det jo en selvfølge at de hadde gjord det slik som deg.
Jeg ønsker deg lykke til vidre i frem tiden,hvis du vil og har lyst kan du svare meg på min blogg.
LYKE TIL!!!
silje
05.nov.2009 kl.16:57
<3
Magdalena Horn
05.nov.2009 kl.17:00
Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg, hva som helst.
Vanskelig å sette seg inn i din situasjon, alt jeg vet er at live fort kan bli snudd på hodet, både positivt å negativt.
Trodde vikelig du skulle bekjempe denne sykdomme, og jeg har fortsatt det håpet :)
Du er unik Regine, på alle måter.
Tenker på deg, spesiellt når jeg hører Michael Jacson - Will you be there.
"In The Promise Of Another Tomorrow
I'll Never Let You Part
For You're Always In My Heart."
Linda
05.nov.2009 kl.17:01
Jeg tror fortsatt på et mirakel for deg. Kan ikke gjøre annet, for du fortjener virkelig så utrolig mye mer...
*stor klem*
Suzanne
05.nov.2009 kl.17:01
Du er i mine tanker! Lykke til!
Anna
05.nov.2009 kl.17:03
Dine ord og bilder dukker stadig opp.
ANNE
05.nov.2009 kl.17:05
Kristina
05.nov.2009 kl.17:05
Så bra at smertene dine har vært litt bedre de siste dagene, og at infeksjonen har gått ned. Jeg håper at smertene kan holde seg nede også når du skal begynne på cellegift igjen!
Du takler dette på din egen måte, det er veldig bra at du gjør det. Kanskje du finner litt glede i små ting rundt deg, hvis du ikke gjør det er det også ok.
Varme tanker og klemmer fra Kristina.
Eirin
05.nov.2009 kl.17:06
Det er i slike tilfeller som ditt jeg virkelig unner noen et liv etter døden, om det finnes. Det er godt å tenke slik.
Kjærlige hilsener fra<3 Eirin
Josefine
05.nov.2009 kl.17:06
VI alle er med deg Regine!
tonie
05.nov.2009 kl.17:07
Men vi skal ikke glemme at du er her nå - jeg håper og tror du enda har mange "gode" dager å se frem til.
Stor og varm klem.
******** 1 solskinnsdag er sendt din vei fra meg *****************
Gina
05.nov.2009 kl.17:09
Lykke til!
Anne Lise
05.nov.2009 kl.17:10
Klem
Ingrid
05.nov.2009 kl.17:10
mari
05.nov.2009 kl.17:10
Husk at alle som leser bloggen din har blitt glade i deg, og du har satt spor i mange menneskers hjerter.
Lykke til videre, jeg krysser alt som kan krysses for deg!
Tore på sporet
05.nov.2009 kl.17:12
Hanne
05.nov.2009 kl.17:13
marie kristin
05.nov.2009 kl.17:14
Trude
05.nov.2009 kl.17:15
05.nov.2009 kl.17:15
Julie
05.nov.2009 kl.17:15
June
05.nov.2009 kl.17:16
Ellemeller
05.nov.2009 kl.17:16
Ord blir fattige, verdilause. Eg håpar at du får finare dagar framover, kjære, vakre du!
Anita, som tenker mykje på deg og dine.
Anne Lise
05.nov.2009 kl.17:18
Monica
05.nov.2009 kl.17:19
Vær stolt av hva du har gjort:)
kan ikke innbille meg hvordan du har det nå...men du har veldig mange som tenker på deg og som ønsker at du skal få det bra igjen.
du er ei sterk jente regine...det er ikke vanskelig å skjønne:)
klem
benedicte
05.nov.2009 kl.17:19
Annette Lill Hauge
05.nov.2009 kl.17:22
AnetteMaria
05.nov.2009 kl.17:22
Julie
05.nov.2009 kl.17:25
Jeg har lest bloggen din lenge, men aldri lagt igjen spor. Jeg har mistet mange nær og kjære i kreft, og har også en alvorlig (annen) diagnose selv. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du sier om å "takle det". "Du takler det så bra", og "Jeg ville aldri taklet det". Som du sier; hva skal man gjøre da? Gi opp før man forsøker? Det ligger ikke i menneskets natur å gjøre det. Man gjør det man kan, man håper og håper, men til syvende og sist hender det at håp ikke kan forandre realitetene. Det betyr ikke at man skal gi opp, til slutt er det uungåelig å ikke innse at man ikke kan gjøre noe mer. Du har kjempet lenge og hardt, og naturligvis håper både du, jeg og alle andre som leser bloggen din at et mirakel skal skje. Noen har jo funnet opp dette mirakelordet, og det må jo bety at det faktisk skjer, ikke sant? Hvis det ikke gjør det skal du vite at du har berørt mange, og du har vist at man kan leve et godt liv til tross for at man må forholde seg til medisiner, smerter og dystre spådommer.
Jeg tenker på deg Regine, og jeg tenner et lys for deg i kveld.
Hege
05.nov.2009 kl.17:25
LiseA
05.nov.2009 kl.17:28
Amalie
05.nov.2009 kl.17:30
Anikken
05.nov.2009 kl.17:33
I
05.nov.2009 kl.17:37
Håper det skjer noe godt - det fortjener du!
Lykke til.
Malin
05.nov.2009 kl.17:37
gunnhild
05.nov.2009 kl.17:37
Jeg våger fremdeles å si at du har taklet, og takler sykdommen din bra. Nettopp fordi du ikke er umenneskelig. Du er, og har vært et menneske, et vakkert sterkt menneske. Ikke iskald, robotlignende sterk. Du er sterk fordi du våger å se driten i hvitøyet, Du har våget å vise oss din styrke og din svakhet, ditt mot og din frykt, din glede og din sorg. Du har ikke gravd deg ned i din egen ulykke men delt den med oss. Du viser oss din menneskelighet. Det er sterkt.
Du har gitt, og gir meg mye. Det takker jeg deg for. Fortsett å være et menneske - fortsett å være deg.
Jeg vet at du har det vondt nå. Det er mange av oss som gjerne skulle ha hjulpet deg, og støttet deg. Det kan vi ikke.
Det eneset jeg kan gjøre er å tenke på deg, og ønske deg gode dager og gode tanker.
Klem - stor klem.
Du vet fremdeles hvor du finner meg.
Maren Melstveit - life of barbie.. KØDDA!
05.nov.2009 kl.17:43
Tenker på deg <3
Marte Ovenberg
05.nov.2009 kl.17:47
jeg tenker på deg masse og ber og krysser fingrene.
du betyr veldig masse for mange mennesker.
og nei, du har aldri gitt opp. du er en av de tøffeste jeg har vært borti.
jeg krysser fingrene for deg.
stor og god klem fra en som aldri skal klage over den minste lille ting her i livet lenger.
marlene
05.nov.2009 kl.17:49
Og sender positive tanker og håper du mottar dem!
klemklem
Msolsen
05.nov.2009 kl.17:51
Jeg sender tanker til deg hver dag. Ikke en dag går uten at jeg tenker på deg! Stå på!
Ellen
05.nov.2009 kl.17:52
Ord blir fattige, men jeg håper så inderlig at du har fantastiske mennesker rundt deg som er med deg i denne tiden.
Varme tanker fra meg.
Par i Hjerter mamma,pappa og barn
05.nov.2009 kl.17:57
- Tenker på deg.
Hanne
05.nov.2009 kl.17:59
Jeg har heiet på deg, Regine. Og det vil jeg aldri slutte med. -
Håper smertene holder seg borte fra deg nå!
Tenker på deg og dine hver dag.
God varm klem.
-Hanne
anne liv
05.nov.2009 kl.17:59
Hilde
05.nov.2009 kl.17:59
ingrid
05.nov.2009 kl.18:00
Pappa 37
05.nov.2009 kl.18:00
Du takler dette på din egen måte. Man trenger ikke diskutere om det er på en bra eller mindre bra måte. Det som er sikkert, er at du takler dette på best mulig måte. Tror jeg. Du har blandt annet valgt å bearbeide det vonde gjennom denne bloggen. Du har valgt din måte å få ut ting på. Og det har du klart til de grader. Kanskje denne bloggen din er én av flere elementer som hjelper deg til å holde ut. Sammen med viljen til å leve, viljen til å være med venner og familie. Sammen med viljen til å distribuere kunst, selv midt oppe i det vonde. Det er det du gjør Regine. Du formidler kunst på en utmerket måte. Alt i fra det lette og fargerike, til det tunge, dystre og vonde. Det er dette som gjør din kunst mere levende enn mye annen kunst jeg har sett. Det siste selvportrettet ditt i sort/hvitt er et av de sterkeste bildene jeg har sett noen gang. Jeg har vært på mange workshop hos fotograf Morten Krogvold, men det siste selvportrettet ditt slår alt annet langt ned i støvlene.
Du er rådyktig Regine!!!
Du klarer å holde ut, og det er bra. Nei. Det er faktisk ikke alle som holder ut. Jeg har selv hatt en venn som ikke klarte å holde ut. Han avsluttet alt på en brå og brutal måte.
Den som gir opp, har ikke den minste sjans til å bli frisk. Du holder ut, og gir sjansen for å bli frisk all den mulighet den kan få.
Du skal være utrolig stolt over at du har vilje og energi til å holde ut denne kampen.
Du er ikke umenneskelig Regine. Du er til de grader menneskelig. Du er ekte, realistisk, jordnær og du er til de grader levende. Her og nå.
Du formidler et budskap gjennom ord og bilder som imponerer stort. Blandt unge og eldre. Jeg er selv ute å fotograferer, og kan med hånden på hjertet si at jeg bruker din kreativitet og dine bilder som en inspirasjonskilde. Det er ikke så rart. Med den responsen du får i fra Morten Krogvold, så sier det seg selv at du er begavet med kreative evner. Det du kan og det du formidler, det motiverer andre. Inkludert meg selv.
Jeg vet at du aldrig kommer til å gi opp. Du viser så mye styrke og vilje.
Dersom du må lukke øynene dine en dag, så har du allikevel ikke gitt opp.
Jeg vil vel tørre påstå å si at du allerede har vunnet over livet. Du har virkelig vist hva det er å leve.
Uansett hvor svak du blir fremover, så sitter det fortsatt en tro i meg på at ting kan snu. Den troen er sterk. Kanskje lærte jeg meg å tro slik når jeg holdt på å miste min datter. Den livserfaringen fikk meg i hvert fall til å forstå at alt er mulig. Selv det som nesten virker dønn umulig.
Jeg ber, tror og håper for deg. Sammen med alle de andre.
Så håper jeg du slipper for mye smerte. Du fortjener vikelig ikke denne smerten.
Jeg tror du har klart å påvirke mange her inne. Og der ute...
Hadde jeg vært 20 år yngre, så tror jeg jaggu du hadde klart å omvende meg til å bli forsker. Men nå er det litt sent for min del. Får heller håper andre unge velger å bli det, så får vi andre hjelpe til så godt vi kan på alle andre måter.
Regine... Du lever her og nå. Selv om det er tøft.
Gjør det beste du klarer, og ha det så godt som det lar seg gjøre i disse dager.
Familien din er heldig som har en så flott jente som deg. Det vet de nok ;)
Jeg tror fortsatt ting kan snu Regine. Jeg tror det.
Varme tanker i fra
Pappa 37
Marte
05.nov.2009 kl.18:02
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men det er utrolig trist og lese hvordan du har det nå.
Jeg tenker på deg hver eneste dag og håper på at mirakler skal skje. Jeg håper at du har de du er glad i rundt deg i denne tunge tiden.
Jeg sender deg varme tanker, tenner lys for deg og tenker på deg!
Stor klem fra Marte
Du er fantastisk!
Marte
05.nov.2009 kl.18:02
Cecilie H
05.nov.2009 kl.18:04
Vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg blir helt målløs av å lese hva du skriver. Har fulgt med på bloggen din ganske lenge nå, å jeg må si meg mektig imponert over hvordan du klarer å dele dette med alle oss.
Jeg skulle ønske at det så mer positivt ut for deg, men har etterhvert skjønt ut fra det du skriver, hvordan dette kan gå. Blir så lei meg. Tenker på deg mange ganger for dagen og skulle ønske jeg kunne gjort noe for deg. Du har ialfall gjort mye for meg og det takker jeg deg for.
Du er tøff Regine. Jeg skjønner at du er redd og trist. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor forferdelig det må være å gjennomgå dette. Du kjemper en vanvittig tøff kamp. Jeg håper nok allikevel på et mirakel om at du vil bli bedre og får leve et langt og godt liv, selv om det ser mørkt ut. Det er ikke så mye mer jeg kan gjøre.
Mange varme tanker til deg og dine.
Wenche
05.nov.2009 kl.18:05
Tenker på deg og dine nærmeste.
Håper dere inni mellom har noe fine stunder.
Heier fortsatt på deg REGINE !!!!!!!!!!!!!!
hilde mor
05.nov.2009 kl.18:05
(de gangene jeg kommenterer på din blogg så kaller jeg meg for hilde mor)
Martine
05.nov.2009 kl.18:06
Har fulgt bloggen din lenge, og hver gang jeg ser du har oppdatert håper jeg det er gode nyheter.. Tenker veldig mye på deg, og ønsker deg alt godt! Jeg krysser fortsatt fingrene for at mirakler kan skje:)
Thea
05.nov.2009 kl.18:10
Iselin
05.nov.2009 kl.18:12
Sworsk
05.nov.2009 kl.18:13
Be om Homoharringtonine.
RitaBK
05.nov.2009 kl.18:13
Vonde dager for deg og familien din, en meningsløs ventetid.. Du er veldig realistisk, klart du er redd og det er lov. Det er riktig som noen skriver at vi andre kan ikke forestille oss hvordan du har det, det er det bare du som kan.
Lev livet så godt du kan mens du ennå har det.
Tenker på deg hver dag, er innom bloggen, men klarer faktisk ikke å skrive noe hver gang.
Jeg tenner lys for jenta mi, samtidig går mine tanker til deg.
Stor klem fra RitaBK
Henriette
05.nov.2009 kl.18:13
05.nov.2009 kl.18:15
Skulle ønske jeg kunne føre alle tankene jeg har om deg over til deg. Jeg tenker at Regine er fullkommen og HELT frisk. Jeg innbiller meg det av hele mitt hjertet. Og jeg TROR på at du er helt frisk. Loven om tiltrekning sier det du tenker er hva du blir. Synd mine tanker ikke kan hjelpe deg på noe vis.
Jeg håper du vil lese "the secret" og virkelig tro på at du er frisk. Jeg ønsker deg alt det beste! Og jeg tror ikke det er over for deg kjære.
eva h
05.nov.2009 kl.18:17
Jeg vet det er nesten umulig, men gjør ditt beste for å ta fokuset bort fra frykten.... da taper den sin kraft slik at du kan bruke den dyrebare energien din på de gode tingene du har rundt deg.
For om det nå er slik at dagene går mot slutten, så er det enda viktigere enn før å bruke hver eneste dag, hver time, hvert minutt godt.
Noen vil sikkert mene at det er upassende av meg å ikke si at "dette kommer til å gå bra", "du må ikke må gi opp" osv... Jeg har kommentert på tidligere innlegg, og som alle de andre sendt mange tanker og oppmuntringer.
For vi vil jo alle så fryktelig gjerne være med på å gjøre deg frisk....og prøver å sende deg så mange tanker og positiv energi som er mulig å mobilisere.
Men denne sykdommen kan ikke kureres ved tanken alene. Isåfall hadde du vært frisk for lenge siden.
Og når du nå gir uttrykk for at du er redd for det som kommer, respekterer jeg det. Det er kanskje ikke " ikke gi opp ! " som gir deg mest støtte lenger. Jeg forstår at det er enklere sagt enn gjort nå som situasjonen har forverret seg . Jeg forstår at du står ved kanten av stupet og titter ned.
Så kjære Regine, jeg håper så inderlig at du våkner en morgen og kjenner at frykten har sluppet taket i deg.
Ikke vær engstelig for morgendagen, men lev akkurat her og akkurat nå.
Ikke glem hvem du er, hvem du var før du ble syk, og hvem du har vært underveis.
REGINE...... DU ER SÅ UENDELIG MYE MER ENN KREFTEN DIN.
Ikke la sykdommen få lov til å sette personen Regine i skyggen.
Den er stygg og heslig, mens du er vakker og enestående og fortjener å få spille hovedrollen i livet ditt.
Jeg ønsker deg alt godt de neste ukene. Og som tusenvis av andre følger jeg deg videre på veien fremover uavhengig av hvilken retning den tar.
En klem fra Eva H.
Marianne
05.nov.2009 kl.18:19
Sykdommen skal ikke vinne! Du har gjort en stor ting, og det er tøft å fortelle så åpent om ditt forhold til livet ditt akkuratt nå. Du har så mange som støtter deg!
Mange varme tanker fra meg. : ))
05.nov.2009 kl.18:20
Ingeborg
05.nov.2009 kl.18:20
Mari
05.nov.2009 kl.18:20
Gunn-Mari
05.nov.2009 kl.18:21
Tenker på deg..
Sanne Sofie
05.nov.2009 kl.18:27
man kan ikke annet enn å godta ting som de er uansett hvor vondt det kan være..
laila
05.nov.2009 kl.18:28
Ta en dag av gangen, og lev den som best du kan.
tenker på deg og dine.
klem.
Gro
05.nov.2009 kl.18:28
Celine
05.nov.2009 kl.18:31
Det er mye jeg ville ha sagt til deg, men det er vanskelig å finne ord. Jeg vil bare at du skal vite i hvor stor grad du har påvirket en totalt fremmeds liv. Vet du at jeg har fått et helt nytt syn på livet etter at jeg har lest din historie? Jeg bryr meg ikke lenger om ubetydelige småting som mange ungdommer ville laget drama ut av, og ting som ville ha såret meg før ofrer jeg ikke en tanke til en gang. Jeg setter pris på ting som jeg ellers ikke hadde tenkt over, og jeg vil at du skal vite hvor ubeskrivelig mye jeg har vokst som person på grunn av deg og det du skriver. Jeg tror virkelig at noen mennesker er sendt ned på jorda for å lære oss andre enn noe, og jeg er sikker på at en av dem er deg. Tenk så mange spor du har satt i så utallige menneskers liv, tenk så mange du har forandret. Og dette har du kun gjort ved å dele din historie oss - ditt mot og din styrke. Du er ikke umenneskelig, tvert imot, du har bare vist oss at mennesket kan være sterkt selv i livets mørkeste tider. Noen ganger i livet skjer det bare ting som vi ikke kan ha kontroll over, og det du opplever er et slikt tilfelle. Det er bare noe som er sterkere enn oss, men jeg vil at du skal vite at mirakler virkelig skjer. Min bestefar fikk vite at han har lungekreft for et halvt år siden, og i og med at han alltid har vært en sprek mann som har nektet å ta medisiner, ønsket han ikke å opereres. Han tok derimot kontakt med en bekjent som han visste hadde fått samme diagnose for en stund tilbake. Denne mannen hadde fått beskjed av legene om at det ikke var noe de kunne gjøre, så han la all håpet i planter som han laget te av. Denne mannen, som legene sa ikke ville overleve, har nå levd i 10 år til. Og min bestefar, som drikker den samme teen, ser jeg ingen forskjell på til tross for at han har hatt en alvorlig type kreft lenge. Så det jeg vil si er at mirakler virkelig skjer. Det har hendt flere ganger at leger har tatt feil - de er jo bare mennesker de også, og det er ingen som vet alt om menneskekroppen. Det har hendt at folk har vært klare til å dø, og så har det skjedd noe som har snudd alt på hodet. Jeg vet at det er vanskelig for deg å tro, og at det er vanskelig å fortsette å håpe, men Regine.. Jeg tror og jeg håper for deg. Jeg, en du ikke vet at eksisterer en gang, kommer aldri til å gi deg opp. Ingen andre enn skjebnen kan bestemme hva som kommer til å skje framover, men faktum er at du - en tenåringsjente har påvirket flere mennesker nå enn mange gjør på et helt liv. Så aldri tenk at noe av dette har vært forgjeves, for på grunn av deg er jeg et bedre menneske. På grunn av deg ser jeg annerledes på livet, og på grunn av deg er jeg ikke lenger redd. På grunn av deg skal jeg kjempe for at færrest mulig mennesker skal måtte gjennomgå det du har gjennomgått. Så kjære Regine, tusen takk. Du er i mine tanker, og jeg tror på deg. Jeg tror virkelig på deg.
Anette
05.nov.2009 kl.18:32
Jeg tenker på deg, og håper virkelig at smertene dine letter.
Therese HN
05.nov.2009 kl.18:34
Mange som tenker på deg, husk det oppi det vonde!
Beate
05.nov.2009 kl.18:36
Jeg er utdannet innenfor molekylær biologi, men har valgt å jobbe med å spre blant annet denne kunnskapen til ungdommer på videregående skole.
Jeg tenker på deg, Regine og har den dypeste respekt og medfølelse for deg og dine nærmeste.
Elise
05.nov.2009 kl.18:36
Bass
05.nov.2009 kl.18:38
Bass
05.nov.2009 kl.18:41
Camilla
05.nov.2009 kl.18:46
Har fulgt bloggen din ganske lenge, og du har satt dype spor hos meg. Jeg har lyst til å omfavne deg og fortelle deg at alt blir bra og at du ikke behøver å være redd. Skulle ønske det var sant.
Tenker masse på deg.
Camilla
Silje Kristine
05.nov.2009 kl.18:49
Tenker masse på deg!
05.nov.2009 kl.18:50
Line
05.nov.2009 kl.18:50
Mina
05.nov.2009 kl.18:51
du er så sterk, og har kjemper så hardt..
du FORTJENER å bli frisk..
du SKAL bli frisk.. :)
*krysser fingrene og ber på mine knær*
line
05.nov.2009 kl.18:53
05.nov.2009 kl.18:53
Skulle ønske det du skrev om ikke var sant.
du setter spor etter deg.
du har rørt oss alle som har fulgt bloggen din.
Du er i våre tanker.
vit det, jeg tenker på deg,håper deg godt.
"Fan"
05.nov.2009 kl.18:53
Monica
05.nov.2009 kl.18:53
Marit
05.nov.2009 kl.18:55
metlica
05.nov.2009 kl.18:55
Likevel er måten du holder ut på til ettertanke for mange, du gir så mye av deg selv, og du setter store spor etter deg, Regine. Jeg er en av mange som er innom bloggen din, og det har vært vanskelig å skrive kommentarer tidligere. Jeg vil ikke at det skal bli feil for deg, at noe skal såre deg. Selv om jeg har vært alvorlig kreftsyk, har jeg ikke vært der du er nå.
Det jeg er helt sikker på er at mange fler vil støtte kreftsaken nettopp på grunn av deg.
Mine tanker er med deg, familien din og vennene dine.
Maren V
05.nov.2009 kl.18:57
Jeg kom over bloggen din ved en tilfeldighet for noen dager siden, og har nå lest alle blogginnleggene dine. Jeg har sittet i flere timer og grått og grått for deg. Tenkt på deg hver dag siden og tenkt at dette er så jævla urettferdig. Jeg er like gammel som deg, men jeg føler meg fem år yngre, når jeg leser alt det sterke du skriver. Du er en jente som har rørt mange hjerter.
Jeg håper virkelig sykdommen din kan snu, det finnes faktisk mirakler her i verden.
Du fortjener å oppleve alt her i verden.
Tankene mine er hos deg, selvom jeg ikke kjenner deg.
Mange klemmer fra Maren som krysser fingre for deg.
emm
05.nov.2009 kl.19:00
astrid katrine
05.nov.2009 kl.19:01
Guro
05.nov.2009 kl.19:02
Tenke på dæ, håpe med dæ og heier på dæ.
Guro
05.nov.2009 kl.19:04
Malin
05.nov.2009 kl.19:05
AJ
05.nov.2009 kl.19:08
Uansett har du utrettet store ting Regine. Du har påvirket mange. Fått mange til å tenke. Og uansett hva som skjer kommer det til å bli stående som noe stort og viktig! Du har min største respekt Regine. Måtte du få noen stunder som ikke er for smertefulle og plagsomme!
Klem
Mailin
05.nov.2009 kl.19:08
Du får ikke lov til og dø ! : (
June
05.nov.2009 kl.19:12
Du er så ufatteleg nydeleg; verda har ikkje råd til å miste ei som deg <3
Silje J
05.nov.2009 kl.19:14
Jeg sender deg varme tanker hver eneste dag og håper at varmen
fra alle oss som ikke kjenner deg, men som bryr oss om deg også
kan hjelpe deg å komme gjennom de tyngste stundene.
Du er ei sterk og flott og modig jente som stadig gir meg viktig innsikt i hvordan det er å
leve med alvorlig sykdom. Fantastisk hvordan du gjennom bloggen og media har gitt ansikt og stemme til dette vanskelige temaet! Takk...
Eline
05.nov.2009 kl.19:16
Skal tenke på deg.
miley
05.nov.2009 kl.19:21
Ingen av oss vet hva fremtiden vil bringe, og når det gjelder kreft, føler jeg at snart ingen forskånes for denne helt for jævlige sykdommen. Seigpining og et helvete for mange. Verden er på en måte gal, se rundt deg, alt er overfladisk og materialistisk. Les unge menneskers blogger, hva er de opptatt av??? Jo, seg selv, seg selv, seg selv... DU, har gjort mye. Mulig du har forandret deg etter at du ble syk, men du er utrolig reflektert og medmennslig. Å takle å skulle møte døden i en alder av 18 år er jo helt håpløst. Ingen gjør det. Min svigerfar var mett av dage, og i en alder av 90 år forlot han oss, og hadde ønsket det i 4-5 år. Synd du ikke tror på noe Regine, et lite halmstrå å klamre seg til. Føler du at du kunne snakket med noen, fått trøst, hjelp, råd om hvordan du skal takle alt dette vonde? Mange ganger godt å snakke med såkalt "kloke" mennesker uten tilhørighet i familen. Uansett, JEG har lært mye av deg. Varm klem, og gode tanker fra meg til deg.
Cecilie
05.nov.2009 kl.19:22
Lotte
05.nov.2009 kl.19:24
_
TAKK for en fantastisk oppfordring. Du har helt klart rett i at hver enkelt kan utrette mye. Og en stor del av Norges fremtid leser bloggen din.
_
TAKK for at du har delt av deg selv gjennom det siste året.
_
TAKK for at du har latt oss få ta del i livet ditt og sykdommen din.
_
TAKK for at du har delt tankene dine med oss.
_
TAKK for at du har åpnet øynene til så mange.
_
Takk, Regine. For at du er så menneskelig og så ærlig.
cornelia
05.nov.2009 kl.19:25
hestiaverden
05.nov.2009 kl.19:27
Å måtte akseptere at man har gjort alt man kan, uten at man fikk det ønkede resultat, er ikke å gi opp! Det er å takle realiteter.
Som alle andre her, skulle jeg ønske at du slapp å være redd, at du slapp smerter og sorg. Du har gitt meg så utrolig mye uten at jeg engang har møtt deg. Tusen takk for det, Regine.
Mange gode tanker sendes over fjorden..
-klem-
Gry
05.nov.2009 kl.19:33
Det her er bare så trist :,(
Natalie
05.nov.2009 kl.19:36
JennyFlaten
05.nov.2009 kl.19:36
Maria
05.nov.2009 kl.19:45
Hilde
05.nov.2009 kl.19:46
Du fortjener virkelig at sykdommen skal gi seg, gi deg kroppen din og tankene dine tilbake, og la deg leve det livet du ønsker deg :)
Jeg tenker på deg, og tenner et lys for deg i kveld også (som alle andre kvelder).
kinekline8
05.nov.2009 kl.19:47
Spesielt ikke du, for det gjør du ikke :)
Stå på Regine <3
Liiisa noic://
05.nov.2009 kl.19:50
Ej håper og tror at du KAN klare dette .
Bare hold ut , selv om det er tøft.
Håper så inderlig at du blir bra !
Mari
05.nov.2009 kl.19:51
Terese
05.nov.2009 kl.19:52
tore
05.nov.2009 kl.19:55
Som leukemipasient på livsforlengende behandling vil jeg bare si at bloggen din har har vært et lyspunkt for meg. Det du har satt ord på av følelser, erfaringer og ikke minst din respons på kommentarene du har fått her inne har gitt meg styrke. Styrke til å godta og forstå. Jeg beundrer ditt mot til å stå frem med alle dine menneskelige sider. Jeg har av hele mitt hjerte ønsket at dette skulle gå rett vei. Jeg vet at du ikke vil gi opp!
tore
Randi Cecilie
05.nov.2009 kl.19:55
Ord blir så fattig, og det er vanskelig å vite hva man skal skrive, men vit at jeg, og mange andre, tenker på deg. Du har rørt så utrolig mange, og jeg beundrer styrken din.
Sender deg en god klem..
Emmy
05.nov.2009 kl.19:56
Skulle så ønske det hadde kommet så langt at de hadde klart å kurere deg. Du hadde fortjent så veldig å komme deg gjennom etter den kampen du har vært nødt til å kjempe.
Du er tapper. Kanskje fordi du ikke har noe valg, men det gjør ikke tapperheten mindre gyldig eller mindre sterk.
Jeg gjør som hun lenger opp og oppfordrer alle til å støtte kreftforskning med minst en hundrelapp i år. Hvis alle bloggleserne gjør det, kan det bli snakk om betydelige summer.
Har tent et lys for deg i kveld, Regine. Håper på et mirakel, men forstår alvoret i det du sier. Det er forjævlig.
Line
05.nov.2009 kl.19:57
Stor klem fra meg til deg.
Lena
05.nov.2009 kl.19:57
Tenker masse,masse på deg..
Hedda
05.nov.2009 kl.20:02
To accept the things I cannot change,
Courage to change the things I can,
And wisdom to know the difference...........
05.nov.2009 kl.20:08
jeg ber for deg!!
V for Vendetta
05.nov.2009 kl.20:11
Stine
05.nov.2009 kl.20:15
Du har kjempet utrolig hardt, det har du jo, har lest bloggen din en stund, og når du har fortalt at du har gått igjennom så blir jeg helt stum. Det er umenneskelig at folk skal måtte oppleve dette, men desverre er vi som du skriver ikke kommet langt nok i forskningen. Jeg sender alle mine tanker til deg, og jeg forstår virkelig alvoret her, skulle ønske det ikke bli slik for deg, og skulle ønske jeg fikk gjort noe. Jeg ber for deg og tenner ett lys! Kleem!
Nina og Kiara
05.nov.2009 kl.20:17
Du skriver at vi ikke skal si at du er sterk, men det er du,tapper og!!
Men for all del,jeg forstår alvoret fullt ut og skjønner og hvor du vil hen med det du skriver.
Jeg tenner nå ett lys for deg her hjemme mens jeg tenker på deg.
Hilsen Nina.
T
05.nov.2009 kl.20:18
Sol
05.nov.2009 kl.20:19
Jeg er mamma til to ungdommer på din alder, og du har lært meg hvor skjørt livet er.
Klem
Gøril
05.nov.2009 kl.20:19
Jeg har fulgt bloggen din siden starten og lest alle innleggene dine. Mange av innleggene har inspirert meg til å tenke gjennom mitt eget liv. I tillegg er jeg takknemlig for at du har gitt meg innsikt i situasjonen du er i. En i min nærmeste familie er i samme situasjon som deg, så selv om jeg ikke kan si at jeg forstår hvordan du har det, så er jeg vel ikke så veldig langt unna.
Ord er fattige i en slik situasjon og det er vanskelig å vite hva som er rett å si. Uansett Regine, takk for det du har gitt meg og husk at vi er mange som tenker på deg og ønsker deg alt godt.
Ta et lite blikk på et av de flotte bildene du har tatt. Jeg er imponert over din evne til å gripe øyeblikket!
<3 PERNILLE
05.nov.2009 kl.20:19
Klem
Pernille.
Tess
05.nov.2009 kl.20:21
Celinus
05.nov.2009 kl.20:22
Mia
05.nov.2009 kl.20:26
Håpar virkelig at du sleppe å vere så redd, sjølv om eg skjønnar godt at du er det.. Veit ikkje kva meir eg skal skrive no, ord blir så fattige.. Men gløym ikkje at det er utrulig mange som tenker på deg.. <3
ålesund
05.nov.2009 kl.20:31
Tenke masse på d!
Camilla-Kristine
05.nov.2009 kl.20:34
May
05.nov.2009 kl.20:34
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.
..................................
Uansett hva som skjer Regine, så tror jeg at det er gode ting i vente for deg, på en eller annen måte.Det må det være, livet, mennesker og verden er for fantastisk og for grusom til at dette er alt som finnes.
Klem
Eirin
05.nov.2009 kl.20:34
Korleis du takler sanninga er det ingen som kan klandre deg for. Du er du.
Ein anna del av dette er korleis andre ser på deg. Korleis dei ser opp til deg. Alle som skriv til deg meiner det godt, men ingen av oss veit korleis du har det. Vi kan innbille oss det, men vi veit ingenting. Det er berre du som veit.
Men vi vil så gjerne vere der for deg, sei at vi tenkjer på deg kvar dag. Eg gjer det, mange andre gjer det. Det hjelp ikkje for sjukdomsforløpet ditt, men du har menneske i ryggen, du har utretta mykje.
Eg kjem, og mange andre med meg, til å hugse deg og dine ord, din kamp og dine tanker om livet, og det å leve med ein alvorleg sjukdom. Uansett korleis alt ender. Du er ærleg, og modig fordi du blottlegg deg sjølv.
Du har som du kan lese av mange kommentatorar her inne, utretta mykje for enkeltståande menneske.
I mitt døme har du fått meg til å tenkje over kva som er viktig i livet. Ikkje sitte å deppe over småting, men hanske opp i det som er gale, ta vare på dei eg er glad i og gløyme småfeil.
Leve. Ikkje ta livet for gitt. Livet er ei gåve, og vi veit ikkje kor lenge gåva varer.
Regine, du kan vere stolt over det du har utretta gjennom bloggen din.
Du er eit menneske som oss alle andre. Men du er eit menneske eg er stolt over, og ser opp til.
Klem frå Eirin
Thea
05.nov.2009 kl.20:35
Jeg håper virkelig at alt blir bra med deg!
yvonneslilleverden
05.nov.2009 kl.20:36
Nå sitter jeg her og er for første gang tom for ord, og også livredd for å skrive noe feil. For jeg tror jeg forstår det du prøver å si til oss nå. Ord som "Dette klarer du!", "Ikke gi opp" osv passer seg rett og slett ikke nå, for ut fra det jeg hører er det ingenting annet enn et mirakel som kan få kreften til å snu nå. Mirakle har skjedd før, og det er fortsatt lov å håpe, men samtidig skjønner jeg at det nå er kommet til et punkt hvor du innser hvilken vei dette går.
Jeg skal ikke gi en masse svadarad om hvordan du skal håndtere tiden framover. Du vet selv best hva som kan gjøre dagene dine best mulig og hvilke mennesker du ønsker å bruke tid på. Men jeg vil bare si at jeg er evig takknemlig for at du fortsatt prioriterer denne bloggen i blant og gir oss lesere en feedback på hvordan du har det. Så mange har blitt glade i deg, Regine. Så mange tenker på deg hver eneste dag og sjekker bloggen hver eneste dag, også flere ganger. Bloggen din er noe det første jeg sjekker når jeg er på nettet på dagen, og det siste jeg sjekker før jeg legger meg.
Jeg vil du skal vite at jeg og veldig mange andre tar det du sier på alvor. Forhåpentligvis er vi framtiden. Vi kommer alle til å berøres av kreft, også i framtiden, på en eller annen måte, og det er godt å vite at du har fått veldig mange mennesker både til å melde seg som donor, og også til å kanskje være mer forsiktig med de faktorene i livet som kan være kreftfremkallende. Jeg har for min del sluttet helt å ta solarium f.eks. Det er en liten ting, men alle små ting kan forhåpentligvis bidra til at framtiden kan bli mindre smertefri enn for de mer uheldige av oss. Min utdannelse er journalist og lærer, og du kan tro at jeg skal bruke alt jeg har av muligheter til å opplyse framtidens barn og unge om hva de selv kan gjøre, både for andre som har kreft, og for å unngå å få det selv. Hvem vet, kanskje jeg bruker noen utdrag av bloggen din - hvis jeg får lov (?) i klasserommet. Du kommer til å følge med oss inn i framtiden, uansett hvordan dette skal gå. Det kan jeg love deg. Derfor er også du en del av framtiden, Regine.
Du er livredd og går gjennom en jævli (unnskyld uttrykket) vond periode nå. Jeg vet ikke hva din tro er, men jeg har opplevd ting som mer eller mindre bekrefter at det fins noe etter dette livet. Det vi opplever her på jorden nå er en "skole" som vi i en eller annen form får bruk for når vi kommer til den andre siden. Den beskjeden jeg har fått fra familiemedlemmer jeg har mistet har vært: "Jeg har det bra!". Det er det de veldig ofte vi får formidlet, vi som har hatt "kontakt" med den andre siden. De har det bra og de er lykkelige. Jeg håper og tror det er det du får oppleve hvis det kommer en dag hvor du ikke lenger er en del av kroppen din. Jeg håper og tror det føles frigjørende når sjelen omsider slipper kroppen - det er iallefall slik mennesker med nær døden-opplevelser har beskrevet det.
Godt mulig jeg har skrevet ting som er upassende nå. Du får bare blåse av meg og tenke "teite, teite Yvonne" hvis ordene ble feil. Hvis ikke håper jeg iallefall du ser din store, store betydning på oss alle. Ikke tro at du ikke er framtiden. Det ER du!
Stor, stor klem fra en stor, stor fan.
"Jeg drypper fingeren i himmelen og skriver på solsvidde jorda
JEG
Tre bokstaver, et bittelite ord
men likevel
kryper hele verden inn i det
Som sneglen i sitt hus om kvelden
ligger der sammenrullet
og drømmer om regn"
Tenker på deg.
05.nov.2009 kl.20:41
Jeg har bare så utrolig vondt av deg og skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg. Ja jeg er blodgiver og BM-donor så der gjør jeg det jeg kan.
Men jeg vil gjøre noe for deg. Holde rundt deg og gi deg en klem. En stor trøstedegmasseklem.
Jeg kan sende en bønn til mamman min som er i himmelen og be hun ta godt imot deg og trøste deg og støtte deg når den tiden kommer. Hun har vært der du er nå og reiste fra oss uken før hun ble 55 år. Håper det blir minst 60 år til du gjør det.
Jeg holder en knapp på deg, Regine.
Huff dette ble litt teit skrevet. Ikke meningen det.
Du skal vite at jeg tenker på deg selv om jeg aldri har møtt deg.
Klem fra Annelie
DU fortjener å være her å leve livet.
Caroline Sofie
05.nov.2009 kl.20:44
tenker på deg, og du har på langt nær gitt opp. du har taklet dette slik som andre ville gjort sier du, og det tror jeg på, for i en slik situasjon, så er det bare å holde ut. likevel har du gjort inntrykk på meg og gitt meg mye inspirasjon. jeg er imponert over deg, det må du vite.
stor klem
Martineeeee :)
05.nov.2009 kl.20:45
05.nov.2009 kl.20:46
Livet er urettferdig og det merkes spesielt i din sak.
Jeg kan ikke sitte meg inn i din situasjon, jeg har ikke kreft. Men jeg har en følelse over hvor vondt dette må være for dine foreldre.Jeg har fulgt med deg gjennom flere mnd. Både gode og dårlige nyheter, og kan aldri tenke meg å måtte sitte slik med min datter.
En god klem til deg og dine, dere må prøve å nyte det sammen imens dere kan. Jeg ønsker deg masse lykke til og vil gi deg ros for bloggen din. Den har ihvertfall hjulpet meg med å lære om kreft fra et annet ståsted. Det er en brutal sykdom, og rammer alle. Det er det som er så skummelt!
Espen Steen
05.nov.2009 kl.20:48
Jeg skjønner hva du mener med at ingen skal si at du er tøff og har taklet dette bra. For som du sier, hvem ville ikke gjort det? (kjempet for livet)
Men det driter jeg i, for du er tøff!
Det er ikke mange som hadde kjempet denne kampen så langt som det du har gjort og ikke minst på måten du gjør det. Du deler dine smerter, følelser og tanker på godt og vondt. Det er det heller ikke mange som hadde orket i denne kampen.
Du vil heller aldri bli sett på som feig eller svak, men det er det vanskelig for andre å sette seg inn i. Vi kan si at du aldri har vært svak, men du vet bedre. For jeg tror du må være svak for å bli sterk.
Du må fortsette å bestemme over din sykdom ved medisinering og andre ting.
Kanskje redselen for å dø blir borte, mens sorgen vil kanskje følge deg helt ut.
Du begjærer livet på en måte som skulle tillsi at du skulle få et langt og godt liv. Selv i 2009 er ikke dette mulig for en ung sprudlende jente som deg. Det er helt for jævlig!
Espen
Gunn
05.nov.2009 kl.20:49
Har fulgt med på bloggen din en stund, og du imponerer med din livsvisdom og refleksjon i så ung alder. Jeg er noen år eldre enn deg, men skulle ønske jeg var like vis og reflektert som du virker å være.
Håper du får noen gode dager framover, og husk Regine; det skjer mirakler hele tiden! Jeg håper du blir ett av dem.
Klem til deg
Marthe
05.nov.2009 kl.20:52
Det er virkelig trist det du skriver, det er vanskelig å skjønne helt hvordan du har det, men og skjønne at du har veldig veldig ondt og at du lever en stor kamp er ikke vanskelig å fårstå.
Du er ei tøff jente som skriver om dette og deler det med omverden, men så bra at det er noen som gjør det :)
De fleste er vell stolt over deg, ! :)
Håper det skjer et mirakel og at du blir helt frisk igjen. Du har jo et langt liv fremfor deg! krysser fingrer og tær for at du skal bli 100 % frisk !:)
stå på vidre, dette klarer du. <3
Lisbeth
05.nov.2009 kl.20:56
Nå gråter jeg for deg og din familie. Ord blir fattige, men jeg tenker på deg hver dag. jeg skal fortsette som blodgiver, jeg står også i benmargsregisteret, har vært donor til sønnen min for litt over to år siden. Han fikk heller ikke oppleve å bli ferdig med utdannelsen sin og gå videre i livet. Han ble bare 18 år, desverre.
Mange klemmer til deg og dine.
Astrid
05.nov.2009 kl.20:58
Du e utruli sterk
Ej ser opp til dej ..
He tru på dej !<3
Martine
05.nov.2009 kl.20:59
Jeg ønsker deg alt godt i livet og håper at dette her går bra
Frøydis
05.nov.2009 kl.21:01
Lilja
05.nov.2009 kl.21:01
Mira
05.nov.2009 kl.21:04
Linn Inger
05.nov.2009 kl.21:07
Gummy bears scare me
05.nov.2009 kl.21:11
Emilie
05.nov.2009 kl.21:13
Jeg beundrer deg virkelig. du er en sterk person som fortjener å leve. Jeg lever selv i en familie med mye kreft og sykdom. Det er forferdelig trist og vanskelig. Stå på kjære deg! Wish you all the best!<33
Lena
05.nov.2009 kl.21:14
tenker på deg i denne tunge tiden.
Klem
sol
05.nov.2009 kl.21:19
Lille venn. Du er med meg hver eneste dag. Jeg blir helt matt av å tenke på at det ikke finnes noen flere ting å forsøke, noe som kan kurere. Ett eller annet. Jeg syntes det er helt horribelt at det ikke finnes det. Jeg har store problemer med å akseptere det.
Akkurat som jeg har problemer med å akseptere at du kan fare over på den andre siden...Jeg vil ikke tro det. Jeg nekter å tro det.
Jeg klamrer meg til håpet for deg Regine. Du har gjort stort inntrykk på meg også, i likhet med så mange her på bloggen.
Det var en som nevnte noe om hvorfor vi har så store problemer med å snakke om døden i vårt samfunn. Jeg mistet min bror i 2000. Han hadde bursdag i dag. Ville blitt 39.. Jeg savner han fremdeles. Jeg hadde ingen bror å miste. Han var min eneste. Og selv om jeg hadde hatt flere, så hadde jeg ikke hatt en å miste. Slik er kjærlighet. Jeg savner å klemme han. Jeg tror faktisk jeg får møte han igjen, den dagen jeg går over. Døden er ugjenkallelig. Andre mennesker vi ikke får ha i livene våres, er ihvertfall her på jorden. Det gjør sorgen litt enklere. Men avskjeden døden er, virker så uendelig. Jeg tenker masse på din mor særlig. Ingen har noen barn å miste. Ingen.
Jeg har to barn. Jeg har ingen å miste.
Derfor klamrer jeg meg til håpet om at vi ikke mister deg. Og håper at et mirakel vil skje. Det MÅ skje. At noe dukker opp som kan hjelpe blodet ditt i balanse.
Jeg sender deg gode tanker, lille venn. Du er her hos meg...
Og du har vist meg noe som jeg virkelig har lært mye av. Kreft er noe som rammer mange, i min egen familie også. Akkurat nå er svigermor operert for en svults, og barnehagemammaen til barna mine ligger på sykehus med spredning.
Urettferdig.
Jeg blir med og støtter kreftsaken til jul. VEldig godt forslag.
Stor klem fra BErgen..
Marit
05.nov.2009 kl.21:21
Andrea
05.nov.2009 kl.21:21
Tenker svært mye på deg... som så mange andre. Du fortjener ikke dette. Alt er så forferdelig urettferdig:(
Ord blir så fattige. Vet igrunn ikke helt hva jeg skal skrive, har lyst til å sende oppmuntrende og trøstende ord og tanker til deg, men alt er på en måte sagt.
Men vil likevel si at jeg beundrer deg, du har utrettet så mye og gjort verden bedre med engasjementet ditt.. og det vil sende positive bølger langt langt frem i tid. Du er så pen, reflektert, moden og begavet, og jeg føler sånn med deg og familien din. Skulle ønske at jeg kunne gjøre noe for å hjelpe deg.
Sender deg en varm klem, og håper at du får en best mulig natt med fredelige drømmer... som kan gi deg en liten pause fra alt dette...
Anette
05.nov.2009 kl.21:23
Britt
05.nov.2009 kl.21:23
Jeg føler veldig med deg og familien din som er i en helt umenneskelig vond situasjon. Skjønner godt at du er redd og trist.
Følger deg videre, - og håper at et under vil skje!
Klem fra Britt
Hege
05.nov.2009 kl.21:27
elin
05.nov.2009 kl.21:30
05.nov.2009 kl.21:33
Dahlemamma
05.nov.2009 kl.21:35
Du er stadig i mine tanker Regine, du og dine.
Jeg respekterer at du ikke tror på noe etter dette livet men la meg bare gi deg en tanke som står så sterkt hos meg når jeg ser på mine barn; hvordan kan noe så ufattelig fantastisk komme ifra ingenting?
Varme tanker
Laila
05.nov.2009 kl.21:37
wenche
05.nov.2009 kl.21:37
Bakgårdskatten
05.nov.2009 kl.21:39
Jeg kan ganske sikkert si at jeg aldri kommer til å glemme deg, uansett hva som skjer videre....Man vet aldri hva som skjer i livet med 100% sikkerhet! Eller hva? Vil begynne å gi til kreftforskning og da kommer jeg alltid til å tenke på deg når pengene er trukket. Meget god oppfordring du kom med ;) Du kommer til å utgjøre en forskjell. Stooor klem
Sunny
05.nov.2009 kl.21:39
<3
05.nov.2009 kl.21:40
Ber for deg! Les salme 21 og 139! http://www.youtube.com/watch?v=RvIEJ_PmqJ8
Kris
05.nov.2009 kl.21:41
Beriit
05.nov.2009 kl.21:44
caroline
05.nov.2009 kl.21:45
elisabeth
05.nov.2009 kl.21:47
Men jeg tenker på deg og håper inderlig at ulykken din i det siste skal snu.
<'3
Line
05.nov.2009 kl.21:48
05.nov.2009 kl.21:49
Tenk så sterk du er blitt etter alt dette. Du er hard.
Det er mange som tenker på deg, Regine. Tenk på det!
Håper smertene ikke forverrer seg de kommende dagene. Så utrolig urettferdig, men det virker som om du har godtatt det. Der er jo ikke noe du kan gjøre med det likevel. Forferdelig. Skulle ønske du blir bedre. Virkelig.
Veronica
05.nov.2009 kl.21:50
Hanne<3
05.nov.2009 kl.21:50
Du har kjempet en sterk kamp, Regine, og jeg håper den ikke er slutt. Jeg har tro på mirakler, og er det en som fortjener et, så er det deg!
Mine tanker går til deg og familien din<3
Linda
05.nov.2009 kl.21:50
Lykke til. Jeg tenker på deg!<3 Du må hugse at det er ufattelig mange som bryr seg om deg.
Kathrine
05.nov.2009 kl.21:59
Jeg tenker veldig mye på deg og familien din. Mitt ønske er at hver dag fremover blir så fin som den kan bli, at du tilbringer tid med de du ønsker å tilbringe tid med og at du slipper å bruke energi på å kjempe mot fysiske smerter.
Det finnes ikke ord.
Ha det så godt du kan, Regine.
Marianne
05.nov.2009 kl.21:59
Og selvfølgelig kan ingen si at du har gitt opp! Du har kjempet en hard kamp, og forhåpentligvis er den ikke over ennå, tenker på deg hver eneste dag og håper så inderlig du vinner denne kampen.
Du har iallefall satt spor i mange hjerter <3
Britt
05.nov.2009 kl.22:01
Du betyr så mye for så mange av oss som aldri har truffet deg. Du berører oss i våre mørkeste og reddeste rom ved å makte å dele ditt liv med oss. Jeg vet at du har måttet tåle din sykdom og sorg - du har ikke kunnet velge det bort. Jeg tenker på deg så mye, og vil bevare deg i et rom i mitt hjerte alltid. Underlig nok har DU gitt MEG trøst og mot.
Jeg skulle så gjerne gitt deg noen form for støtte, men føler meg hjelpeløs. Nok en gang blir det bare med en varm, varm tanke fra meg til deg og dine.
Kk <3
05.nov.2009 kl.22:02
The passion and love that you inspire us to give is growing bigger every time we hear about you.
Ane Østnes - fotokonkurranse, premie verdi 300,-
05.nov.2009 kl.22:04
- Ane :-)
Lsa
05.nov.2009 kl.22:11
du har gjort en flott og modig ting ved og gå ut og fortelle alle oss om deg selv og din sykdom det står stor respekt av det!
Du er et menneske som kommer til og bli husket på en god måte!
Jeg ser opp til deg ta det med deg for du e sterk nok!
Therese
05.nov.2009 kl.22:11
Hva skal man ellers si? Ord blir så fattige, og man føler seg hjelpesløs :( Sender i det minste mange gode tanker til deg og dine, selvom det ikke vil hjelpe.
:(
inger-beate
05.nov.2009 kl.22:11
MARIESO
05.nov.2009 kl.22:12
Stine
05.nov.2009 kl.22:18
Malin
05.nov.2009 kl.22:21
Du har aldri gitt opp! Du er sterk! Sterkere enn noen andre jeg vet om!
Dette her skal gå bra, det MÅ det!
Mirakeler har skjed før, nå er det snart dit tur! :)
05.nov.2009 kl.22:25
Hedda
05.nov.2009 kl.22:26
men ALDRI gi opp det uenderlige HÅP..."
<3<3<3
Ann
05.nov.2009 kl.22:28
Mirakler har skjedd før.
Varm klem Ann<3
Stian
05.nov.2009 kl.22:29
Maja
05.nov.2009 kl.22:30
Likevel er det trist at en så flott person som deg, skal få denne forferdelige sykdommen. Du er i mine tanker, du er i våre tanker.
Sandra
05.nov.2009 kl.22:35
jeg tenker på deg! hold ut
AneVanilje...
05.nov.2009 kl.22:36
Ingen fortjener å miste livet som 18 åring.. Jeg håper høyere makter fra et eller annet sted kan se dette, og kurere deg!! Bare det at du deler din kamp, er så utrolig sterkt gjort!!
Håper og tenker på deg!! Kanskje snur alt.
tiitiit
05.nov.2009 kl.22:38
Håper de klarer å kurere deg Regine, det fortjener du!
Håper sterkt på ett mirakel... Måtte du få ett langt og lykkelig liv, slik du ønsker det!
Tenker masse på deg, masse lykke til videre!
Gode klemmer fra Hilde.
Hege-Anita
05.nov.2009 kl.22:39
vil bare si at du har satt dype spor i mitt hjerte.
skal ærlig innrømme at jeg ikke har sansen for blogger.
men da jeg ble tipsa om din ble jeg imponert.
ikke bare over bloggen din men over din åpenhet og din inndre skjønnhet som skinner gjennom i alt du skriver.
jeg er selv 26 år og kan ikke forestille meg hvordan du har det. men jeg vet at jeg ikke hadde takklet det like bra som du.
du har levd livet ditt fullt ut, du har gjort mere enn jeg har i mitt liv.
jeg skal lære av deg og leve livet mitt fullt ut.
takk for den lærdommen Regine!
stå på! ikke mist håpet. så lenge det er håp er det liv.
Lisbeth
05.nov.2009 kl.22:40
anntove
05.nov.2009 kl.22:41
yoshi:)
05.nov.2009 kl.22:43
Carina :)
05.nov.2009 kl.22:43
05.nov.2009 kl.22:44
Lise Ohr
05.nov.2009 kl.22:45
Tulla
05.nov.2009 kl.22:49
men hva valg har hun......har feilt noe selv .og blitt skrytt av du er jammen go til og takle sykdommen din...valget er ikje stort...........men under kan skje det har skjedd før ....
alt godt ønske jeg deg
engelen
05.nov.2009 kl.22:53
Jeg ber om mirakler..
Alt godt være med deg!
-J-
oda
05.nov.2009 kl.22:54
Kari
05.nov.2009 kl.22:54
Bea
05.nov.2009 kl.22:56
Du er i mitt hjerte..dag & natt..
hanna
05.nov.2009 kl.22:56
Du har delt dagene dine med oss, tunge tanker. Det er det ikke alle som hadde fått til.
Du er bare et menneske. Du er bare en jente på min egen alder. Det er klart du er redd. Det er klart du føler deg alene. Det er klart du er sint. Det er klart man blir deprimert. Det du går igjennom er umennesklig og umulig å takle på noen "god" måte.
aldri slutt å tro mirakler, aldri!
Marielle
05.nov.2009 kl.22:56
Malina
05.nov.2009 kl.23:02
Du har, gjennom bloggen min lært meg å leve på en annen måte (og sikkert mange med meg)
Du har lært meg at livet er dyrebart, at man aldri vet hva som venter rundt neste sving, og at man derfor må gjøre sitt ytterste for å nye alle de øyeblikkene man får utdelt. Du har lært meg å nye dagen, du har lært meg å bli et bedre menneske, en bedre mor. Hver gang jeg er sur eller lei av livets små bagateller så tenker jeg på deg, og mine problem blir små, de blir overkommelige.
Takk for at du deler tankene dine i denne bloggen, du og din historie betyr mer for andre enn du kan ane.
E
05.nov.2009 kl.23:05
Lillebeth
05.nov.2009 kl.23:06
Wenche
05.nov.2009 kl.23:08
Det er hjerteskjærende å lese.
Vil bare si at jeg tenker utrolig mye på deg og at du er et fantastisk menneske.
Er veldig takknemlig for at jeg har fått lov til å "kjenne" deg. Har fulgt bloggen din nesten fra begynnelsen. (Og selvfølgelig lest hele etter at du dukket opp).
Håper du kan få noen gode glimt av det som er livgivende for deg selv om sykdommen herjer kroppen din.
Sender alle varme tanker jeg kan til deg og familien din.
Wenche
Frances
05.nov.2009 kl.23:09
Cath
05.nov.2009 kl.23:09
http://www.youtube.com/watch?v=gDpxUP9Zvd8&feature=related
trine
05.nov.2009 kl.23:14
tenker på deg, Regine
Tove
05.nov.2009 kl.23:18
Men selvsagt er du bare et menneske, og ingen ville tatt en situasjon som din bra. Det ville jo vært helt merkelig. Det er trist, og umulig å takle bra. Jeg håper du klarer å få en slags ro i deg. At du slipper å være redd. Føler dette bare blir tomme ord, for er det mulig å være rolig i en sånn situasjon? Dette er jo alles verste mareritt... Vanskelig å finne ordene, dette er en helt umenneskelig situasjon. Håper du klarer å finne en slags trøst i tanken på at du har bidratt med noe viktig i kreftsaken gjennom denne bloggen. Du har betydd veldig mye, Regine!
Siri
05.nov.2009 kl.23:18
marita
05.nov.2009 kl.23:29
Alt godt ønskes deg og din familie!
Johnny
05.nov.2009 kl.23:32
eva
05.nov.2009 kl.23:34
nå ønsker jeg deg bare god bedring og håper på at mirakel skjer! Det fortjener du!
Varg
05.nov.2009 kl.23:36
Lillle meg
05.nov.2009 kl.23:36
Når folk skriver "ikke gi opp", "dette klarer du" osv., tror jeg det er like mye for å trøste seg selv. Vi er så mange som ikke vil gi slipp på deg. Du har gjort et så sterkt inntrykk at vi er blitt livredde for å miste deg.
For tusenvis av nordmenn har en titt (eller tre) innom din blogg blitt dagligdags. Du er blitt en del av hverdagen vår.
Selv om du dør, vil du leve. I mange tusen hjerter. Jeg vet at Regine Stokke vil ha en plass i hjertet mitt for bestandig.
Selv bor jeg i bygda der ei 15 år gammel jente ble drept sist søndag. Tirsdag kveld sto jeg i kirka og holdt rundt den sørgende mora. Og da tenkte jeg på at man får en utrolig styrke når man kommer i slike umenneskelige situasjoner.
Vil ikke gi deg noe råd eller oppfordring av noe slag.
Men nøyer meg med å gjenta:
Regine, du vil for alltid ha en plass i mitt hjerte.
Mia
05.nov.2009 kl.23:37
christinstraum
05.nov.2009 kl.23:40
Elise
05.nov.2009 kl.23:46
Du er tøff, stå på!
Det er mange som tenker på deg og vil deg det beste. Mange som ikke vet annet en at du heter Regine og er dødssyk tenker på deg og ber for deg!
Henny
05.nov.2009 kl.23:46
Du gir så mye av deg selv og du har virkelig satt spor i hjertene til mange, mange mennesker -unge og gamle!
Din kamp og ditt engasjement har fått tusenvis til å åpne øynene og tenke litt mindre på seg selv!
Dine uttallige oppfordringer har reddet mange liv Regine!
Jeg håper så inderlig at du finner en indre ro og fred så frykten kan slippe taket.
Del tiden med de du har kjær og ta vare på hverandre.
Hvis det er denne veien det må gå så håper jeg at det blir en fin tid, påtross av alt.
Tenker på deg hver dag Regine!
Sender deg mange varme tanker og klemmer! :)
M
05.nov.2009 kl.23:46
Merete
05.nov.2009 kl.23:52
Jeg blir opprørt og lei meg over det du skriver.Selv om du skriver det du tenker!Du gjør vanvittig inntrykk på meg!Er ikke en person som griner så lett, men dette klarte jeg ikke å lese uten å stortute!
Fy faen som jeg heller skulle ønsket at det gikk rette veien for deg nå!Livet er JÆVLIG urettferdig noen ganger!
Aner ikke hva mer jeg skal skrive......ord blir meningsløse i en slik sammenheng!DETTE SKULLE IKKE SKJE!!!!!!! :(
Lise 25
05.nov.2009 kl.23:52
Tenker masse på deg Regine. Mitt høyeste ønske nå er at du skal bli frisk, og leve livet ditt slik som du ønsker, uten smerter, og uten denne forbanna dritten av en sykdom!
Nå har jeg akkurat sett True Blood på TV, og da tenkte jeg også på deg.. :) Ikke fått med meg så mye av serien så langt, men den virker ganske bra. Kanskje jeg skal bryte loven og laste den ned på PC'n min. (Piracy is a crime, right.. ehe..) Eller rett og slett gå den lovlige veien og kjøpe den på DVD.
Jajajja... Nå er det natta for meg.. Håper i det minste du får sove godt, og drømme masse finefine drømmer. Gode drømmer om natten, og gode dagdrømmer pleier å hjelpe litt på humøret når ting ikke går den rette veien. En liten flukt fra virkeligheten...
God natta Regine. Du er super!
martine
05.nov.2009 kl.23:54
JanE
05.nov.2009 kl.23:54
Du er først og fremst et helt menneske, med en unik evne til å formidle gjennom ord og bilder. Du har lært oss mye om livet, og gitt mange motivasjon til å hjelpe andre. Det er så fortvilende hvis du ikke får oppleve mer av livet selv. Uansett har du satt dype spor etter deg.
Varme tanker til deg og familien din, og med håp om at dagene dine fremover blir så gode som mulig.
Laila
05.nov.2009 kl.23:56
Din største frykt har blitt virkelighet, det er bare så tragisk, det er ingen som innerst inne beskylder deg for å ha gitt opp. Du har gjort alt du kan og litt til, det har vi alle sett i bloggen din. Og jeg skjønner at du nå er ordentlig deppa. Hvem ville ikke vært det i din situasjon.
Skal ikke skrive 'stå på' for du har ikke mer å stå på lenger. Skjønner at du har avfunnet deg med situasjonen.
Håper bare at du kan få noen smertefrie timer innimellom, så du kan 'slappe av' litt med dine nærmeste.
Jeg tror heller ikke at du har gitt opp, for det gjør man liksom ikke, sånn er ikke vi mennesker, vi klamrer oss til håpet til siste stund. Men vit det, kjære deg, at du har forandret livet til mange, inklusive meg, jeg har også opplevd å miste min kjære mann i kreft.
Jeg er for gammel til å bli blodgiver, og for gammel til å skaffe meg en utdannelse innen forskning, men jeg har barnebarn jeg skal fortelle om deg til bare de blir litt større, og kanskje påvirke littegrann???
Beundringsverdig er det ihvertfall at du orker å oppdater bloggen og lese innleggene.
Og å takle sykdommen bra, hva betyr egentlig det??? Vi er alle forskjellige og takler alt på forskjellige måter, men utad ser det ut som du har 'taklet det bra'.
Vi er deg evig takknemlig for alt du har gitt oss og delt med oss det siste året.
Tusen, tusen takk, kjære Regine for alt du har gitt oss.
Du er i tankene mine mange ganger om dagen.
Mange varme tanker og gode klemmer sender jeg deg.
05.nov.2009 kl.23:59
Man skulle trodd at det nesten er umulig å sette ord på følelsen av hjelpeløshet i din situasjon, men likevel klarer du nettopp dette, og midt i håpløsheten beskriver du det så ufattelig reflektert. Derfor er du så unik kjære venn. Du er selvfølgelig ikke umenneskelig kjære deg, men du må nesten tro på oss når vi forteller deg at du er meget klok og spesiell. Det er nok ikke alle av oss som hadde orket å gi av seg selv slik som du gjør ved å blogge om dette. Derfor vil jeg takke deg Regine. Du har åpnet øynene til mange av oss og jeg støtter deg fullt ut i oppfordringen til alle her : bli forskere, løs kreftgåten, begynn nå. Du er med meg i tankene hele tiden kjære venn. Håper du får sove godt i natt.
Klem fra Wenche
Hilde
06.nov.2009 kl.00:03
Du har vært sterk lenge nok. En indre styrke forsvinner aldri, men trenger næring, omsorg og støtte for å leve videre. Å falle sammen, å føle på hele vårt register, er en del av styrken.
Håper du slipper å høre "Vær sterk, stå på!". Er man syk eller utbrent, har gitt sitt alt og mere til, kan ordene nesten tappe en for krefter, til og med provosere. Jeg lurer på, jeg, om alle hadde maktet å stå på hele tiden. Og jeg lurer på om det er sunt.
Du har ikke gjort annet, Regine. Nå håper jeg du finner en slags hvile, midt i all desperasjon. Jeg håper, men vet ikke om jeg hadde funnet hvilen selv. Det kan synes som en god del alvorlig syke finner denne roen, helt til slutt. Som om det er en av hjernens, eller kroppens, egne mekanismer. Vi kan bare håpe og tro - at dette er starten på en god ferd videre. En utskytningsrampe for sjelen, inn i lyset, freden eller et annet liv.
Familien din har fått den beste gave i deg. De må være uendelig stolte, men også uendelig fortvilede. Jeg ønsker dem fred og omsorg. Hvis vi hadde visst at kjærligheten en dag gjenforener - da hadde døden vært lettere å akseptere. Så lenge sjelen er begrenset av hjernen den lever i her på jorda... vil vi aldri finne svaret. Men jeg håper og tror. På kjærlighetens kraft.
Men ser ingen mening i dette. Spesielt ikke for en med kjærlighet til livet. En som ikke har sviktet eller missbrukt noe eller noen. Her blir urettferdigheten ekstra stor. Skal kreften ta liv, bør den jammen meg velge ut "bedre egnede kandidater". Selv om vel ingen fortjener noe så rått som dette. RÅTT, det er hva det er!
Jeg har lært mye om blodkreft ved å lese bloggen din. Å sette pris på hver dag, å være takknemelig for liv og helse... Det har du ikke lært meg. Men du har gjort noe viktigere; Du har satt denne vissheten om livets verdi i aktivitet. Vissheten har ikke for meg vært nok. Det måtte sterke følelser til, og du har fått meg til å FØLE livets verdi. Som en siste brikke i en lang rekke egne kamper. Det takker jeg deg for! Skulle så ønske, så inderlig ønske, du fikk leve! Få ville brukt dagene og livet bedre enn deg, - etter alt du har sett, følt og erkjent. Nei, her på jorden finnes ingen rettferdighet! Men kanskje, bare kanskje, kan såkalte "mirakler" nå oss. På en eller annen måte, i en eller annen form. Det ønsker jeg for deg og familien din, Regine!
Alle er vi unike, men du er spesiell. Klok, god, smart og begavet. Motivert, kunstnerisk, søt - men dyp. Øynene dine forteller, nesten mer enn dine ord. Stilfull og smårocka - en herlig kombinasjon! Viktigst av alt; Du har funnet livet! Har man funnet livet, avles godhet og visdom. Dette kan du (og andre!) bruke videre, uansett hvor du skal!
Listen er sikkert lenger enn lang for de som står deg nærest. Jeg kan bare ane.
Tenker på dere; Deg, din mamma og pappa, søster og andre som elsker deg. Hver dag. Det er i seg selv ganske så utrolig! Få kan påvirke en "fremmed" som deg...
Med håp om en bedre verden på "den andre siden",
H
helene viktoria
06.nov.2009 kl.00:04
Jeg tenker på deg hver dag. STÅ PÅ! <3 jeg har troen på deg.
Annelie
06.nov.2009 kl.00:10
Maren
06.nov.2009 kl.00:10
Denne bloggen faar meg alltid til aa innse hvor bra jeg har det!
Lykke til videre, du er ett forbilde!
Hanne
06.nov.2009 kl.00:18
Stor klem fra meg.
beate
06.nov.2009 kl.00:20
klart du er menneskelig. Veldig menneskelig. Derfor er det så utrolig smertefullt å lese om deg. Vi kjenner så godt igjen det menneskelige elementet alle sammen. Vi kjenner igjen frykten din fordi vi selv frykter. Din måte å formidle din situasjon på gir oss muligheten å være medlevende med din situasjon - og bak ordene og bildene finner vi mennesket Regine. Et menneske som ER sterk og modig fordi hun våger å sette ord på det som skjer med henne, være i det og dele noe av det med oss andre. De fleste orker ikke det, Regine. De fleste har ikke et slikt mot. De fleste har ikke dine unike egenskaper og store klokskap. Forstår du det? Det gjør deg ikke umenneskelig. Men det gjør deg til et tap for oss å miste. Et hjerteskjærende utålelig tap.
Jeg skulle ønske det var noe noen som helst kunne bidra med for å ta bort livreddheten som du beskriver. Men jeg vet ikke hva det skulle være... Vi kommer alene inn i denne verden med et skrik og vi forlater denne verden alene. Det er ingen som kan følge deg over dit du går hvis tiden din er inne. Men vi er mange, mange som går veien med deg. I tanker, i ord, i endrede livsholdninger, i bønn - ja, på alle måter vi kan, Regine, omslutter vi deg.
Du har aldri gitt opp noe som helst, du har gjort alt du kan og brukt alle ressurser du råder over. Det har du virkelig! Vi er umåte stolte over å ha fått kjenne deg gjennom denne bloggen og ufattelig triste over utviklingen som du beskriver.
Jeg slipper uansett ikke ønsket om at et vidunderlig mirakel må skje - og sender alle gode tanker din vei.
Hjerteklem
Anette <3
06.nov.2009 kl.00:25
Du er så utrolig sterk <33
Du er et utrolig godt forbilde for folk som er yngre enn deg <33
Dette innlegget her var utrolig trist å høre på . Eg ble helt knust :'(
Får eg begynte å lese nedenifra og oppover , så fikk eg høre at du ble bedre :D då ble eg så glad , så ble du dorligere , då ble eg lei meg <|3
Men du er et tøft menneske <333
Lykke til <33333
Du er mitt forbilde <33 :D ( og jeg er bare 12 xD )
<33
kristin
06.nov.2009 kl.00:27
Du har vært og er utrolig sterk!!
Mange varme hilsner fra Kristin.
Sølvi
06.nov.2009 kl.00:32
Kristin
06.nov.2009 kl.00:43
Takk for nok et fint innlegg. Har lest det flere ganger nå, og må si at det er forferdelig trist å lese - men samtidig utrolig bra skrevet.
Nei, du har ikke gitt opp. Du har kjempet og gjort alt som har vært mulig. Hadde det bare vært enda flere muligheter...
Det er sant at vi ikke vet hva vi kan klare å takle før vi virkelig må... Først når vi ikke har noe valg, ser vi hva vi kan tåle... Men allikevel - selv om du selv ikke synes du er sterk - er det mange, mange andre som ser på deg som det. At du greier å uttrykke deg på denne måten for så mange, ER utrolig sterkt gjort. Det er beundringsverdig.
Jeg har skummet gjennom de fleste kommentarene over her. Det er blitt sagt mye klokt. Det er mange som selv har mye livserfaring, og kanskje selv har vært rammet eller er rammet av sykdom. De kan ane en liten del av situasjonen din. Men ingen kan sette seg inn i hvordan du har det om dagen.
Jeg håper du tenker at alle som kommenterer her mener det godt - selv om de kanskje ikke sier "de rette" tingene.
Det er ikke lett å vite hva man skal si for det blir fort noe feil..
Jeg opplevde selv "en tragedie" for noen år siden (uten sammenligning med din situasjon for øvrig), og det verste spørsmålet jeg fikk var "Går det bra?"... Nei, selvfølgelig gikk det ikke bra. Det gikk så langt fra bra som gikk an å komme.. Men jeg prøvde å tenke at det var i det minste godt ment, om enn noe uklokt formulert spørsmål.. Det er mange som bryr seg, men de vet bare ikke hvordan de skal vise det.
Dette ble lenger enn jeg hadde tenkt, og kanskje ikke så klokt.
Jeg ville bare si at jeg er en av mange som bryr meg om deg - selv om jeg ikke kjenner deg.
Du er ofte i tankene mine.
Varme tanker og klem fra meg
Eve
06.nov.2009 kl.00:44
Håper du selv og din familie, mitt oppe i alt det vonde, er superstolte av deg! Det har dere all grunn til å være! Du er rett og slett ett fantastisk enestående menneske som har gitt, og som fortsatt gir, så sinnsykt mye av deg selv med din ærlighet, din kjærlighet, din fortvilelse, ditt sinne og ditt håp. Du betyr så undelig mye mer for folk flest enn det du egentlig er klar over. Du er flink til å sett ord på følelsene dine, og det gjør noe med oss som leser bloggen din daglig.
Husk at: I livet er du bare ett menneske, men for ett menneske kan du være selve livet!
Jeg har blitt utrolig glad i deg gjennom denn bloggen her!
Ønsker du får så fine dager som du bare kan ha det! Ser du har reflektert over, og er takknemlig for alle gode minner du har har. Fortsett med det. Og fortsett med alt som kan gjøre dagene dine litt lysere.
Jeg vet jo at du bare er ett menneske full av følelser og tanker som alle oss andre. Jeg forstår at du har stått på alt du har maktet og at du aldri har gitt opp kampen, men at kroppen din er i ferd med å gjøre det. Det er helt forferdelig, men dette er det ingen av oss som rår over. Dessverre!
Hva kan jeg si.....annet enn at jeg tenker på deg og familien din og beundrer dere alle voldsomt! Ingen har fortjent ett slikt helvete som dere nå gjennomgår. Livet ER urettferdig! Du har lov til å være sint og fortvilt! Jeg er det selv på dine vegne. Du er da bare ett ungt menneske som har det ekstremt tøft og som hadde sett for deg ett helt annet liv! Et liv fylt av glede!
Fortsett å være deg selv Regine! På godt og vondt. For det er nemlig selve livet.
Klem fra Eve
Christine
06.nov.2009 kl.00:45
Jeg vil bare si tusen takk Regine. For at du er du, og har gjort det du har gjort uansett hvor vanskelig du har hatt det. Dette er ingen "avskjed". Det nekter jeg å skrive. I mitt hode kan enda alt skje. I denne verden kan enda alt skje. Men uansett hva som måtte skje, så vil jeg bare fortelle at jeg er glad i deg, selv om jeg ikke kjenner deg. Selv om du ikke aner hvem jeg er. Selv om det ikke spiller en rolle hvem jeg er. Jeg er glad i deg uansett, for det du har gitt, og for det du har å gi.
Takk Regine. Du fortjener det beste oppi all denne faenskapen. Måtte faenskapen dra dit den hører hjemme. Det er ikke i deg hvertfall!
Ønsker deg bedring.
Bjørg
06.nov.2009 kl.00:52
Du har gitt oss som leser bloggen din så mye. Du har delt tankene dine med oss, enten det har gått opp eller ned. Ikke rart mange beundrer deg!
Jeg har støttet kreftsaken, og forskning, siden sønnen min fikk kreft som seksåring. Han var heldig og ble frisk, og er i dag pappa til en liten pjokk på snart to år.
Dessverre er livet urettferdig, og ikke alle blir friske. Forstår godt din fortvilelse. Du skulle hatt så mange år foran deg!
Håper det ikke er selve døden du er redd. Jeg er overbevist om at døden er som en evigvarende og god søvn. Den eneste forskjellen er at man ikke har mareritt, og at man ikke våkner mer. Men selve døden er ikke vond eller farlig.
Regine: Mirakler har skjedd før! La oss håpe det skjer igjen!
Klem fra meg
Bente -Lise
06.nov.2009 kl.00:58
Kjære Regine, jeg ønsker deg inderlig trygghet. Kanskje Gud fins - kjærlighet fins!, derfor ber jeg for deg og dine.
Marie
06.nov.2009 kl.01:00
siri jasmine
06.nov.2009 kl.01:02
Håper alikevel det plutselig snur og du får livet i gave. Sender deg masse gode tanker. Varm klem
Espen
06.nov.2009 kl.01:02
Linn Mette
06.nov.2009 kl.01:12
Jeg vil bare takke deg Regine, fordi for meg er du et forbilde og en fantastisk jente.
Jeg ønsker,ber og håper om at mirakle skal skje. Jeg vet du ikke har gitt opp, du er ett menneske og du takler dette på din egen måte. Bloggen din har gitt meg så utrolig mye og skal melde meg som blodgiver etter nyttår, grunnet at jeg går på sterke tabletter fortiden så er det ikke mulig før etter jul. Regine, jeg kommer aldri slutte å håpe for deg. Du er og forblir min helt :)
Mine tanker går til deg og din familie. Jeg vil så gjerne at dette skal ende bra og at du blir frisk.
Ønsker deg alt godt gjør jeg og vil derfor at du skal få slippe dette.
Klem fra ei jente som beundrer deg veldig høyt.
annikajakobsen - USA blogg
06.nov.2009 kl.01:17
Uansett, jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det. Det kan ingen. Gi aldri opp, Regine. Det er godt å høre at du ikke har det. Du har fått meg til å se lysere på dagene, og jeg vet jeg ikke er den eneste. Du har gjort en forskjell her i verden, virkelig. Jeg håper virkelig at du bli frisk.
tonjetoast
06.nov.2009 kl.01:28
Linncha
06.nov.2009 kl.01:34
vanskelig å finne ord men vi tenker på deg!
kjemp videre regine:)
tenner et lys for deg!
klem fra en jente som håper på det beste altså at du blir frisk:D
Hode mitt
06.nov.2009 kl.01:43
Maria:)
06.nov.2009 kl.01:50
beate
06.nov.2009 kl.01:59
....
Håper du sover godt, nå er det natta for meg også.
Martine
06.nov.2009 kl.02:11
Mange gode klemmer fra meg. Jeg tenker på deg :)
Sara Gundersen
06.nov.2009 kl.02:25
mia
06.nov.2009 kl.02:28
kjemp kjemp kjemp ! <3
Lene
06.nov.2009 kl.02:29
den forfriskes kan igjen.
Og et hjerte som vil briste,
det kan trøstes av en venn.
Tenker på deg Regine, sender en god klem
Caroline
06.nov.2009 kl.02:41
I dag har jeg bestemt meg for å melde meg som blodgiver og benmargsdonor, selv om jeg ikke tåler å tappe blod. Hvis mitt blod eller min benmarg en dag kanskje kan være med å redde et halvparten så fantastisk menneske som deg, så har jeg gjort noe viktig. Jeg skulle bare ønske jeg kunne gjort noe for deg...
lise
06.nov.2009 kl.02:55
Du har fått meg, og mange andre til å verdsette livet mye høyere.
Du har fått meg til å ville gi blod, til å ville bidra med det jeg kan - noe jeg ikke tenkte så mye på, før deg. Du har hjulpet så mange friske og syke mennesker med synet på livet.
Jeg vil takke deg for at du skriver det du gjør, og for at du er et så utrolig fantastisk menneske.
Bloggen din må bli en bok en dag.
Jeg har fortsatt håpet oppe.
Klem!
Nina
06.nov.2009 kl.03:16
Øivind
06.nov.2009 kl.04:40
Det er så rett som du sier. Du har ikke gitt opp, men livsvilje alene er ikke nok. Når sykdommen tar overhånd er det ikke snakk om å gi opp eller ikke gi opp. Hvis det bare hadde vært så enkelt som at bare man ikke gir opp går alt bra. Slik er dessverre ikke realitetene.
Det må være en belastning å få høre at man ikke skal gi opp hele tiden, spesielt når sykdommen river og sliter og ingenting hjelper. Jeg jobber selv med syke og døende mennesker, og har sett hvordan mange kjemper, men jeg har også sett at mange får det godt og fredelig når de ikke lenger kjemper, når de "gir opp", som mange kanskje vil si.
Man har ikke gitt opp, det er bare det at noen ganger er man nødt til å gi opp, og kanskje man skal la den som er syk få lov til det uten å nærmest få dem til å føle at de ikke har kjempet nok?
Jeg er sikker på at du har kjempet Regine, og det står det respekt av.
Du er livredd sier du, og det er veldig forståelig. Det er umulig for oss som er friske å sette oss inn i din situasjon, men å være redd for å dø er vel noe de fleste har følt på. Redsel for døden er helt naturlig fordi man ikke vet hva man går til. Tanken på alt man går glipp av, at man må si farvel til alle sine kjære, osv. Det må føles fryktelig urettferdig.
Det er umulig for meg å si noe som kan trøste deg, men jeg vil gjerne si deg at selv om du ikke vinner kampen mor kreften, har du gjort alt som står i din makt og mer kan ingen kreve.
Å lese bloggen din er en utrolig lærerik og følelsesladet opplevelse. Man blir tvunget til å tenke tanker man kanskje har gjort sitt beste for å skyve unna. Tanken på døden er skremmende, men den angår alle.
Du er en flott jente Regine, det er iallefall helt sikkert. Og du fortjener alt det gode i verden.
Klem!
eriksen
06.nov.2009 kl.05:42
Jeg har ikke så mye å skrive her, tror det meste er sagt av andre..
Hærregud.. Jeg har ikke ord :( Ber for deg, og tenker på deg. Du er et fantastisk menneske!
Du har satt donasjon i et helt annet perspektiv for meg, takk.
Jeg håper så inderlig at det går bra med deg...
trinecam - I 2010 KAN DU KJØPE MIN MUSIKK!
06.nov.2009 kl.05:51
Min mann og jeg tenker på deg.
mimmi
06.nov.2009 kl.06:29
Thea
06.nov.2009 kl.07:12
Vi har alle blitt veldig glad i deg og ønsker deg det beste, men vi skjønner at det ikke er så lett for oss å forstå situasjonen du er oppe i. Ingen kan vel skjønne hvordan en dødssyk har det når vi ikke har vært i nærheten av å være det selv eller våre kjære rundt oss. Du har lært oss hvordan det er, fortalt oss med dine egne ord og erfaringer hvordan det er å bli så syk som deg.
Du er sterk og god, og ikke glem at du faktisk har satt deg i hjertet til så utrolig mange i Norge og vi følger bloggen din hver eneste dag, vi er redde for å gå inn, for at du ikke skal skrive mer!
<3
Sandra
06.nov.2009 kl.07:25
Og selvfølgelig er du menneskelig, du kan være akkurat være det du vil.
Gjør det som blir best for deg..
Ord blir små, internett så fjernt kommunikasjonsmiddel.
Men jeg ber for deg, og sender tanker til deg og din familie!
Sandra
Sofie ♥
06.nov.2009 kl.07:30
Uansett hva du velger å gjøre, skal du vite at du gjør det rette. Sender gode varmer tanker og en lang trøstende klem.
Lisbeth S
06.nov.2009 kl.08:10
Det eneste jeg kan si er at jeg er trist og sint, at jeg tenker masse på deg og dine, at jeg synes livet er urettferdig, at jeg har lyst til å hjelpe, at jeg føler meg maktesløs, at jeg har lyst til å skrike høyt...
Uff, jeg hater at du skal ha det så fælt og at du er livredd og lei deg.
Jeg gir deg en klem, og sier nok en gang at jeg tenker mye på deg. Skulle ønske det var noe mer, mindre "overflatisk", jeg kunne gjøre for deg....
Hilsen Lisbeth S.
Marie
06.nov.2009 kl.08:11
Jeg tenker mye på hvor redd du må være. Klarer du å snakke med noen om redselen? Er det noen som klarer å lytte og snakke med deg om det med døden du er redd for? Noen kan snakke med foreldrene sine eller de nærmeste, men mange kan det ikke. Noen snakker med kontaktsykepleiere, psykolog eller prest.
De pasientene jeg har hatt som har orket eller ønsket å snakke om tankene sine har av og til hatt veldig konkrete spørsmål som for eksempel; "hvordan dør man vanligvis av denne sykdommen?", " hvordan kan dere hjelpe meg med smerter det hvis jeg er bevistløs?", "hvem tar vare på familien min når dette skjer?". Hvis du har sånne spørsmål så håper jeg du har mulighet for å få noen svar.
Ønsker at dagen i dag blir en god dag for deg med lite smerter!
Vegard
06.nov.2009 kl.08:13
Varm klem.
Vegard.
Heidi G.
06.nov.2009 kl.08:25
Hva sier man til en som er i ferd med å forlate vår verden... annet enn at jeg mentalt følger deg den dystre veien gjennom å tenke på deg, håpe for deg... Om det ikke er håp om å bevare livet, håper jeg i det minste at den mørke veien dit gåes sammen med mennesker du er glad i, og som er glad i deg, at du ikke har alt for mye smerter... og at du klarer håndtere frykten og finne en slags ro underveis. Jeg har forstått det sånn at du ikke er religiøs, og det er heller ikke jeg. Jeg tror derfor at det "blir svart" når det er over. Men jeg kan love deg at dine farger, fargene fra livet ditt, kommer til å skinne i manges hjerter i årevis fremover. Selv tror jeg aldri jeg kommer til å glemme deg, og det er fordi du har gjort så stort inntrykk på meg.
Uff... dette er så vanskelig å skrive. Jeg tror kanskje mange av oss her på bloggen ikke helt klarer (vil) innse hvilken vei det går, og ved å skrive noe som gir hint om at døden venter, er vi redde for at det er nettopp det som skjer. Og det vil vi ikke. Så vi forsøker oss med fornektelse. Men du som bærer denne fryktelige sykdommen, har tatt tak i realitetene. Det er en vond tanke, og når den gjør vondt for oss fremmede å tenke, så kan jeg ikke forestille meg hvordan DU har det nå! Den innsikten du har gitt oss er vond nok, og det er jo bare en bitteliten brøkdel av hva du faktisk opplever selv.
Jeg vil du skal vite at du er mer unik enn du tror. Vi opphøyer deg ikke på pidestall... bare nesten. ;) Men det er fordi du har gjort så mye godt for mennesker - kanskje mer enn du selv tror. Mange har skrevet hvordan du har påvirket dem og livet deres, og for mange har det vært store forandringer av det positive slaget. Mange har begynt å gi blod og donere benmarg. Det vil redde mange liv. Andre gir støtte til kreftforskning. Veldig mange har fått nytt perspektiv på livet. Dette er hva vi hører fra de som skriver her. Men tenk på alle de som leser bloggen din som ikke skriver. I tillegg til de flere hundre som kommenterer hvert innlegg, har du hundrevis, tusenvis av andre som garantert også har fått til forandring i tanke og handling. Vi hører ikke om dem, men de er der, garantert. Så ja, du har utrettet fantastiske ting gjennom å være den du er, og gi det du har gitt. Det må du aldri undervurdere.
Jeg er glad du hadde et godt og innholdsrikt liv fylt av gleder og kjærlighet før sykdommen kom krypende - ja, selv under sykdomsperioden har du klart å leve mer enn andre gjør i sine friske liv. Jeg er også glad for at du har en støttende familie og gode venner. Mange lever et helt liv uten å ha det du har hatt. (Men selvsagt helt jævlig at sykdommen skal stjele deg fra alt dette fine).
Jeg husker jeg hørte sitatet: "Heller tiger i en dag, enn sau i hundre år!". Kom plutselig til å tenke på det nå. Det har noe med å fylle livet med kvalitet, å være sterk og kraftfull og leve til det ytterste! Kvalitet foran kvantitet på en måte, å ikke følge flokken, men gå sin egen vei. Heller leve kort og ildfullt enn langt og kjedelig ...og jeg føler du har fulgt kvalitetslinja hele veien. Du er tigeren! Du er tigeren som kjemper og kjemper og viser vei for mange av oss flokkdyr - og for andre tigere som også kan trenge litt ekstra tigerhjelp og inspirasjon. Du er tigeren som bare får leve "én dag", som må forlate verden uten å ha levd ferdig, men som har kjempet stort, og samtidig gitt den bieffekten at mange av sauene får mer tigerkvalitet i livet sitt.
Lana25
06.nov.2009 kl.08:33
Men uansett,kjære deg..livet har sine mirakler også. Og har man ikke håp,så har man ingenting..jeg vil bare si at jeg tenker veldig mye på deg,og jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg..sender deg hvertfall masse styrke og gode klemmer din vei..Du har satt dine spor hos mange...
Elisabeth
06.nov.2009 kl.08:42
♥ maren
06.nov.2009 kl.08:53
Hedda Øysteinsdotter
06.nov.2009 kl.08:54
Mamma 44
06.nov.2009 kl.09:06
jeg henviser til det Heidi G skriver over om at det nok er hundrevis eller tusenvis som leser bloggen din og følger deg uten å kommentere, fordi man føler alt er blitt sagt før.
Jeg er en av dem. Jeg er mamma til en datter på din alder.
Du er en utrolig reflektert ung dame som desverre har fått en livserfaring som ikke mange på din alder har. Jeg skulle inderlig ønske du var akkurat den livserfaringen foruten.
Jeg vil bare sende varme tanker til deg og din familie, Regine. Du takler en uvirkelig livssituasjon om dagen fordi du ikke har noe valg. Du har et stort mot som greier å sette ord på dette og dele det med oss andre!
De varmeste tanker til deg:)
Klem
Helle
06.nov.2009 kl.09:21
MARITA
06.nov.2009 kl.09:29
Jeg har lest litt av den, og tankene mine gikk rett til deg. Tone-Elisabeth har vært igjennom akkurat det samme som deg, du vet garantert hvem hun er. Jeg anbefaler faktisk alle og enhver å lese boken hennes. Den styrken denne jenta har er inspirerende til tusen ! Værsåsnill Regine, ta litt av den energien hennes, ta den til deg. HVER DAG ER EN GAVE ! Hun la seg hver kveld med den følelsen vi vanlige folk ligger med på lille julaften. Følelsen av at i morgen kommer en dag med bare godt, masse gaver og morro. Det er ingenting å frykte for morgendagen. Den kommer, og den er bra. Å det er viktig å huske, som mannen hennes sa; Vi er alle døende...
Jeg tror på mirakler og sjebnen Regine, å jeg ber for at alt ting ender bra med deg også. Fortsett å stå på, les boken, å la det positive ta over deg. Fordi du er mye mer en kreften din, DU ER LIVET !
Maya
06.nov.2009 kl.09:39
Varme tanker til deg og familien din <3 <3
Sigmund
06.nov.2009 kl.09:41
Jeg er glad for at jeg er blitt kjent med deg via "Face your fear".
TAKK..... og jeg håper inderlig på et mirakel.
Varme tanker fra Sigmund
Beathe
06.nov.2009 kl.09:42
Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan du har det nå, Regine. Jeg vil aldri slutte å håpe på et mirakel, så lenge jeg vet at mirakler har skjedd før. Muligheten for at du skal dø er desverre absolutt til stede, samtidig vet vi at folk før i samme situasjon som deg på mirakuløst vis har blitt frisk - uten at noen kunne forklare det.
Du kan fortsatt på mirakuløst vis bli frisk, Regine!
Varme klemmer fra meg.
06.nov.2009 kl.09:56
Takk for alt du har delt med hele verden. Du har bidratt til at mange tenker over livet og døden. Lykke til med dagene som ligger foran.
Hansemann
06.nov.2009 kl.10:00
Kontaktinfo til han jeg skriver om:
Are Thoresen
http://www.sanare.no/contact.html
--
Klem fra meg
Lisa
06.nov.2009 kl.10:02
06.nov.2009 kl.10:07
turid
06.nov.2009 kl.10:19
Bestemor
06.nov.2009 kl.10:22
Anniken
06.nov.2009 kl.10:22
Føle med deg, virkelig. Hadde æ kunne utført mirakel hadde æ gjort alt for at du skulle blitt frisk...
Anita
06.nov.2009 kl.10:27
Har ikke ord, skriver ett dikt jeg nyss har fått høre.
Narr.
Du ser den fine maska, du sier du kjenner meg.
Du sier jeg er ålreit, og at du kjenner meg.
Men så sprekker maska og baksia kommer fram
jeg fikk problemer og rakte fram ei arm.
da blir du plutselig redd meg og du vil gå din vei.
Nå har du mistet vennen, den egentilige jeg.
Okey du skal få det som du vil, jeg skal gjemme meg igjen.
Så tar jeg på meg maska og leker narr igjen.
En varm høstklem fra ei som tenker mye på deg.
Sara
06.nov.2009 kl.10:33
Livet er så urettferdig og det er vanskelig å finne ord i en situasjon som din. Tenker mye på deg og familien din Regine.
Mariann
06.nov.2009 kl.10:38
VÆR SNILL, KUTT DET UT. REGINE HAR SINE EGNE MENINGER, OG HUN HAR SATT SEG INN I HVILKE MULIGHETER FOR BEHANDLING SOM FINNES.
Å VISE OMTANKE FOR REGINE ER Å VISE HENNE RESPEKT OG STØTTE I DEN TIDEN HUN NÅ GJENNOMLEVER. AT VI TENKER PÅ HENNE. IKKE EVANGELISERE ELLER BE HENNE RASE RUNDT OG SJEKKE ALTERNATIV BEHANDLING.
janke91
06.nov.2009 kl.10:41
doederlein
06.nov.2009 kl.10:50
Grethe
06.nov.2009 kl.10:53
Takk for at du fortsetter å dele! Det gjør vondt å lese, men godt å se at du orker. Jeg skulle så gjerne hørt om en annen utvikling! Skulle så inderlig ønske at du ikke må forberede deg på en avslutning! At dine foreldre og din søster skulle slippe å ta farvel med deg! Men allikevel ser det ut til å gå den veien. Håper at dere orker å gjøre gode ting sammen, selv om det koster mye smerte og fortvilelse!
Men nå lever du! Du er klar i hodet til tross for mye medisiner, det er helt opplagt, siden du fremdeles skriver så godt. Du skriver at du ikke har taklet det så bra. Hva er det å takle noe bra? Du er et menneske av kjøtt og blod. Du har dine tanker og ditt følelsesliv. Hvis du hadde gått gjennom alt dette med hodet høyt hevet, uten klager og gråt, ja da hadde du ikke vært et normalt menneske! Du er unik, ja, men normal.
Dette er vel noe av grunnen til at du har engasjert så mange via bloggen din, at du er nettopp det, unik og allikevel normal. Du har gitt sykdom og smerte et ærlig ansikt, fortalt om øyne røde av gråt og om kampvilje. Takk, Regine!
Har du tenkt på å samle det fine du har skrevet, og en del av de flotte bildene dine til en bok som kan selges til inntekt for kreftsaken? Noen i kretsen rundt deg vil helt sikkert hjelpe deg med et slikt prosjekt! Og tar jeg ikke feil, vil de mange av oss som har lest om deg her inne, bli glad for muligheten til å kjøpe en slik bok!
Jeg fortsetter å be om et under for deg, kan ikke la være! Vil så gjerne at du skal få leve!
Klem :) Grethe
Ida
06.nov.2009 kl.10:55
Gry
06.nov.2009 kl.11:08
Ord blir fattige,sanheten er a ordene finnes ikke.
Tenker på deg og dine mange ganger hver dag,og sender mange varme styrkelemmer
til deg og dine i disse tunge dager.Håper du kan få slippe å ha smerter om dagene iallfall.
Du har lärt meg mye om glede og sorg gjennom din blogg,og jeg beundrer deg for at du ha delt
dine innerste tanker og din hverdag med oss.
Tenker på deg og sender en stor klem
06.nov.2009 kl.11:20
Tine
06.nov.2009 kl.11:22
Jeg veit at ingenting jeg skriver kan få vekk de vonde tankene og vonde følelsene du sitter med nå, men jeg kan ikke la vær og skrive til deg og fortele deg hvor store spor du har satt hos meg. Jeg har fulgt bloggen din lenge nå og jeg har tenkt utrolig mye på deg. Det at du skal gå igjennom dette i en så ung alder er helt umennesklig. Jeg vil gjerne få si takk for at du deler dette med oss, for det har helt sikkert åpnet flere øyne her på hvor kort livet kan være. Morgendagen er faktisk ikke en garanti for noen av oss, og du har fått mange til å inse det. Du har også vært en stor stemme for kreftforskningen, og jeg vil tru du har fått mange til å donere penger g tid til kreftforskningen, inkludert meg.
Uansett utfallet av din reise, så har du gjort store ting, og jeg vil bare si det at du kommer alltid til å være i mne tanker.
Stå på Regine og bruk dagene så godt som mulig, med gode venner og familie.
Hege
06.nov.2009 kl.11:23
Du er en inspirasjon for oss alle. Stå på! Stor Klem!
Helene
06.nov.2009 kl.11:24
Anne
06.nov.2009 kl.11:27
Jeg kan ikke forestille meg engang hvordan det må være og vite at man ikke har lenge igjen å leve, men jeg håper så inderlig at du på en eller annen måte skal klare dette.
Mange varmer klemmer til deg Regine.
Lisbeth S
06.nov.2009 kl.11:33
Jeg forstår at dere som snakker om religion og om at Regine skal lese bøker, mener det godt, men nå har Regine gang på gang ønsket at man ikke prakker dette på henne. Det kan godt hende at Regine føler det er bedre å snakke med familie og venner enn å bruke dagene på å lese bøker... Regine er heller ikke religiøs, så hvis dere som har en tro heller ber for henne i det skjulte, uten å smøre det utover bloggen hennes, så tror jeg hun setter mer pris på det.
Men nå skal selvfølgelig ikke jeg påta meg å snakke for Regine. Jeg skulle bare ønske at folk respekterte ønskene hennes... Det finnes andre måter å vise sin støtte på..
Ems
06.nov.2009 kl.11:45
gunn
06.nov.2009 kl.11:47
Vet som så mange ikke hva jeg skal si. Når en ikke har opplevd det du opplever er det umulig å forstå. Men jeg kjenner at med det lille gløttet jeg får inn i din situasjon, blir også jeg redd. Jeg kjenner makteløshet, ensomhet, skrekk og dyp fortvilelse. Jeg tror ikke du trenger råd nå. Jeg tror du trenger forståelse ut fra den fattige evnen vi andre har til å forstå. Du er til syvende og sist ensom i din situasjon.
Du har rett, vi har fremtiden. Vi må jobbe for at andre skal slippe å oppleve det du gjør. Vi må respektere og verdsette livet. Ikke leke med det som en del gjør. Liv er dyrebart. Ikke kjøre villmann eller misbruke rus eller ekspremitere med noe som er farlig. Vi må se hvor skjørt livet egentlig er! Og vi må respektere Regine sine ønsker for dene siden. Den er hennes!!
Som jeg startet med. Jeg har ikke ord, men jeg håper!!
Med all respekt for deg og det du går igjennom. Hilsen Gunn
Ellen MKK
06.nov.2009 kl.12:07
Du har kjempet og du kjemper fortsatt.
Ja, du er blitt fysisk "svak" av sykdommen men du er fortsatt uendelig sterk synes jeg.
Du har mot,meninger og tørr å si din mening.Du kjemper fortsatt for livet ditt,ingen kan ta fra deg det.Veien blir til mens vi går sies det.Ditt siste år har vært tornefull og vanskelig men jeg beundrer deg for at du har stått på og levd mellom de gode og vanskelige dagene.Ja,du er kun et menneske,en ungdom som har måttet takle langt mer en de fleste iløpet av et langt liv,Du har gjort det som en svært modiig,sterk,tapper og frimodig ung,vakker jente med mange flotte egenskaper.Noen av de har du latt oss bli kjent med her på bloggen din.Men du er jo også en privat Regine som bare dine nærmeste kjenner.Familen din må være utrolig stolte men sikkert også svært lei seg på dine vegne.Håper du og dine nærmest har/får noen dager innimellom som dere kan finne ro og nærhet og hjelp til å takle dagene som kommer.Både de gode og mindre gode stundene.Nå er det høst og mørkere om kveldene.Kos deg som best du kan med dine nærmeste,tenker på deg og din familie.Du fortjener så mye ennå skjønne vakre,unike deg.
Varme tanker og klemmer fra mor/bestemor.
Gry Elisabeth
06.nov.2009 kl.12:09
riapiah
06.nov.2009 kl.12:16
Tina
06.nov.2009 kl.12:21
Du har gjort mer enn du aner for fler enn du aner Regine. Jeg er godt voksen, men INGENTING har berørt min tenkemåte og mine handlinger mer enn denne bloggen og din sterke og ekte fortelling om ditt liv og dine tanker. Du har satt hele min hverdag og mitt liv i perspektiv.
Og ikke bare mitt liv - min 14 årige datter som har vært utrolig skolelei det siste året, satt i går kveld og regnet seg iherdig igjennom side på side med matteoppgaver helt frivillig. Til slutt spurte jeg hva som hadde utløst iveren - og det var deg Regine! Hun hadde lest din blogg - og der og da bestemt seg for å legge hele sin sjel i skolearbeidet de kommende årene - for hun ønsker å bli kreftforsker. Hun vil følge din oppfordring.
Tenker på deg hver dag..og bevarer håpet om at du skal bli frisk.
Fuzzilla
06.nov.2009 kl.12:33
Jeg startet sykepleiestudiet av helt andre grunner enn å bli sykepleier, men etter å ha lest bloggen din, og hatt deg i bakhodet under forelesninger om kreft har jeg vurdert tanken på å bli kreftsykepleier mer og mer. Det hjelper ikke om folk forteller meg at det ikke er det store behovet her jeg bor, altså én stilling som kreftsykepleier i hele kommunen. Hvis jeg kan få være der for andre i din situasjon, støtte, lindre og kanskje hele, så vet jeg at alt hadde gitt mer mening.
Kanskje føler du at du ikke har taklet dette bra, men du har taklet det på din måte, det er DET som betyr noe. Du har vist oss viktigheten av å leve hver dag til fulle, man vet ikke når man plutselig ikke får mer...
Og ingen kan med rette si du har gitt opp, for det er sant som de sier; Så lenge det er liv er det håp, og under dette er det nesten innforstått at så lenge det er håp har ingen gitt opp.
Takk, Regine, for at du har forandret livet mitt, jeg er deg evig takknemlig, og du vil ha en plass i hjertet mitt, til tross for at jeg aldri har møtt deg...
Maren
06.nov.2009 kl.12:47
Du må vite at gjennom hele denne prosessen der du har delt oppturene og nedturene med oss lesere, har du gjort et utrolig sterkt inntrykk. Du har opplyst og informert om denne sykdommen, samtidig som du har satt et veldig sterkt personlig preg på det. Jeg er sikker på at du har rørt mange hjerter og bidratt til at folk som er i samme posisjon har blitt sterkere i troen.
At du i denne vanskelige tiden deler så mye med oss lesere som du faktisk ikke kjenner, er helt utrolig bra og det vil jeg gjerne takke deg for. Jeg har fulgtt bloggen din lenge, og det skal jeg fortsette å gjøre.
Stå på Regine!:)
Varme tanker og klemmer til deg, din familie og dine venner <3
Anne marie
06.nov.2009 kl.12:49
Inger-Kristine
06.nov.2009 kl.13:05
Trude
06.nov.2009 kl.13:17
Jeanette :)
06.nov.2009 kl.13:33
Jeg blir utrolig trist når jeg leser nå. Som alle andre så VIL jeg at du skal bli frisk. Skjønner nå at sykdommen tar overhånd. UFF.
Vil takke deg for at du deler med oss, og takke deg fordi du har gjort en stor jobb for kreftsaken! Takket være DEG har mange blitt blodgivere og fått seg donorkort. Deriblant meg. Dersom flere bidrar ved å stille sine organer til disposisjon etter egen død, vil mange mange flere kunne bli reddet!
Håper du i alt det triste nå kan ha det greit innimellom sammen med din familie, og vennene dine.
Jeg håper og tror for min egen del at det ikke er slutt når man takker for seg i dette livet. :)
(Det er ikke noe religiøst snikk snakk, men et positivt håp. Og en dag så finner jeg ut av det.)
Gode varme tanker går til deg. Husk at du har utrettet og fremdeles utretter utrolig mye ved å være deg!
KLem
kinecharlotte
06.nov.2009 kl.13:39
Sunny
06.nov.2009 kl.13:41
http://www.facebook.com/group.php?gid=169266629889&v=wall&ref=mf
May-Helén
06.nov.2009 kl.13:45
Pernille
06.nov.2009 kl.13:47
Stine Solberg
06.nov.2009 kl.13:54
Vet ikke hva mer jeg skal si enn at jeg synes dette er utrolig trist! Du fortjener det virkelig ikke! Ingen fortjener å ha det sånn...
Så lenge det er liv er det håp, er det ikke det de sier?
Lina
06.nov.2009 kl.13:59
Jeg hørte om en halleluja-mann som prøvde å omvende en jødisk kvinne som kanskje ikke hadde lang tid igjen. Kvinnen turte av høflighet ikke å si ifra mens presten truet med svovel og evig pine i sine hemmelige møter hos denne damen på sykehuset.Familien ble rasende da de fant ut at damen var kjempeskremt og ble enda mer redd for døden av alt dette. Hvilken moral og nestekjærlighet er DET egentlig å skremme slik? Det er bare dumt! Er man ikke mottagelig for å begynne å tro, så er man ikke det.
Det eneste jeg kan være enig i det presten skriver er at livet er kort enten man dør i en alder av 18 eller 88.
Noe helt annet, jeg har aldri lest en blogg som har grepet meg så mye som din. Jeg opplever den nesten som en bok. Man kan ikke lese dette uten å føle at det er blandt det sterkeste man noengang har lest. Det finnes knapt noe mer gjennomgripende. Kanskje du skulle fått det ut som hefte eller minibok. Jeg tror det ville nådd fram til enda flere folk, f.eks de som ikke er aktiv på nett eller vet om bloggen på andre måter.
Camilla Marita
06.nov.2009 kl.14:05
Linn
06.nov.2009 kl.14:12
Frances
06.nov.2009 kl.14:15
Heidi
06.nov.2009 kl.14:18
Skulle ønske de hadde mer å tilby deg ;(
Skal tenke masse på deg og familien din! --->-@
Tomine
06.nov.2009 kl.14:33
Skulle ønske det var mer legene kunne gjøre.
Livet er farlig, og ikke minst urettferdig.
Du er sterk!
Juliane
06.nov.2009 kl.14:35
Du skriver at du er livredd, hva er du redd for? Å dø, å gå glipp av alt du har lyst til å gjøre og oppleve, å dø fra familien og vennene dine, tenker du på hva som skjer med deg etter at du er død?
Det hadde helt sikkert jeg gjort.. men jeg skal ikke prøve og forstå smerten, sinne og frykten for det kommer jeg aldri til å gjøre med mindre jeg er i samme situasjon selv.
Men jeg håper du har noen å snakke med, og jeg håper du får muligheten til å finne indre "ro" den siste tiden. Jeg tenker mye på deg, og skulle ønske ting kunne vært annerledes for deg, og for alle andre som også uhelbredelig syke.. Igjen takk for du deler så mye med oss. Klem
Cathrine
06.nov.2009 kl.14:53
jeg synes det er helt forferdelig det du må gå igjennom. Du er en fantastisk flott jente, og jeg synes du er sterk !
Det er så sinnsykt urettferdig..
å i tillegg til at du har smerter.. finns det ingenting som demper smerten helt ?
Fint å høre at smertene ikke er så ille lengre :)
krysser fingrene for deg, for at neste cellegiftkur skal gå bra !
Fa11en
06.nov.2009 kl.14:55
Men jeg trur og håper på at du kommer til å leve videre. Du skal leve, nyte sollyset, du skal leve. Jeg virkelig trur og håper på det. Tenk, i et sekund kan plutselig alt vær bra igjen. Ingenting er umulig. Du skal leve.
Meg
06.nov.2009 kl.15:21
Klem fra meg
Solfrid Therese
06.nov.2009 kl.15:23
Susanna
06.nov.2009 kl.15:34
Varme tanker går til deg!
Skulle ønske eg kunne gje deg ein stor klem.
Carina29
06.nov.2009 kl.15:42
Om det ikke skjer et mirakel, vil denne bloggen leve videre, Regine. Du setter dype, helt uvirkelige spor i livet mitt, og livet er altfor urettferdig! Man kan ikke lese denne bloggen upåvirket!
Jeg kommer innom denne bloggen fordi jeg tenker så ofte på deg og det du og dine kjære går gjennom. Hver gang håper jeg på at et under er skjedd i det jeg trykker tastene og smetter innom siden din. Det er trist å lese dette, jeg ønsker så inderlig at du skal få oppleve julen, at du skal få et lys i tunnelsen og slappe av med tanken på at du også har en fremtid som alle andre unge mennesker..
Takk for at du gir av livet ditt til oss her.. Det er prisverdig selv om det er ufattelig trist også!
Ønsker deg en smertefri helg, Regine :)
Turid Bache
06.nov.2009 kl.15:43
All lykke med deg
Trond
06.nov.2009 kl.15:48
La de som er nær deg passe på deg og holde deg i hånden, vi andre sender deg varme tanker.
Du må ikke gi opp - vær så snill.
T
06.nov.2009 kl.15:53
Nå synes jeg at du og alle andre som skriver om troen deres, skal respektere at Regine ikke har samme tro. Skjønner at dere bare prøver å trøste, men ærlig talt!!! Ikke prøv å dytte deres tro over på andre!!! Upassende!!! Det er vel andre steder dere kan misjonere...?
Marie Louise
06.nov.2009 kl.15:56
God bedring !
Stå på Regine!
Martine
06.nov.2009 kl.16:03
Silje Regine - og de kaller MEG dramaqueen?
06.nov.2009 kl.16:12
For meg så virker det som om de som fortjener det minst blir rammet av kreft! Men så er det vel heller ingen som fortjener det du har gått igjennom...
Du er et godt forbilde Regine :) mine tanker går til deg. <3
Laura
06.nov.2009 kl.16:13
Playersims217
06.nov.2009 kl.16:14
-Playersims217
Andrea
06.nov.2009 kl.16:27
Jeg lurte på om det vil være mulig å kunne sende deg kort i posten? Om du har noe postboks eller noe? Tenkte det kunne være hyggelig for deg å motta noen kort og kanskje gaver fra oss som leser bloggen din :]
TO
06.nov.2009 kl.16:34
Håper så inderlig, at du har noen du kan øse ut dine redde tanker og følelser til.
<3
mari
06.nov.2009 kl.16:37
livet er så utrolig urettferdig!
etter å ha lest bloggen din, er det ingen tvil om at du er ei fantastisk, tøff jente og du fortjener VIRKELIG ikke dette her.
jeg håper, som alle andre, at et mirakel skal skje.
stå på!
mine tanker går til deg <3
mia
06.nov.2009 kl.16:40
theresekristina
06.nov.2009 kl.16:42
Jenny
06.nov.2009 kl.16:44
Jeg håper og ber på mine knær for deg!
Du er en person som virkelig fortjener å leve, du har åpnet øynene til folk.
Du er grunnen til at jeg, med en eneste gang jeg fyller 18, som er noen år til. I mellomtiden vet jeg ikke hva jeg kan gjøre...
Jeg kunne gjort utrolig mye for at du skal bli frisk!
Foreløbig kan jeg bare tenke på deg (det gjør je ofte, Regine - flere ganger daglig), be og håpe. For deg, og alle andre som lider slik som deg!
Du er utrolig tøff! Sterk, som bare du er, Regine! Jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet, jeg vil håpe, kjempe med deg, helt til denne kampen er over. Hvilken retning det måtte gå!
Emilie
06.nov.2009 kl.16:56
Heidi
06.nov.2009 kl.16:58
Styrkeklem fra meg
christine
06.nov.2009 kl.17:03
Jeg føler sånn med deg, du aner ikke.
Jeg tenker på deg hver dag. Sjekker bloggen din flere ganger daglig..
Jeg kan ikke sette meg inn i den situasjonen du går gjennom nå..
Ønsker å gi deg en god klem...
Emmieverlasting Har fotoshootkalender! Nytt bilde hver dag!
06.nov.2009 kl.17:09
Sender deg en klem.....
Sandra
06.nov.2009 kl.17:12
05.nov.2009 kl.15:43
Kjempe fin blogg. Arti å lese!
- kanskje ikke det rette å si nå?!
Regine, jeg synes utrolig synd på deg. Bestevenninna mi sin bror, Vegar Eggen Hedenstad (Han som spiller på stabæk) mistet kjæresten sin av dette. Hun var like gammel som deg! Jeg synes det er så trist, at unge mennesker må oppleve dette. Og jeg håper det virkelig skjer noe sånn at du klarer deg.
MalinHansen
06.nov.2009 kl.17:39
Jeg håper virkelig du kommer deg gjennom dette!
Mirakler kan skje.
♥tonje solstad
06.nov.2009 kl.17:49
stå på og tenk på alle de fantastiske minnene dine og nyt vært sekund du har igjen Regine!
♥tonje solstad
06.nov.2009 kl.17:50
hege
06.nov.2009 kl.17:53
Sabrina
06.nov.2009 kl.18:02
Malene
06.nov.2009 kl.18:03
06.nov.2009 kl.18:08
hanna
06.nov.2009 kl.18:12
sofie
06.nov.2009 kl.18:18
Thomas
06.nov.2009 kl.18:21
Jeg håper og tror du har dine nærmeste rundt deg nå, som kan støtte og trøste. Ta i mot og gi masse klemmer. Få en hånd å holde i. Gråt på en skulder. Kjenn og tenk på det som fortsatt er godt. Fyll opp så mye du klarer med gode ting, og skyv på alt som er vondt. Jeg ønsker deg alt godt og håper du finner en indre ro, slikt at smerter og redsel ikke får for stort tak.
Igjen. Takk...
Maritha
06.nov.2009 kl.18:22
De skjer heldigvis, innimellom :)
Åshild
06.nov.2009 kl.18:25
Varme tanker går til deg idag, som de gjør hver dag. Hilsen fra Åshild, som alltid heier på deg.
Elena
06.nov.2009 kl.18:26
Marianne
06.nov.2009 kl.18:33
linn
06.nov.2009 kl.18:42
Birgitk
06.nov.2009 kl.18:46
I min drøm sitter en vakker jente hjemme og legger planer for helgen. Treff med venninner og kanskje en konsert. I løpet av helga en tur ut i regnværet. Med kamera,- om hun har lyst. Eller kanskje hun heller vil ligge på sofaen og se film... Store bekymringer har ikke jenta i denne min drøm. Hun er 18 år.
Denne jenta tenker jeg så mye på. Mine venner snakker om og tenker på henne. Barna mine og deres venner snakker og tenker på denne jenta. Mange, mange mennesker tenker på denne jenta.
Jenta som har fått mange, mange, mange til å reflektere over eget liv. Til å bli blodgiver, til å bli donor, til å bry seg...
Denne lille, men STORE jenta!
Drømmene mine kan ingen ta fra meg. Drømmene dine kan ingen ta fra deg.
Varmeste tanker til deg
natalie
06.nov.2009 kl.18:49
Karmøybu
06.nov.2009 kl.18:54
06.nov.2009 kl.18:55
Många kramar
Hannah
06.nov.2009 kl.19:00
supermarie
06.nov.2009 kl.19:04
Lydia
06.nov.2009 kl.19:06
"For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp." (Jeremia 29,11)
Gud er med deg!<3
Jæren
06.nov.2009 kl.19:18
Trine
06.nov.2009 kl.19:38
Alt godt
06.nov.2009 kl.19:42
Døden er ikke slik:
En knokkelmann
som kveler ditt siste, ville skrik
med heslig hand.
Døden er ikke angst og ljå
og djevlekrav,
ikke måneskygger
rundt ei ribbet grav.
Nei, døden er et fjell
som løfter sin svale snø
over vegen du drar.
Der skal du stå den siste kveld,
og se i skjær av solfalls-eld
hvor vakkert livet var
Hans Børli
StineMa
06.nov.2009 kl.19:48
Kristina Kvåle
06.nov.2009 kl.19:49
siw
06.nov.2009 kl.19:53
tenk på 1800 og 1900 tallet- da døde mange av lungebetennelse og gud veit hva fordi dem ikke fikk behandling! men nå gjør dem ikke annet og forske på alt mulig!!!!!!!!!
Selv mistet jeg morfaren min for et par uker siden, han fikk diagnosen als!
og jeg trodde dem skulle kunne hjelpe han litt mer.. men har egentlig begynt og miste troa på alle slags leger..
randiq
06.nov.2009 kl.20:02
Ellen
06.nov.2009 kl.20:07
Alexandra
06.nov.2009 kl.20:10
Du har definitivt forandret livet mitt ved å få meg til å sette mer pris på hva jeg har og hvor heldig jeg er som er frisk.
Du er et fantatisk menneske og det har du bevist gjennom bloggen din.
Ønsker deg alt godt og at ting går bra med deg. Ber for deg, jente! Du er fantastisk ! :)
Silje
06.nov.2009 kl.20:16
jeg vet mange syns det kan virke litt bortkastet, men har du prøvd healing? broren min var veldig syk og vi ble tipset om healing, vi var skeptisk, men vi prøvde det og det virket kjempebra.
ikke gi opp! du er sterk!
Thea
06.nov.2009 kl.20:19
Rosa
06.nov.2009 kl.20:23
Linda
06.nov.2009 kl.20:31
anonym
06.nov.2009 kl.20:33
Jeg tenker masse masse på deg, og hadde tankens kraft kunnet kurert deg ville du vært frisk nå.. Du er drittøff!! Ingen burde måtte gå gjennom det du går gjennom nå.
Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at ingen av oss vet hvor mange dager vi har igjen, og jeg håper virkelig du får noen smertefrie dager der du har energi og lyst til å gjøre noe hyggelig
klem
Martine <33
06.nov.2009 kl.20:35
Jeg får tårer i øynene når jeg leser bloggen din !
2 jenter
06.nov.2009 kl.20:42
vi ønsker deg alt vell og tenker på deg! utrolig kult at du klarer å lage en blogg som beskriver følelsene dine så bra!
vi er faste lesere begge 2! <3<3
Mia
06.nov.2009 kl.20:43
jeg tenker på hvor skremmende det må være for deg, å vite at du kanskje snart skal dø.. men husk en ting! døden er ikke farlig.. døden fører til et paradis, hvor alt er godt, og ingenting er vondt, du vil ikke savne de på jorden fordi du kan være rundt dem hele tiden. Og husk: du kan alltid bli gjenfødt!
Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn
Jeg er det milde høstregn
Når du våkner i morgengryet,
er jeg der som fuglenes sirklende flukt
jeg er de funklende stjerner som skinner om natten
Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der...
Jeg døde ikke...
moniq
06.nov.2009 kl.20:49
Sender masse varme tanker te deg og dine du er så flink å sette ord på livet ditt,mange burde lært av deg vet nu at æ skulle glatt ha lært av deg uten tvil <3 masse klæmma
Terra!
06.nov.2009 kl.20:52
06.nov.2009 kl.20:59
Ellen - ellastankar.blogg.se
06.nov.2009 kl.21:04
tone
06.nov.2009 kl.21:09
06.nov.2009 kl.21:19
Anine
06.nov.2009 kl.21:23
Stå på!
www.cappuciinolatte.blogg.no
tina
06.nov.2009 kl.21:28
ANNE
06.nov.2009 kl.21:30
Mari
06.nov.2009 kl.21:40
Anne
06.nov.2009 kl.21:40
Skjønner godt at du blir litt forbanna inimellom. Du HAR stått på, du har levd alt du kan, du har fred med dine alikevel synes det som alt er forgjeves. Vet du det tror jeg ikke det er. For det første så betyr du veldig mye for oss bortskjemte krek som bare tenker p oss selv.(jeg er 50 år har litt ball las t) For det andre så har du lært oss mye om det å være i nuet. Det er helt utrolig hva du gir. Stå på det du kan og ikke la deg presse personlig. Antakelig er du den aller sterkeste og sårbare personen som finnes. Vi tenker på deg hele tiden:)
marte
06.nov.2009 kl.21:51
Lotte Amalie
06.nov.2009 kl.21:52
Jeg har bestandig fulgt med på bloggen din, jeg og mamma. Helt siden ditt aller første innlegg.
Jeg holdt en knapp hele tiden på at medisinene dine skulle hjelpe deg, og at du skulle få lov å bli frisk og oppfylle drømmene dine.
At du nå er rimelig sikker på at livet skal bli frarøvet deg, det er hjerteknusende. Jeg mener det virkelig, det svir bokstavelig talt i hjertet på meg. Mamma og jeg har snakket så masse om deg, mamma klarer nesten ikke si navnet ditt engang før hun får tårer i øyekroken. Jeg er kanskje en smule sterkere enn henne når det gjelder slikt, men nå klarer ikke jeg holde tilbake tårene lenger heller.
Jeg trodde _så veldig på at du skulle kureres.
Du er masse i tankene mine hver eneste dag, Norge burde skamme seg, over at vi klager på hver minste lille ting og er så sinnsykt opptatt av penger. Det betyr faen ikke en dritt når man får et innblikk i livet ditt fra og med da du fikk diagnosen din.
INGEN verdens ting.
En ting jeg vil presisere, er at du ER spesielt sterk og modig.
For mange ville bare funnet en måte å dø på i sitt desperate forsøk på å slippe smertene og å grue seg lenger til døden skal innhente dem.
Du har faen meg kjempa du, Regine.
Jeg er sprekkeferdig stolt av deg, holder på å bli gal av å tenke på alle de grusomme tankene du må ha i hodet ditt...
Men jeg skal ikke gå nærmere inn på det, er da ikke nødvendig å dra ned stemninga mer enn nødvendig.
Du er et lys som aldri vil brenne helt opp, uansett.
Det er endeløst mange andre som har sagt dette også:
Du er unik.
Vakre jente..
Mamma 51
06.nov.2009 kl.21:54
Sykepleierstudent
06.nov.2009 kl.22:12
Gitte
06.nov.2009 kl.22:14
Hver dag er verdifull (noe du er så altfor klar over) Bloggen din minner oss som er så heldige å være friske at livet er skørt og at vi må ta vare på de dagene vi har. Ingen av oss har noen garanti for morgendagen, men det er så lett å skyve slike tanker bort.
Takk Regine, for at du vil dele dine tanker og følelser med oss!
Jeg er ikke kristen, men jeg vet at det finnes et godt liv på den andre siden..
NinaK
06.nov.2009 kl.22:25
Du er en utrolig flott jente! Hadde jeg bare kunnet gjøre noe for deg!
Håper du klarer å se noen lyspunkter i hverdagen. Jeg har fortsatt håpet og troen på at ting skal endre seg i positiv retning for deg.
Kjære Regine, du gjør stort inntrykk på meg! Jeg beundrer deg!
Emilie
06.nov.2009 kl.22:26
Guro
06.nov.2009 kl.22:44
Katrine
06.nov.2009 kl.22:54
Jeg har selv mistet en av mine nærmeste pga kreften. Og jeg har lært at man må sette pris på de små tingene i hverdagen. Veldig dumt at mange må oppleve noe så tragisk for å lære seg å sette ekstra stor pris på livet. Men slik er d ofte, desverre.
Håper du ikke har så mye smerter lengre, og at du ikke er redd. Så vil jeg ønske deg lykke til videre, uansett om du blir her på jorden, eller blir til en engel :)
Hans Martin
06.nov.2009 kl.22:55
Anneerkul
06.nov.2009 kl.23:00
Liselotte
06.nov.2009 kl.23:05
Anniken : ))
06.nov.2009 kl.23:17
Lovise
06.nov.2009 kl.23:24
Frida
06.nov.2009 kl.23:26
Giddy
06.nov.2009 kl.23:26
Vil at du skal vite at du har rørt meg så utrolig langt inne i hjerterota, og du kommer alltid til å inspirere meg og få meg til å sette mer pris på livet!
Ine, 14år
06.nov.2009 kl.23:30
mammaen min hadde det får noen år siden og det er ikke gøy for den som har det eller folkene rundt. så bra at du står på - og alle vennene mine og jeg håper på at du blir frisk! det er et lite støkk å lese no sånnt som detta. at man skal på skolen første skoledag etter ferien er en selvfølge for mange, men man tenker ikke alltid på dem som er syke og som ikke har det som en selvfølge! Håper så utrolig på at du blir frisk! Stå på, og bli frisk!! :)
Mari
06.nov.2009 kl.23:37
Elisabeth
06.nov.2009 kl.23:39
Det er vondt å lese alt du går igjennom, og problemer man selv har blir på en måte mindre. Veldig mye mindre. Jeg skjønner du er redd og trist, men du er heldig som har så mange som støtter deg. Jeg håper og tror at det gir deg litt styrke.
Ville bare si at jeg har fulgt bloggen din lenge, og jeg har virkelig heiet på deg. Jeg sier dermed ikke at dette er slutten. Men, jeg vet at døden kan virke skremmende.. Jeg har vært kristen i noen år og funnet ut at døden ikke er noe man skal grue seg til. Det er ikke døden, det er bare starten på et nytt liv! Hvis du ønsker å finne styrke, så finn den i bibelen. Jeg vet det kanskje høres rart, teit eller merkelig ut, men jeg mener det. Det hjelper en på veien, og holder en oppe. Jeg er mye redd og trist for tiden, men det som holder meg oppe er faktisk at jeg vet at jeg kommer til å få det mye bedre en gang. Jeg kommer til å møte alle jeg er glad i, og jeg kommer ikke til å føle smerte eller sorg lengre! Det er flott å tenke på :)
Håper det har vært litt til hjelp og oppmuntring for deg, og jeg ønsker deg god bedring. Tenker på deg!
shoppie
06.nov.2009 kl.23:44
Tenker vel du ikek har så mye overskudd, men tenkte å gi deg noen filmtips for noen artige filmer som kanskje kan få tankene dine bort fra virkeligheten en stakket stund.
The hangover
Hjelp vi reiser på juleferie (legendarisk scene med en hysterisk artig nonne)
Meet the fockers
Napoleon dynamite
White chicks
Koops
Blades of glory
Adams epler
Knocked up
Zoolander (min personlige favoritt)
håper du ikke har sett alle og at en eller annen av de kan få frem smilet en liten stund.
tenker på deg.
Jane
06.nov.2009 kl.23:55
Heidi
07.nov.2009 kl.00:01
Vet ikke hva jeg kan si, men takk for den du er og at du makter å dele dette med oss.
Jeg har så utrolig stor respekt for deg.
Tina
07.nov.2009 kl.00:02
Jeg føler med deg med hele kroppen, jeg krysser alt som er mulig å krysse for deg. Jeg håper så inderlig at det skal gå bedre!! Jeg har håp for deg Regine, jeg håper av hele mitt hjerte. Jeg tenker på deg, og har et håp om at varme ord fra både kjente og fjerne værtfall kan hjelpe til med humøret ditt. Jeg er stolt av deg Regine. Stå på!
Tonje
07.nov.2009 kl.00:02
Du er en inspirasjon for mange og det syns på alle kommentarer. Ønsker deg alt godt!
Stine
07.nov.2009 kl.00:16
Marit
07.nov.2009 kl.00:16
Oddmund Toft
07.nov.2009 kl.00:18
Stå på :)
Oddmund Toft
07.nov.2009 kl.00:19
Stå på :)
Oddmund Toft
07.nov.2009 kl.00:31
Stå på :)
Jørgen Thorsen
07.nov.2009 kl.00:36
Stå på, kjemp videre!
Maren
07.nov.2009 kl.00:49
Jeg har meldt meg som blodgiver pågrunn av deg, og oppfordret andre!
Vit at du gjør en forskjell!!
sofie
07.nov.2009 kl.01:01
Kine
07.nov.2009 kl.01:08
Sender varme tanker til deg, familien og de nærmeste vennene dine.
Anna sm
07.nov.2009 kl.01:21
Jeg er helt utrolig glad for det du skriver om at du er en livsnyter og at du har hatt et flott liv, og ikke minst at du ikke har gitt opp. Du må aldri gi opp. Fortsett å leve livet ditt, vær med venner og familie, og aldri gi opp. Du er et fantastisk menneske som har måttet oppleve noe vondt. Men du har tatt det bra til tross for alt. Jeg og alle andre som har vært inne på bloggen din tenker på deg. Stå på, Regine. Stå på!
Hilde
07.nov.2009 kl.01:21
Jeg blir fortvilet når jeg ser at det er en del mennesker som ikke klarer å respektere dine ønsker om å slippe å få kommentarer av religiøs art her på bloggen. Tror kanskje det gir en større belastning enn støtte.
Jeg forstår ikke at de som kaller seg religiøse kan tillate seg å vise så lite respekt for et medmenneske som er i din situasjon.
Jeg mener at alle har rett til å ha det livssyn man selv ønsker, og at man skal respektere andre som mener noe annet enn seg selv.
Og da bør vi alle kunne respektere at du har dine egne meninger om dette.
Jeg ønsker at alle kanskje tenker seg om to ganger før man kommenterer her, og viser Regine den omtanken og støtten hun fortjener.
Tenker på deg Regine, og håper du skal klare deg gjennom dette!
Bente -Lise
07.nov.2009 kl.01:32
Lise
07.nov.2009 kl.01:47
Veronica
07.nov.2009 kl.01:52
07.nov.2009 kl.01:58
Lena
07.nov.2009 kl.02:08
Klem
Camilla Høydal.
07.nov.2009 kl.02:57
Anette
07.nov.2009 kl.03:26
Kari
07.nov.2009 kl.03:56
ravna nikkinen
07.nov.2009 kl.04:48
Vanskelig å komme med noe fornuftig til deg...
Håper du får litt tid innimellom til å nyte tiden akkurat nå...
Pernille
07.nov.2009 kl.05:05
Lisbeth
07.nov.2009 kl.07:45
Hilser deg med varme tanker og gode ønsker.
Mb
07.nov.2009 kl.08:35
07.nov.2009 kl.09:07
Eva : )
07.nov.2009 kl.09:19
Jelrik
07.nov.2009 kl.10:36
07.nov.2009 kl.10:38
Du er ei fantastisk jente! Jeg beundrer deg virkelig!
Jeg skulle ønske du slapp å ha smerter nå, og jeg håper du orker å ha gode venner og familien din rundt deg nå i denne fryktelig vanskelige tiden. Jeg vil takke deg for at du deler tankene dine - og livet ditt med oss. Det er så lett å tenke at alvorlig sykdom skjer alle andre, men du får oss til å forstå at det kan ramme alle, når som helst! Du har helt rett når du sier at alle kan bidra for å prøve og knekke kreftgåten. Jeg har meldt meg som blodgiver, takket være deg.
Vi er mange som tenker på deg, du er enestående!
Skulle ønske alt var annerledes!
Vame klemmer fra Anne
Thea JTR
07.nov.2009 kl.11:03
Nå har jeg lest bloggen din i mange måneder og fulgt med på det du har gått gjennom. Jeg tenker på deg hver dag og jeg skulle virkelig ønske det var noe jeg kunne gjøre.
Mine tanker går til deg, din familie og alle andre unge menneskene der ute som må gjennomgå det helvete du har måttet gå gjennom hver eneste dag. Du har virkelig åpnet øynene mine for at jeg egentlig ikke har noe å klage på når jeg for eksempel gruer meg til ting på skolen. Du har faktisk bidratt til å endre mitt syn på livet og være mer avslappet i hverdagen. Og det takker jeg deg for!
Ønsker deg og dine alt vel. Det er ikke over ennå!
Synnøve
07.nov.2009 kl.11:24
Jeg kjenner deg ikke, men jeg tenker på deg hver dag og håper du må bli frisk. Du har satt spor i mange menneskers liv, og igjen, takk for at du er så åpen!
IfraLahell
07.nov.2009 kl.11:28
Verden trenger Regine Stokke.
Klem
Line
07.nov.2009 kl.11:32
klem
:) ida
07.nov.2009 kl.11:34
<3 Adole.blogg.no
07.nov.2009 kl.12:13
Jorunn
07.nov.2009 kl.12:20
Elise
07.nov.2009 kl.12:31
Også har jeg lært så utrolig mye!
Kathrine
07.nov.2009 kl.12:45
Håper du har noen der som du kan dele redselen din med - ansikt til ansikt.
Klem fra meg
07.nov.2009 kl.12:47
ingrid
07.nov.2009 kl.12:51
07.nov.2009 kl.12:54
Vi sender varme klemmer - for ei jente som betyr så mye for mange
Vi strekker ut en hånd - for å si at vi bryr oss
Kristina *S*
07.nov.2009 kl.13:33
Varme klemmer fra meg
Mona
07.nov.2009 kl.14:00
Lise 25
07.nov.2009 kl.14:01
Hva synes du om dette?
Det er skrevet av Bill Hicks, en amerikansk stand-up komiker som desverre døde av bukspyttkjertelkreft i 1994.
Humoren hans dreide seg for det meste om amerikansk kultur og politikk, religion, stoffbruk, seksualitet og konspirasjoner. Han var opptatt av å snakke blant annet om attentatet mot den amerikanske presidenten John F. Kennedy, kristendommens syn og amerikansk involvering i Midtøsten.
Libertarian, outlaw, shaman, philosopher, romantic, preacher, genius...Bill Hicks was always something other than a comedian.
MEN! Vil tro det er mange som ikke synes noe om humoren hans... han har selv skrevet en advarsel på hjemmesiden sin.
"WARNING: This website contains everything your parents hate, everything the Church preaches against, everything the Government fears. Enjoy. ? Bill Hicks"
Vet ikke hvilken humor du har Regine, men sjekk han ut. Kanskje du liker det...:)
Klem fra Lise
Sofie
07.nov.2009 kl.14:03
tenker på deg!
07.nov.2009 kl.14:28
livet er så utfattelig urettferdig! håper alt ordner seg.
"bak skyene er det alltid sol"
Hanne K
07.nov.2009 kl.14:28
07.nov.2009 kl.14:49
Kari Amanda
07.nov.2009 kl.15:02
Mona
07.nov.2009 kl.15:15
anne liv
07.nov.2009 kl.15:26
inakristianseen
07.nov.2009 kl.15:29
ALDRI gi opp regine.
Mona
07.nov.2009 kl.15:34
M
07.nov.2009 kl.15:43
monica
07.nov.2009 kl.15:52
http://heidialexandraolsen.blogg.no/1256496786_jeg_kunne_sagt_unskyl.html
ida
07.nov.2009 kl.16:05
Tina
07.nov.2009 kl.16:08
*varme klemmer*
Elise
07.nov.2009 kl.16:24
Tenker på deg! Ikke gi opp.
Jeg ber for deg!
Hanne
07.nov.2009 kl.16:52
Jeg er helt tom for ord. Alle mine problemer bare forsvinner når jeg er her inne. Jeg har ofte dødsangst selvom det ikke er noe galt med meg, men når jeg leser om deg knuser hjertet mitt. Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre. Hadde det vært noe, hadde jeg virkelig gjort nesten hva som helst.
Jeg bare sitter og håper på et mirakel akkurat som deg. Og jeg vil følge deg og tenke på deg hele tiden til den dagen bloggen blir stille.
Mange varme klemmer til deg og dine kjære.
Du har virkelig endret mitt syn på livet. Vær sterk.
Hilsen Hanne.
Susanne
07.nov.2009 kl.17:06
Etter å ha lest dette er jeg virkelig på gråten. Jeg håper for deg og dine at dette går bra. Det virker ikke som du har det noe bra nå, men håper ikke du gir opp. Bevis at de tar feil! Lykke til videre, det kommer til å gå bra.
Thea
07.nov.2009 kl.17:14
" sometimes people put up walls, not to keep people away, but to see who cares enough to break those walls down"
" You can choose to blame your circumstances on fate, or bad luck or bad choices. Or you can fight back.
But,Things aren't always going to be fair in the real world. That's just the way it is.
For the most part, you get what you give.
The rest of your life is being shaped right now. With the choices you make, and the person you decide to be.
The rest of your life may be long, And the rest of your life starts right now.. "
all lykke og glede fra meg til deg. Hilser fra min bedre halvdel, vi heier på deg Regine! det gjør vi...
Julie
07.nov.2009 kl.17:25
DETTE KLARER DU !! :)
m
07.nov.2009 kl.17:25
Jona
07.nov.2009 kl.17:37
Har fulgt bloggen din fra begynnelsen av, og er utrolig takknemlig for at jeg fikk "bli kjent med" deg. Du er ei utrolig jente!
Er lei meg for at de ikke klarer å hjelpe deg mer nå. Livet er ofte urettferdig. Jeg sender deg mange gode, varme tanker og styrke-klemmer.
Klemmer fra Jona.
Mamma 51
07.nov.2009 kl.17:38
Du er mer verd enn noen kan måle
Du kan noe som er spesielt for deg
Du har gjordt mye du kan være stolt av
Du har mye å gi andre......
Du har store ubrukte
ressurser
Du duger til noe
Du kan godta andre
Du har evne til å forstå
og lære av andre
Der er mange som er GLAD I NETTOPP DEG!!!
Du er VERDIFULL REGINE!!!!)))))
Ønsker deg alt godt i all framtid..........
Vil også dele dette bibelværset med deg Gud skap i meg et rent hjerte,og forny en stadig ånd innie i meg.....Salme 51:12.
Jeg har deg i mine bønner skal du vite.
Mkej
07.nov.2009 kl.17:43
gerda
07.nov.2009 kl.18:05
Jeg er en dame på 62 år som leser bloggen din jevnlig. Ut i fra det jeg leser så har jeg dannet meg et bilde av deg: Du er en fantastisk og helt spesiell ung jente som virker svært moden og reflektert, kunsternisk og har levd livet som en stor livskunstner. Du har kreft og legene kan ikke lenger gi deg behandling som virker. Mange har skrevet om aldri gi opp, det skjer mirakler, det er urettferdig. Jeg vet ikker om dette er ord som "hjelper" deg slik du har det nå. Jeg har selv nesten "smakt" døden flere ganger;brann, kreft, depresjon. Vonde opplevelser, men også lærerike, da jeg tror jeg nå forstår andre bedre, er blitt gladere i hverdagslivet, og må godta at det meste i livet og når vi skal dø kan vi ikke kontrollere. Her kommer et dikt av Olav H. Hauge:
Din veg
Ingen har varda den vegen du skal gå
ut i det ukjende, ut i det blå.
Dette er din veg. Berre du skal gå han
Og det er uråd å snu.
Ikkje varda du vegen, du hell.
Og vinden stryk ut dine far i aude fjell.
De to siste setningene passer ikke på deg Regine, du varda vegen din, og dine far stryk ikke vinden ut.
Varm klem til deg og din familie, med ønske om styrke og fred i den vanskelige livssituasjon dere er i.
Kate
07.nov.2009 kl.18:13
Sender deg masse gode tanker til deg <3
Mamma
07.nov.2009 kl.19:04
Jeg vet det er ingen ting jeg kan si, som hjelper deg nå.
Alt er bare tomt og tungt. Dagene er merkelige, lange, korte, triste. Hver dag og time teller allikevel.
Har vært i samme situasjon med min sønn, han døde 21 år gammel nylig.
Ønsker at dere klarer å ha fint sammen, å trøste hverandre. Ta godt vare på hverandre.
Varm klem fra en mamma.
07.nov.2009 kl.19:23
Gro
07.nov.2009 kl.19:26
Ingunns verden
07.nov.2009 kl.19:27
Det er en utrolig sterk og trist historie du forteller. Jeg fant tilfeldigvis bloggen din nå via en annen blogg. Det er vanskelig å vite hva jeg skal si til deg, men du må holde humøret og motet oppe som best du kan. Jeg skal følge med på bloggen din så mye jeg kan. Opplevde selv å miste min ene kusine i kreft for to og et halvt år siden, det var helt forferdelig. Hver skyfrie kveld jeg husker det, ser jeg på stjernehimmelen etter stjernen der hun nå har fått fred. Du, Regine, deler skjebne med så mange andre, altfor mange... Nei, Regine jeg har ikke ord. Hva skal jeg si for å oppmuntre deg, jeg vil ikke såre deg heller... Det er bare så ufattelig trist med sånne historier som din. Jeg skal tenne lys for deg i kveld. Fortsett å blogge, jeg er imponert over deg. Stå på videre! :-) Godklem
tonje
07.nov.2009 kl.19:39
Elvira
07.nov.2009 kl.19:42
jeg var på Nirdic Light i sommer, og da besøkte jeg utstillingen din. Flotte og sterke bilder - med din historie i bakgrunnen. Takk for at du deler dine tanker og følelser med oss. Mine varmeste tanker går ofte til deg, Regine, du har satt spor i mitt sinn.
Livets lys
Livets kraft
Gi oss håp og mot
Led oss i den mørke natt
Hjelp oss å slå rot
Stillheten senker seg
Dødens makt er stor
Smal og bratt er livets veg
Hjelp oss å sette spor
Du har satt dype spor i mitt sinn, og i mange, mange andres. De beste ønsker for framtiden - hva enn den måtte bringe.