Sometimes i cannot feel my face

Jeg har levd alt jeg kan. Jeg har gjort mitt beste. For å leve. Likevel får jeg ingenting tilbake. Alt er blitt tatt ifra meg. Snart har jeg ingenting igjen. Mindre og mindre for hver dag. Snart er jeg ingenting. Jeg vil eksistere, men denne kroppen vil ikke bære meg lengre. Alene faller jeg sammen. Ingen andre enn jeg kan kjenne smerten. Desperasjon. Frustrasjon. Jeg kan ikke gjøre noe. Det er ikke opp til meg. Ingenting er opp til meg. Jeg kan ikke føle ansiktet mitt lengre. Jeg antar jeg døde for et år siden. Noe har tatt del i meg, noe jeg ikke vil skal være der. Det vil fortsette å spise meg opp til jeg er borte. Jeg vil aldri bli løslatt.

regine stokke

423 kommentarer

tanorexic

17.okt.2009 kl.13:16

Jeg kan ikke fårestille meg hvordan du har det:(

Ord blir nok fattige med tanke på hva du gjennomgår, men jeg håper du klarer å bli kvitt dette og får livet ditt tilbake. Det finnes alltid håp.

Tenker på deg.

:/

17.okt.2009 kl.13:16

Vi får håpe at alt ikke bare blir svart da når den tid kommer.. vi får håpe det er noe mer.. håpet kan ingen ta fra deg.. huske det.

theresekristina

17.okt.2009 kl.13:16

Nei.. :( Det skal gå fint, Regine. Det skal det!

Hanne

17.okt.2009 kl.13:19

Ikke tenk de mørke tanken. Det finnes alltid håp derute. Uansett hvor mørkt ting ser ut. Og når den tid kommer, så kommer vi alle til et enda bedre sted enn der vi er nå=) Så hold på håpet ditt, vi er mange her ute som støtter deg.

linnpinnn

17.okt.2009 kl.13:20

ÅÅ Regine ikke gi opp håpet...

Du er så sterk å en så fantastisk person.. IKKE gi opp håpet. vi er her for deg alle sammen.

Nydelige jenta, du skal klare det..Du har fått ett slag i fjeset før å gått seirende ut av det.

Jeg krysser alt jeg ahr for at du skal klare det denne gangen også..

Vær så snill fortsett å håpe å fortsett å kjemp..

(vet at du ikke har gitt opp enda,men fortsett å stå på)

DU KLARER DET;JEG BARE VET DET

*mange mange klemmer til deg fra meg*

Regine

17.okt.2009 kl.13:20

Jeg må få tenke slik jeg vil.

Anna

17.okt.2009 kl.13:21

*tenker på deg, Regine*

Vet ikke hva annet jeg kan si...

voksen spl.student

17.okt.2009 kl.13:22

Kjære Regine

Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg , like mye som du har gjort for meg! Jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal klage over bagateller. Du har lært meg å sette pris på livet....hver eneste dag. TAKK skal du ha!

Tenker mye på deg, flere ganger om dagen. Sender deg mange gode tanker. :-)

<3 martinebugge

17.okt.2009 kl.13:22

kjære, kjære deg! jeg kan ikke forstå hvor tungt og tøft du har det, hvor mange følelser som må velte rundt i deg, hvor mange tanker som bryter deg ned litt - dag for dag. men ennå så tungt det enn må være, ikke gi opp!

familien din, vennene dine, leserene dine og resten av Norge står bak ryggen din - klare til å ta imot når du faller. du må bare passe på reise deg igjen! og det skal du klare - det vet jeg du vil! alle gode tanker.

Mia C

17.okt.2009 kl.13:22

Regine, nå er et innlegg til deg skrevet fra meg. Ta en titt :)

miaacanic.blogg.no

Tone

17.okt.2009 kl.13:22

Off, nok et innlegg som får tårene til å renne.. Men det er fortsatt håp!
Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg, kjære Regine..

Hilde

17.okt.2009 kl.13:23

Ord blir fattige. Ønsker deg alt godt, og jeg tenker masse på deg.

Caroline

17.okt.2009 kl.13:27

Man vet ikke hva man skal si, annet at jeg i alle fall aldri mer skal synes synd på meg selv... Skulle virkelig ønske det var noe man kunne gjøre. Men som "tilskuer" er det ikke så mye mer enn håpet og gode ord man kan gi. Jeg vet i alle fall at alt håp aldeles ikke er ute. Og jeg skjønner veldig godt at du synes det er vanskelig å tro. Jeg tenker på deg!

Kristin

17.okt.2009 kl.13:30

Eg tenkjer på deg. IKKJE GI OPP !!!

Sneezingpanda Make-up Blog

17.okt.2009 kl.13:31

Regine, jeg syns du har gjort en flott ting ved å dele dine mest personlige tanker på denne bloggen. Du er bare 18 år, men du har satt flere spor enn de fleste som er to ganger din alder. Jeg tenker på deg. Det er det mange som gjør.

MARIA AUNE SUNDET

17.okt.2009 kl.13:32

Vi alle tenker på deg, Regine! Men du kalrer dette! Stå på

gry

17.okt.2009 kl.13:33

Huff, dette er så trist - dette må være så ufattelig tungt! Ikke gi opp!

Nanonym

17.okt.2009 kl.13:35

Jeg tenker på deg, Regine. Ord blir fattige, jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det nå. Det eneste jeg kan gjøre, er å håpe at du skal komme gjennom dette.

Ikke gi opp!

Benedicte

17.okt.2009 kl.13:38

Jeg tenker ofte på deg, Regine! Selv om en liten kommentar på en blogg ikke er noen ting, vil jeg si deg at du er et fantastisk sterkt menneske. Jeg tror ikke jeg hadde tatt noe at det du har opplevd så bra som det du gjør. Ofte hvis jeg føler meg misfornøyd eller klager på ting, tenker jeg: "Tenk på Regine, og hvor godt du faktisk har det". Du må vite at du faktisk får veldig mye ut av det du skriver her, og jeg vil med det dypeste i meg ønske deg lykke til og sende deg masse varme tanker.

incoming

17.okt.2009 kl.13:38

Ord blir så fattige.

Og du skriver så bra!

<3

Sender deg en million klemmer og enda fler om du trenger de!

TristeJenta

17.okt.2009 kl.13:44

Regine, du har vært så utrolig sterk så lenge. Og nå kan jeg dessverre ikke si lenger at du skal tenke positivt, for INGENTING er positivt med den situasjonen du er i. Dette er urettferdig, og får meg til å tro på at det faktisk finnes godt og ondt. Men vi må la det gode seire, vi kan ikke la alt det onde ta over.

Jeg vet du har en mørkt og dyp tankegang nå. Dreier seg mye om døden. og hvor skremmende det er. Og det er forståelig. Men kan du prøve å se et lite lys i den verden du har som er så mørk for deg nå? Er det noe du kan bruke for å litt motivasjon tilbake. Kjempe for det du har kjempet så utrolig lenge for?

Det er så urettferdig at DU som vil leve, som HAR så LYST til å leve, ikke får leve livet fullt ut nå i denne perioden, mens andre er så egoistiske at de gir slipp på det.

Selvom kroppen din er utslitt, så trenger ikke sjela di å bli det. Finn dette lyset, finn lysten. Finn det i hva som helst. Bare finn det!

Masse klemmer!!!

Lovise

17.okt.2009 kl.13:45

Regine,

Jeg har lest bloggen din lenge. Tror aldri jeg har kommentert, rett og slett fordi jeg ikke vet hva jeg skal si. Du skrive kraftfulle og sterke innlegg. Det blir så vanskelig å skulle prøve å skrive noe støttende eller noe som får deg til å føle deg bedre.

Idag kommenterer jeg innlegget ditt, Regine. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg følte at jeg bare måtte. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive idag heller, men jeg vil at du skal vite at jeg tenker på deg.

Med varme tanker, Lovise, 15 år.

TristeJenta

17.okt.2009 kl.13:45

PS, du er en motivasjon for alle som leser bloggen din!

Nina

17.okt.2009 kl.13:51

Dette var utrolig sterkt og lese. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, når du klarer og få skrevet så sterke ord.

Håper dette skal ordne seg for deg Regine! Ikke gi opp.

Tenker på deg hver dag.

Maiken - med I

17.okt.2009 kl.13:54

Utrolig flink til å skrive, ta bilder og dele dine erfaringer med oss lesere, det er du. Dette innlegget får meg til å få frysninger, Regine!
Jeg håper og tror virkelig at dette skal ordne seg, du skal bli frisk, du skal kunne gjøre som du vil! Dette går bra.

Jeg kan ikke gjøre mer enn det vi alle gjør. Vi sender deg, alle og en hver, masser av varme og gode tanker. God bedring!

Pappa 37

17.okt.2009 kl.13:55

Regine!

DU må få føle som DU vil. Det har du helt rett i...

Men fortsatt, så er du den mest levende personen jeg kan forestille meg.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen... Du får mannfolk til å grine, du får mennesker til å like kunst, du får folk engasjert, du får folk til å gi blod, du får folk til å bli benmargsgivere, du får mennesker til å tenke over livet, og du gir en vekker til folk om at vi må gi pokker i bagateller og nyte livet.

Regine!!!

Tenk som du vil... Det er din kropp.

Men jeg tror fortsatt at du kan komme igjennom dette, og det må jeg selv også få tro.

Så får vi se da....

Ting kan snu, mirakler kan skje.. og noen ganger er det nettop det som skjer. Mirakler.

Mennesker som ikke føler ansiktet sitt, får følelsen tilbake.

Mennesker som har mistet smilet sitt, får smilet tilbake.

Mennesker som trodde de ikke lenger kunne le, får latteren tilbake, og mennesker som hadde glemt hvordan det føles når det kiler i magen, får kilingen tilbake.

Slike ting skjer... slike mennesker finnes....

Jeg velger å tro, og jeg tror sterkt på deg Regine.

Pappa 37

Rita

17.okt.2009 kl.13:56

Nei, kjære Regine :( Tenker på deg, du er ei fantastisk jente!

Kristine

17.okt.2009 kl.14:02

Huff, stakkars deg vennen min! Håper virkelig det skjer ting som gjør at du føler deg bedre..

Huff, føler virkelig med deg! Kan ikke forestille meg hva du går igjennom :/

Beste tanker fra meg og min familie. Ber for deg..!

SiljeM

17.okt.2009 kl.14:03

Jeg blir så tom for ord...

Anette

17.okt.2009 kl.14:06

Tenker på deg!

Du er en løvinne. Du kan klare alt.

Olivia

17.okt.2009 kl.14:10

Uff... Nå griner jeg igjen. Skulle bare ønske det var noe jeg kunne gjøre. Men selv om det ser mørkt ut, må du ikke gi opp! Så lenge det er liv, er det håp. Ikke glem det.

KristinG

17.okt.2009 kl.14:11

Hvor henter du all kraften, Regine - som du tross alt har? Jeg er stum av beundring over din evne til å dele med oss fremmede lesere av bloggen din. I hjertet mitt har du fått en stor plass, og jeg er av og til så sorgtung og trist over din skjebne, at jeg kan begynne å gråte rett som det er. Voksne, rare damen..

Jeg håper du har noen små lyse glade øyeblikk, Regine. Innimellom all den galskapen og det mørket som omgir deg i tankene dine. <3 Lev så godt du kan. Kristinklem.

Inga

17.okt.2009 kl.14:11

They say everything can be replaced,

Yet every distance is not near.

So I remember every face

Of every man who put me here.

I see my light come shining

From the west unto the east.

Any day now, any day now,

I shall be released.

They say every girl needs protection,

They say every girl must fall.

Yet i swear i see my reflection

Some place so high above this wall.

I see my light come shining

From the west unto the east.

Any day now, any day now,

I shall be released.

Standing next to me in this lonely crowd,

Is a girl who swears he's not to blame.

All day long I hear him shout so loud,

Crying out that he was framed.

I see my light come shining

From the west unto the east.

Any day now, any day now,

I shall be released.

Elisabet

17.okt.2009 kl.14:12

Sitter med tårer i øynene og leser din blogg..og en finner ikke de riktige ordene uansett hvor hardt en prøver...vær sterk!

Klem

Ingrid

17.okt.2009 kl.14:14

Føler at det jeg skriver her ikke har noen betynding akkurat nå. Jeg vet ikke hvordan du har det. jeg vet bare at det må suge nokså hardt. Men jeg du vet hvor mye du inspirerer? I dag skaffet jeg meg donorkort med deg i tankene...Tusen takk, du har faktisk gjort meg til et bedre menneske.

anno

17.okt.2009 kl.14:18

synes det er veldig vanskelig å skrive nå....hva skal jeg si??

kunne skrevet om å viktig det er og kjempe,,,men er det riktig???

du har kjempet mye og lenge , er ikke rart at du er trøtt...

kreft er bare så forbana uretferdig...livet er uretferdig...men likevel har du kjempet en lang og hard kamp...skjønner godt at du er frustrert....synes du er så fantastisk at jeg ikke har ord...

den modigste jeg kjenner og tenker på deg vær dag....men vet at mine ord aldri kan fjerne din smerte...men en ting skal du vite og det er at du har vært med på og forandre mitt syn på livet..

tenker masse på deg og håper du har familie og venner som hjelper deg nå...

Kristine

17.okt.2009 kl.14:18

åh, herregud, nå gråter jeg. Skulle ønske du kunne slippe det her. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men jeg ønsker deg alt godt. Tenker på deg hver eneste dag.

Hanne

17.okt.2009 kl.14:28

Kjære Regine!

Jeg har fulgt bloggen din og hvordan følelsene dine har utviklet seg. Du har vært så sterk og positiv hele veien, og jeg skjønner utrolig godt at stadige skuffelser er med på å trykke håpet langt ned i gørra. Livet er hardt, men tanken om døden er hardere. Kroppen jobber sammen med håpet ditt. Om du sutter å håpe, slutter kroppen å jobbe. Jeg håper for deg og jeg tror på deg.

Men det er bare du som kan bestemme om du vil fortsette å leve og om du vil fortsette å jobbe for det!

Det er faktisk opp til deg om kroppen din skal kjempe. Du har et ørlite valg, og det valget kan faktisk bety alt!

Lykke til, søte Regine :)

Madeleine

17.okt.2009 kl.14:28

Du har berørt flere menneskeliv på 18 år enn andre klarer på 100 år. Uansett hva som skjer så har du utgjort en forskjell, noe mange strever etter men aldri klarer. Du er beundringsverdig, Regine. Sterk som få, har du gjort ditt aller beste for deg selv og attpåtil prøvd og hjelpe andre! Ord blir så fattig, men jeg tenker på deg, og synes du er fantastisk, og jeg skjønner veldig godt du er sliten nå. Klem

Kirsti

17.okt.2009 kl.14:33

Ord blir fattige, men du skal vite at jeg ser opp til deg og motet ditt. Det at du nå er nær bristepunktet og har nesten gitt opp er forståelig, men jeg håper og ber om at det håpet som er blir større!

<3

hjelpestikker

17.okt.2009 kl.14:33

Off, så fælt! Klarer ikke å sette meg inn i hvordan du har det. Men det er ganske sterkt å lese. Har fulgt bloggen din lenge. Vet ikke helt hva jeg skal si. Ville bare sende deg noen tanker...

Kristine

17.okt.2009 kl.14:35

Veldig trist å lese dette her fordi om jeg ikke kjenner deg.. ønsker deg det beste, og at dette kan ordne seg

hanne

17.okt.2009 kl.14:38

jeg har ikke ord, det er for vondt

Frances

17.okt.2009 kl.14:52

Eneste mening jeg finner i din situasjon nå, er at det er naturens, eller Gud's, måte å forberede deg og din familie for det som kan komme. At kreften har overhånden nå og du/dere må dessverre akseptere at døden kan komme så altfor fort - når du har jammen kjempet som en helt og fortjener å leve til 100 år og har gjort ALT du kan. Jeg skal ikke si, som så mange andre gjør, at du "skal" kjempe og håpe mer, det er helt opp til deg å bestemme.

Du sier at du ikke har fått noe tilbake. Stemmer det? Du, den helt spesielle personen Regine Stokke, 18 år, har fortsått og fått oss andre til å forstå at livet er vidunderlig. Du har levd fullt ut, langt mer og bedre enn de aller fleste. Ditt liv er vidunderlig. Jeg håper du kan føle at du har fått noe tilbake - fra alle som har fulgt med deg, responsen på din kunst, varmen fra masse folk du aldre har møtt, men som du har rørt til tårer, helt til innerst i hjertet, med din ærlighet og måte å se og ta ting på. Vi følger med deg hele veien, uansett hvor veien går. Håper du kan kjenne en slags fred og tilfredshet med ditt liv likevel. Du er helt enestående og vakker.

elise knudsen

17.okt.2009 kl.14:52

you shall be released:)

Maren

17.okt.2009 kl.14:56

Ord blir fattige som mange sier. Vet ikke helt hva jeg kan si, men du er en utrolig sterk jente, du må ikke gi opp håpet enda selv om det er vansklig. For det er så mange som tror på deg, du har forandret mange liv. Du har fått oss til å tenke nytt, de små bagatellene blir borte.

Jeg tenner lys for deg og tenker ofte på deg, jeg har prøvd å sende noen ord til de der oppe.

Jeg tror på deg og håper et mirakel kan skje.

Varme klemmer fra meg!

Kathrine

17.okt.2009 kl.14:58

Nå hadde jeg sittet en stund og skrevet en hilsen til deg, Regine. Men, jeg slettet det igjen. I dyp respekt for deg og det du gjennomgår nå. Jeg skulle virkelig så inderlig ønske at jeg kunne si, gjøre, mene eller tenke noe som kunne gi deg et lysglimt i mørket. Hva som helst. Men jeg strekker ikke til.

Vi er tusenvis av mennesker som berøres av deg, Regine. Vi står imidlertid på sidelinjen. Dette er din kamp, en ensom kamp. Jeg skjønner det om du er i ferd med å miste taket i håpet om å gå seirende ut av denne kampen. Vi som står på sidelinjen kommer imidlertid aldri til å gi slipp på håpet om at dette skal ende godt. Vi skal bære håpet for deg! Og vi skal tro på mirakler!

Du nydelige, talentfulle, kreative, modige menneske... Jeg vet ikke hva jeg si.

En inderlig klem fra meg.

Rebella

17.okt.2009 kl.14:59

Jeg er så lei meg for deg at det ikke finnes ord for det. Herregud så jævlig vondt! Jeg vil gjøre så mye for at dette ikke skal ødelegge deg mer, for at du skal bli bra igjen - aldri har det vært vondere å ikke få hjelpe et medmenneske. Et av de høyeste ønskene mine her på jorden er at du skal bli frisk igjen, og jeg er så jævlig lei for at jeg ikke kan gi deg helsen du skulle hatt:(( Jeg har blitt oppriktig glad i deg, kjæreste Regine♥

Monica

17.okt.2009 kl.15:00

Kjære Regine!¨

Du vakre lille menneskebarn! Som makter å dele din sorg og smerte med fremmede mennesker på en så gripende måte!

Tenker masse på deg, og ber om at et mirakel ska skje!¨

Mange varme klemmer fra Monica:)

Annette Lill Hauge

17.okt.2009 kl.15:02

Huff! Ikke gi opp :(

Åshild

17.okt.2009 kl.15:04

Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg heier på deg og tenker på deg. Masse. Jeg skjønner hva du skriver. Du er ufattelig modig og klok. Du er en helt. Det vil du for alltid være, Regine. Varme tanker fra Åshild

Mona.

17.okt.2009 kl.15:06

Kjære søte, modige, sterke Regine!

Ord blir fattige i slike sammenhenger, men ikke gi opp helt ennå!

Jeg ønsker virkelig at et mirakel skal skje, og jeg tenker fryktelig mye på deg..

En utrolig stor og varm klem fra Mona. :]

linn

17.okt.2009 kl.15:07

off kjære du... jeg aner ikke hva jeg skal si, men trangen til å skrive en trøstende kommentar er der alikevel. Tenker på deg!

Bea

17.okt.2009 kl.15:11

Vondt å lese. Ingen som ikke har vært der selv kan forestille seg hva du går igjennom. Verden og livet er så urettferdig. At en jente så full av liv og styrke skal være fanget i en så syk kropp... Vi er mange her ute som tenker på deg, men jeg vil tro at det kanskje ikke er noe særlig til trøst nå. Vi er alle alene i oss selv. Lykke til, sterke Regine. Jeg gir ikke opp håper for deg ennå.

Bea

17.okt.2009 kl.15:12

Fint og sterkt bilde forresten. Det sier mer enn tusen ord..

Kristin

17.okt.2009 kl.15:14

Du er sterk Regine, jeg kan ikke tenke meg hvordan du har det, siden jeg ikke har vært igjennom noe sånt selv. Håper virkelig det skjer ett mirakel for deg og din familie. Bra du har en så god venn som Eli :) Tenker på deg og de rundt deg!!

Henriette

17.okt.2009 kl.15:15

Ord blir så fattige, Regine.

Jeg håper alt går bra.

Tenker masse på deg!

murmeluppa☪

17.okt.2009 kl.15:24

Du har gitt kreften ett ansikt...

Denne bloggen, har gitt oss alle ett lite inblikk i hvordan det faktisk er, alle oppturer og nedturer har du delt med oss... Jeg håper av hele mitt hjerte du finner kreftene til å kjempe videre!

Jeg har ingenting å bidra med... varme varme tanker din vei...

♥ k a t r i n e

17.okt.2009 kl.15:24

uff, håper aalt går bra og det skal det, regine!

tenker på deg hele tida!

Ragnhild

17.okt.2009 kl.15:29

Eg veit ikkje ein gong kva eg skal skrive til deg. Ord blir fattige, men du skal veta det at du stadig sette spor i folk, og eg er sikker på at alle som les bloggen din har lært å ta vare på livet. Eg tar meg sjølv i å klage over bagatellar, klage på små ubetydelige ting, men når eg les bloggen din, så set eg så stor pris på alt eg har. Dette som du gjennomgår no har du ikkje fortjent. Ingen fortjene å få kreft. Men eg kryssar fingrane mine for at den nye kuren gjer jobben sin for deg Regine. Verda treng slike utrulige menneske som deg Regine.

Lykke lykke til vidare, eg tenker mykje på deg.

Iris

17.okt.2009 kl.15:29

Varme tanker, medfølelse og håp fra et medmenneske!

17.okt.2009 kl.15:31

Jeg håper alt blir bra Regine!

Men skal jeg si deg noe?

Jeg tror det er fantastisk å dø. Den eneste ulempen med å dø er at man ikke vet hva som ble ut av deg når du ble stor.. Men jeg tror dette livet bare er en start på det første liv. Jeg sier ikke dette for å "skremme" deg, men ikke vær redd for å dø. Det kan bli en fin opplevelse samtidig som det blir helt grusomt!

Du er i hjertet mitt, Regine!

Elise Bahía

17.okt.2009 kl.15:37

ord blir fattige, Regine. du er den sterkeste jenta jeg vet om.

gunn merete

17.okt.2009 kl.15:38

Hei Regine!

jeg er fast leser av bloggen din.. du må ikke gi opp håpet!!

jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det :(

jeg skal krysse alle fingre og tær for deg..

klem fra gunn merete

ZilmaMarithaAngelicaChristine

17.okt.2009 kl.15:39

Fy så trist Regine ! Jeg vil du skal overleve det her, overleve det som er vondt ! Du er den sterkeste jeg har vært borti, du skal greie det her : )
Vet ikke hva eg skal skrive, er så vanskelig å kommentere når en ikke helt greier å sette seg inn i situasjonen din! Vil jo ikke skrive noe som kan komme ut feil, så stopper her og sier lykke til og at eg sender deg og familien din gode tanker!

Thea&Preben

17.okt.2009 kl.15:40

Vi blir egentlig bare ordløse i denne situasjonen.. Veldig tøft å lese dette.. Men håper likevell at noe kan snu, at det går oppover igjen snart!

Er det noe vi kan gjøre... uansett hva det er..?

Som sagt, så blir vi ordløse.. men vi tenker veldig på deg og familien din!!

Katrine Ü

17.okt.2009 kl.15:43

Dette er ufattelig trist. Vi andre kan ikke forstå med mindre vi opplever dette selv. Uansett, UANSETT hva som skjer så har nok alle som har lest bloggen din og hørt om deg lært noe. Jeg er full av beundring og vil være redd sammen med deg..

Ingvild T Aase

17.okt.2009 kl.15:46

Håper du blir bedre, og ikke gi opp!

- veldig fin blogg (:

btw, skrev litt om deg på bloggen min (:

www.ingvildta.blogg.no

GSC

17.okt.2009 kl.15:47

Nei Regine. Du døde ikke for et år siden. Denne fantastiske og vakre bloggen kommer ikke fra et dødt menneske. Den kommer fra et levende menneske, med store talenter og stor livsvilje. Fra et av de vakreste og sterkeste menneskene jeg kjenner til.

Hvis gode tanker, kryssete fingre og tær, bønner, og håp kunne fjerne det som har tatt bolig i deg, hadde det vært borte for lenge siden. Det er ikke sånn. Dessverre.

Men du gjør din del av jobben, bedre enn noen andre hadde kunnet. Du danser videre. Fremdeles øser du ut til oss en livskunskap som er få forunt, uansett hvor gamle de er.

Jeg vet at du ville gitt alt for å kunne ha sluppet det som har gitt deg denne livskunskapen. Sånn er det heller ikke. Dessverre.

Takk, Regine, for alt du gir av deg selv, til oss som sitter på sidelinjen med våre håp og bønner om et mirakel.

Stor klem til deg fra meg.

amindaafp

17.okt.2009 kl.15:49

stå på, jeg tror på deg :)

NN

17.okt.2009 kl.15:49

Kjære Regine!

Mennesker som våger å skrive til deg at kroppen din spiller på lag bare du ønsker det hardt nok, kan ta seg en bolle. Det er ikke dine positive tanker og ditt håp som avgjør om kroppen din skal kjempe, og om du skal få leve eller dø. Dette er IKKE DIN FEIL! Du har vært gjennom et helvete av bivirkninger og symptomer, og både kroppen din og du har kjempet med nebb og klør hele veien. Kreft er grusom virkelighet, ikke new age "positive tanker" bullshit og dessverre ikke alltid happy endings. Det må du ha lov til å forholde deg til og takle så godt du kan, selv om vi er ufattelig mange som håper på at din neste prøve er positiv. Sender deg en stor klem!

17.okt.2009 kl.15:51

Nej, ingen annan kan känna det du känner och ingen annan kan helt förstå.

Men det vi kan förstå är att du är en helt otrolig människa. Som så många skrivit hela tiden. Håller med dem.

Önskar jag kunde göra något...

Tänker på dig, men det räcker ju inte långt.

Många varma kramar

inger-beate

17.okt.2009 kl.15:52

du er ei helt utrolig jente.vet ikke helt hva jeg skal si.men det er litt rart att en person jeg aldri har møtt får meg til å ligge våken om natta fordi jeg bekymrer meg for henne,får meg til å gråte fordi hun fortjener så mye mer enn det her.så du har nok gjort ett forferdelig sterkt inntrykk på meg,og mange andre.og jeg gir aldri opp håpet....

Lotte

17.okt.2009 kl.15:54

det er alltid et håp, uansett hvor lite det virker, så er det der likevel. Ikke gi opp! Vet det er lett for oss å fortelle deg hva du bør gjøre, og ingen kan sette seg inn i situasjonen du er i, men jeg håper likevel du ser at vi bare vil deg godt. Vi unner deg å leve og fortsette kampen. Vi vil så gjerne høre at det går bra med deg. Ønsker deg alt godt, Regine! Håper du utretter flere mirakler! :)

Eirin

17.okt.2009 kl.15:58

Du fortjener at det skal være et liv etter døden, Regine!

Grethe

17.okt.2009 kl.16:02

Kjære Regine!

Når DU mister motet, du som har tålt SÅ mye, ja, da vet vi det er tungt. Umenneskelig tungt! Skulle så inderlig ønske at noe av den varmen som strømmer mot deg her på nettet, kan være et lite lys i den mørke tunnellen!

Da jeg var 25 år, fikk pappaen til barna mine leukemi og døde. Det er over 30 år siden, og legevitenskapen er kommet mye lengre nå, så jeg håper fortsatt på et under for deg! Da jeg forstod alvoret i situasjonen den gangen, tenkte jeg at "Dette kommer jeg ikke til å klare! Du må hjelpe meg, Gud!" Og det gjorde Han! Alle bekymringene ble borte, og han som døde fikk gå foran til himmelen. For meg ble det et kjempeunder, på linje med at folk blir friske av alvorlig sykdom!

Jeg ber allikevel om et under for deg, Regine, du med dine evner og din personlighet har fremdeles så mye å bidra med, og jeg ønsker deg alt godt! Håper inderlig at sykdommen snur! Og jeg ber om at Gud må være med deg og dine!

I ærbødighet for deg og den situasjonen du er i, Grethe

Kiiine

17.okt.2009 kl.16:14

tenker på deg!

camilla

17.okt.2009 kl.16:18

Tenker på deg, Regine! Dette er for jævlig at ei ung flott jente som deg skal lide på denne måten.

Bente -Lise

17.okt.2009 kl.16:25

Det smerter å høre hvordan du har det. Må bare si Kjære Gud, håper du fins. Vær så snill og ta vare på Regine.

Wenche

17.okt.2009 kl.16:26

Hei Regine.

Fant dette i dag på nettet (diktkammeret).

Hun som har skrevet dette diktet (i dag) er i samme situasjon som deg.

DET ER KOMMET EN NY HØSTVIND

17. oktober 2009 kl. 05.56

det er kommet en ny høstvind

som blåser meg i ansiktet

tar bort lag etter lag

gjør huden tørr og kroppen lett

jeg subber i lauv med farger som falmer

fingrene roter i en gammel kurv

etter ord som ligger i nøster

men jeg finner ikke trådene

jeg klipper kurven i små biter

graver dem ned slik vi gjorde

i gammel tid med rottegifta

før frosten begynner å gnage
*gråter* har ikke andre ord *tårer*

Wenche

17.okt.2009 kl.16:27

Finner ikke ord .

Ikke rart at du tenker som du gjør du har jo kjempet godt lenge. Det er lov å føle at nok er nok.

Tenker masse på deg og dine nærmeste.

Vi er mange som er blitt glad ideg uten å kjenne deg annet en gjennom bloggen. Det sier jo mye.

Heier fortsatt på deg Regine.

christina

17.okt.2009 kl.16:30

Nå finner jeg ikke ord for hva jeg skal si.

Kjære Regine, du er en sterk jente! Ikke gi opp håpet.

Det finnes alltid håp, og du har hele Norge med deg,

som ber med deg. Vi ber om at alt skal bli bra igjen,

slik at du kan få livet ditt tilbake.

Lykke til, kjære Regine.

Vi tenker på deg!

ST

17.okt.2009 kl.16:38

Nå er det hundretusener der ute som tror for deg, og støtter deg. Støtte til den mest ressursrike og fascinerende skjebne jeg har kjent til, og som tror det umulige. Kramar.

Tonje

17.okt.2009 kl.16:43

Sender deg varme tanker. :-)

Wyrd

17.okt.2009 kl.16:45

Like a song

that is suddenly away

Like a mouth

stopped breathing

Like a heart

stopped beating

And just like a bird

that never will sing a song again

Like a Knight

that never will ride by

Like summer just slipped

It?s over

Like summer

It?s gone

But Be

But Be

-Song- 3rd & the mortal

Jeg befinner meg på samme sted, Regine. Ønsker deg søte drømmer.

Wyrd

Merete

17.okt.2009 kl.16:47

Jeg ønsker og håper for deg at du finner indre ro, og styrke til å takle det som kommer.

mysost

17.okt.2009 kl.16:47

Vær sterk kjære du. Hilsen Meg

Karen Marie

17.okt.2009 kl.16:49

Kjære Regine.

Du er så ufattelig sterk, modig, viljesterk og pen!

Aldri gi opp håpet. Det SKAL gå bra! Du fortjener kun det beste.

Hilsen en som tenker og heier på deg!

Lisbeth

17.okt.2009 kl.16:55

Uff, dette er så ufattelig trist og ufattelig urettferdig... Skjønner av de siste innleggene at formen din dessverre er svært dårlig. Jeg forstår svært godt at du føler deg sliten og deprimert, og det har du all mulig lov til. Likevel er det viktig for meg at i hvertfall jeg og resten av leserne dine beholder håpet for deg. Jeg tror nemlig at det fremdeles kan gå bra. Du skrev for ikke så lenge siden at det er en som har kommet i remisjon etter en lavdosekur. Tenk på denne personen! Denne personen kom seg gjennom det! Du, Regine, som er så sterk - ja, jeg tror du også kan komme dit!!! Når en person har klart det, kan flere! Alle er vi forskjellige og ingenting er avgjort.

Jeg synes fryktelig synd på deg, og føler meg helt maktesløs - ønsker å gjøre noe for deg!!!!!

Mange varme tanker til deg og til familien og vennene dine fra meg.

17.okt.2009 kl.16:57

vi skal alle dø en gang.

Malin

17.okt.2009 kl.17:02

syns det er dumt at du svarer "jeg tenker slik jeg vil" når folk vil at du ikke skal tenke sånn, folk prøver å være hyggelige, men du bare "jeg tenker slik jeg vil"

Helene Mathea

17.okt.2009 kl.17:03

<3

Guro

17.okt.2009 kl.17:04

Takk REGINE for at du har gitt oss så mye.

Takk for at du har satt ord på redsel og frykt for det endelige for alle oss.

Om livet ditt blir kortere enn for mange av oss andre, har du satt dype spor etter deg. Dypere spor enn mange av oss andre vil komme til å gjøre.

Jeg ønsker deg fred og forsoning med tankene dine.

Varme klemmer fra Guro

Arisia

17.okt.2009 kl.17:04

Du har kjempet for lenge uten de resultatene som du fortjener. Det må være forferdelig, og jeg skal ikke komme med mange fine ord om håp - når det nesten ikke er der.

Håper uansett et mirakel skjer...

Lisbeth

17.okt.2009 kl.17:08

Og jeg, Malin, synes det er dumt at du forteller Regine hvordan hun skal svare folk på sin egen blogg. Prøv heller å sett deg inn i hennes situasjon nå, og forstå hennes følelser og reaksjoner - vær så snill!

17.okt.2009 kl.17:09

Malin: Skjerp deg! Det der blir bare for dumt...!

Benedikte

17.okt.2009 kl.17:15

Jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg vil du skal vite at jeg tenker på deg.

linn

17.okt.2009 kl.17:15

Alle mennesker skal tenke hva de vil, du Malin får holde deg for god til å skrive slikt- samme med deg som

sier vi alle skal dø en gang- hva så? det er ikke alle som dør så unge, det er forbanna urettferdig å få en slik sykdom som Regine har- så respekter at alle er forskjellige og ha forståelse for andre menneskers situasjon.

Kjære Regine, du er veldig veldig tapper- sender deg gode tanker.

Mariann Johansen ♫♥♫

17.okt.2009 kl.17:20

Jeg har ikke ord for hvor mye jeg føler med deg. Jeg har lyst til å si; kjemp! Men jeg vet du har kjempet alt du kan. Jeg vet du ville gjort mer, om du kunne. Du har lov å være sint. Hvem ville ikke vært bitter?

Likevel, jeg fortsetter å håpe. Jeg håper av hele mitt hjerte at det skal finnes rettferdighet nok i verden, til at dette skal snu. Og det kommer jeg til å fortsette å gjøre. Jeg vet ikke om det hjelper, men det er det eneste jeg kommer på å si: Når du er svak, sliten og sint, så er vi mange, mange som håper for deg. Og vi gir ikke opp.

Tusen varme tanker til deg og familien din.

Helene

17.okt.2009 kl.17:25

Tenker på deg Regine, vet ikke hva annet jeg skal si "/ Aldri gi opp håpet, selv om det kan virke håpløst! Håper det finnest en Gud i denne verdenen, slik at en så fantastisk jente som deg kan vere sammen med oss i fremtiden. Stå på videre, varme tanker til deg, venner og familie.

Elisabeth

17.okt.2009 kl.17:28

Får du hjelp til å takle denne tiden? Vanskeligere tanker enn hva som finnes i hodet ditt nå tror jeg ikke finnes, og du burde slippe å føle deg alene.

Du berører mange og vi synes alle du er nydelig. Vi heier på deg, Regine. Stå på.

Monajenten

17.okt.2009 kl.17:28

Der begynte jeg å grine. Fy faen Regine, livet er så jævlig urettferdig! Så fortjener så ufattelig mye mer enn dette! Alle vi som har blitt kjent med deg gjennom bloggen din, ser hvilken nydelig og livsglad jente du er. Så talentfull og lysten på livet, og så kommer dette monsteret og spiser deg opp. Det burde IKKE VÆRT LOV!

Jeg forstår om du ikke orker å kjempe mer.

17.okt.2009 kl.17:28

Verden er så urettferdig........

Få det ut for du har rett til å skrike av all din hals!!!!!!! Dette fortjener ingen å gå gjennom. Tenker på deg og din familie. Du må ha noen fantastiske foreldre, og du er jo en sjelden skatt!!!!

Håper du finner ro i sjelen! God helg Regine:)

Marte:)

Ida_Jeanette

17.okt.2009 kl.17:31

Sender deg mange tanker. Du er ikke alene! du berører mitt hjerte

Siri

17.okt.2009 kl.17:33

Tenker på deg, ønsker deg alt godt <3

Anine

17.okt.2009 kl.17:38

Jeg tenker på deg. Noe mer kan jeg ikke gjøre. Jeg kan ikke si jeg vet hvordan du har det, fordi det vet jeg ikke. Jeg kan ikke si at du skal fortsette å kjempe, for jeg vet ikke hva det å kjempe er. Jeg kan ikke si at du skal tenke positivt og ikke gi opp håpet, for jeg har ingen begreper om hvor vanskelig det kan være. Jeg bare tenker på deg. Selv om det ikke hjelper deg at jeg gjør det, så skal du i alle fall vite at jeg sitter her, og jeg leser, og jeg tenker. Og en liten bit av hjertet mitt gråter for deg, Regine.

Sjokomums <3

17.okt.2009 kl.17:39

I ethvert bunnløst mørke kan det finnes håp. Mitt håp er at du finner det i tide <3

Solveig.

17.okt.2009 kl.17:42

Regine du har rett til å tenke slik du vil..har stor respekt for deg og du har en utrolig styrke, det skal stor styrke til å skrive slik du nå gjør.Ønkser deg fred og ro i sjelen , ber for deg og din familie.
Hei, Regine

Eg vil bjynde med og sei at eg ikkje har fulgt bloggen din meir enn på eit sporadisk plan. Eg føle slik med deg og dei rundt deg, men eg er nesten redd for og blir for "kjendt" med deg og di historie som er så hjerteskjærende. Eg kan ikkje sette med inn i korleis du har det, heller ikkje tenkje meg korleis du har det. Eg ser på deg og tenke: Vi er begge to unge jenter med egentlig likt utgangspunkt, samtidig så har du fått en tung veg gjennom livet som er for dei fleste er heilt urealistisk. Eg kan tenke meg at den er det for deg også, men du har inget val- den er der. Missforstå med rett, men du er det noko av det eg ser for meg som betydning av ordet urettferdighet. Kvifor deg? Kvifor ikkje meg? Ingen av oss har nokon garanti her i livet for kva vi kjem til og gå igjenom, det er for sikkert, men likevel.

Ord blir så fattige og ubetydelige i slike sammenhenga, men eg vil at du skal vite dette: Eg ser opp til deg og beundra deg. du er tøff, ikkje berre som kjempa denne kampen, men som på samme tid deler den med alle oss. Eg ønskar varme tankar om framtida di.

- Julie

Sine Nomine

17.okt.2009 kl.17:42

Til tross for dine unge år, besitter du mer livsvisdom enn noen. Jeg må bare takke deg for alt du har gitt og alt du fortsatt gir. Du utgjør en forskjell. Selv om det ser mørkt ut, har jeg ikke sluttet å håpe på et mirakel. Jeg tenner lys for deg og du er i mine tanker mange ganger om dagen.

Vanja

17.okt.2009 kl.17:53

Du er den eneste jeg tenker på for tiden ! Du er så utrolig sterk, du er et menneske som er så glad i livet , og du fortjener virkelig ikke dette ! Ingen fortjener noe som dette !

Du har en livglede, og jeg bare ber deg ikke slutte å kjempe . De fleste i Norge følger med deg, og virkelig håper at det går bra !

Ikke gi opp, fortsett å kjempe !

17.okt.2009 kl.17:55

tenker på deg

Luna

17.okt.2009 kl.18:02

tenker på deg, og skulle så gjerne hjulpet deg..

men jeg vil fortsette å håpe sammen med deg,

det er det eneste jeg kan gjøre...

klem

Lillebeth

17.okt.2009 kl.18:04

Regine, jeg skjønner at du er motløs og føler lite håp nå, og at du har sånne tanker som du har nå er en helt naturlig reaksjon på det du går gjennom.

Jeg håper stadig på en oppsving, på at du får gode dager. *klem*'

Monica

17.okt.2009 kl.18:06

Jeg blir sint..

Så rasende sint!

På Gud

På skjebnen

På tilfeldighetene

Hvem kan tillate dette?

At en menneske som ikke har levd ferdig

skal kjenne at livet blir sugd ut av henne

Nå må jeg bare tro..

På Gud

På skjebnen

På tilfeldighetene

At de gir henne livet tilbake!

Jeg blir sint..

Så rasende sint!

laila

17.okt.2009 kl.18:06

forferelig trist...ord blir fattige...du fortjenr ikke dette her kjære regine...

klem

Camilla

17.okt.2009 kl.18:07

Mirakler har skjedd før, og jeg har troen på at det skal skje i ditt tilfelle også. Du har gitt meg mye ved å dele dine bilder og ord på bloggen. Jeg håper det går din vei- den riktige veien!

Håpefulle tanker sendes til deg fra meg - Camilla

Emmy

17.okt.2009 kl.18:10

Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg noe tilbake, noe i gjengjeld for alt du har gitt av innsikt og klokhet gjennom tekstene du har publisert på bloggen. Det kan jeg ikke. Og det er så urettferdig, så innmari urettferdig, for du fortjener alt som er godt. Du har i så maksimal grad gjort deg fortjent til livet. Jeg fortsetter å håpe på rettferdighet. Jeg forstår så godt at du er sliten av å kjempe. Du har kjempet og kjempet så oppsiktsvekkende tappert, uten å få det du fortjener tilbake.

Ikke bry deg om tankeløse kommentarer. Du har all berettigelse i verden til å tenke som du vil.

Åh, om jeg bare kunne gi deg noe.

Kristine

17.okt.2009 kl.18:18

Du skal klare dette, Regine! Ikke gi opp! Jeg har troa på deg :)

marte

17.okt.2009 kl.18:20

wow, jeg har aldri følt sånn på denne måten at jeg har mått komentere et innlegg før, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men regine vi tenker på deg !

dette kan fortsatt å bra. lykke til.

marte13år

17.okt.2009 kl.18:21

Det er rett og slett for kjipt noen ganger. Ingen kjenner dagen og morgendagen. Det viktigste av alt er vel å leve dagen i dag?

Ønsker deg alt godt, Regine, krysser fingrene for deg.

Marianne

17.okt.2009 kl.18:25

Kan ikke forestille meg hva du går gjennom, du er sterk.

Det finnes alltid håp!

Vanessa Johansen

17.okt.2009 kl.18:40

Mirakler skjer :-)

annikajakobsen - USA blogg

17.okt.2009 kl.18:43

Tenker på deg, håper for deg, gråter for deg, ønsker for deg.

17.okt.2009 kl.18:45

Vend deg til Gud. Om du holder håpet og troen oppe, blir det Han som gir deg frelse.

Yvonne

17.okt.2009 kl.18:45

Gode, vakre Regine.

Du har helt rett. Ingen vet hvordan du har det. Ingen kan fortelle deg hvor du kan finne styrke hen. Det er bare du som kan kjempe denne kampen. Det er bare du som kan føle disse følelsene, både emosjonelt og fysisk. Bare du. Men vit at vi er så mange som tenker på deg. Så mange som setter pris på deg. Vit at det bes mange bønner for deg. Og vit at jeg forstår at du føler deg sliten, lei og spist opp innenfra og ut. Vit at du har rett til å si at dette er jævla urettferdig og at du er sint på livet som er blitt så tungt og vanskelig.

Jeg heier på deg, Regine.

Stor klem fra ei som har fulgt med på deg siden starten <3

Lisbeth

17.okt.2009 kl.18:48

Skulle så inderlig ønske jeg kunne gjøre noe for deg..

Eller bare glede deg på noe hvis.

Blir så stum når jeg leser bloggen din, og har vel egentlig ingen grunn til komentere når jeg ikke engang vet hva jeg skal si.. ord ser så himmla små ut i denne sammenheng..

Ville bare at du skal vite at jeg tenker på deg hver dag!

Tenker og håper og håper og håper og TROR!

Wenche

17.okt.2009 kl.19:06

Åh, som jeg tenker på deg, Regine.

Skulle så ønske det gikk an å forandre virkeligheten.

Det er fullstendig umenneskelig at du skal måtte ha det slik som du har det.

Men mest av alt vil jeg du skal vite at det er få mennesker som ved sin formidling har gjort sånn inntrykk på meg.

Har blitt oppriktig glad i deg, rett og slett.

Skulle så inderlig ønske jeg kunne ha gjort noe for deg.

Klem fra Wenche

Karoline Madeleine

17.okt.2009 kl.19:08

Ord blir veldig fattige her jeg sitter, men jeg håper likevel at du får det bedre, selv om det ser ut til at sjansen er liten, så er håpet ennå der!

Det er kun du som vet hvordan du har det nå, og det er kun du som kan sette ord på de enorme følelsene... håper det beste. Kunne ønske det fant en genuin løsning for deg! Du fortjener å leve.

Elise

17.okt.2009 kl.19:11

Ufattelig... :(

Tenker så mye på deg! Håper på det BESTE hele tiden. Du er en utrolig person!

17.okt.2009 kl.19:12

Jeg har aldri turt å kommentere bloggen din. For det er så lite jeg kan si som hjelper. Jeg leser bloggen din fordi du er flink til å sette ord på det du føler. Jeg tenker så mye på deg, jeg leser bloggen din hver dag! Jeg blir så glad når du skriver om det fine du opplever, og jeg gråter hver gang jeg leser innlegg som dette.

Jeg mistet min beste venninne til kreft for snart fem år siden. Hun fikk vite så altfor sent at hun var syk. Derfor var kampen tapt allerede før den begynte. Hun snakket aldri om hva hun følte. Og det syns jeg var vanskelig. Jeg tror jeg leser bloggen din for å få et innblikk i hvordan hun tenkte, hvordan det har vært. Jeg heier på deg hver dag, jeg føler nesten at jeg kjenner deg. Dette er så urettferdig.

Jeg håper hver dag at du skal bli bra, at det skal skje et mirakel, eller hva som helst! Bare du blir bra! Er det noe vi kan gjøre? Vi som leser bloggen din? Jeg vil virkelig hjelpe!

Hanne

17.okt.2009 kl.19:17

Varme tanker sendes til et nydelig menneske.

Ingrid

17.okt.2009 kl.19:17

Ikkje gje opp! Som ei anna har kommentert, mirakler skjer!! Du har utruleg mange som tenker på kvar einaste dag! Det må vera tungt å gå gjennom dette, men du skal greie det! Ikkje gje opp :/ :`( Ja, er da noko me lesarar kan gjera?

Maren

17.okt.2009 kl.19:24

stå på! Du fortjener ikke dette!

Kristina *S*

17.okt.2009 kl.19:34

Jeg kan ikke forestille meg i min villeste fantasi hva du gjennomgår nå flotte Regine, selv om jeg har hatt kreft selv og vet hva det gjorde med meg.

Jeg finner snart ikke ord å skrive mere. Hadde jeg bare kunnet gjøre noe så du ikke følte du går gjennom det du gjør helt alene. Men det kan jeg dessverre ikke gjøre. Jeg kan ikke engang si at jeg går vegen sammen med deg, for jeg er sammen med deg bare i tankeene og legger igjen spor bare på din blogg.

Jeg har mye mer jeg gjerne ville sagt til deg, men jeg er redd for å såre deg. Det er det siste du trenger nå.

Jeg har deg i tankene mine mange ganger om dagen. Det hjelper deg nok ikke stort dessverre. Men jeg tenker mye på deg likevel.

Jeg har sluttet å skrive "stå på, ikke gi deg". Ikke fordi jeg ikke mener det lenger eller fordi jeg har gitt opp den tanken, men fordi at jeg tenker det kanskje kan såre deg mer enn det motiverer?

For er det noe jeg opplever ved å lese bloggen din, så er det nettopp det at du HAR stått på og du IKKE har gitt deg. Derfor skriver jeg ikke "stå på, ikke gi deg" mere. Du kjemper så tappert så tappert Regine.

Du er sikkert fryktelig sliten nå Regine. Du har hatt det tøft veldig lenge.

Håper de rundt deg som kjenner deg bedre enn vi på bloggen tar så godt vare på deg som de kan.

Varme gode klemmer fra meg. :-)

Lena

17.okt.2009 kl.19:35

Sender en klem igjen!

Hanne Ø

17.okt.2009 kl.19:37

Når mørke no har sænka sæ,

går æ stillt igjennom rommet.

Å følelsan dæm slit i mæ,

ka vil fremtida gi?

Å den arven vi har gitt dæ,

kainn vær tung å ta me sæ.

Vil du spørr oss, vil du last oss?

Vil du kaill det førr et svik?

..............................

Sola som gikk ned i kveld,

ho ska skin førr dæ min kjære.

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

myttji lys å myttji varme.

Tru å håp det kan du få med.

Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

....................................................

Når sola jage natta bort,

så kryp du godt innte mæ.

Å gjømte de tunge tankan,

dæm æ hadd i går.

I liv og latter spør du mæ,

om rægne og om sola.

Å svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går.

...................................................

Å sola som gikk ned i kveld,

ho ska skin førr dæ min kjære.

Å føglan som e fri, dæm ska vis vei å aillt ska bli

myttji lys å myttji varme.

Tru å håp det kan du få med.

Mange tåra, tunge stunde, e æ redd førr at det bli.

....................................................................................

Måtte du og dine kjære finne styrke og fred Regine!

SIvml

17.okt.2009 kl.19:40

Du er en tapper jente. Be strong!

Takk for at du deler dine tanker!

Ellen MKK

17.okt.2009 kl.19:46

Kjære Regine.

Nok er sterkt og tankevekkende innlegg av deg.

Ja,du må få tenke slik du vil.

Det er ditt liv,din kamp og smerte,redsel for hvor dette skal ende.Ingen kan forstå eller bære dette for deg Regine.Uansett hva vi skriver eller håper for deg vakre unike jente så er det dine tanker og følelser som gjelder. Ønsker jeg kunne dele og bære noe av din redsel og smerte med deg og dine nærmeste.Dere må ha det fryktelig vondt nå,godt du kan få ut noe ved å bruke denne bloggen din til å få ut noen av dine tanker ang. tilværelsen din om dagen.Du gir iallefall meg noe å tenke på om hvor skjørt livet er om hvor lite vi vet om hva vi skal igjennom den korte tiden vi er her på jorden. Du Regine har gitt og gitt og fortsetter å gi hver gang du henvender deg til oss her som følger deg.Tenk bare på hvor dyktig du er til å fotografere,skrive sterke meningsfylte innlegg,diktene dine etc,etc.Konserter og opplevelser du har vært med på,på tross av sykdommen din.Eli og dine nærmeste er helt sikkert veldig glad i deg.stolte og heldige som har deg Regine.Så hold ut om du kan, vi trenger her ennå en stund.

Ønsker deg kun det beste.Du har vakre utrykksfulle øyne som berører meg langt inn i sjelen.

Klemmer fra mor/bestemor.

.

Bente -Lise

17.okt.2009 kl.19:46

Malin 17.02.: har mest lyst til å bli forbanna på innlegget ditt! Men når jeg har tenkt meg om så blir det feil. Feil fordi du viser jo hvor lite du forstår av siutasjonen Regine er i. Bare synd du viser det med en angripende bemerkning. Prøv å finn ut hvorfor et menneske "tenker slik". "jeg tenker slik jeg vil" er et ærlig svar!

Aina

17.okt.2009 kl.19:56

mange varme klemmer til deg og din familie...

ord kan ikke trøste eller helbrede, men lev nå, og lev slik du får det til <3

dette er en tung tid for dere alle.. er selv pårørende... og vil bare si at gi ikke opp <3

17.okt.2009 kl.19:59

Åå, kjære Regine.. Ord blir fattige. Vet ikke helt hva jeg skal si...

ingrid

17.okt.2009 kl.20:05

du er den sterkeste personen jeg har hørt om! jeg ser opp til deg

Anonym

17.okt.2009 kl.20:11

krysser fingrene så godt jeg kan for at alt skal bli bra igjen !

livet er så urettferdig og du er sterk jente, du greier dette

Tone

17.okt.2009 kl.20:15

kjære Regine.

Mitt hjerte gråter for deg, livet er urettferdig.

Jeg vet du er bitter, og jeg er bitter på dine vegner nå.

Jeg vil ikke si at du skal beholde troen, for jeg leser at den har du mistet, og jeg antar nok bare at du er realistisk.

Jeg håper du har famile og gode venner som verner om deg og er deg nær i den kommende perioden.

Ord blir så utrolig fattige, og i mitt indre så håper jeg inderlig på et under skal skje for deg.

Mange tanker og inderlige klemmer fra Tone.

Nina.

17.okt.2009 kl.20:26

Kjære Regine.

Ord blir fattige i en stund som dette... Jeg vil aldri gi opp håpet om at du en dag vil bli frisk! Så lenge det er liv, er det håp :)

*Varme klemmer fra Nina*

AJ

17.okt.2009 kl.20:33

Jeg er så imponert Regine! Imponert over måten du skriver på. Imponert over dine malerier. Imponert over dine foto. Imponert over hvor åpen og utrolig tøff du er. Imponert over at du har kjempet for andre, gjennom fokus på bloddonasjon, når du selv har vært syk. nåImponert over at du deler dine innerste tanker og følelser i en fase hvor man er på sitt mest sårbare! Denne kampen må du kjempe alene, men jeg vet du har familie og nære venner som står rundt deg og støtter deg. Og vi er enormt mange som støtter deg gjennom tankene.

Uansett hva som skjer har du vunnet! Du har vunnet over fordommer. Du har vunnet over dårlige prognoser - du skulle ikke bli 18 - du ble det. Du har vunnet min - og veldig mange andres - respekt.

En god klem sendes din vei!

Jane

17.okt.2009 kl.20:33

Hei Regine. Sender deg varme tanker. Håper du fortsetter å skrive det du føler, det er det som teller. Håpet mitt er ennå ikke slukket, håper du også beholder den gnisten du trenger nå. Du er en helt unik jente! Ønsker deg alt godt ! Varm klem fra Jane.

Oda

17.okt.2009 kl.20:47

uansett hva som skjer, har du gjort en forskjell her i verden. du har fått bortskjemte tenåringer til å sette pris på livet, fått folk til å hjelpe de som virkelig trenger hjelp.

selv om jeg alltid har visst at mange sliter med kreft, og at det er tøft, er det noe helt annet å lese bloggen din.. da får man virkelig se hvoran hverdagen deres er.

så, husk at du har gjort en fantastisk forskjell ! du har nådd fram til tusenvis av oss som faktisk skal styre landet i fremtiden.

jeg beundrer deg virkelig.. du virker som en fantastisk jente full av pågangsmot og vilje. lykke til videre!

Pappa 37

17.okt.2009 kl.20:52

I kveld tenker jeg mye på deg Regine.

Sitter alene, med en pils og hører på musikk.

Jeg hører på den musikken som styrket meg for noen år siden.

Du får så mange svar her inne, så jeg regner ikke med at du husker jeg har fortalt det før, men denne musikken ga meg styrke og håp når jeg holdt på å miste min lille datter.

Hun var 4 år gammel, og vi fikk beskjed i fra legene om å ta farvel med vår lille engel.

Jeg ante ikke at livet kunne være så hardt og brutalt. Det var så vondt.

Jeg kjempet med henne på dagene, og gråt om nettene...

Hun hadde smerten, men jeg hadde den med henne.

Det hele er et lite mirakel Regine. Vi fikk beskjed om å ta farvel. Så langt nede var hun.

I dag... 2 år senere, så går min lille engen på skolen. Hun er en levende engel som lever her og nå. Ikke klarer jeg å forklare alt som skjedde, men ting snudde mot alle ods.

Mulig hun hadde tilfeldighetene på sin side. Mulig det var et mirakel....

I kveld tenker jeg på deg Regine.

Jeg tror ikke datteren min er den eneste som vil oppleve et mirakel.

Slike ting skjer.... med enkelte.

jeg har en brennende og levende tro på deg. Du er svak, og orker ikke tro. men jeg og tusenvis av andre tror for deg.

Må du også finne styrke til å finne tilbake til troen på at dette kan gå.

Jeg velger å holde fast på den troen. Jeg gjør faktisk det Regine...

http://www.youtube.com/watch?v=fP_GfVOShgM

Pappa 37

Marthe

17.okt.2009 kl.20:53

Det som skjer med deg er så utrolig forferdelig!

Dette høres kanskje helt feil ut, men jeg synes at du skal få gi opp om du ikke orker mere.. Du bestemmer selv over hva du vil gjøre og du har kjempet lenge uten resultater nå, tror mange hadde kommet til å gitt opp lenge før du engang har tenkte tanken.

Jeg håper virkelig du klarer deg gjennom dette og jeg synes ikke du skal gi opp, jeg sier bare at jeg forstår om du gjør det. Alt virker så håpløst..

I kveld tenner jeg et lys for deg og sender mange gode tanker din vei.

Dette klarer du, Regine. Du er nydelig. Du har virkelig inspirert mange til å gi blod og bli benmargsgivere. Du har gitt kreften et ansikt.

Et nydelig ansikt.

- Marthe.

Kaja

17.okt.2009 kl.21:03

Regine.

Hvis jeg nå kunne skrevet noe som ville gitt deg styrke, ville jeg gjort det. Men det kan jeg ikke. Jeg er bare liten og ubetydelig her jeg sitter. Jeg gråter. For deg. Og fordi jeg ikke kan gjøre noe. Jeg føler meg nesten skyldig fordi jeg ikke kan det. Jeg kan ikke gjøre noe annet her enn å sitte og ønske og håpe. Jeg hater meg selv for å ha det så bra i forhold til deg. Jeg hater meg selv for å være lei meg og misfornøyd med livet mitt, ting kunne vært så uendelig mye verre. Det jeg skriver her betyr nok ingenting for deg. Det er rett og slett ingenting jeg kan gjøre. Og det er grusomt. Det eneste jeg kunne komme på var å sette penger inn på støttekontoen din, og det har jeg gjort nå. Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre deg frisk.

Kaja (14)

Aniko

17.okt.2009 kl.21:07

Om jeg bare kunne kurere deg. Om jeg bare kunne ta bort alt det som var galt. Men det kan jeg ikke, og jeg er nærmest tom for ord. Jeg er målløs over din styrke og ditt pågangsmot. Varme tanker og klemmer fra meg.

Cathrine

17.okt.2009 kl.21:12

Jeg håper du kan få noe positivt ut av den tiden du har igjen. Kanskje du kan prøve å fokusere på det som er positivt, alt fra smått til stort, men jeg forstår det dersom du kun har mørke tanker i hodet. Etter å ha lest bloggen til Tone Elisabeth på www.gjorenforskjell.no har jeg begynt å fokusere på de små, men positive tingene i hverdagen. Jeg sier ikke at dette er det rette for deg, men det er et forslag som du heller ikke trenger å følge. Gjør det beste ut av situasjonen. Kan jo hende du allerede gjør det. Du er jo superflink og modig som har kommet så langt som du har. Dette er ikke ment som en formaning, du vet nok selv hva som passer for deg, men noen få input kan hjelpe....?

Jeg håper det beste for deg og tenker ofte på deg.

17.okt.2009 kl.21:16

Regine, jeg håper ikke du gir opp nå. Så lenge du fortsatt håper, og så lenge hjertet slår, er det håp! Du et nydelig menneske, et sterkt menneske, og jeg har tro på at du klarer dette! Bare ha tro på deg selv.

MARIA

17.okt.2009 kl.21:18

IKKE GI OPP!! Tenk positivt positivt positivt. Le masse, gjør alt som kan få deg til å le og være glad. Si til deg selv at du er frisk, gå ut i fra det. Ikke gi opp. Du skal ingen steder. Fortsett å kjempe. Det høres dumt og ulogisk ut, men du kan lege deg selv ved å tenke deg frisk. Kroppen din vil repsondere, for ingen sykdom kan overleve i en kropp som har et friskt sinn. Gi ikke opp!!

LiseA

17.okt.2009 kl.21:26

Jeg er så lei for det. Jeg ønsker deg alt godt.

Carina

17.okt.2009 kl.21:27

Kjære Regine.

Det er forferdelig trist at ikke vidazaen tok knekken på kreftcellene dine. Skulle ønske noen kunne hjelpe deg ut av det helvete du befinner deg i. Jeg sliter med å akseptere at prognosen din nå er så dårlig. Vi er alene i vår smerte. Vi fødes aleine og vi dør aleine. Jeg har respekt for deg og din familie.

MARIA

17.okt.2009 kl.21:28

Å tenke positive tanker - at mirakler kan skje på den måten, er IKKE new-age. Bullshit. Det er en flere århundreårgammel sannhet - det er enten du tror det eller ei. Ingen forstår helt nøyaktig elektrisiteten, men man vet den er der og at den funker. Shakspare, Mor Theresa, Einstein, Newton etc , alle store mennesker benyttet seg av den ved å være bevisst - og folk over hele verden bruker den hver dag. Alt består av energier, kvantefysikk - det er vitenskapelig bevist hvordan kropp og sinn samhandler og påvirker hverandre. Det er ikke til å komme unna. Sier ikke at det er Regine som har valgt dette selv, for det er jo selvsagt at hun ikke har. Men mirakler har skjedd og mirakler kan skje. Det hender hver dag. Tro kan flytte fjell - plasebo effekten!

camilla

17.okt.2009 kl.21:40

Har du lest boken "The Secret". Høres ut som det er den hun over her tenker på. Å prøve å tenke at man er frisk, gå utifra det. Si til seg selv at man er frisk og tro på det. Prøve å overbevise deg selv og 'se/visualisere' for deg at du er frisk.

Vet ikke hva annet jeg skal si men ønsker deg såååå alt godt og at du skal bli frisk! <3

Klem igjen fra Camilla! <3

:) annebente

17.okt.2009 kl.21:47

The heart is stronger than you think

Like it could go true anything,

Even when you think it can't

It find a way to still push on.

I'm telling you

Things get better

True whatever

If you fall

Duste it off

Don't let up

Don't you know,

you can go,

be your own miracal

you need to know;

If the mind keeps thinking

you had enought,

But your heart keeps

telling you, DON'T GIVE UP!

- Vi støtter deg, Regine!

Stine

17.okt.2009 kl.21:48

Jeg ber for deg Regine ! Jeg ønsker så inderlig at du skal overleve dette. Og jeg har faktisk troen på at du skal klare dette!<3

Anonym

17.okt.2009 kl.21:49

Jesaja Kap.41.vers.10

Du er ei fantastisk jente!Du er dyrebar og høyt elsket!

Emily

17.okt.2009 kl.21:49

Ikke gi opp håpet, Regine. Det gjør ikke jeg.

Mine tanker går til deg

Utenlandsk fyr

17.okt.2009 kl.21:50

Det er så mange unge som leser bloggen din.
Kanskje noen av dem kommer til å bli kreftforskere. Og kanskje en av dem kommer til å finne en ekte kreftkur, 20 eller 30 år i framtida.

Vet ikke om det er noe trøst, men det er mulig at din blogg bidrar til å tilintetgjøre kreften en gang for alle.

Sandra

17.okt.2009 kl.21:53

Jeg tenker på deg, Regine. Ord blir tomme i en sånn situasjon.

Du er en enorm inspirasjon for kjempemange mennesker, ta med deg det. Ikke så mange 18-åringer som kan si det:) Du er den tøffeste jeg vet om!

Jeg skal ikke slutte å håpe:)

Anne Lise

17.okt.2009 kl.21:54

Utrolig sterkt måten du skildrer din opplevelse...

Tenker på deg og dine!

17.okt.2009 kl.21:56

Personlig har jeg ingen tro på at man kan tenke seg til å bli frisk..Men i nøden i spiser fanden fluer. Så tipper jeg hadde prøvd healing og lignende, hvis det var meg. Det jeg ville frem til var at dersom det er mulig, fokuser på det positive, glemt det negative. Og jeg er sikker på at du har opplevd masse fint og har gode minner som du sitter igjen med. Bruk tiden du har igjen på det du vil. Familie, venner, gode samtaler, fine opplevelser

17.okt.2009 kl.21:56

du er utrolig sterk, regine! stå på, dette kan fort snu. hele Norge støtter deg, bare ikke gi opp..

Eva

17.okt.2009 kl.22:02

Eg vil gråte med deg, halde deg i handa, mine tankar vil gi deg varme og trøyst. Eg kan ikkje fullt ut forstå korleis du har det, og det er vondt at du må bere dette aleine, at eg ikkje kan ta smerten frå deg. Livet er brutalt og urettferdig. Det er mange som tenkjer på deg og håpar for deg. Det er ikkje mykje til lindring, men eg håpar det hjelper bittelitt i alle fall. Eg kjenner meg uendelig fattig som ikkje kan yte meir. Ønskjer deg av heile mitt hjarte alt godt Regine.

Amalie

17.okt.2009 kl.22:06

Det er rett og slett skikkelig, jævlig trist å lese.. Tenk å føle så med, og ha så vondt av en komplett fremmed jente.. Tenker på deg,Regine!

hanne83

17.okt.2009 kl.22:07

Så lenge det er liv er det håp. Gi ikke opp, tenker masse på deg, og det du går igjennom, en virkelig prøvelse på livet.

Du har rørt mange med denne bloggen, og jeg syns det er utrolig sterkt gjort av deg og dele livet ditt med oss

17.okt.2009 kl.22:18

Ikke gi opp nå. Det er alltid ett håp. Du har gjort mye riktig hittil men de har hatt uflaks. Noen ganger snur lykken. Folk har overlevd den sykdommen før.

Du har vært langt nede før og det har blitt bedre igjen. For ett halvt år siden ga du opp akkurat som nå. Likevel ble det bedre en lang stund.

17.okt.2009 kl.22:26

Ord blir så fattige Regine, det er vanskelig å vite hva man skal si. Jeg vil bare at du skal vite at det er enormt mange som tenker på deg. Jeg tenker på deg hver eneste dag, flere ganger til dagen og vil bare gi deg en stor klem.

Og så må jeg bare kommentere en ting som er en gjenganger i bloggen din og som gjør meg så J forbanna. Det er at det er så mange som forteller deg hvordan du skal tenke, føle og hva du skal gjøre. Herregud folkens! Våkn opp, det er umulig for dere å sette dere inn i Regines situasjon, så vær så snill å la være å komme med velmenende ord som sårer mer enn det gjør godt. Jeg har selv hatt kreft så jeg vet godt hva jeg snakker om! Hvordan kan en for eks si "fokuser på det positive og ikke på det negative", tror denne personen at det er lett å fokusere på noen ting som helst i en ufattelig vanskelig livssituasjon, alt blir kaos. Og at denne personen kan sitte der å si at du skal tenke på alle de gode minnene og bruke tiden du har igjen fornuftig, er for meg helt ubegripelig, Regine må få gjøre som hun vil, og jeg tror ikke hun skriver denne bloggen for å få råd om hvordan hun skal leve livet sitt. Gi henne heller støtte bare ved å si at dere tenker på henne, velmenende råd fra noen som ikke har peiling blir som regel bare helt feil, trist og dumt. Og en siste ting, vær så snill å ikke skriv som om Regine skal dø, det vet vi ingenting om, det er ondskapsfullt gjort av dere, har dere ikke noe bedre å si så hold kjeften din!! det er mye bedre.

Håp

Et medmenneske

17.okt.2009 kl.22:36

Kjære Regine!

Jeg leste innlegget ditt med ærefrykt. Du skriver fra et sted der nesten ingen av oss har vært. Du har trukket tilside forhenget til den store, kalde ensomheten. Vi er mange som sender deg varme tanker, men jeg vet ikke om det hjelper. Jeg håper så inderlig det når litt varme fram til deg fra de du har rundt deg.

Jeg føler at det er litt respektløst å forsøke å trøste deg der du er nå. Du vet mer enn oss. Det eneste jeg kan gjøre er å be og be og be og håpe at litt varme og lys når fram til deg.

Om du selv ikke har krefter til å håpe mer, kan vi andre håpe og be desto sterkere. La oss gjøre det!

NinaGlad

17.okt.2009 kl.22:55

Gjennom bloggen din har jeg lært meg å ikke henge meg opp i bagateller. Livet er for kort til det. Jeg håper virkelig du vinner denne kampen, Regine. Tenker på deg og heier på deg hver dag. Det fortjener du. Du er et forbilde for så mange. Må du få mye lys og varme i tiden som kommer. Ikke gi opp. Det er alltid håp.

lena

17.okt.2009 kl.22:56

Til du som skriver at du blir J forbanna over hva andre sier til Regine. Du gjør jo det samme selv!

Forteller hva andre bør si og ikke si. Og fordi du har hatt kreft og vet hvordan det er, så trenger ikke dine erfaringer og meninger gjelde akkurat det samme hos Regine. Folk opplever slike tilfeller helt individuelt. Noen liker å snakke åpen om det, andre ikke osv. Den eneste som vet svaret på dette er Regine selv. Du mener at man skal gi henne støtte ved å si at vi tenker på henne osv... Vel, folk viser dette på forskjellige måter. Ingen er like og fordi du føler det er den "rette" måte å vise det på, så har andre sine egne måter å vise det på. Det finnes ikke EN måte som er rett. Å gi dine subjektive meninger på hennes vegne, blir litt rart. Det er hennes blogg, hennes lesere og hun vet nok utmerket selv hvilke råd hun velger å ta i mot i hvilke ikke. Hun er utrolig heldig som har så mange flotte lesere som bryr seg så enormt mye om henne - hver og en på sin egen unike måte. Det viktigste er den varme støtten hun får!

NinaK

17.okt.2009 kl.23:06

Kjære, kjære deg!

Jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen din, men jeg føler likevel en del av smerten din.

Jeg blir så lei meg for alt du må gjennomgå og det er så forferdelig trist å lese hvordan du har det nå.

MEN jeg har fortsatt troen på deg, dette skal snu og du skal bli bedre! Den dagen kommer! Gleder meg til den dagen du meddeler at du er på bedringens vei.

Du er et fantastisk menneske Regine! :)

klem

Regine

17.okt.2009 kl.23:07

Takk for kommentarer! Jeg er glad det finnes så mange fantastiske mennesker der ute som bryr seg :) Jeg leser alle kommentarer bare så dere vet det.

Lena, jeg er faktisk enig med anonym her. For mange kommer med slike kommentarer. Jeg blir ikke frisk av å lese the secret. Jeg kan ikke late som at jeg er frisk. Jeg kan heller ikke gå ut å nyte dagene som mange sier. Jeg har store smerter, og er ikke i form om dagene. Mange snakker også som om jeg har gitt opp. Det tar jeg som en stor fornærmelse. Det er ikke mitt valg at kreften mest sannsynlig vil ta livet av meg. Her går jeg på medisiner, og har gjort det i over et år, og står på som bare det.

Birgitte Annie

17.okt.2009 kl.23:10

Du er ett vakkert menneske, Regine. Du får andre til å sette pris på livet, ikke henge seg opp i bagateller og leve i nået. For en fantastisk gave du har gitt gjennom bloggen din..

Mamma 42

17.okt.2009 kl.23:12

Regine!

Jeg har fulgt med på bloggen din, men har aldri skrevet inn noen kommentar av den grunn at jeg ikke har visst hva jeg skulle skrive. Jeg tenker på deg og familien din! Du har helst sikkert støtte fra de mange mange som har fulgt med på siden din men som ikke har skrevet inn noen ord til deg av samme grunn som meg. Må si meg enig i mye av det som "pappa 37" og "lena" har skrevet.

Varme klemmer og omtanke til deg og din familie!

Haldis

17.okt.2009 kl.23:18

Hei igjen!

jeg har komentert noen ganger før, og har lest bloggen din gjevnlig!

Jeg kan på ingen måte forestille meg hvordan du har det, men jeg forstår at livet føles urettferdig.

Det er ingen rettferdighet i at en flott frisk jente får en slik forfærdelig ufrståelig sykdom.

Men jeg har en tro på at vi har en himmel i vente, at vi har en far der som hjelper oss viss vi ber om det, ikke altid får vi som vi ber om, men han er alltid der med oss og holder sin hånd rundt oss og gir oss den styrken vi trenger. Jeg har forstått at vi ikkje deler samme tro. Men jeg skal forsette å be for deg, be om at du skal bli frisk. og be om at du vil legge ditt liv i hans hender!

Lykke til !

17.okt.2009 kl.23:19

Ingen av "rådene" som kommer her i gjesteboka er vondt ment eller ondskapsfulle. Jeg syntes Lena sier det fint når hus skriver at det ikke er EN måte som er rett. Felles for alle her er at vi ønsker henne godt. Jeg tar det for gitt at Regine selv greier fint å velge ut det som er riktig for henne. Folk er forskjellige, de færreste er ondskapsfulle.

Regine er i mine tanker hver dag. Jeg håper det beste for henne

Mamma 42

17.okt.2009 kl.23:21

Regine!

Der ser du, er ingen bloggskriver. Jeg hadde en stor skivebom her, mente å si meg enig med "pappa 37" og innlegg som var skrevet inn kl 22:26. Beklager.

Annem

17.okt.2009 kl.23:23

tenker på deg. føler med deg, selv om jeg ikke kan føle det du føler. ber for deg

Marte

17.okt.2009 kl.23:26

kjære regine!

jeg vet ikke hva jeg skal skrive.. men jeg ville bare kommentere. jeg tenker på deg og sender deg og familien din varme tanker. håper så inderlig at du skal klare denne kampen. du skal vite hvor mye du gir av deg selv til oss lesere, hvor mye du har fått folk til å innse, og sette pris på ting..

du er helt fantastisk! jeg tenner lys for deg og håper så inderlig at du skal bli frisk <3 lykke til og God bedring. Stå på!!

Marthe

17.okt.2009 kl.23:27

Sender deg og familien din varme tanker..

chiquitiiita

17.okt.2009 kl.23:32

Ikke mist håpet, Regine!

Vi alle tenker på deg, og hjelper deg å håpe.

Sender mange varme tanker til deg

.........

17.okt.2009 kl.23:32

Du fortjener mer.... så mye mer. Håper oddsene dine snur snart.

Men i mellomtiden, takk for at du deler dine tanker. Du setter ting i persepektiv. D vi andre klager over blir bagateller. Du er bare atten år, og fortjener såå mye mer.

Krysser alt jeg har for deg.

17.okt.2009 kl.23:34

Ikkje gi opp håpet, hold ut , dette skal gå bra !

Vi tenker på deg, og støtter deg, ikkje gi opp .

Hege Loserface

17.okt.2009 kl.23:39

Nok en gang, ord strekker ikke til. Du er et fantastisk menneske og jeg aner ikke hva annet jeg kan si eller gjøre enn å sende varme tanker din vei.

sissel

17.okt.2009 kl.23:41

Du er mitt forbilde Regine, selv om jeg har noen flere år her på jorda enn det du har så har du en stå-på-vilje, guts, livsgnist og instilling til livet som de aller fleste bare kan drømme om...

Jeg tar meg i det hver eneste dag, bagateller blir til store nedturer, selv om jeg har det som plommen i egget! Jeg skal prøve å ta med meg alle dine visdomsord og bringe de videre til mine barn. For du har gjort livet mitt bedre! Du er en fantastisk person!

Jeg håper og ber for deg Regine.

Marte

17.okt.2009 kl.23:58

Jeg ble skikkelig trist da jeg leste dette innlegget, utrolig forferdelig det du må gå igjennom. Du er så ung, så god, og du fortjener ikke dette. Ingen gjør det! Jeg håper, og ber for deg. Du er modig, sterk og fantastisk. En god klem til deg

NN

18.okt.2009 kl.00:01

Sender en nydelig sang til en nydelig tjej!

http://www.youtube.com/watch?v=57R0C8mi4xw

Trebarnsmamma

18.okt.2009 kl.00:06

Mitt hjärta gråter! Du får inte ge upp! Om du gör det är det över... Snälla, försök att se ett liv att kämpa för. Det är inte lätt, kanske det tuffaste du någonsin har gjort, men snälla, försök!!! Step-by-step, mer orkar du inte, mer behövs inte. Jag tänker på dig varje dag! Tänk: Jag kan, jag vill, jag ska...

/Født syttende mai

Eline

18.okt.2009 kl.00:11

Du har vel Norges desidert beste blogg - uten tvil.

Ikke bare skriver du utrolig rørende og bra, men du har en tanke bak det hele.

Ingen prøver å være ondskapsfulle mot deg. Saken er vel den at folk vet ikke hva man skal si. Man lister seg omtrent på tå, for å ikke tråkke deg på tærne. Det er så vanskelig å vite hva som fungerer "best" for deg. Du har så utrolig mange flotte lesere som bryr seg masse om deg, selvom de kanskje ikke kjenner deg. Det er utrolig flott. Folk vet ikke hva de skal si. Uansett hva man sier, så blir det feil. Jeg tenker veldig mye på deg, Regine. Det skal du vite. Du står på hele tiden. Modig, sterk og målretta, er du! Det kan ingen ta fra deg.

Tusen takk, for at du har vist meg at man ikke skal ta noe for gitt. Takk for at du deler tankene dine med meg. Skulle ønske det var noe jeg kunne si for at du kunne føle deg litt bedre.

Jeg skal be alt jeg kan for deg. Du skal få livet ditt tilbake. Det vet jeg bare.

Berit

18.okt.2009 kl.00:11

Regine dette er bare veldig trist.....

Jeg kom over din blogg for noen måneder siden da jeg søkte på blogg-kreft på google. Jeg fikk min kreftdiagnose i april og fikk meg et skikkelig sjokk. Riktignok er ikke denne kreftdignosen så hurtigvirkende som din. Hvis den ikke sprer seg skal det gå bra håper jeg. Men du skal vite at jeg har felt en del tårer på dine vegne når jeg har lest din blogg, jeg har lært meg å sette pris på det livet jeg har, tenker når jeg leser at det er noen som har det mye verre enn meg, jeg har klart å fokusere bedre på at jeg får leve livet mens jeg har det og ikke minst prøve å tenke positivt.

Din blogg har gjort et sterkt inntrykk på meg og sikkert alle som leser den, og det er mange :-)

Jeg håper du kan fylle dagene dine med bare gode positive ting etter hva formen din tillater. Være sammen med venner og familie og kose deg som best du kan. Jeg tenker på deg hver dag og hiver meg inn på siden din for å se om du har oppdatert den. Sender deg varme tanker og håper du ikke har for store smerter. *god klem*

camilla

18.okt.2009 kl.00:14

Jeg mente ikke å si noe galt med å lese boken the secret eller noe av det andre jeg skrev. Blir bare frustrert for vil så gjerne hjelpe! Men vet ikke hva jeg kan si eller gjøre. Samme med forslaget om kvantemedisin. Men de linkene vil ikke gå igjennom spamfilteret, vet ikke om du har fått de opp men.. (Vet ikke om det er noe legene kjenner til)

Syntes du er en fantastisk jente! Fantastisk flink til å ordlegge deg, og fantastiske bilder du har tatt!

Alt godt ønskes og kjemp videre. Du er unik!

Klem klem!

camilla 32

Camilla

18.okt.2009 kl.00:19

Kjære Regine.

Det er ikke lett å sette seg inn i din situasjon. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal tenke eller hva du skal tro eller håpe. Men Regine, prøv å husk at du har fortsatt livet, selv om det omringes av smerte og tristhet så har du levet livet ditt fullt ut så godt du kan. Regine, du lever fortsatt, uker, måneder år, tiår?

Du lever fortsatt selv om det føles at alt håp et ute.

Det er det ingen som vet. Du har hjulpet meg mye da jeg mistet bestekammeraten min for 3 år siden 16 år gammel, jeg har lettere kunnet lært å føle litt av den smerten han gikk igjennom via deg.

Å det gjør utrolig vondt, så det å være i din situasjon kan ikke være lett.

Jeg vil håpe, tro og be for deg da jeg innerst inne tror at det finnes håp her i verden, det er det jo du som har vist oss med din utrolige styrke, du har berørt så mange. Du berører fortsatt mange, det vil du gjøre lenge. Jeg vil selv velge å beholde troen på deg. En slik fantasisk person som deg kan ikke forlate denne jord enda. Regine, jeg skal håpe og tro for deg til du får håpet, troen og gnisten tilbake!

Skulle ønske at mine ord ville bety ihverfall litt for deg, da dine ord har betyd, og betyr mye for meg!

Mange tanker til deg, familien din, venner og nærmiljøet!

Hedda

18.okt.2009 kl.00:20

Husk ....Du er ALDRI alene..............

Klæm.

SOFSEN

18.okt.2009 kl.00:24

Hva skal man si... Det finnes jo ingenting å si... Likevel prøver jeg hardt å si noe... Men ord blir bare patetisk i en slik sammenheng. Tenk hvor mange ord du har fått høre om dette. Tenk over det. Hvor mange "stå på, dette skal bli bra"-kommentarer du f. eks har fått. Nei, det finnes faen ikke en dritt å si. Og jeg er så lei meg at jeg ikke finner ord for det heller en gang. Jeg er så glad i deg at jeg ikke finner ord for det. Jeg setter sånn pris på deg at... ja... nei... det språket jeg vil fortelle deg finnes ikke. Men jeg håper du kjenner varmen jeg sender til deg sånn ca hvert minutt.

Hamster on a piano. From the day I saw you, I knew you were no ordinary hamster. Haha. Sånn er det med deg. Fra den dagen jeg så deg visste jeg at du ikke var et vanlig menneske. Og da snakker jeg ikke om sykdommen din. Den meningsløse, frustrerende, urettferdige sykdommen du har, men om deg som person. Du er så herlig og jeg er så glad for at jeg har fått æren og gleden for å ha møtt deg.

Jeg tror jeg snakker om deg sånn ca minst fem ganger i timen. Skulle ønske jeg bodde nærmere så jeg kunne vært hos deg nå. Så kunne vi ødelagt marihønebåndet fordi det er dust og ikke hørte på hva jeg sa :P Nei... Det hadde vært noe. Eller at vi kunne ha limt sammen istykkerevede brev fra idiotiske kjerringer. Eller om vi kunne tatt ei litta powernap og våknet samtidig :) Eller om vi kunne funnet ut enda mer ting vi har til felles, sånne små rare ting vi har til felles, som at begge krøller føttene hele tiden, spesielt når man skal sove, eller at vi alltid har litt igjen i brusflaska, når alle andre drikker den opp superfort. Sånne ting.

Savner deg, Regine. Og jeg har lyst til å gi deg en klem. Og jeg har lyst til å bære smerten for deg.

Meya

18.okt.2009 kl.00:29

http://www.youtube.com/watch?v=55S_L-9FsQs&NR=1

Regine

18.okt.2009 kl.00:30

Takk for kommentarer, nok en gang :)

Og jeg vet godt at ingen mener noe ondskapsfullt med det de sier, det har jeg aldri påstått. Men det er litt frustrerende for meg som står på og aldri gir opp, men likevel har fått den verste beskjeden man kan få at man kan tenke seg frisk, og at jeg på en måte velger selv hva som skjer. Håper det er forståelig.

18.okt.2009 kl.00:31

Stå på!

Du er ei veldig tøff jente Regine!

Katrine

18.okt.2009 kl.00:38

Vi tenker på deg og har tro på deg alle sammen. Vit at du har inspirert MANGE inkludert meg. Jeg tror jeg kommer til å bli beinmargsdonor så fort jeg blir 18.

Martin

18.okt.2009 kl.00:39

Today is filled with anger, fueled with hidden hate.

Scared of being outkast, afraid of common fate.

Today is build on tragedies which no one want's to face.

Nightmares to humanity and morally disgraced.

Tonight is filled with Rage, violence in the air.

Children bred with ruthlessness cause no one at home cares.

Tonight I lay my head down but the pressure never stops,

knowing that my sanity content when I'm droped.

But tomorrow I see change, a chance to build a new,

build on spirit intent of heart and ideas based on truth.

Tomorrow I wake with second wind and strong because of pride.

I know I fought with all my heart to keep the dream alive.

Hold hodet høyt Regine.

Pappa 37

18.okt.2009 kl.00:40

Jeg skjønner at slike kommentarer svir.

Tror nok uansett de vil ditt beste på alle måter.

Du er så enormt tapper, og jeg er bare mektig imponert over deg.
Stå på, du er mitt forbilde! Har skrevet det mange ganger før, men kan si det tusen ganger til; du er utrolig sterk!

Helene

18.okt.2009 kl.00:41

Jeg prøver å sette meg inn i hvordna du har det, men det går ikke. Selv hvor vondt jeg selv har hatt det, kan det likevel ikke sammenlignes med hvordan du har det. Jeg er takknemmelig for at du klarer å dele hverdagen din med oss selv om du er så syk. Du er et godt forbilde!

18.okt.2009 kl.00:50

Ingen kan forstå din situasjon nå, men du er en person som har satt sine spor i tusenvis av mennesker. Du er utrolig.

Som en av tusenvis; tenker på deg Regine.

Lisbeth

18.okt.2009 kl.01:00

Prøv å tenk på alt du har fått oppleve isteden for alt det du kanskje ikke får gjort, om alt skal gå riktig ille. Du er i alles tanker, håper ting ordner seg!

Regine

18.okt.2009 kl.01:06

Lisbeth: Går nok ikke an å tenke sånn når man bare er 18 år.

Elin

18.okt.2009 kl.01:23

Ord blir fattige når jeg skal skrive noe her nå.....jeg er trist med deg....

Jeg vil gjerne takke deg for at du har orket å skrive om dine tanker og opplevelser, det har vært så verdifullt for meg å lese det. Du har lært meg så mye.

Jeg håper du får god hjelp til å klare å være i den situasjonen du er i akkurat nå, også sender jeg deg mine varmeste tanker Regine! Du er ei enestående jente!

Karoline ♥ Mathilde

18.okt.2009 kl.01:26

Tenker på deg!!

camilla

18.okt.2009 kl.01:29

Jeg mente det absolutt ikke sånn at du på en måte velger selv, eller kan styre, hva som skjer. Var ikke sånn jeg mente det. Vil ikke du skal tro det.

Var mere en 'tro kan flytte fjell' tanke jeg mente med den boken, men jeg skjønner at det kan virke naivt. (Jeg har faktisk ikke lest hele selv engang) Beklager!

Var kun ment som et forslag som kanskje hadde en ørliten sjans til hjelpe og ville prøve å bare spytte ut forslag jeg kan komme med som muligens kan ha en ørliten sjans til å virke.

Mente absolutt ikke å si noe som var sårende!

Du er en utrolig sterk jente med stå på vilje og guts!

Klem igjen til deg og fortsett å stå på! <3

Regine

18.okt.2009 kl.01:34

Camilla: Det går greit det altså, skjønner at det var godt ment! :)

MINA

18.okt.2009 kl.01:39

Tenker på deg, Regine

Ida

18.okt.2009 kl.01:56

Tenker på deg Regine og jeg sender mange varme tanker til deg. Håper virkelig dette går bra.

I

18.okt.2009 kl.02:03

Det er vanskelig å vite hva man skal skrive. Har så lyst å vise hvor mye du er i tankene mine, hvor mye du har betydd for min egen situasjon. Men samtidig redd for å ordlegge meg feil.

Du har kjempet en ufattelig kamp! Den må ha kostet mer enn vi noen gang kan fatte. Du har virkelig smakt på det urettferdige i å gjøre alt rett, men likevel få så skremmende nyheter gang på gang. Og jeg tviler ikke på at du kjemper videre.

Håper du og alle de rundt deg får god hjelp og støtte. Både du og familien din må være sliten til beinet.

Takk for at du fortsatt informerer oss, deler av deg selv. Takk for at du setter ting i perspektiv, og i mitt tilfelle, er med å gjøre meg til et bedre menneske. Takk for at du lærer meg å sette pris på hverdagen, og takk for at du viser meg at det er mulig å være menneske og medmenneske selv i den grusomt tunge situasjonen du er i.

Jeg sender alle gode tanker til deg med ønske om en god natt og gode kommende dager.

Mette

18.okt.2009 kl.02:12

Regine - for meg er du en uendelig stor livskunstner - ordene og bildene dine går meg rett i hjertet - mine varmeste tanker sendes i retning deg:

"Folk ser og ser

uten å se

Folk hører og hører

uten å høre

Noen hører det de

ser

Andre ser det de

hører

Det blir det kunst av"

. . . . og der er du og både ser og hører - Regine!

Hjertelig TAKK - du er ikke mindre enn HELT UTROLIG FANTASTISK bare så du vet det!

Varmende klemmer fra en farmor!

Sandra

18.okt.2009 kl.02:14

Hei Regine! Jeg vet vi ikke kjenner hverandre, men jeg har noen få ord jeg vil si deg likevel.

Jeg er glad i deg!

lilletrille

18.okt.2009 kl.02:23

Det som er så vakkert å se er at du har så mye selvinnsikt Regine! Det er sjeldent å se hos en så ung jente som deg. Du har erfart mye og kommet utrolig langt. Dine kunnskaper og viten om ting går over all forventning. Jeg synes det er så fint å se hvordan du har utviklet deg. Din klokskap, dine skildringer, bildene dine, og ikke minst de redegjørelsene du har rundt dine tanker og følelser blir så virkelige for oss leserne. Det er som om vi er tilstede i ditt liv, og i dine fotspor! Du formulerer deg så godt at alle kan relatere til det du skriver! Vi er med deg hele veien Regine, og vi heier på deg. Og jeg vil at du skal vite at du har beveget oss på så ufattelig mange måter!! Det virker kanskje irrelevant å begynne å snakke om utvikling, klokskap og formidling oppi alt det du går gjennom nå, men det som definerer et menneske er dets indre kvaliteter. Du er ikke sykdommen din, og den er ikke deg. Du er Regine Stokke, akkurat den du var for to år siden bare enda sterkere, enda klokere, enda visere og enda vakrere! Du har så mye å gi Regine, og jeg har fulgt bloggen din siden dag 1. Jeg vet at du har et ønske om å studere psykologi. Jeg studerer selv psykologi på 5 året, og jeg er overveldet over de kunnskapene du sitter inne med, og som tydelig kommer til uttrykk gjennom bloggen din. Jeg er sikker på at du kan få til det meste du setter deg til fore. Selvfølgelig kan man ikke tenke seg frisk, men med litt flaks (fra medisinen sin side) og med litt positiv tankekraft- kan man nå langt! Etter at jeg begynte å lese bloggen din har jeg lært meg å sette mer pris på livet. Jeg trodde jeg hadde alle kunnskaper som berører psykologien på plass for ett år siden, men man blir aldri utlært. Nå har jeg også lært at det er ikke de ervervede kunnskapene som skolen tilbyr, som gjør en til psykolog, men det er de menneskelige erfaringene, de menneskelige praksisene som gjør ting virkelige! Og det har du lært meg. DU sitter inne med mye kunnskaper om sorg, angst, negative tanker, oppturer, nedturer, og oppi alt: Hvordan pårørende blir påvirket av sykdom innad i familien og i vennekretsen. Jeg håper og tror at du får brukt disse erfaringene en dag til å storme gjennom psykologistudiet med enestående karakterer!! Jeg ønsker deg masse lykke til videre Regine. Mange i bloggen din sier at ord blir fattige når det gjelder deg og din tilstand.. men jeg synes tvertom, ord er det sterkeste redskapet vi har, og med ord kan man si det meste! For du har vist oss at ord kan beskrive livet- både motgang og medgang, håp og optimisme.

Oslojente

18.okt.2009 kl.02:27

Jeg synger meg en blå, blå salme

når dagen svinger hatten til farvel

og ror med sakte åretak mot strender

dit alle dager ror når det blir kveld.

_

Da søker jeg min hvile

ved treets trygge rot

mens sankthansormer gløder grønt

i gresset ved min fot.

Da synger jeg min salme.

_

Jeg synger meg en blå, blå salme

og takker for all grøde som ble min.

For lyse døgn, for barneskritt i tunet

og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.

_

Men òg for våkenetter

som aldri unte ro

men gav min dag et dunkelt drag

jeg aldri helt forsto.

Nå synger jeg min salme.

_

Jeg synger meg en blå, blå salme

til deg, du Hånd som sanker og som sår

og senker deg med signing over jorden

med legedom for alle våre sår.

_

Som byr oss rette ryggen

stå opp og gå i strid.

med løftet hode skal hver sjel

gå inn i Herrens tid.

Så synger vi vår salme.

_

Erik Bye

_

http://www.youtube.com/watch?v=5FDZtDbX-6g

_

Du er i striden nå, Regine.

Det er godt å vite at du ikke har gitt opp!

Håper og ber for deg.

En i natten

18.okt.2009 kl.02:52

Er du våken ennå i natten, som meg? Du har rørt så mange, delt med så mange. Men i natten er man alene. Seg selv og Mørkret, alene.
Det er rørende å lese innleggene du skriver. Det treffer meg og andre! Du fortjener å ha det så best som overhode mulig! Liker ikke tanken på at du har det vondt. Livet er så urettferdig noen ganger! Tenker masse på deg, Regine, og håper virkelig at dette skal gå den rette veien! Har troen på deg og at du skal klare dette! Store klemmer og varme tanker til deg og dine!

Anonym...

18.okt.2009 kl.03:56

Kjære deg Regine ... Kjære kjære deg. Det er umulig å sette seg inn i hvordan du har det. Så jeg kan bare si kjære kjære skjønne jente. Du har slitt og strevd og stått på, og nå føles alt veldig tungt. Håper det vil endre seg, at dette er en nedtur som vil snu. At du igjen kan føle ansiktet ditt og at du får mindre smerter. At det vil gå bra. Det ønsker jeg for deg, du kjære skjønne og nydelige menneske.
Ord blir fattige, Regine. De fleste har sagt det jeg vil si..

Jeg vil gi deg verdens lengste og gode klem, selv om det er en mager trøst....

Jeg tenker på deg hver dag.

18.okt.2009 kl.06:00

Eg skal ikkje fortelle deg korleis du må stå på og aldri gi opp, for eg kan ikkje sette meg inn i situasjonen din i det heile tatt men eg vil at du skal vite at du ei utrulig sterk jente! Eg har aldri sjøl hatt kreft, men eg har hatt folk i familien min som har hatt det. Du er ei stor inspirasjonskilde for meg og du vise at eg må leve livet mitt og være takknemlig for det eg har. Sjøl om du ikkje kjenne meg Regine har du gitt meg utrulig masse!

Gode tanker sendes til deg!

MBF

18.okt.2009 kl.08:19

kjære kjære Regine.

Jeg sitter hær å ønsker jeg kunne gjøre noe som helst for å ta bort din smærte.... Skulle så gjerne ønsket du kunne tro, tro at det finnes noe mere enn dette livet.... Jeg vet at det ikke finnes ord eller handlinger som kan få deg til å se lyst på noe..

Dette livet som man lever så hardt for, plutselig skal det liksom ikke være noe mer?? Hva kan være vitsen med det?? Uff. Sittter her å snakker med meg selv, i håp om å bli "bønn"- hørt..... Du betyr veldig mye for veldig mange. Urettfærdig at du, som har fått tilbake livsgnisten hos så mange ikke skal få noe igjen for det. Jeg håper Regine, at situasjonen snur, å at du i mange år framover kan gi oss andre tankevekkere og alt det andre gode bare du får til å formidle. Du betyr så ufattelig mye for så utrolig mange. Håper at dagene dine fremover blir gode. Du fortjener virkelig livet Regine, å jeg nekter å tro at du ikke skal ha det.

Store varme klemmer til deg Regine. Mai B.

Sandra

18.okt.2009 kl.08:50

Er enig du må få tenke sånn du vil ..

Men å tenke posetivt kan hjelpe . men vet det er vannskelig i den situvasjonen å skulle så hjerne hjulpet:(

Masse lykke til !!

http://www.sandrasvangerskap.blogg.no

Britt

18.okt.2009 kl.08:55

Kjære, gode Regine!
Diktet du skrev er det vakreste, mest følelsesladde og vondeste jeg har lest! På en helt unik måte kan du formidle både hva du tenker, ser og føler i ord og bilder!
Som så mange andre følger jeg bloggen din hver dag, føler med deg og familien din og føler meg maktesløs fordi jeg ikke kan hjelpe...
Jeg ønsker av hele mitt hjerte at et under vil skje og at du blir bedre igjen!
Varme hilsner fra Britt

Maria

18.okt.2009 kl.10:08

Mirakler har skjedd før, mange ganger!! Jeg håper sterkt for og med deg og alle andre i norge!

Hanne G.

18.okt.2009 kl.10:09

Hei hei kjære Regine, jeg har lyst til å skrive noe meningsfullt som hjelper deg.. Jeg vil heller ikke skrive noe som kan oppfattes feil eller noe som går ting enda verre. Det er kun du som veit akkurat hvordan du har det, selv om familien din og nære venner opplever dette sammen med deg, på en måte.

Det er desverre mange andre som også har vært gjennom det samme, men heldigvis er det mange av dem som ble helt friske igjen og de pårørende fikk også positive nyheter tilslutt. Som f.eks "Pappa 37" og flere andre her.

Vi andre veit ikke hvordan det er, men kan bare se det for oss og si det vi tror hjelper. "Heldigvis" for oss kan vi lukke denne siden etterpå og lese om noe annet.

Saken er.. DU har gjort noe med oss alle. Jeg tror de aller færreste titter innom, skriver litt om "tro og håp" og bare glemmer hele saken etterpå- Du har forandret oss, og dermed forandret verden.

Det er så mange av oss som har blitt blodgivere, KUN PGA. DEG, REGINNE. Du har dermed sørget for å redde mange liv.

Vi har blitt så mye mer bevisste på å sette pris på det positive i hverdagen, menneskene rundt oss..de små gledene.

I mangel på noe nyttigere å komme med vil jeg bare minne deg på det, og håper såklart at du skjønner at jeg (og flere tusenvis av andre mennesker som leser her daglig) bare vil deg alt godt selv om ordene våre sikkert bare virker naive og dumme innimellom.

Det finnes fortsatt et håp, en sjanse. Vi håper alle sammen at en kombinasjon mellom medisinkunnskap og en massevis av styrke og kjemping fra din side gjør at Regine Stokke blir person nummer to som kommer i remisjon med lavdose cellegift i pilleform.

I mellomtiden håper jeg at du har masse gode mennesker rundt deg som hjelper deg på alle måter.

Sender deg en god klem og en diger gullmedajle for din enorme innsats. Du har vunnet en premie allerede; du har forandret tusenvis av mennesker i Norge og utlandet. Neste premie kommer forhåpentligvis snart.

Varme hilsner fra Spania.

Hanne G.

18.okt.2009 kl.10:16

-beklager alle skrivefeilene, bl.a navnet ditt feil, i stooore bokstaver. *klasker meg i panna*

Vil også legge til at du har ikke bare forandret tankemåten til masse mennesker som ikke kjenner deg (og som dermed strengt tatt ikke gjør noe fra eller til i ditt liv), men mange av oss gir også penger til Kreftforeningen og andre tiltak som er der for å forbedre livet til pasienter med kreft og deres pårørende.

En positive bølgen rundt deg er enorm!

sirkeline

18.okt.2009 kl.10:29

Du kjenner vel best selv hva som er i ferd med å skje med deg og kroppen din. Du klarer rett og slett ikke å hente fram noe positivt lenger høres det ut som. Du må snakke med noen som kan være der for deg nå framover, noen som er fagutdannet til å hjelpe deg i denne utrolige depressive og forferdelige tiden. Vi tenker på deg mange, og mange av oss har lært utrolig mye. Vi lever nå i en materialistisk, kald og egoistisk verden. Se og føl rundt deg. Nettopp du hadde hatt mye å tilføre denne verden, men at det er noe på den andre siden er jeg helt sikker på. Det er ingen mening med å leve et lite øyeblikk, det må være noe mer. Tenk deg hvor komplisert vi er satt sammen, alt stemmer i kroppen, vi har smak så vi kan nyte god mat, vi har øyne til å se det vakre, hørsel til å lytte til deilige bølgeskvult, hver og en av oss har en helt særegen DNA profil, dette kan da ikke bare være til ikke noe..... Mange av oss opplever vardøgger... hva er nå det+, hvorfor skjer slike ting? Det er mer enn hva vi kan fatte der ute. Jeg er helt sikker på at du har fått en annen plass et annet sted, du er en ressurs for så mange, du er sterk og opplyst, et nydelig menneske med flotte tanker og syn. Vet i grunn ditt synspunkt på dette, men la noen tanker streife deg, og åpne opp, kjemp mot frykten. Vi skal alle møte dette, vonde skremmende, vi skal ha våre opp og nedturer, og ingen vet hvor lenge vi får være med. Vi trenger deg.

Kjersti

18.okt.2009 kl.10:30

Tenker på deg og håper for deg!

Sol

18.okt.2009 kl.11:01

Du er beintøff Regine:) Jeg har fulgt med bloggen din en stund nå.Ingen så ung fortjener på noe vis å bli fratatt livet av den snikende kreftsykdommen.Håper det kommer gode dager og mindre smerte framover.

Du er i tankene mine!Stå på!:) (det vet jeg at du gjør)

Klem

mor 37

18.okt.2009 kl.11:04

Jeg har ikke så mange ord å si Regine. .. Jeg forstår du har det vondt og jeg har så lyst til å hjelpe deg.. Jeg tror alle her inne hadde vært villig til å hjelpe deg hvis vi kunne det....

Husk at vi står bak deg og tar i mot deg!!!

Du har fått en plass i mitt hjerte.

Agnethe Leonore

18.okt.2009 kl.11:52

hvorfor ikke bare si konket hva du mener? man forstår jo ikke det der meningsløse platte, emo og over emosjonelt blir det og. k o n k r e t .

vigdis

18.okt.2009 kl.12:00

Stå på regine:-) Ikke gi opp håpet:-) du er en helt unik person:-)

Toya-Elisabeeeth

18.okt.2009 kl.12:01

Nå har jeg blogg VS. blogg!

Skriv hva bloggen din heter, så skal jeg trekke ut to eller tre bloggere om en uke å si hva jeg mener om bloggene, altså innlegga, headeren, bildene og hvordan jeg synes hele bloggen er. :)

Se gjerne på bloggen min også, www.toyaaa.blogg.no! :)

madelen : )

18.okt.2009 kl.12:14

Det er så utrolig feil at noe sånt skal skje med en så fantastisk jente som deg , Regine. Jeg har fult bloggen din helt siden jeg fant den og den har blitt en utrolig drivkraft for meg . Når jeg leser om hvor sterk du er , og hvor mye du må gå igjenom uten å fortjene det gir det meg bare lyst til å stå på . Gi alt og gjøre hva jeg kan for å gjøre det enklere for andre .

Men jeg tror fortsatt det er håp for deg. Stå på !

Du har hvertfall 1 fast leser som ser utrolig opp til deg .

18.okt.2009 kl.12:16

Til Agnethe "ett-eller-annet":

"hvorfor ikke bare si konket hva du mener? man forstår jo ikke det der meningsløse platte, emo og over emosjonelt blir det og. k o n k r e t ."

Helt "konket" skjønte jeg faktisk ikke helt hva du mener heller...... Regine må få si og mene det hun vil, det er hennes blogg....

Jeg føler med deg Regine.

Psykologen

18.okt.2009 kl.12:18

Kjære Regine,

Jeg har fulgt med på bloggen din veldig lenge, men aldri skrevet kommentarer. Jeg er en fagperson innenfor faget psykologi og et medmenneske som både har erfart livets fantastiske gleder og dets mørkeste skyggesider.

I min utdanning og mitt arbeid har jeg fordypet meg i mye og mangt som rører seg i vår menneskelige hjerne. Selv om jeg har lest flere titusen siders faglitteratur (og holder på med min doktorgrad), tror jeg ikke denne lesingen hadde kunnet gi meg så mye innsikt i et ungt menneskesinn som det du her har bidratt med. I mitt lange yrkesliv har jeg aldri møtt et menneske - ungt eller gammelt - som, med alle språkets og kunstens finesser og fasetter, har satt ord på tanker og de fleste variasjoner av et menneskes følelsesliv. Du har med dine evner, begavelse og din smerte lært meg mer enn jeg noen gang kan drømme om å finne mellom permer eller vitenskapelige artikler. Jeg er deg dypt takknemmelig, Regine!

Av alle de hundre innleggene jeg her har lest har jeg også fått en fantastisk erkjennelse av noe av det som kan bo i oss mennesker. Svært mange av bidragene er med på å belyse hvor mye omsorg og omtanke vi mennesker faktisk evner å gi hverandre. Unge mennesker på din egen alder har svært forskjellige livserfaringer - noen har erfart livets ondskap og dypeste mørke, mens andre har hatt et liv på gullstol - det er svært sjelden vi selv velger hvordan våre liv skal starte eller slutte. Unge mennsker uten kriseerfaringer har jo ingen mulighet til å sette seg inn i det kompliserte spekteret av følelser og tanker du viser her på bloggen din, og enkelte av kommentarene kan nok virke plumpe og lite gjennomtenkte på en som strever alt hun kan med å holde hodet over vannet. Allikevel ser jeg at svært mange av disse menneskene prøver alt de kan å gi deg noen verktøy som kan hjelpe deg - de vil så gjerne være med å redde deg. Fra ditt sted i livet ser du at noen av disse verktøyene ikke vil hjelpe deg, og det med rette. Med kunnskap og livsvisdom gir du tilbakemeldinger som signaliserer trygghet og ro.

Desverre har jeg møtt altfor mange mennesker - unge som gamle - som har les og sett "The Secret". Mange av oss psykologer jobber daglig med menneskers følelser og tankemønstre. Det er på den ene siden helt riktig at i mange situasjoner er det avgjørende å tenke positivt og se muligheter, men dette blir strukket og tolket helt ut av alle dimensjoner i denne boken/filmen. Hadde det vært så enkelt hadde nok ingen dødd av verken kreft eller noe annen faenskap. Når mennesker tar slike budskap om fremkommer i en slik bok som sin livsvisdom, har jeg stor tro på at livets ulike faser og erfaringer kan by på enda flere depresjoner og følelser av tilkortkommenhet. (Jeg pleier å ha en metafor for dette for studentene mine, og da sier jeg "Ja, det er sunt å drikke tran - men du kan ikke tolke det slik at du blir friskere hvis du drikker ei flaske om dagen...")

I bloggen din viser du med stor grad av tydligehet både i tekst og bilder at du du - Regine - har tatt i bruk alle de verktøyene som du selv rår over. Du har verdsatt vennskap og familie. Du har dratt på konserter og festivaler. Du har tatt bilder - fantastiske bilder. Du har med stor klokskap og skjønn brukt media. Du har garantert fått flere til å gi blod og bli benmargsdonorer. Du har garantert økt kunnskap og innsikt hos svært mange mennesker - ikke minst oss fagfolk. På noen av dine kraftløse dager, har du på verdensmesternivå evnet å dra deg selv etter håret, ta på deg klær og gå en tur, sminke og stelle deg. Og tenke positive og hyggelige tanker om det du faktisk har fått til den dagen Det er ikke mange av oss som hadde greid det, Regine - uansett alder.

Ja, Regine - du har gjort alt du kan. Mer enn noe annet menneske kan forestille seg at er mulig å gjøre i en slik livssituasjon. Du har vist en livsvilje og energi til overlevelse som få av oss andre er i stand til å forstå. Jeg mister pusten av deg.

Måtte du få dager hvor du kan "trykke på pauseknappen" - øyeblikk hvor du får nyte den beste kjærlighet på pinne som er å oppdrive. Kanskje den er rød? Grønn? Eller lakrissort? Det aller beste for deg.

I dyp takknemmelighet og beundring:-)

H

Trine-mor

18.okt.2009 kl.12:22

Du skriver så intenst sårt og vakkert at jeg får gåsehud langt inn i sjela.

Sterke, nydelige Regine; jeg tenker på deg.

Kjersti

18.okt.2009 kl.12:34

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si... så i stedet gir jeg deg en stor virtuell klem.

Christine

18.okt.2009 kl.12:53

Du er en av de sterkeste personene jeg vet om. Du har gitt meg inspirasjon, vilje og styrke. Du har vist flere hundre tusen mennesker der ute at man ikke må gi opp. Du er en inspirasjonskilde for mange og det tror jeg du vet. Du er beundringsverdig Regine og du er så absolutt ikke dø!

Ikke gi opp, ikke gi opp kjære deg!

Jeg ber om et mirakel og at dette skal snu.

For dette har du ikke fortjent.

Igjen: Ikke gi opp for du har et så stort talent og så mye å gi og ingen vil miste deg!

Dette er vanskelig og hardt for deg, det skjønner jeg.

Ikke gi opp håpet!

Store klemmer fra Christine,

14 år.

Siri

18.okt.2009 kl.12:55

Jeg har fulgt bloggen din lenge uten å legge inn en eneste kommentar. Du har rørt noe ved meg, og jeg vil bare du skal vite at du har satt spor hos en fullstendig ukjent.

Jeg er full av respekt for hvordan du har fortalt om hvordan det er å leve med sykdommen, og alt du har delt med leserne av bloggen din. Du har lært meg så mye, og man blir fryktelig ydmyk her man sitter som frisk (ihvertfall såvidt man vet).

Jeg skal ikke si at du ikke må gi opp. Du har kjempet, kjempet og kjempet, hatt opp- og nedturer som ingen kan forestille seg. Ingen som ikke har vært gjennom det kan fortelle deg hva du skal og ikke skal!

Av og til er verden grusomt urettferdig. Dette er en av de gangene. Du fortjener å leve. Det finnes ingen forklaring eller måte å rettferdiggjøre det på hvis du ikke skal få leve. Det er blodig urettferdig, rett og slett...

En stor klem til deg fra en ukjent! EN ting kan jeg si - jeg er sikker på at folk rundt deg ønsker å være der for deg. La dem få lov hvis du klarer. Det er ikke din feil at de må gjennom dette sammen med deg. De som er glad i deg ønsker å være der sammen med deg uansett hvilken situasjon det er!

Klem!

Bente -Lise

18.okt.2009 kl.13:11

Til AGNETHE LEONORE: Når du forlanger noe konkret av Regine som er syk, da får jeg lyst til å skrive til deg: JEG SYNES DU ER ORDENTLIG FREKK IMOT REGINE SOM ER ALVORLIG SYK. Hvis du ikke har noe positivt og mer viktig og si til henne så la være å skriv noe i det hele tatt!

18.okt.2009 kl.13:22

agnethe lenore fy skam deg hvordan kan du snakke slik til et menneske som er så syk som regine,eier du ikke medfølelse.hvis du skal snakke så stygt til regine så hold deg vekke herfra.skjønner du ikke at hun er alvorlig syk,hva tenker du med.du må være dum og som snakker slik til et menneske som har så vondt,så hvis du ikke har noe pent og si så hold deg unna herfra.og regine hold ut vi tenker på deg og føler med deg.

Wenche Tønnesen

18.okt.2009 kl.13:30

Kjære Regine.Sender deg masse klemmer og varme tanker fra omsundet.Kjempe flott dikt det sa mer en tusen ord.klem fra wenche.

Bente -Lise

18.okt.2009 kl.13:32

Til PSYKOLOGEN 12.18.: Jeg ble glad når jeg leste innlegget ditt! Det var godt at Regine fikk dette innlegget fra deg. Fint for oss andre å lære av det du skrev (det er jo mye dårlig fra andre å lese.

Regine

18.okt.2009 kl.13:35

Enig med deg Bente-Lise :)

Jenny

18.okt.2009 kl.13:36

Kjære Regine :)

Ord blir fattige, men jeg vil at du skal vite at jeg tenker på deg. Jeg er hver eneste dag innom bloggen din for å se etter oppdateringer.

Jeg vil at du skal vite at alt du skriver setter dype spor i meg, jeg klage aldri lenger ove bagateller. Jeg krysser fingrene for deg! Husk på alle som tenker på deg!

Guro

18.okt.2009 kl.13:39

Til H

Tusen takk !

18.okt.2009 kl.13:48

IKKE GI OPP! du klarer dette!! det kommer til å gå bra! såklart skal du få lov til og tenke hva du vil, men værsåsnill vær sterk! vær sterk for deg selv og oss andre! du klarer dette! det er ALLTID ett håp! ønsker alt lykke til uansett hva som skjer har du 100vis som støtter deg! Lykke til enda en gang, håper alt ordner seg for deg!!

Cathrine

18.okt.2009 kl.13:58

Kjære Kjære Regine

Har fulgt bloggen din lenge,men aldrig skrevet en kommentar fordi jeg ikke har ord for alt du går gjennom.

har ikke ord nå heller vill bare gi deg en klem.)

vet at du kanskje ikke liker slik musikk som denne sangen men teksten er fin Regine

http://www.youtube.com/watch?v=5M5vaINsfro&feature=fvw

Celine

18.okt.2009 kl.13:59

Sender deg en varm klem.

Christinaaaa

18.okt.2009 kl.14:05

Jeg tror ikke noen mener noe vondt med det at de tenker at du har gitt opp Regine, jeg tror selv at de tenker at kanskje MINE motiverende ord kan hjelpe henne.=) Jeg tror alle som leser bloggen din skjønner at så lenge du fortsetter å skrive her, så har du absolutt ikke gitt opp. ;)

Maren

18.okt.2009 kl.14:09

Jeg tenker på deg. Skulle så inderlig ønske jeg kunne hjelpe deg med å bære smerten, det er så ufattelig vondt å lese om hvordan du har det. Du er et fantastisk menneske, og en stor inspirasjonskilde for alle!

Ida

18.okt.2009 kl.14:10

du fremstiller følelsene dine på en fantastisk måte. Jeg kan virkelig føle frustrasjonen i det du skriver, og jeg ser smerten dinDu virker som et fantastisk menneske som har så mye mer å gi til omverdenen.

anitaa'

18.okt.2009 kl.14:19

:'/ Du skriver så oppriktig og ærlig. Du er et forbilde for mange, Regine. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne være like sterk som deg. Ikke at jeg er i samme situasjon som deg, bare tanken av det skremmer meg.. Stå på!

Helene

18.okt.2009 kl.14:37

Jeg støtter deg, Regine ! Du er en kjempe sterk jente og bloggen din er nok en inspirasjon for mange. Jeg har fulgt med på bloggen en stund. Jeg har lært at jeg ikke skal ta noe forgitt og leve livet mens jeg kan. Jeg tenker på deg !

jeanettee

18.okt.2009 kl.14:42

Jeg har lest bloggen din så og si fra starten av, og nå sitter jeg og gråter! Det er så trist, jeg klarer ikke fatte åssen du har det. Du er så sterk, så ung og du har gått igjennom så mye! Du fortjener ikke det her, i likhet som ingen andre gjør det. Tenker på deg, skulle ønske det var noe jeg og vi andre som leser bloggen din kunne gjøre. Men alle er vel maktesløse i en sånn situasjon.. :( Vet ikke hva mere man kan si, det er bare forferdeliig.

Vibeke Jensen

18.okt.2009 kl.14:54

Kjære Regine!

Du er en helt spesiell person med flere unike talenter. Dine fotografier, dine dikt, din måte å beskrive hvordan du har det....viser en unik ungjente med en enorm livsinnsikt. Denne bloggen har gjort noe med meg og mange andre. Jeg vet ikke mer hva jeg skal si...kan ikke en gang forstille meg hvordan det er å være deg i disse dager. Mine tanker er hos deg og din familie.

Varme klemmer fra Vibeke

Stian

18.okt.2009 kl.14:58

har prøvd å skrive noe smart noen ganger for å gjøre deg i bedre humør, men tror egentlig ikke jeg fatter rekkevidden av hvordan du har det. jeg er iallefall glad for å lese at andre skriver de fine tingene jeg selv gjerne skulle kommet på, og at du kanskje føler deg bedre av det.

elsawave

18.okt.2009 kl.15:13

Du er så sterk, og det må du bare forsette med! Du har full støtte fra alle leserne dine ihvertfall! :)

Tonje M.

18.okt.2009 kl.15:19

Har lest dette innlegget uttallige ganger idag siden det ble publisert, men har ikke maktet å skrive noe. Jeg har masse følelser inni meg, men har ikke den evnen du har til å sette riktige ord på dem. Jeg har selv aldri hatt kreft, men har mistet mange unge av det. Ei av mine beste venninner som tiåring, to onkler og ei tremenning som jeg hadde veldig god kontakt med. I tillegg har jeg mistet en kamerat av et slag jeg aldri har sett maken til! Det var en gutt som levde for andre, som gjorde alt som stod i hans makt for å spre glede, humør, håp, trøst. Han døde av en akutt hjertesykdom som 15-åring. Selv er jeg også 15. Det har vært så utrolig vanskelig å forstå hvorfor dette skjedde. Hvorfor måtte en så fæl sykdom ramme akkurat mine kjære? Hvorfor skulle de beste, de som levde for sine medmennesker forsvinne fra jorden først? Det har vært en helt forferdelig smerte, et kaos av vonde følelser. Jeg klarer fremdeles bare ikke FORSTÅ at det skjedde, at de ikke lenger er her iblandt oss! Jeg har en tro om at det finnes en himmel for disse personene, og at vi en gang vil møtes igjen. Men allikevel, smerten er nesten ikke til å bære.

Du, Regine, har hjulpet meg så uendelig masse i sorgprosessen. Jeg har vært innom bloggen din flere ganger til dagen, lest alle innleggene. Du skriver bare så utrolig bra. Om smerten. Tanken om døden. Sorgen for dine nærmeste. Håpet. Din utrolige STÅ-PÅ-vilje! Du er så utrolig sta, du nekter å gi slipp på livet. Selv om det nå føles (nei, jeg kan ikke forestille meg det) som om du er i ferd med å slippe planken ute på havet du i lange tider har klamret deg fast til for så å aldri få øye på land. Kom deg oppå igjen, hold deg fast! Klamre deg til det som er igjen. For det er virkelig noe som er igjen. Den båten som egentlig skulle til New York seiler seg vill og dukker opp like der du nesten glepper planken. Mannskapet på båten redder deg. Men det kan nok ikke være lett å tenke slik. Likevel, jeg er sikker på at det MÅ være noe mer til deg, det er ikke over.

For å understreke det vil jeg bare nevne enda en av mine som har hatt kreft. Han har hatt kreft TRE ganger siden han var halvannet år, og er inne i behandlingen for den fjerde. Hun har vært innom litt av hvert, blodkreft og beinmargskreft. Han har hele tiden nektet å gi opp, og har klart seg gjennom det mest utrolige. Da han hadde beinmargskreft fikk han beskjed om at dersom de ikke fikk tak i en ny beinmargsdonor innen 30 dager, var alt håp ute. Den 31. dagen skjedde det. Hele familien var helt fortvilet, men plutselig kom legen inn på rommet med nyheten. Den gangen ble han frisk. Men kreften kom tilbake igjen nå i høst. Jeg er allikevel sikker på at han vil klare seg, at han blir frisk. Og det vil du også, Regine! Jeg krysser alle fingre for deg, ber for deg, tenker på deg konstant. Skulle ønske jeg var hos deg, kunne gi deg en klem, holde hånden din, hva som helst. At du fikk lagt over noe av smerten din på meg, sammen med kameraten min. For INGEN fortjener dette.

Ønsker deg ALT godt, du skal bli frisk! Og ja, du skal vite at du hjelper oss som har mistet våre kjære eller kjenner noen som går igjennom det samme. For du er utrolig.

Masse klemmer og god-bedringsønsker !!

Stine

18.okt.2009 kl.15:24

Stå på, kjære Regine!

Ine

18.okt.2009 kl.15:30

Det er lov å gi uttrykk for følelsene sine, spes når livet går i feil retning. Man trenger små påminnelser om at ting går i riktig retning, for at man skal holde motet oppe. Når man aldri får disse påminnelsene så blir det tøfft. Du har ikke gitt opp, er det noe du gjør så er det å kjempe! Jeg tror det er kjempe viktig å skrive om det man føler, slik du har gjort.

Stå på, selv om det er vanskelig når ting ser dystert ut. Jeg vet litt om det selv.

Jeg tenker på deg hver dag.

Gro

18.okt.2009 kl.15:32

Hei Regine! Har fulgt med deg helt siden du kom på denne lista på blogg.no men aldri skrevet noe. Har tenkt at når 300 mennesker kommenterer så får du ikke sett på alle. Men så skriver du jo motsatt så da må jeg nesten vise at jeg bryr meg, for det gjør jeg! Føler så med deg, det kan ikke være lett å være så tett på livet og døden når man er så ung. Jeg har liksom syntes at dette sabla utmattelsessyndromet har vært noe herk fordi jeg ikke kan gjøre noe. Men det er jo ingenting. Jeg lever jo. Håper du har gode støttespillere der hjemme :) www.gros.blogg.no

Guro

18.okt.2009 kl.15:33

Sitter her og prøver å finne ord som kan trøste deg, kan hjelpe deg.. men ord bli fattige i en situasjon som denne. Vil bare si at jeg krysser fingrene for deg, heier på deg, håper at du en dag blir frisk og fri slik at du kan leve det livet du fortjener!

Takk for at du deler din historie med oss, du setter ting i et nytt perspektiv og minner alle på at livet må leves her og nå!

Lykke til Regine, ikke gi opp håpet enda, vi er mange som tenker på deg!

Wenche

18.okt.2009 kl.15:38

Er så enig så enig med Bente - Lise og psykologen i det de skriver.

Det finnes neppe en blogg en kan lære så mye av, som en gjør her.

Ikke ofte en tar opp så vansklige ting.

Du har virkelig gjort mye for veldig mange Regine.

Sender varme tanker og håp om noen godt dager.<3<3<3<3<3<3<3

Mick

18.okt.2009 kl.15:48

Blant alle "ikke tenk sånn" og "tenk positivt" og "det finnes folk som har det verre", så håper jeg ikke du får dårlig samvittighet. Ingen kan si hvordan en annen person skal tenke og føle, uansett! Å akseptere at man skal dø har ikke noe med å gi opp håpet å gjøre, det er to separate ting..

Marie

18.okt.2009 kl.16:49

Du fortener ikke dette, ingen fortener dette.

Lykke til Regine !

18.okt.2009 kl.17:00

Kjære Regine.

Du må ikke tenke slik, det finnes alltid håp, uansett hvor mørkt det kan føles en periode.

- sender mange gode tanker til deg og ikke mist håpet! -

Jeanette

18.okt.2009 kl.17:01

Regine, du kommer deg gjennom dette her.Jeg vil ikke at kommentarene mine skal gå i ett med de andre, men vannskelig er det. For jeg, som alle andre, nekter å la deg dra fra oss. Vi nekter å slippe taket på deg. Uansett hvor sterke de i den andre enden er; vi slipper deg ikke. Gir deg ikke fra oss.

Har lært så mye av deg, Regine. Du forsvinner ikke, du kan ikke. Du får ikke lov.

Uansett hvor lite makt jeg har, skal jeg kjempe for at du får leve. Det er et håp der ute, og det skal jeg sørge for at gjør sin jobb. Fremdeles; uansett hvor lite makt jeg har, og hvor lite jeg som person kan gjøre.

Du skal nyte disse dager, for de er tunge. Men det skal ikke ende etter disse. Smerten skal forsvinne, men ikke du. Du skal leve resten av livet som normalt, helt til døden tas av alderdommen. -Ikke av kreft.

Du er sterk, forstår at du er sliten og lei. Du fortjener hvile, men er ikke tid til det. Du skal stå i mot dette, du skal vinne. Enda det er lite med motivasjon, vi skal prøve å gi deg det. Håper virkelig vi klarer det.

Vi skal lyktes, du skal leve. Livet ditt ender ikke her. Ting skjer når man tror på det. Ikke tro på at du skal dø, tro på at du skal leve. For det er det du skal.

Jeg ønsker deg alt godt. - Jeanette.

mmmaria

18.okt.2009 kl.17:05

nå begynte hjerte mitt å blød..

du skal vite at jeg sender mange varme takner til deg og de som er rundt deg. jeg har så lyst til at du skal klare denne kampen, men innleggene dine i det siste forteller meg det motsatte. jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg tenker på deg og at jeg virkelig vil at du skal ha det bra. jeg vet ikke om noen andre som fortjener det mer enn deg.

Martine

18.okt.2009 kl.17:13

stå på, ikke gi opp Regine!

Pearl

18.okt.2009 kl.17:26

Verden er så ufattelig urettferdig og livet så¨utrolig hardt noen ganger. Jeg heier på deg og du burde være stolt av deg selv. Styrken du har må være en av dine beste egenskaper!

Carina

18.okt.2009 kl.17:34

Kjære Regine.

Jeg er enig med deg i at et menneske på 18 år ikke kan se tilbake på livet å være fornøyd med å ha opplevet det du har, og ikke være sår over det du ikke kan komme til å oppleve. Makan til tullprat! Bra svar av deg! Jeg ønsker meg deg frisk. Jeg ønsker det for din del , familien din sin del, og min egen del. Jeg kjenner deg ikke , men jeg setter deg så høyt. Dine kloke tanker , dine sjelfulle øyne og alt... Martin sier :Hold hodet høyt Regine. Det synes jeg var utrolig flott sagt. Er sikker på at du gjør det og! Er sikker på at du ikke gir opp, uansett utfall...

Er det ingenting legene kan gjøre bortsett fra den lavdosekuren? Er så forbanna på vidazaen altså! Jeg hadde sånn tro på den....

albertine

18.okt.2009 kl.17:41

du er en inspirasjon. Jeg er tom for ord.

sender deg varme tanker, ord og klemmer.

Linn

18.okt.2009 kl.17:52

Jeg forstår at du mister motet. Ikke noe mot har hjulpet deg til nå, selv om du har vært utrolig tapper. Det er lov å sørge over det som kanskje ikke blir, og det er lov å sørge over det du allerede har mistet.

Jeg vet ikke hva annet jeg kan si, enn at jeg forstår at jeg ikke kan forstå. Oddsene er i mot deg, og du kan ikke gjøre noe annet enn å håpe. Jeg vet du håper, og vi håper _alle_ med deg. Jeg vet det ikke kan endrepå utfallet, det å håpe alene, men jeg håper du har litt håp igjen, innerst inne.

Stor klem!!!

mia

18.okt.2009 kl.18:25

stå på! Du komme til å vinne denne kampen!

18.okt.2009 kl.18:28

Jeg har vært innom bloggen din et del ganger, og jeg synes du skriver slike gode, beskrivende og dype innlegg. Jeg har lært mye av å lese det du har skrevet, og jeg vil gjerne lære enda mer.

Jeg skal ikke komme med noen lang leksjon om at alt kommer til å bli bedre. Jeg skal ikke forby deg å tenke de tankene du tenker. Jeg skal heller ikke oppfordre deg til å gjøre ting, og jeg kan heller ikke si at jeg vet akkuratt hvordan du har det. Men èn ting skal jeg si deg; Om du noen gang er på bånn, om du tenker slike dystre tanker, så er vi her for deg. Vi ser deg gjennom innleggene dine, og vi føler smerten din - men så klart, ikke på samme måte som du gjør!

Bloggen din har lært meg til å kjenne meg selv bedre. Du forklarer ting med de ordene jeg så gjerne ville brukt selv, og du deler tankene dine på en generøs måte. Takk for at du er så ærlig med deg selv, og med alle oss andre!

Jeg kunne ønske ting var lysere for deg, for du virker som en så vidunderlig person. Men du hadde ikke vært Regine uten Regines tanker, hadde du vel?

Mvh. Stine, som ønsker deg det beste!

Kristina

18.okt.2009 kl.18:35

Hei, Regine! Dette er en snikende sykdom som er ufattelig grusom, helt klart. Det du må gå igjennom nå, er nok forferdelig tungt. Ingen som har vært gjennom det samme kan forstå, men man prøver jo alltids vet du. Du må få føle det du føler, uten at noen skal si at det er rett eller galt i denne tiden. Følelsene er dine, og som du kan velge å dele med andre hvis DU vil det.

Krysser fingrene for deg, hver dag! Lykke til!

Stooor klem fra Kristina:)

Eva Maria

18.okt.2009 kl.18:39

Har lest bloggen din en liten stund nå, og for hvert innlegg blir jeg mer og mer grepet av hva du skriver. Du skriver så ekte. Og det noen kommenterte med at det her innlegget ikke var konkret nok; det er noe av det jeg liker best ved bloggen din.

Innleggene er ikke skrevet som en instruksjonsbok i hvordan det er å leve med en sykdom. Det er skrevet fra en ung jentes synspunkt, med alle tanker og følelser.

Jeg føler derfor (vet selvfølgelig ikke om det er akkurat slik) at innleggene reflekterer deg veldig som person. De viser usikkerhet, litt redsel, tapperhet og en enorm styrke.

Og btw, selvfølgelig må du få tenke som du vil. Det er din kamp, dine tanker. Ingen kan kreve at du skal takle dette på den ene eller den andre måten. Det er helt og fullt opp til deg, men det tror jeg du vet :)

Øystein

18.okt.2009 kl.19:30

Føler med deg Regine. Det er utrolig sterkt å sitte her å lese om din kamp for livet . Ikke gi opp vi er mange som tenker på deg.

Malin

18.okt.2009 kl.19:37

Ville bare gi deg en klem jeg Regine.

18.okt.2009 kl.19:44

Kjære Regine.

Jeg tror at når man opplever så mye smerte og maktesløshet som du gjør nå, har man ingen mulighet til å tenke positivt. Følelsene tar over og jeg tror det blir umulig og tvinge seg til å tenke noe som helst. Følelsene styrer tankene. Og til dere som sier at Regine skal tenke på alt det hun har fått oppleve?? Dere har neppe vært 18 år selv. Det er jo i den alderen man føler livet begynner. Barndommen var en nødvendighet for at vi skulle få begynne på det vi syns var selve LIVET. Voksenlivet. Og jeg ønsker så veldig at du skal få ta fatt på det livet du ønsker deg Regine. Varme tanker.

Helle

18.okt.2009 kl.19:44

ikkke gi opp! tiden din er ikke omme

:-)

18.okt.2009 kl.19:46

Har du lest bloggen til Øyvind Andre? En utrolig nydelig gutt/mann...

Bare å google navnet hans.

Ønsker deg alt godt!

Tess

18.okt.2009 kl.19:50

Sender deg mange gode tanker Regine!

Mona

18.okt.2009 kl.19:51

Kjære Regine

Det er fantastisk at du deler dine tanker med oss på denne bloggen. Responsen viser jo at mange følger med, og at det er mange som tenker på deg. Jeg tror ikke det er så lett å skulle gi deg noen råd nå, i alle fall ikke for oss blogglesere. Når en del likevel gjør det, er det helt sikkert ut fra et inderlig ønske om å kunne hjelpe deg. Det er jo noe å ta med.

Jeg håper du får noen oppturer snart. Noen gode dager der du kan hente energi.

yvonneslilleverden

18.okt.2009 kl.19:59

Må bare si at psykologen skrev et fantastisk vakkert innlegg, og han har rett. Jeg er 24 år og har PRØVD å komme med gode råd og tanker, men min livserfaring strekker ikke til. Jeg er takknemlig på dine vegne over at en mann med slik innsikt kunne oppsummere det mange av oss forsøker å si. Han har så rett, Regine. Jeg håper det innlegget ble til en trøst for deg :-)

Søndagsklem fra Yvonne

Kirsa

18.okt.2009 kl.20:25

VARME OG GODE TANKER REGINE - hver dag, ja mange ganger hver dag !! Ber om et mirakel for deg, mirakler skjer faktisk.

Har dyp respekt for dine tanker og følelser - som du er så god til å sette ord på !

Vi er mange som bærer HÅPET sammen med deg !

" Som din dag er skal din styrke være "

Godnattklem fra meg - -

Dahlemamma

18.okt.2009 kl.20:33

"og slik vil det alltid bli, din tanke er fri!" Få kan forstå, de fleste mangler nok verktøy som psykologen så fint beskriver det. Jeg har gjort meg mange tunge erfaringer når det gjelder å møte det monsteret maktesløshet kan være. Det er nok nettopp derfor jeg ikke har kommentert her før; jeg vet for mye og samtidig så altfor altfor lite til å kunne være til hjelp. Jeg tenker så ofte på deg og dine; du har kommet til å bety så mye for så mange; om du føler deg hudløs så er du under huden på så mange. Under huden, nær hjertet bærer vi deg og håpet kjære kjære Regine.

Guro

18.okt.2009 kl.20:39

Vet ikke hva jeg skal si, Regine.

Du er ei fantastisk jente, og jeg tror ikke det er over enda.

Det skal det ikke være.

mormor

18.okt.2009 kl.20:53

Regine, jeg har aldri kjent deg, men allikevel er du det største menneske jeg kjenner! Mormor forstår hva du vil si, men kan ikke akseptere dette faktum. Kjære jente, du har ikke levd forgjeves så langt, og jeg er sikker på at du har ei framtid selv om alt synes mørkt nå. God klem fra mormor!

Mariann

18.okt.2009 kl.21:15

Omtanke er det eneste jeg kan gi deg, Regine. Og jeg tenker mye på deg, i det minste. Selv om det dessverre ikke hjelper deg.

Skulle ønske jeg kunne tatt litt av byrden din, men alt jeg kan gjøre er å fortelle deg at jeg beundrer hvor klok, omtenksom og flink du er.

Varme tanker fra meg..

18.okt.2009 kl.21:32

Dette innlegget var veldig sterkt å lese, Regine. Dette må være helt forferdelig å gå gjennom for deg og din familie og venner. Skjønner at det er vanskelig å tenke positivt når du er alvorlig syk, men jeg håper du aldri gir opp. Sender deg en varm klem

18.okt.2009 kl.21:36

Hei Regine.

Du er utrolig flink til å ordlegge deg, beskrive tanker og følelser. Bildet ditt er også utrolig bra, så rett inn i teksten at det nesten er nifst.

Tenker mye på deg og håper du får bedre dager...

Klem fra Anne Sofie

mormor

18.okt.2009 kl.21:37

Regine vi vil alle hjelpe deg og ta litt av din byrde, men det er nok umulig. Du skal vite, veien du går er fulgt av oss alle, vi er med deg selv om vi ikke kan delta slik vi gjerne ønsker. Du er med oss i våre tanker og bønner!

mamma til tre

18.okt.2009 kl.21:59

Kjære Regine

Det river i sjelen.... skulle så gjerne båret noe av din smerte og din kamp - hjupet deg på veien. Har fulgt bloggen din mer el mindre siden starten, men aldri kommentert før - er jo "ung" selv (32 år), og har ikke så mye livsvisdom å komme med liksom. Skjønner utfattelig godt at du ikke er ferdiglevd, og at dette er urettferdig og vanskelig å kjempe mot dag etter dag.

Er så glad for kommentaren fra psykologen over her - håper du klarer å ta det inn over deg, både som en anerkjennelse av dine talenter og som et slags korrektiv til alle som sier les the secret,tenk positive tanker osv osv. Du er deg selv nærmest, og jeg er takknemlig for at du klarer å uttrykke smerten din i bloggen - og håper det hjelper deg på veien.

Tenker på deg, og krysser fingrene dagen lang. LEV - innen for de begrensningene du har, og ha dine nærmeste med deg, støtt deg til dem.

Klemme og varme tanker fra mamma til tre

Kristina *S*

18.okt.2009 kl.22:03

Bloggeier Regine skrev 17.10 kl 23.07

"Mange snakker også som om jeg har gitt opp. Det tar jeg som en stor fornærmelse."

Selv om jeg har påpekt at jeg ikke skriver "stå på" og "ikke gi opp" lenger, betyr ikke det at jeg nærmest har avskrevet deg. Tvert imot så oppfatter jeg at du kjemper for harde livet og det har du gjort lenge, og jeg opplever aldeles ikke at du har lagt inn årene. Jeg har heller ikke mistet troen på at det kan gå bra med deg selv om du er alvorlig syk, Vidaza har ikke hatt ønsket effekt og så videre..

Om det er ett av mine innlegg du har reagert på, der jeg for eksempel skrev at jeg ikke skriver "stå på" og "ikke gi opp" lenger, så beklager jeg det sterkt. Det er ikke meningen å prøve å trykke deg ned, og det betyr overhodet ikke at jeg har avskrevet deg. Det jeg mener er at jeg bruker andre ord enn de jeg har nevnt i gåseøyne.

Ville bare presisere det.

Tenker på deg veldig mye. Og tviler ikke ett sekund på at du ikke kjemper. Mer enn noen av oss aner. Ikke engang vi som har hatt kreft kan skjønne fullt ut hva du går gjennom. Det er det bare du som skjønner. Det er bare du som er deg, det er bare du som har gått gjennom livet ditt og samlet erfaringer i din ryggsekk. Mange av dem kan du bruke i kampen du kjemper så hardt, mange redskaper har du blitt nødt å lære nå, fort og påtvingende raskt, fordi livets realitet for deg ble å bli alvorlig syk før du ble 18 år. Det er totalt uforståelig før man står i den situasjonen selv. Slik som du nå gjør.

Varme klemmer fra meg :-)

Jente 26

18.okt.2009 kl.22:15

Vil bare si at jeg tenker på deg, og ønsker så inderlig at du skal bli frisk. Dersom alle hadde kjempet like hardt som deg mot noe positivt hadde vi levd i en fantastisk verden. Ellers syns jeg psykologen kom med meget kloke ord, og håper du har noen gode dager foran deg nå

Regine

18.okt.2009 kl.22:23

Tusen takk for kommentarer, mange kjempefine innlegg som kommer inn her :) Skjønner at det kan være vanskelig å finne de riktige ordene for mange.

:-): Har lest bloggen hans ja.

Kristina S: Det var ikke ditt innlegg jeg siktet til :) Takk for kommentar.

mormor

18.okt.2009 kl.22:32

Du skal ikke dø, vet du. Alle som skriver her er ganske enige om det!! Regine, vi kjemper for deg.

18.okt.2009 kl.22:39

Jeg håper det vil gå rette veien for deg

Henriette Halvorsen

18.okt.2009 kl.22:53

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si for jeg syns dette er så utrolig trist. Det finnes ikke de rette ordene til å virkelig sette ord på hvor vondt jeg får av å tenke på hva du går igjennom. Det er på en måte ingenting som kan bli sagt som gjør noe bedre. Men jeg har lest bloggen din siden du startet den og du er en av de jeg ser mest opp til, du må være den sterkeste personen jeg vet om. Igjennom bloggen din har jeg blitt veldig glad i deg og jeg syns dette er så ufattelig trist!

Kari

18.okt.2009 kl.22:57

Du er så utrolig sterk Regine :) IKKE GI OPP, kjære deg!!!!

ANNE

18.okt.2009 kl.23:03

Kjære deg...Må si at jeg er nokså tom for ord,men du må vite at du gjør en forskjell for veldig mange.Du lærer meg å leve i dag,i nuet og å verdsette det som betyr noe.Jeg håper og ønsker alt godt for deg,håper at du kan ha gode stunder uten vonde tanker.Tenker masse på deg du kloke og vakre jente..Klem fra Anne.

Anki

18.okt.2009 kl.23:08

I want you to know that YOU are making a difference. Whatever happens you have touched many lives; changed them for the better. You make us appreciate just being here, being able to choose to live our life to the fullest every day. To not just rush by but to stop, breath, see...and appreciate everything that life throws us.

..

18.okt.2009 kl.23:09

jeg sitter - på den hjelpeløse

siden av bordet

naken, etsende - ensom

redsel

for ordene

som kan nagle meg til evig

mørke

tidløst øyeblikk - bunnløst

hvitt

men -

så venter det en vår

der hjemme mellom fjellene

allikevel

Helen

18.okt.2009 kl.23:20

Tenker masse på deg Regine, jeg har ikke ord, men tankene mine er hos deg. Det du opplever kan ikke noen forestille seg, men vi har en anelse. Du er en fighter, du står på, men noen ganger er ikke verden rettferdig, den er rett og slett urettferdig!

Iselin

18.okt.2009 kl.23:21

Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for deg.. :(

Tina

18.okt.2009 kl.23:24

Du er en utrolig tapper og tøff jente, Regine!!

Jeg tenker masse på deg - og beundrer deg voldsomt!

*stor og varm klem*

Preben

18.okt.2009 kl.23:40

Tenker på deg og familien din ofte om dagen. Håper dere får den hjelpen dere trenger, for å komme gjennom dagene. Skal ikke si at jeg vet hvordan det er.. på langt nær... Men kan bare tenke meg hvordan det er!

Jeg vil nå si "Stå på" likevell.. La andre få kjempe kampen for deg en liten stund, og spar energien til legene har funnet ut hva de skal gjøre. Om de ikke har en plan allerede? Eller blir det prøvd lavdose cellegift?

Håper som sagt at dere har noen som hjelper dere gjennom dagene!

Emilie

19.okt.2009 kl.00:19

Kjære Regine.

Nå vet ikke jeg om du har lest 'the secret', men om du ikke har gjort det, er dette et bra tidspunkt å gjøre det på. Moren min vant kampen mot kreften i juni i år. Og er det noe jeg vet, så er det at det er nå, når ting er som mørkest, skal du kjempe mer enn noen gang! Denne kampen skal du, og ingen andre vinne! Jeg kan ikke forestille meg hva du går igjennom, men jeg vet det er noe av det tøffeste noen noen sinne kan gå gjennom. Men så lenge det er håp, må du holde godt på det og finnet det lyset i enden av tunellen, for det er det du skal til. Dette kommer du deg gjennom, du er det sterkeste mennesket jeg har "møtt" og styrken og modigheten din er noe jeg, og mange, mange fler beundrer stort! Jeg skal sende de godeste tankene til deg, jeg skal bruke 'the secret' så godt jeg bare kan, og ikke minst - håpe!

Stor klem fra meg!<3

Regine

19.okt.2009 kl.00:23

Preben: Går på lavdose cellegift.

Emilie: Jeg skal aldri røre boka the secret så lenge jeg lever.

Kris

19.okt.2009 kl.00:27

Ingenting man kan si akkurat nå egentlig - bare vil trylle alt det vonde vekk fra deg. Du er så sterk - stopp og hvil deg og få litt energi tilbake. Vi sender deg klemmer for omsorg, varmen for å lindre og gode positiv tanker for å kjempe!!! <3<3<3

mathilde

19.okt.2009 kl.00:30

Jeg er nesten tom for ord. Aner ikke hva jeg skal si lengre! Jeg aaner jo ikke hvordan dette er for deg i det hele tatt, og det vil jeg nok heller aldri forstå det. Jeg tenker så masse på deg, og jeg ønsker deg absolutt alt godt! Jeg krysser alt jeg har for deg, og jeg håper så inderlig at dette ender godt! Skulle ønske jeg kunne tatt smertene dine, slik at du hadde fått litt pause til å leve slik du ønsker å leve. Du skal ikke ha det sånn! Det er ikke rettferdig i det hele tatt! LYKKE TIL, REGINE!

Beathe

19.okt.2009 kl.00:34

Ikke les "The secret", jeg la den bort etter halve boka, den var ekstremt lite troverdig! En eneste stor bløff!

Håper du får noen gode dager snart, Regine, jeg blir så inderlig bekymret for deg slik som det er nå. Jeg kjenner deg ikke, har aldri møtt deg, men er så inderlig redd for deg likevel. Nå fortjener du virkelig bedre dager, blir helt satt ut av hvordan du har det nå.

En klem fra ei som er redd for deg...

19.okt.2009 kl.00:56

Av all lærdom jeg har tilegna meg det siste året, fra kvantefysikken på Atlanten til alt i Ex.Philen i Trondheim, så er det den lærdommen du har gitt meg Regine, som er den viktigste, den jeg verdsetter mest. Tusen takk for det. Jeg har aldri kjent deg, og jeg vet at det høres helt patetisk ut; men jeg bryr meg virkelig om deg. Og håper inderlig at du skal få det bedre igjen snart.

sisi

19.okt.2009 kl.01:12

Jeg ber for deg! Gud velsigne deg! (uansett om du tror eller ei!) Varm klem

Shorty

19.okt.2009 kl.01:25

Må innrømme tårene presser frem. Ingen fortjener dette. Jeg ber på dine vegne at ting løser seg for deg. Selv om det er grusomt mørkt og ekkelt i tunnelen vil det finnes et lys ettervært. Ikke mist håpet Regine!

Nora Alexa

19.okt.2009 kl.02:08

Så sterkt skrevet. Det går virkelig inn på meg, sånn seriøst. Du er et så ufattelig flott menneske ♥

Og huff, The Secret handler bare om grådighet og å kun tenke på seg selv framfor andre. En stor teit bløff.

19.okt.2009 kl.02:14

I always thought that I knew

I'd always have the right to

Be living in the kingdom of the good and true

It's so long that now I think I was wrong

And you were laughing along

And now I look a fool for thinking you were on my side

Is it any wonder I'm tired?

Is it any wonder that I feel uptight?

Is it any wonder I don't know what's right?

Sometimes it's hard to know where I stand

It's hard to know where I am

Well maybe it's a puzzle I don't understand

Sometimes I get the feeling that I'm

Stranded in the wrong time

Where love is just a lyric in a children's rhyme, a soundbite

Is it any wonder I'm tired?

Is it any wonder that I feel uptight?

Is it any wonder I don't know what's right?

Oh, these days!

After all the misery you made

Is it any wonder that I feel afraid?

Is it any wonder that I feel betrayed?

Nothing left inside this old cathedral

Just the sad lonely spires

How do you make it right?

Oh but you try

Is it any wonder I'm tired?

Is it any wonder that I feel uptight?

Is it any wonder I don't know what's right?

Oh these days!

After all the misery you made

Is it any wonder that I feel afraid?

Is it any wonder that I feel betrayed?

mormor

19.okt.2009 kl.02:56

Hva er å bli borte? Borte fra hva, og for hvem? Regine, kjære du blir ikke borte for noen av oss som har følgt bloggen din, hva du blir borte fra må du selv bestemme! Du, med din personlighet og utstråling vil ikke bli borte for noen av de som kjenner deg. Du skal kjempe videre og vi krysser alle fingre og tær for at lavdosen gir effekt!

kristin

19.okt.2009 kl.03:38

Hei regine. Jeg har fulgt med litt på bloggen din og syntes det er spennende og lese..du har et mot som man kan beundre. Du har det vondt og du takler det bra syntes jeg. Du er enormt flink til og ta bilder..gjør noe ut av det når du sitter hjemme og kjeder deg eller tenker negative tanker om hvordan live skal bli fremover..lag en side med bildene dine eller no? du er jo råflink..vet ikke om du syntes at det er teit men et godt tips mot ømme steder som nakke og slikt når man har ligget vondt eller bare i det hele tatt...tigerbalsam..for all del prøv det helt naturlig smør det på og det fungerer med en gang. for det som har mye vondt så prøv dette for og kjøre ømme og vonde muskler føles 100 kg lettere..om man er syk og har sånn "sykvondt" i kroppen om noen skjønner hva jeg mener så prøv dette..lykke til vidre og prøv og ver litt mer positiv i innleggene dine..du er jo heldig som har et liv og i tillegg har venner og familie rundt deg som er glade i deg og støtter deg..det er ikke alle som har det som har det like vondt som deg og skulle sikkert ønske at de kunne hatt den samme støtten som det du har.

eigil

19.okt.2009 kl.03:40

positive tanker gjør kroppen bedre.....

: /

19.okt.2009 kl.04:06

Prøve å sett mæ inn i kolles du har det regine.

Sjønne at du ikke klare å tenk nå my posetift, tru ingen andre hadd klart det om dæm hadd vorri i samme sitvasjon som dæ heller. Få sæ en skikkeli smell av legan e vell ikke det beste man kan opplev i live. Men håpe at all kommentaran du får betyr masse for dæ, mang ut her tenke masse på dæ å krysse fingran for at du ska bli bra igjen :) Du e en person som faktisk prøve å vil nå men live, en person som æ tru kunna ha jelpa andre te å fått det bra. Du tru æ e ei jente me masse sjøltilit å kjæmpe snill rett igjenom :) eneste som knekke dæ e den stygge sykdommen................................... Har aldri villa vorri donor, men æ har endra mening når æ sjer kor vondt et menneske kan ha det, hadd æ kunna jelpa dæ på et sett å vis så hadd æ gjort det uansett ka !!!! INGEN fortjene live som du har no regine, ligg bare å vente på dødn som du sei, det høres jo heilt forfærdeli ut... FRYSNINGA..... Mang varme klemma te dæ Regine :)

Lisa Marie Winther

19.okt.2009 kl.05:08

Sterkt, men så beundringsverdig. Alle gode tanker til deg.

Psykologen

19.okt.2009 kl.06:39

NB: Er det et menneske i denne verden som har brukt sine egne tankers kraft, så er det Regine. Kanskje er det slik at det er hennes egne tanker som har gjort det mulig å leve det livet hun faktisk har levd fra hun fikk diagnosen til nå. Jeg er også helt trygg på at hun bruker dette for hva det er verdt hver eneste dag - kanskje hver eneste time.

Det er helt umulig for oss mennesker å bare tenke positivt hele tiden - enten om vi er friske eller er rammet av alvorlig sykdom eller krise. Av og til trenger vi så sårt å kjenne på tristhet, tap, frustrasjon, forbannelse og sinne. Det hører med til et menneskes liv.

Det som gjør denne bloggen så unik er at du, Regine - med en kunstners penn, evner å sette ord på de vanskelige følelsene. Du gir disse følelsene et ansikt og et uttrykk som mange kan forstå.

Nok en hilsen fra psykologen (fra i går)

H

ps ser jeg ble omstalt som mann i går, men jeg er nok en kvinne. I denne sammenheng er det nok ingen forskjell.

toyaaa

19.okt.2009 kl.06:43

Det er utrolig trist å tenke på dette, kjenner deg ikke, men dette var utrolig sterkt å lese! :\

og at jeg skrev om "blogg vs. blogg" var jo ikke meningen at skulle komme sånn inn på din blogg, men jeg har en liten konkurranse med søstra mi, og derfor skrev jeg det på alle blogger uten å lese hva bloggene handler om, jeg beklager virkelig så mye!

Hadde jeg vist hvordan det var, ville jeg aldri gjort det.

Malin

19.okt.2009 kl.07:56

Lisbeth

17.okt.2009 kl.17:08

Og jeg, Malin, synes det er dumt at du forteller Regine hvordan hun skal svare folk på sin egen blogg. Prøv heller å sett deg inn i hennes situasjon nå, og forstå hennes følelser og reaksjoner - vær så snill!

har ikke sagt hva regine skal svare til folk, heller.

wenche2.

19.okt.2009 kl.08:23

Jeg kunne ønske at det var et filter, som stoppet de innleggene som hadde formanende, nedsettende, uverdige,arrogante innhold. Jeg kunne ønske du slapp å lese dem.... Tankeklemmer.

Eki

19.okt.2009 kl.08:38

Jeg leser det du skriver Regine,og den..tristheten jeg kjenner gjør vondt.Og,jeg skjønner at den smerten jeg føler er bare et fragment av din! Så jeg kan bare kjenne på det,og forstille meg hvordan DU opplever dette.Det jeg beundrer mest hos deg,er at du hele veien står for den du er,og at du som kunstner klarer å formidle det på en genuin måte.TAKK for at du gir så mye,du er stor Regine.

Tordis

19.okt.2009 kl.08:58

Kjære Regine!

Det er trist å lese det du skriver, det gjør meg indelig vondt, men den som har det mest vondt er du...og vi har ikke mulighet til å sette oss inn i din situasjon. Men vil bare si at jeg tenker masse på deg og familien din.

Varm klem.

Marit

19.okt.2009 kl.09:10

Varme tanker fra meg!

Eirin

19.okt.2009 kl.09:18

vet ikke hva annet jeg kan si enn at vi er mange som tenker på deg og ønsker deg frisk..

19.okt.2009 kl.09:25

Hei,

her er et filmtips forresten, sjekk ut "paranoid park". Ellers, er det ikke mulig men en eller annen form for alternativ kur? du kan jo sjekke ut USA.

Cia

19.okt.2009 kl.09:33

Nei det er ikke opp til deg. Du har gjort ditt beste og du har gjort alt du kan. Hvis en positiv innstilling og ståpåvilje kunne gjort deg frisk, hadde du vært frisk for lenge siden. Dessverre er det ikke så enkelt. Nå får vi håpe at medisinene kan gjøre deg bedre, selv om de gjør deg dårligere mens kuren pågår.

Jeg har blitt så utrolig imponert mange ganger når jeg har lest bloggen din. Du har så mange gode egenskaper. Du er så talentfull og så klok og kunnskapsrik. Bildene dine og ordene dine rører meg. Du er helt fantastisk!

Håper du får bedre dager igjen etter cellegiftkuren. Tenker på deg!

*Klem*

Pappa 37

19.okt.2009 kl.09:33

Tror nok Regine har sjekket ut det hun både ønsker å sjekke ut og kan sjekke ut om alternative kurer. Hun har skrevet mye om hva hun har gjort, hvis du leser hele bloggen hennes.

og.. Hvordan sjekker man ut USA? USA er et kjempekontinent. Man sjekker ikke bare ut det sånn uten videre. Tror regine har hatt kreft så lenge nå, at hun for lengst har valgt å følge sine veiledere innen medesinering.

Sender mange varme tanker til Regine også i dag...

Vi er mange som tenker på deg også en mandag morgen Regine.

Heidi

19.okt.2009 kl.09:37

Til Solstrålen Regine.

Må først få takke for at du tar deg tid til å lese og oppdatere oss som leser bloggen din.

Har lyst til å formidle til deg at det er lov å føle at man vil gi opp, gråte, rope høyt , være fortvilet, forbannet, forstår det veldig godt jeg. Kan ikke i min villeste fantasi sette meg inn i dine følelser, det er det bare du selv som kan, men jeg har fått et lite innblikk gjennom dine ord og tanker som du skriver ned her i bloggen, det e tøft å lese, men samtidig så får jeg også en virkelighets oppvekker, det er mange skjebner der ute i verden. Det er nok lett å regne med at man skal leve til man bli gammel, men desverre er det ikke alltid slik, vi får alle leve så godt vi kan hver dag, vi vet aldri hva som venter rundt neste sving.

Sender deg og din familie og ikke minst dine venner masse varme positive tanker.

Lykke til videre.

Hilsen Heidi

julie

19.okt.2009 kl.09:37

Hei!

Sitter her og tenker på at jeg føler meg veldig veldig ung. Nesten litt ny i verden..... Du er 18 år, jeg er 44.....du har bare startet på livet ditt.......jeg har 3 barn, opplevd mye spennende, men jeg føler også at jeg bare har startet på livet mitt........

Jeg jobber med mennesker i enkelte tilfeller store kriser, og vet du hva mange sier? Når jeg har det som mest vondt, orker ikke folk meg..de trekker seg fra meg når jeg trenger dem mest fordi de kanskje ikke orker å kjenne på den smerten som jeg bærer.....

Dette sitter jeg og tenker på når jeg leser ditt siste innlegg. Jeg vet ikke om du er i en situasjon nå som gjør at du kan klare å glede deg over så mye, men for meg som jobber med mennesker i stor smerte ser jeg at åpenhet er så utrolig viktig. Din åpenhet sier meg noe om at jeg kan gå rundt i verden å våge å være nær andres smerte. Så kan man selvfølgelig si og ha helt utvilsomt rett at i enkelte situasjoner er man nok dessverre dypest sett alene, men jeg kan likevel vite at jeg må prøve å være nær.

Selv om jeg har lest en del av dine tanker her, vet jeg likevel ingenting om hvordan du har det med kroppen din og hjertet ditt.

Vil bare si at din åpenhet gjør en forskjell for mange. JEg tenker ofte på det.

Jeg minner meg stadig på i livet mitt og i jobben min:

Si det som det er. Vær ærlig! Våg! Le! Gråt! Akkurat nå!

Når en person faktisk er nødt til å stå med begge beina midt i et sant helvete.......da må faktisk jeg kunne våge å stå følelsesmessig så nær det for meg lar seg gjøre.......Takk for at din åpenhet lærer meg om dette.

Julie

randi q

19.okt.2009 kl.09:59

Du er også i mine tanker ♥

19.okt.2009 kl.10:29

Hei Regine

Jeg har fulgt med bloggen din lenge, og mange ganger tenkt på å sende deg en hilsen, men aldri gjort det før nå. Jeg må bare først si at jeg synes du skriver veldig flott og tar fantastiske bilder. Jeg tenker masse på deg, og er veldig imponert over hvor sterk du er og hvor mye du gir av deg selv ved å fortelle verden om hvordan du har det. Jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver om, jeg mista mannen min for snart fire år siden, han hadde ALL, og ble bare 28 år. Da han var syk, var det veldig mye fokus i media rundt en person med samme sykdom, og vi følte at det blant folk flest ble en veldig sterk oppfatning av at "bare du tenker positivt går alt bra". For min mann og meg virka dette mot sin hensikt, det ble provoserende, selv om vi visste at det var godt ment. Selvfølgelig er det viktig å tenke positivt, det må man jo, og jeg håper inderlig ikke du tar dette ille opp, Regine, det er kun ment som et "jeg forstår hva du prater om".

Jeg så på bloggen din at du skulle på Gåte-konsert, dit skal jeg også. Jeg håper inderlig at du kommer deg dit. I begravelsen til mannen min ble Brudemarsj fra Jämtland spilt, og når de spiller den på lørdag, kommer jeg nok til å tenke på både han og deg.

Jeg håper fortsatt av hele mitt hjerte at det skal gå bra med deg, ønsker deg alt godt. Det har jo skjedd "undere" før, det må vi ikke glemme.

sunny

19.okt.2009 kl.10:52

Når man leser slike innlegg som "kristin

19.okt.2009 kl.03:38" har så skjønner man at det er mange her inne som ikke har livserfaring som skriver. Får hakeslepp her men men...det er nok ikke vondt ment.

Vi er mange her inne som ikke vet hva vi skal skrive.. Men vi er mange som tenker på deg og de rundt deg. Alle ønsker vi at ting hadde vært annerledes for deg nå. Klem fra Molde

Heidi G.

19.okt.2009 kl.10:57

Jeg beundrer og heier på styrken din, motet ditt og livsviljen din, Regine. Det smerter meg langt inn i hjerterota at du har det så vondt som du har det nå. Du skal vite jeg håper og håper og håper på dine vegne hver eneste dag. Jeg vil så gjerne tro på mirakler, og aller mest ønsker jeg at du får oppleve ett.

Trøst og varme klemmer

Camilla

19.okt.2009 kl.11:05

Frykten for ikke å være lenger. Jeg klarer ikke å forholde meg til det en gang før jeg må. For deg er det en del av din hverdag, og skal kanskje prege resten av ditt liv. Det er langt utenfor min fatteevne, jeg har ingen forutsetning for å forstå hvordan du har det nå ut over at jeg innser at det må være veldig, veldig utfordrende.

En venn av meg sa en gang: "Før jeg ble født var jeg ikke. Jeg kan ikke huske at det var noe problem." Mager trøst. Men for meg, og min frykt for den dagen som en dag blir en realitet også for meg, er det likevel nettopp dèt - en mager trøst, men allikevel en trøst.

Jeg skulle ikke ønske jeg var i dine sko, at jeg kunne bære dine byrder. Jeg er så uendelig glad for at jeg slipper, men jeg forstår at jeg en dag kanskje blir tvunget til å bære byrder andre vil være glad for å slippe.

Biologi er læren om livet. Men læren om livet handler også om døden. Fravær eller kollaps av de mekanismer som styrer liv, som er forutsetning for liv, gir livløshet. Faglig sett er disse tingene så utrolig spennende og fascinerende. I praksis er det av og til så uendelig trist.

Toril

19.okt.2009 kl.11:17

Leser med beundring innleggene fra Pappa 37 og Psykologen (og flere andre) som inneholder mye visdom og klokskap. Jeg får derimot vondt i meg av alle råd som gis Regine nå om å være positiv. Og med hvilken rett mener vi noe om hvordan Regine takler situasjonen og bruker bloggen sin? Hennes blogg,- hennes fantastisk sterke, flotte, kunstneriske, usminkede blogg som lærer meg og mange så uendelig mye om livet, og om det å leve. Tusen takk Regine. Du er i tankene mine store deler av dagen <3

FrkMalin-KONKURRANSE TID

19.okt.2009 kl.11:43

ååå Regine :-( Eg vil ikkje at dette skal skje med deg!!!!

Du har jo ikkje gjort nåke galt i livet, vertfall ikkje slik at du skulle fortjene dette du går gjennom!!!!!

Eg håper du er sterkere nå enn noen gang, dette skal du klare!!

Vi kjemper for deg alle vi som leser bloggen din!!!

Mitt høyeste ønske for øyeblikket er at DU Regine skal få leve livet å vere frisk!! :)

Du fortjener å leve i denne verdenen! Mer enn noen andre, fordi du er sterk å kjemper deg gjennom en sykdom som er tøff!

Du skal ikkje til englene, ikkje enda! Din tid er ikkje kommet enda!!!!!

den tiden kjem når du er 100år ;)

Stå på Regine! Dette skal du klare, bare det kunne vert noe vi kunne gjort for deg!

Anonyyym

19.okt.2009 kl.11:55

Følte virkelig bare for å kommentere dette innlegget. Det er sykt hvor verden er urettferdig, men alikevel holder du ut! Du er en så sterk jente at jeg virkelig tror du kommer deg gjennom alt vondt her i verden. Av alle mennesker fortjener du å få en livssjangse, og gjøre alt det du vil gjøre, om det så er å reise til månen!

STÅ PÅ REGINE. Du vil komme deg gjennom dette, bare håp på alt bra og jeg vil be for deg!

monica

19.okt.2009 kl.11:59

Utrolig sterke ord du beskriver dine følelser med, vi har mye å lære av slike som deg. En blir truffet på en spesiell måte, slik få mennesker kan klare. Du er unik!!!

STINE

19.okt.2009 kl.12:33

Blir skikkelig rørt og imponert av å lese dette! Måten du klarer å holde ut på, og det du skriver er virkelig rørende.. Skulle ønske det fantes en lettere løsning for deg!

Stå på videre så skal jeg fortsette å være en trofast leser ;) Tenker på deg!

Audun

19.okt.2009 kl.12:45

Som alltid, Regine. Tenker på deg og håper i det lengste.

All mulig respekt til deg for måten du står frem må. Det er utrolig modig.

T.V.

19.okt.2009 kl.13:11

Du er flott, Regine, godt skrevet nok en gang.

All respekt og mest av alt kryssede fingre for at du skal bli bedre. Tenker på deg hver dag.

Take care!

Mette

19.okt.2009 kl.13:36

Kjære Regine!

Ville bare si at du er i tankene mine og at jeg håper av hele mitt hjerte at du skal bli frisk. Dine ord og ditt liv har satt dype spor og har gitt meg enormt mye lærdom om hva som er viktig her i livet. Tusen takk for at du deler. Ønsker deg alt godt. Klem og varme tanker ♥

Therese

19.okt.2009 kl.13:59

Kjære, gode, vakre og tapre Regine!

Jeg blir så grepet av det du skriver...det er så sterkt..og for å være ærlig kan jeg aldri forestille meg hvordan det er å være i dine sko akkurat nå. Allikevel er beskrivelsen så levende....det må være så vondt, ufattelig vondt.

Du har mangen bak deg, Regine. Vi ønsker deg alt godt!

Folk ber, sender tanker, krysser fingrer, osv. Du har tusener for deg- og tusener i mot sykdommen din. Nå håper vi på det beste.Virkelig

Lisbeth S

19.okt.2009 kl.14:03

Hei igjen, Regine. Har kommentert innlegget før men følte for å skrive noe igjen siden jeg ser at det er flere "Lisbeth'er" her inne... Fra nå av tror jeg at jeg kommenterer med Lisbeth S.

Holder med deg i å IKKE lese The Secret... Tullete bok full av amerikansk svada... ;-)

Varme tanker og klemmer fra meg.

yoshi

19.okt.2009 kl.14:05

Regine! Du er fantastisk, vet du det? Du er en av de mest herlige menneskene jeg noen gang har sett! Jeg er sikker på at du klarer dette! <3 Du skal vite at du har lagt igjen et stort håp om kjærlighet og motivasjon i denne verden! Uansett hva som skjer, vil vi aldri glemme, den fantastiske, vakre, søte, sjarmerende og spesielle Regine Stokke. <3

Gry

19.okt.2009 kl.14:27

Skulle önske jeg kunne bäre dine tanker og smerter bare en dag så du kunne ha en god dag,men desverre det kan jeg jo ikke.

Dette er trist og du og dine er i mine tanker mange ganger hver dag.

En stor varm björneklem til deg og dine.

Merete

19.okt.2009 kl.14:57

Uansett hva som skjer; du blir ikke borte, du vil igjen blomstre slik du alltid har blomstret. Du er så sterk, sterkere enn noen jeg kjenner, en dag snart igjen skal du føle lykke og håp. Du er i mine tanker..

19.okt.2009 kl.15:00

Håper ting går bra med deg. <3

19.okt.2009 kl.15:19

Jeg krysser alt som krysses kan, og håper ting går bra til slutt. Borte blir du aldri, du vil leve videre i alt som er vakkert og gjennom alle som har blitt berørt på en eller annen måte av deg.

beate

19.okt.2009 kl.15:23

Du har min dypeste respekt for måten du deler ditt liv med oss på. Takk for all visdom du gir oss som følger bloggen din. Jeg forstår det slik at legene nå har sagt at du ikke kan leve med denne sykdommen og at siste fase i sykdomsforløpet er et faktum. Jeg kan ikke en gang begynne å fortså hvordan det er å måtte leve med sånne ord. Bare å høre om det river hjertet mitt i stykker. Men livet har aldri vært et rettferdig sted, det har det ikke. Livet er urettferdig og det som skjer deg kjennes både urettferdig og fullstendig meningsløst. Likevel kan du huske på at du ER her fremdeles, selv om du kjenner at du mister deg selv. Du ER her og derfor er det håp. Legene kan mye, kan vite mye,forutsi mye - men de kan også ta feil. Personlig kjenner jeg to mennesker som begge var langt inne i døden av kreft, men som kom seg igjen på mirakuløst vis. Jeg kjenner også mange som har bevart håpet og holdt ved livet helt inn i døden, men som likevel måtte gå over og gi slipp. Jeg kjenner også flere som lot seg synke inn i depresjon og apati gjennom hele eller deler av sykdomsfasen. Men en ting er i hvertfall sikkert. De som klarte å holde fast ved livet sitt og håpet fikk en langt bedre livshverdag under sykdommen sin enn de andre - og som sagt, to av dem lever i beste velgående i dag flere år etter at de ble fortalt at de bare hadde uker igjen å leve.

Vakre Regine, du er en nydelg jente og et stort menneske. Du ER og det er alt som er sikkert akkurat nå. Du ER så absolutt midt i livet. Både i ditt og oss andre sitt. Du og det store motet ditt.

Med respekt fra Beate

Grete

19.okt.2009 kl.15:26

Kjære skjønne Regine :))

Verden er bare så ufattelig urettferdig!! Ingen fortjener å oppleve det du gjør. Så fantastisk sterk som du har vært hele tiden, og så får du sånne slag i ansiktet. Er bare helt utrolig at du orker å holde oss oppdatert på bloggen din i den situasjonen som du er i. Men fy søren så mye du lærer oss andre som ikke har en brøkdel av sjans til å forstå det du går gjennom. Du er så vanvittig flink til å sette ord på dine følelser, og det gjør deg bare så utrolig ekte! Tenker på masse, masse på deg. Varme tanker og klem fra meg.

Elise

19.okt.2009 kl.15:30

Føler veldig med deg Regine. Og jeg skjønner godt hvorfor du tenker sånn, det ville sikkert jeg også gjort. Men du må ikke gi opp! Det er fortsatt håp.

Tenker på deg.

Klem fra meg

Marthe

19.okt.2009 kl.15:39

Jeg skulle ønske jeg kunne si noe, gjøre noe som gjorde alt bedre. Det er mange av oss... Du er en fantastisk person! Du har satt dype spor i mange. Husk at det alltid er håp. Tenker på deg.

Johanne

19.okt.2009 kl.15:41

Kjære vakre gode søte nydelige Regine!

jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det. Ingen fortjener det du gjennomgår!

Likevel er livet urettferdig.

Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, og du viser en slik styrke at jeg vet du vil klare deg gjennom dette! Du er så fantastisk enestående.

Ønsker deg alt godt. Tenker på deg. Stor klem!

Grete

19.okt.2009 kl.15:46

Utrolig fin kommentar fra Beate syns jeg.

iReNe

19.okt.2009 kl.16:36

Det sies at bak skyene er himmelen alltid blå.. HÅP!

Jeg krysser alt jeg eiger og har for deg! Stå på.. <3

Lille EM

19.okt.2009 kl.16:37

Det jeg skal skrive nå kan kanskje oppfattes feil, derfor sier jeg ifra med en gang; jeg mener det ikke negativt,sårende, slemt, skremmende eller noe.

Men jo. Jeg vet om en del folk som har hatt kreft. Både folk som har dødd av det, og folk som har overlevd. En av tingene de som har dødd av det har hatt til felles er at det har virket som de har vært klar over at de kommer til å dø. De har fått beskjed om at har ca så og så lenge igjen, og dermed har de startet med å ta farvel. Det er som om kroppen deres har fortalt dem at de kommer til å dø, at håpet er alt for lite til å holde fast i.

Vet ikke om noen skjønte helt meningen med det jeg prøvde å si, men satt på spissen, og enkelt fortalt: Jeg tror du kommer til å merke det Regine. At du kommer til å føle det på deg når din kamp er tapt.

Dette var ikke ment for å skremme deg eller noe, ville bare skrive det.

Og som sagt, jeg kjenner også folk som har vunnet kampen mot kreften. Blant annet bestevenninnen jeg hadde på barneskolen. Hun har hatt svulst på hjernen 5 ganger, både godartet og ondartet. Den ene gangen var hun så langt nede at hun helst bare ville dø. Hun følte at hun ikke orket mer. I følge henne selv har legene sagt at hun sannsynligvis ikke blir mer enn 18 år, nå er hun 19.

Så hvem vet? Alt kan skje.

Men uansett, lev som du føler er rett. Tenk det du ønsker å tenke. Skriv det du ønsker å skrive. Det er ditt liv - det er du som må leve det. Uansett hva det måtte koste, og uansett hvordan du velger å bruke din tid.

19.okt.2009 kl.16:52

Beklager for det jeg sa, regine, var veldig dumt å si det av meg. Beklager :/!

Helene

19.okt.2009 kl.16:52

Du er forbildet mitt Regine! Du er en så sterk og nydelig jente!

Emmy

19.okt.2009 kl.17:11

I tillegg til alt annet, så digger jeg integriteten din, Regine. Og måten du vennlig, men bestemt stiller (helt rimelige) krav til oss lesere. Det har vi så innmari godt av, og du gjør det med så stor klokskap. For meg henger det sammen med den øvrige styrken og ærligheten din. For meg er dette én av mange faktorer som gjør bloggen din så lærerik, innsiktsfull og dyp.

Tenker ofte på deg.

Synne

19.okt.2009 kl.17:45

Jeg skal ikke si at jeg kunne ønske jeg kunne få all din smerte eller at jeg kunne ønske det var noen andre enn deg som hadde kjempet denne kampen. Det er fryktelig uansett hvem det gjelder, det som skremmer mest er at det kan ramme alle. Bloggen din hjelper til å åpne folks øyne. Jeg vet du ikke har gitt opp, men noen ganger svikter kroppen deg.

Jeg håper på alt godt og jeg tror på mirakler.

Gravid med en sommerprinsesse <3

19.okt.2009 kl.17:48

det er ikke vits og skrive noe som skal trøste... jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det !

men sender deg varme tanker !

Bente

19.okt.2009 kl.17:53

Kjære Regine

Du er i hjertene våre, og vi vil deg så godt, her vi prøver å gi deg ord som kan hjelpe i dagene. Mange av oss hjelper på ingen måte, og det tror jeg er fordi vi trenger å lære mer om det å ha det vondt. Så her er noen ord om det jeg selv har lært ? og jeg har fortsatt mye igjen å lære.

Når et menneske har det vondt:

?Ikke gi ?gode råd?.

Du kan aldri kjenne den andres opplevelse, du kjenner ikke sykdom, symptomer og bakgrunn, du kjenner ikke sammenhengen den andre står i. Selv om rådene, oppfordringene er godt ment, kjennes de som en krenkelse. Når mange gir de samme rådene (?les The secret?, ?tenk positivt?, ?gå ut i naturen?, ?gi ikke opp?, ?ha håp?, ?gled deg over hver dag?, ?prøv homeopati/akupunktur/vidunderkur/USA/B17/tigerbalsam?) oppleves det nærmest som overgrep, og i hvert fall som massiv mistillit. Vil man ha råd, spør man om det, og da henvender man seg til mennesker man har tillit til og som har kunnskap om det man spør om.

?Skriv eller snakk om det du selv føler, ikke om hvordan den andre skal/må/bør føle.

Når jeg forteller en annen hvordan hun/han skal føle, handler jeg egentlig ut fra mine egne behov: for at verden skal være god; for at livet skal være rettferdig; for at ingen jeg bryr meg om skal oppleve ? og vise meg - pine.

?Ikke fortell om slektninger/venner/bekjente som ?har hatt det samme?, eller ?har hatt det likedan?.

Det har de garantert ikke. For det første har de fleste sykdommer mange underdiagnoser, for det andre er symptomer og ikke minst progresjon ulik fra menneske til menneske, for det tredje hanskes hvert enkelt menneske med sykdom på sin unike måte, for det fjerde finner legene stadig nye behandlingsformer. Det ligger altså ingen trøst i å få høre at noen har blitt eller ikke blitt frisk av ?det samme?. Min lidelse er spesiell fordi den er min.

?Ikke spør om ?fakta om sykdommen?.

Vi har alle behov for å være hele mennesker, hele tiden. For meg selv blir aldri ?jeg? en diagnose eller et symptom, selv om jeg mye av tiden er prisgitt det vonde jeg kjenner. Legene mine trenger å diagnostisere for å kunne behandle, men jeg vil selv bestemme om og når jeg snakker med andre om dette. Når andre spør, kjenner jeg meg fort redusert til et ?interessant fenomen?.

Regine, i en ideell verden skulle du ikke behøve forholde deg til hjelpeløsheten vår nå. Jeg er dypt imponert over at du velger å gjøre det, og klarer å holde tanken klar og empatien ved like.

Gode hilsener fra Bente

Bente

19.okt.2009 kl.18:01

Jeg er nybegynner som bloggkommentator, og har brukt tegn som ikke godtas i innlegget 17:53. De fleste spørsmålstegnene er hermetegn, og jeg prøver altså å sitere slikt man gjerne sier eller skriver når andre har det vondt.

Heidi

19.okt.2009 kl.18:11

Ikke gi opp Regine! Jeg er sikker på at noe kommer til og skje slik at du blir bedere, slik at du kan leve lengere! Jeg tenker mye på deg og det er umlig for meg og forestille meg hvordan du har det. Det må være helt forferdelig. Jeg håper det går over. Les en bok eller se en film! Det får deg til fokusere på andre ting enn akkurat det som skjer rundet deg. Det har du sikkert gjort allerede, men prøver og hjelpe deg litt slik at du ikke skal ha det vanskelig hele tiden og være deppa.

Jeg håper alt ordner seg for deg! Det gjør jeg virkelig! Du fortjener og leve mye lengere!

Amalie B

19.okt.2009 kl.18:32

Kjære Regine.

Du er i mine tanker hver eneste dag! Jeg har blitt blodgiver, og det var du som inspirerte meg til det for en stund tilbake.

Du har gitt oss så mye, skulle ønske jeg kunne gitt deg noe tilbake.

Mange varme tanker kommer din vei.

Bjørn

19.okt.2009 kl.18:40

Ønsker deg bare alt godt, uansett hva som skjer. Har lært mye av å lese dine og andres innlegg på denne bloggen og er så dypt imponert over hvor sterk og reflektert du er.

Ingen kunne kjempe hardere enn deg, og bloggen din er en stor inspirasjon for meg til å leve mitt liv best mulig.

A32

19.okt.2009 kl.19:41

Hei Regine,

Har fulgt med bloggen din i lang tid, men aldri skrevet noe. Ord blir på mange måter så fattige når man sliter med alvorlig sykdom, man vet liksom ikke hva man skal si og mye som kommer frem blir liksom så overfladisk. Selv om det ikke er ment slik.

Når jeg var like gammel som deg døde moren min etter en nyretransplantasjon ? et inngrep som i og for seg er ren rutine. Da hadde hun vært ut og inn av sykehus så lenge jeg kan huske, og det gikk altså skeis til slutt ? etter en rutineoperasjon. Hun ble 40 år. Der og da bestemte jeg meg for å si ja til å være donor, så alle rundt meg vet at om noe skjer meg vil jeg gi livet videre til andre som kan ha behov for det jeg ikke lenger ville trenge. Har mistet andre rundt meg i for ung alder også, men det er ikke så nøye her. Det er mitt store savn.

Når jeg las bloggen din for første gang nå i sommer ble jeg så innmari rørt, og har fulgt med siden. Syns du virker så reflektert og voksen ? skjønt man blir fort voksen med tanke på alt du har vært igjennom. Du er innmari ressurssterk! Lurer på om du får tilbake like mye som du har gitt andre? Det tviler jeg på!

Det er få av dem som makter å sette så tydelige fotspor etter seg på en positiv måte som du gjør! Og vet du hva? når jeg las bloggen din for første gang så tenkte jeg: ?mmhh kanskje jeg skal sjekke om jeg kan bli blodgiver??

På fredag skal jeg å gi blod for første gang ? på grunn av deg Regine. Kanskje ikke så mye, men bedre enn ingenting. Betalingen jeg får skal jeg sende til kreftforeningen.

Så det nytter Regine!

Skulle liksom sagt så mye mer, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg vet etter det jeg har opplevd at det er umulig å sette seg inn i hva du føler, syns og burde? selv om man tenker så hardt man bare vil ? det er umulig om du ikke har vært der selv. Det har ikke jeg.

Tenker på deg?.

A32

A32

19.okt.2009 kl.19:43

Ser at der sniker seg inn spørsmålsmerker hvor det skal være hermetegn og jeg bruker også bindestrek noen ganger somkommer frem som spørsmålstegn. Håper det ikke fører til misforståelser. A

19.okt.2009 kl.19:49

Kjære Regine,

Jeg prøver å forestille meg hvordan du har det, men jeg klarer det nesten ikke.

Er det overhode mulig å gi trøst?

Alle vil vi deg vel, men vi kan likevel ikke gjøre noe.

Bare i håp til Gud er mitt hjerte stille...

Tenker på deg hver dag og håper du finner styrke og kraft til å fortsette slik du gjør.

marthe

19.okt.2009 kl.22:18

stakkars deg!

jeg håper du klarer deg. :-)

jeg håperhåperhåper det.

synd at du ikke blir bedre, for du fortjener det.

du fortjener å ha det bra og leve sånn som folk på din alder!

STÅ PÅ!

Charlotte

20.okt.2009 kl.00:03

Kjære Regine!

Jeg skrev en kommentar i går som ikke gikk gjennom spamfilteret pga en link til kolleksjonen med Regine Stokke-klær på Beltespenner. com.. Ville bare så gjerne vise andre en måte å støtte på. Selv om den ikke syns på bloggen håper jeg du får lest den, for det er så viktig å huske!

Du er en helt. Du står på. Du kjemper.

Jeg tror på deg. Bloggleserne dine tror på deg. Familien og vennene dine tror på deg.

Jeg håper du også tror på deg, men tror egentlig du gjør det (uten å spekulere for mye selvfølgelig), for du kjemper så hardt, og holder ut så mye som vi andre bare kan forestille oss å gå igjennom.

Legger ved et sitat som jeg syns passer så bra på deg.

I think a hero is an ordinary individual who finds strength to persevere and endure in spite of overwhelming obstacles.

Christopher Reeve

Det er det du er Regine! En helt. Husk det.

Det er så fryktelig urettferdig at du skal være syk. Jeg skulle gjerne hatt en måte å kunne bære dine smerter for hvertfall en dag så du fikk ha det fint. Det tror jeg mange av oss ville gjort. Men det kan vi ikke, uansett hvor mye vi vil, og det er så jævlig. Men vi tenker på deg, vi ber for deg, vi sender deg varme tanker og håper du snart føler deg bedre, og at lavdosen skal virke!

Mange varme klemmer fra Charlotte,

med et intenst ønske om at du snart føler deg bedre!

Husk, du er en HELT!

Grethe

20.okt.2009 kl.14:59

Hei Regine!

Håper formen er stigende, og at dagene er til å holde ut! Tenker stadig på deg!

Var inne og så på Smirr sine bilder i går på deviantart. Kjempeflotte! Bare så dumt at jeg ble avbrutt av virusvarsel! Var faktisk inne på samme nettsted i dag på laptop'en min, og fikk virusvarsel på den også! Lurer på om det nettstedet har problemer. Er det en idé å ta bort linken en periode?

Håper på gjennombrudd i behandlingen, og at du skal slippe de forferdelige smertene!!

Gode ønsker fra meg til deg!

Eirin

20.okt.2009 kl.21:35

Du er den sterkeste personen jeg noen gang har lest om. Jeg ser virkelig opp til deg, Regine! Jeg er ganske sikker på at du er en tankevekker hos de fleste, om ikke alle, som leser bloggen din. Med å lese bloggen din har jeg lært at jeg skal sette pris på det jeg har mens jeg har det. Du gjør det på en helt spesiell måte. Skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem!

Håper du får det bra, Regine, det fortjener du etter alt du har vært gjennom.

leneogsynne

20.okt.2009 kl.23:37

regine, uansett hvor vanskeli d e. så må du husk å aldri gi opp. lykke til! hilsen to trøndera som ønske dæ vell :)

Mai Tove

21.okt.2009 kl.11:36

Dette var tøff lesing.

Kan ikke forestille meg hvordan du har det, for det er det bare du og ingen annen som vet.

Det er terapi å skrive dagbok, det er en fin måte å få ut det man har på hjerte. (god erfaring om det) Håper du får det bedre etter hvert. Lykke til. :-)

THEA

21.okt.2009 kl.13:29

:'(

21.okt.2009 kl.21:22

Tenker på deg, kjære Regine.

Karoline

21.okt.2009 kl.23:46

Ordene forsvinner for min del. Det er fint lite å si, alt er sagt. Jeg vil bare si at jeg støtter deg hundre prosent og tenker at dette går bra.:)

Marit

22.okt.2009 kl.01:20

Det er så trist. :- ( , vet ikke helt hva jeg skal si.

ingeborg

23.okt.2009 kl.17:07

Ønsker så uendelig mye at ting skal forandre seg for deg.

<3

❤ SARA - HVER DAG!

23.okt.2009 kl.23:23

Lykke til med alt! Vet egentlig ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg virkelig håper du blir frisk, og at jeg blir utrolig trist når jeg leser det her..

Malin

24.okt.2009 kl.12:59

Stå på Regine! Du er den modigste jeg vet om! :)

Laila

25.okt.2009 kl.01:13

du virke som ein utrolig sterk jenta!

eg vil sei god bedring og eg håpe du blir bedre, som eg ser på komentarene så vise det seg at du ein flotte å sterke person! Eg vet isje heilt ka eg kan sei, for eg kjenne deg isje, men for all dell, god bedring! :)

Nora

25.okt.2009 kl.19:26

Utrolig bra skrevet.. Du er en sterk person

S

25.okt.2009 kl.23:24

Jeg sitter med gråten i halsen og tårer i øynene etter å ha lest bloggen din. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Har ikke ord for hvor urettferdig dette er.

Du er et stort forbilde for andre i din situasjon og andre som ikke er det. Du deler dine sorger og dine opp- og nedturer med oss. Du gir oss en "smakebit" av hvordan det er å leve med denne sykdommen og du griper oss. Du rører oss og du får oss til å forstå sykdommen din litt bedre. Jeg beundrer deg for styrken din, for motet ditt og for at du er så åpen om alt som skjer i livet ditt.

Jeg ser at du får mange støttende kommentarer, så du har allerede grepet, rørt og inspirert mange mennesker.

Fortsett å vær sterk, Regine. Fortsett å kjempe!

Giggi :)

27.okt.2009 kl.18:08

besøk www.m3ogis.blogg.no

Regina

27.okt.2009 kl.18:57

Det er veldig trist og lese "/

men ettersom du skriver og kommentarene virker du som en utrolig bra jente :)

så stå på og forsett og kjemp,det vet jeg at du klarer:)

god bedring,og lykke til videre :) <3

Karoline

28.okt.2009 kl.22:48

Tenker mye på deg. Stå på Regine.

Maaaaaartine :)

28.okt.2009 kl.23:48

Mirakler skjer! :) Har troa på deg! :)

Lisa

30.okt.2009 kl.21:50

Fin blogg, veldig fin! :)

kim

01.nov.2009 kl.19:25

Hei :) du hadde veldig fin blogg ^^ besøk meg også da ^^ er ny på blogg :)

synnemarieogelisekure

02.nov.2009 kl.15:59

fin blogg, ta en tur innom vår ? :p

Bengin ~ Mote&Glede

02.nov.2009 kl.20:51

Håper ting forandrer seg for deg! <'3

Bengin ~ Mote&Glede

05.nov.2009 kl.17:18

huff, dette skal du komme deg så fint igjennom regine selv om det kommer til å gjøre vondt! <3

hvaskalbloggenhete

16.nov.2009 kl.16:56

Jeg kjenner deg ikke. Men jeg har lest bloggen din. Eller, jeg begynte i går, men etter å ha lest gjennom innleggene dine, så går det enda ikke an å forestille seg hvordan du har det.

Jeg støtter deg gjennom dette. Håper ting forandrer seg for deg...

<3

superrobotmonkeyteamhyperforcego

18.nov.2009 kl.19:25

:D

anonymm

22.nov.2009 kl.21:01

utrolig fint skrevet, og ikke gi opp håpet!

thao t.

04.des.2009 kl.14:38

du har vært så utrolig sterk du, håper det går bedre med deg oppe der hvor du er. vi alle tenker på deg nå.

07.des.2009 kl.15:21

syndt:( eg føle syn fr dg og vil gi dg dt beste

Raghad

07.des.2009 kl.16:23

Henne er rip nå.. :'(((((((((((((( jg gråter såå mye får deg søøten.. jeg kjenner dg ikke, men jg bryr mg ikke om og kjenne eller ikke.. </3 gud ville sikkert ikke at du skulle lide mer søte deg... <33

ELSKER DEG..... JEG STØTTER DEG OG VIL AT DU SKAL HA DET FINT HVOR ENN DU ER NÅ.. <33

we love you all <33

Anna!

27.des.2009 kl.22:53

Når jeg leste det innlegget gjorde det vondt..

Stakkars,stakkas deg!

men takk, det du skrev fikk meg virkelig til å tenke...

tenke at jeg burde være fornøyd over at jeg er frisk!!

Takk;)

17.apr.2010 kl.17:48

Blir virkelig trist å lese kordan du har det. håpe du har det fint der du e nu <3 RIP !

elin

23.jul.2011 kl.17:50

har snart lest boken ferdig,men veldig,veeeldig trist

Skriv en ny kommentar

Regine

Regine

20, Kristiansund

Har fått diagnosen MDS/AML - her vil jeg beskrive hvordan det er å leve med/bli behandlet for det. Lurer du på noe? regine1000@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits Blogglisten