blogg.no » Regine Stokke - Face your fear » Personlig » Dagbok: 27.04.09

Dagbok: 27.04.09

Jeg hater når folk kommer og prater til meg om at de er misfornøyde. Misfornøyd med hva? Tenker jeg. Det er dårlig gjort å klage over livet til en person som har et liv hengende i en tynn tråd.  Det er dårlig gjort å vise at man tar ting for gitt til en person som så gjerne skulle ønske å kunne oppleve alt og ingenting. Ikke snakk til meg, tenker jeg. Blokker. De tar all energien fra meg.
Si heller noe fint, si at jeg kommer til å bli frisk. Jeg liker å høre det, selv om jeg også kan reagere negativt når folk skriver eller sier det til meg. Hva vet du om det? Tenker jeg.

Jeg slites mellom hva jeg skal tro og føle. Ambivalent. Skal jeg leve eller dø? Drar jeg på en ferd mot intet, eller drar jeg på en ferd mot lyset og livet? Ingenting er sikkert enda.

Jeg kjenner meg likegyldig. Vil verken leve eller dø. Det er best sånn. Jeg stenger vekk følelser som fortvilelse, sorg og redsel. Jeg får ingenting ut av disse følelsene. Jeg holder ting på avstand. Men innerst inne vet jeg at jeg føler alt dette.
Jeg holder meg opptatt, er stressa. Må gjøre noe hele tiden, for å la være å føle. Jeg er ikke kald, jeg er bare lei. Lei av å kjempe for det som burde være en selvfølge, nemlig livet.

Jeg er så lei av å kjempe. Tviler innerst inne på at det kommer til å gå bra. Men jeg prøver fortsatt å håpe. Jeg har mistet tilliten til håpet. Håpet har svunnet hen så mange ganger. Tør jeg håpe igjen?

Sliter med å føle noe som helst. Jeg føler meg ofte glad, men vet at jeg egentlig ikke er det likevel. En overfladisk glede. En rar følelse, som er vanskelig å beskrive.

Folk sier at jeg må ha troen på at ting vil gå bra. Da kommer jeg til å bli frisk. Hadde det bare vært så enkelt.. Jeg har sett verdens skyggesider. Jeg har sett mennesker lide. Jeg har sluttet å tro på det gode i verden. Jeg har sluttet å tro på en slags mening med livet. Det kan ikke være en mening med alt det onde som skjer. Jeg blir sint på de som prøver å overbevise meg. "Nei, det er ingen mening med livet" sier jeg bestandig. Bestemt.

Frykten for å ikke eksistere forsvinner aldri. Jeg tør ikke forlate verden. Jeg vil ikke forlate verden. Jeg tenker på familien min, og på vennene mine. Jeg må kjempe for dem. Jeg kan ikke la dem sitte igjen med sorgen. Jeg må prøve alt, selv om alt ser mørkt ut. Jeg prøver å overbevise meg selv om at behandlingen kanskje kan virke. Jeg må bare vente.

Ventetiden er noe av det verste. Usikkerhet, redsel. Ingen vet hva som skal skje. Jeg står med den ene foten ned i grava. Håper på å få tatt steget opp igjen. Tvilen holder meg tilbake.

nattetid

238 kommentarer

Vivian

09.jul.2009 kl.14:56

Jeg har nettopp begynte å følge med på bloggen din. Og jeg kan si at jeg føler med deg. Men som du sier, hva vet vel jeg? Det eneste jeg kan gjøre er å skrive noen ord til deg, og tro at det kanskje vil få deg til å føle deg bedre. Men sånn er det bare. Hold on, be strong. :)- Konkurranse på bloggen min, hvor du kan vinne bokmerker med navnet ditt på. :D

bente

09.jul.2009 kl.14:59

Jeg tenker på deg hver eneste dag Regine. Jeg gir aldri opp håpet om at du blir 100% frisk. Prøver å sende deg gode tanker og gi deg håp om en frisk hverdag! Takk for at du deler så mye av dine innereste tanker, du er fantastisk.!!

Silje :)

09.jul.2009 kl.15:00

Jeg mener det, all respekt til deg Regine. Det er sikkert flere enn meg som Håper sammen med deg. Du er ikke Aleine med det. Jeg virkelig føler med deg. Hadde det vært noe jeg kunne gjort hadde jeg gjort det. Men det eneste jeg kan er vel å Håpe. å jeg tror på det gode. så jeg håper av hele mitt hjerte at allt kommer til å ordne seg. men Regine, selvom du er redd, engstlig å alt sånt. du må ikke slutte å leve, tenka alt det koselig og morsomme du kan oppleve på den tiden du sitter å er redd. Jeg mener ikke at du skal hørepå meg. du ser sikkert bare dumt på denne komentaren, jeg er bare 14 , å jeg har sikkert ingenting jeg skulle sakt siden jeg ikke vet noe om dette. men jeg vil bare ikke at du skal slutte å leve, ikke slutte å ha det gøy. oppleve det du vil oopleve, for du vet alldri hvilken vei veien vil ta. Men jeg håper av hele mitt hjerte at alt går bra ! du er en inspirasjons kilde for alle ! ikke glem det.

Regine

09.jul.2009 kl.15:01

Tusen takk for det, Bente :)

Charlotte

09.jul.2009 kl.15:01

vettu va, du kommer til å bli frisk.. jeg føler det på meg, du vinner denne kampen.. tøff er den å vill den være, men du vinner den!!!

Regine

09.jul.2009 kl.15:02

Lille Silje: Tusen takk! Selv om du er "bare" 14 som du sier, viser du utrolig mye innsikt i andres situasjoner :)

Gossip Boy - Vegard

09.jul.2009 kl.15:08

Håper du blir bedre! =)God Bedring! :)

Kamilla

09.jul.2009 kl.15:10

Utrule bra skrive, Regine! Sjølv om eg ikkje har peiling, skjønnar eg at du føle det sånn.. Eller, eg trur eg hadde følt det akkurat sånn og. Men du er så sterk!! Det kjem til å gå bra, eg berre veit det! :)

Caroline

09.jul.2009 kl.15:13

Jeg må si som ''lille Silje'', all respekt til deg. Aldri har jeg blitt så grepet av en annens situasjon som av din. Du er virkelig sterk. Ikke vet jeg hvordan du har det og det vil jeg kanskje heller aldri få vite. Men jeg vet at det ikke er over før det virkelig er over. Før du er borte. Men jeg håper virkelig at du skal klare det, kjempe frem ei seier. Du fortjener det virkelig mer enn noen andre!

Anne K .Fjellheim

09.jul.2009 kl.15:15

Kjære Regine.Jeg finner ikke ord nå.....Det du går gjennom Regine , er helt umenneskelig....Føler ord er meningsløse akkuratt nå....Ser at mange har blitt glad i deg og bryr seg om deg og føler din redsel og frykt.... håper at du skal holde ut og kjempe.....og bli frisk..Uvisshet er den mest pinefulle av alle påkjenninger. Anne

Kjersti

09.jul.2009 kl.15:18

Regine, skjønner hva du mener. Alle har av og til den triste følelsen om at de ikke vil forlate denne siden av verdenen, så vi skjønner deg! Vi vil bare ikke gi opp håpet som du sier du har gjort. Dette klarer du, vi hjelper deg så godt vi kan ved og tenke på deg og håpe for deg.Dette klarer vi!

Regine

09.jul.2009 kl.15:20

Tusen takk for kommentarer :)Kjersti: Jeg har ikke mistet håpet..

Malin

09.jul.2009 kl.15:34

Jeg kommer ikke til å gi opp håpet på deg og at du skal bli frisk! Jeg vet du ikke har gitt opp håpet, og det er bra du fortsatt har det :)Du står på og er mye sterkere enn jeg hadde klart å vere vil jeg tro! Det står stor respekt til deg! Håper det går bra med deg og at du blir frisk igjen!

monica iren

09.jul.2009 kl.15:36

Du kommer til å bli frisk, du er her ennå fordi du er sterk. Så aldri mist håpet, vær så snill!

Hanne

09.jul.2009 kl.15:41

Kjære Regine,Jeg ville bare si at jeg har håp og tro nok for oss begge. Når du har tunge perioder så skal du vite at vi er MANGE som har deg med i tankene. Om ikke i religiøs forstand, så tror jeg "tro kan flytte fjell", og med tanke på hvor mange som tror på deg, så vil vi nok være i stand til å flytte Regine-fjellet :o) Du fremstår som en klippe, Regine, og det står det utrolig respekt av. Jeg tar av meg hatten for din styrke og ser opp til din optimisme. Dette skal gå bra - stå på videre! - Hanne :o) (bare sånn i en bi-setning, det har kanskje liten verdi for deg akkurat nå: Fantastiske bilder du tar!)

Pernille Nadine

09.jul.2009 kl.15:41

Jeg håper av hele mitt hjertet at alt kommer til å ordne seg for deg!

09.jul.2009 kl.15:46

Det der var virkelig gripende skrevet. Det traff en nerve langt inni meg. Jeg håper at jeg aldri, aldri mer tar livet for gitt.Jeg håper så inderlig at du klarer deg!

Solvei

09.jul.2009 kl.16:04

Forferdeilig og lese, men også forferdeilig ærlig og bra skrevet. All respekt til deg.

Kristine

09.jul.2009 kl.16:05

Jeg er ordløs. Tårene triller, selv om jeg ikke kjenner deg, bare igjennom bloggen. Jeg håper for deg, for alt det er verdt Regine.

Camilla

09.jul.2009 kl.16:06

Jeg skjønner at du ikke liker at folk driver og sier til deg at de er misfornøyd. Hvis folk bare setter seg ned og tenker, finner de fort ut at de har det egentlig ganske så fint. Men, mennesker vil jo bare ha mer og mer. Du har i hvert fall lært meg å sette mer pris på livet. Jeg begynte å lese bloggen din helt fra noen av dine første poster. Jeg var en ganske negativ person før som ofte følte at alle andre hadde det bedre enn meg. Jeg var/og er mye syk og trodde ofte det var noe alvorlig, noe jeg fortsatt av og til gjør. Da jeg begynte å lese bloggen din tok jeg meg selv i nakken og skjerpet meg ti hakk. Jeg innså at jeg har det mer enn bra nok. Jeg innså at det ikke hjelper å sitte å bruke tiden sin på å spekulere på om det feiler en noe alvorlig eller ikke. Jeg innså at jeg må nyte hver dag som om det var min siste. Jeg innså at det ikke hjelper å tenke negativt, jeg vil ikke bruke dager av livet mitt på slikt tull. En dag kan det plutselig skje meg noe. Hvem vet? Ingen! Du har lært meg at man må leve i nuet og leve godt, sette pris på hver minste ting, selv de vanligste hverdagslige ting.Jeg tror mange mener det samme som meg! Du har lært mange mennesker utrolig mye, Regine. Du bør være stolt av deg selv! Du har gjort en stor forskjell i livet mitt, selv om jeg ikke kjenner deg eller du vet hvem jeg er en gang, jeg er rimelig sikker på at du har gjort samme forskjell hos mange andre mennesker.Håper ikke du reagerer negativt når jeg sier at jeg faktisk tror du kommer til å bli frisk. Jeg skjønner godt at du ikke tør å håpe for sterkt siden du har blitt skuffet før, men du virker som en så utrolig sterk jente. Jeg har troen på deg, sånn er det bare :) Ønsker deg alt godt og vel, Regine!Stor klem fra meg.

HelleG

09.jul.2009 kl.16:10

Meningen med livet er et menneske som du, Regine. Alt du gir så mange, alt som gjør deg udødelig. Du setter spor. Da handler det ikke om tid. Selvfølgelig vil du gjøre alt og ingenting. Selvfølgelig vil du leve. Men om livet ikke blir så langt som en gammel kones, så er det et helt liv. Med din fantastiske blogg, med din kloke åpenhet og styrke som du deler med oss alle, har du utrettet mer enn hva mange bare kan drømme om. Jeg håper og tror at du klarer dette, og blir frisk.

Thea Amanda

09.jul.2009 kl.16:12

Jeg kjenner deg ikke, men kjenner følelsen din litt. Jeg har ikke vært i en sånn situasjon selv. men min far døde for 1 år siden og han lå i koma, det var stor usikkerhet om hva som skulle skje. Men jeg vet jo at det ikke er noe i nærheten, men jeg kjenner meg igjen.. Jeg tenker på deg nesten hverdag, du er noe av det sterkeste menneske jeg noen sinne har lest om, du er helt utrolig. Du lyser frem og gir håp til mange.. Du er ganske så kul, og du burde være sinnsykt stolt av deg selv! Du har all grunn til å smile, for du har nådd langt! Du er en fantastisk jente!

Ingrid Elisabeth

09.jul.2009 kl.16:15

*sender varme tanker*

Anne

09.jul.2009 kl.16:21

Regine! Jeg tenker på deg hver eneste dag, og er sikker på at du kommer til å bli frisk igjen! Du er et så fantastisk, sterkt og bra menneske :-) Du fortjener virkelig å leve.

Camilla

09.jul.2009 kl.16:23

He Regine :) Jeg synes så synd på deg, jeg tenker på deg hver eneste dag. Jeg skjønner kjempe godt at du er redd for å dø, jeg skjønner også at det er vanskelig. Jeg tenker sånn på deg! Jeg har så veldig sympati for deg, jeg føler meg litt lite verdt, når jeg sitter på denne dataen og kan bare skrive kommntarer til bloggen din, jeg vil gjerne klemt deg, vært en venn av deg som kunne støtte deg, jeg er trøss alt bare 15, og mistet nettopp en i familien av kreft. Jeg snakket ofte med kjæresten til fettern min om det, han døde på hele 4 uker, han falt i koma og døde på Torsdag. Du er faktisk det sterkeste menneske jeg har hørt om. Husk at du må ikke slutte å leve, ha det gøy med venner, være med familie, alt det normale.. Klem på kinnet herfra.. du som er så sterk og har nådd så langt trenger virkelig en klem fra meg :-D Jeg føler du har blitt vennen min allerede, føler vi har fått ett knyttet bånd.

Maria

09.jul.2009 kl.16:53

Jeg tenker på deg hver dag. Jeg er innom her hver dag og ser etter gode nyheter. Jeg håper alt ordner seg for deg. Jeg velger å tro at det gjør det. Og når du har mistet troen, så skal jeg fortsette for deg, å tro at det går bra. Jeg står på utsiden, du står midt oppi det. Jeg skjønner at veien ut virker lang. Men det er mulig. Tenk på det, det ER faktisk mulig. Når det er sagt så tror jeg både på spøkelser og et liv etter døden. Med den troen er det ikke SÅ skummelt for meg å måtte dø en gang. Men jeg tror ikke på Gud eller reinkarnasjon eller hva det heter. Men et eller annet etter døden er jeg helt overbevist om. I mellomtiden må du kjempe med alt du har!Klem fra Maria, 24.

Anita

09.jul.2009 kl.17:00

Jeg er selv pårørende til mine tanter og onkler som har både overlevd og dødd av kreft. Og jeg vet at ventingen når man sitter i uvisshet er for jævlig. Selvfølgelig kan jeg ikke forestille meg hvordan det er for deg eller noen andre av de som faktisk opplever det å ha kreft. Og for å være helt ærlig er jeg glad for det. Det er sikkert super egoistisk av meg men jeg er glad for at jeg ikke er i en slik situasjon eller i stand til å forestille meg hvordan det hadde vert i en slik situasjon. Men aldri mist håpet. Jævlig lett for meg å si, jeg vet. Men håp er en så viktig ting, så selv om det ikke kan redde deg, kan det hjelpe deg å føle deg bedre. Lev livet mens du har det, husk på det at selv om du ikke vet hvor lenge du vil ha det så har du det nå. Støtt deg til dine nermeste når du trenger det, og ta de sjangsene du får til å leve som du vil, gjør det du kan for å komme deg å bli frisk igjen. For selv om slutten kan komme fortere enn den burde, så er det ingen som kan si du ikke kjempet. At du ikke levde. Og jeg håper at om du blir frisk så fortsetter du å blogge. Tenk på alle som har hatt det fælt, så har de lest din historie og insett at de ikke har hatt det så fælt likevell og med det kommet seg opp på bena igjen. Du har utrettet noe. Og jeg står i stor respekt til deg.

MalinSophie

09.jul.2009 kl.17:01

Du er ikke alene. Vi beholder alle håpet for deg, når du mister det.

Klara

09.jul.2009 kl.17:17

Har fulgt med på bloggen din lenge. Dagbok notatet her er så beskrivende for mye. En følelse jeg ikke tror mange kan forstå i det hele tatt. Håper det er i orden at jeg linker til dette innlegget i bloggen min.Håper du får noen gode øyeblikk innimellom.

Hege

09.jul.2009 kl.17:41

Kjære Regine - hva du har gått gjennom og fortsatt går gjennom er helt umenneskelig og umulig for oss andre å forstå. Det du beskriver i innlegget ditt her beviser at du er menneskelig, og det gjør at det er ekstra vondt og fortvilende å følge med i bloggen din. På nett er det lett å glemme at det er virkelige mennesker som befinner seg bak det som skrives, men det glemmer jeg ikke når jeg leser her. Som mange andre skriver så står det respekt av hva du gjør og orker som har betydning for å mange, når du sikkert egentlig har mer enn nok med deg selv. Det sier noe om deg som menneske, og vi har alle mye å lære av deg og din historie.Jeg er mer takknemlig for hva jeg har etter å ha lest bloggen din. Følger med hver dag og lærer noe hver dag. Er flinkere til å se andre i stedenfor å være opptatt av meg selv - også på de dårlige dagene. Jeg ber og tenker gode tanker for deg. Krysser fingrene og håper. Og føler meg så utrolig fattig og hjelpesløs.

Thea

09.jul.2009 kl.17:44

Du er tøff Regine.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si utenom det.. Bortsett fra at du skal være stolt av deg selv. Oppi alt du selv gjennomgår, vekker du opp folk litt, og får de til å skjønne at livet kanskje ikke er så verst likevell..Selv om det er veldig trist at det må skje noe sånt som dette, for å folk til å skjønne det!

May

09.jul.2009 kl.17:49

Jeg beundrer deg virkelig, Regine..

Tine

09.jul.2009 kl.17:50

Jeg er litt uenig med deg om at det aldri er noen mening med livet. Meningen med er det du selv gjør ut av det, og på meg virker det som om du er veldig god til å gjøre noe ut av livet ditt. Jeg hadde vært så stolt av meg selv om jeg var deg! Det er heldigvis veldig få som opplever det du gjør i en så ung alder, men du takler det supergodt. Såklart har du det ikke helt bra, det er bare sånn det er å være et menneske som er truet med å miste livet, men det at du klarer å stenge tanker og følelser ute er en kjempebrad. Det er bevist at positive tanker kan ha en god effekt på sykdommer, og her synes jeg du gjør det så bra at du burde levd til du var 100 år, og vi vet det ikke helt sikkert om du ikke gjør det... Tenk på de legene som sa at de var usikre på at du ville feire 18 år! Du har kjempet, og du har klart det. Fortsett å kjempe, ta en dag om gangen, eller en time om ganger om du trenger det, lev livet, fortsett å fortrenge de vonde tankene dine. Jeg krysser alle fingre og tær for deg!

Linn Carina

09.jul.2009 kl.17:51

Dette overvinner du, Regine. I'll bet. Og tenk på at det ikke er lenge til det nye Burzum - albumet kommer! Da blir det vel kanskje litt(understrek) glede i hverdagen? :>

Karoline Madeleine

09.jul.2009 kl.17:53

Du trenger ikke stresse med noe som helst, ta livet som det kommer og tenk på ting da og da, du bestemmer over bloggen din og andre ting :-) Ha en nydelig sommer, og stå på!

Ragne

09.jul.2009 kl.18:04

Jeg antar det er ganske vanlig å få depresjon i en situasjon som din, jeg kjenner meg veldig godt igjen. Man blir så sliten av å måtte kjempe hele tiden, og så sliten av å prøve å være glad, og holde hodet over vannet. Men det går bra! Jeg kan ikke si noe om kreften, men jeg kan si at du ellers minner om meg selv; alt for sta til å la noe knekke deg. Hold på staheten, det er den som har reddet livet mitt :)

Åshild

09.jul.2009 kl.18:04

Jeg føler med deg. Jeg vet hvordan du har det (sånn ca), er der selv og du setter ord på akkurat det jeg selv føler til tider og nå for tiden. Jeg er ikke så akutt syk som deg, jeg venter på nye lunger for å overleve, og svinner hen i infeksjoner og dårlig pust mens jeg venter. Å ha håp, kampglød, engasjement og styrke er noen ganger nesten ikke mulig. Da føles alt følelseløst, jeg tror det er fordi følelsene er lammet av angsten for det vi ikke orker å kjenne på. Det som blir for mye. Jeg håper for deg og jeg håper at håpet fra alle som håper for deg skal bære deg, Regine. Varme tanker til deg fra meg. Åshild

GuroH

09.jul.2009 kl.18:30

Jeg beundrer deg Regine! Jeg har faktisk begynt å sette mye mer pris på livet etter jeg leste bloggen din! Jeg håper så inderlig at du får leve like lenge som du fortjener, virkelig. Masse tanker går til deg, Regine, selv om jeg ikke kjenner deg, for du er virkelig tøff og jeg beundrer deg og bloggen din!

Nina

09.jul.2009 kl.18:41

Hei Regine. Det er helt normalt å ha slike tanker som du har akkurat nå. Det viser bare at du har selvinnsikt i din egen situasjon det. Men prøv å hold motet og håpet oppe, for tro og håp kan flytte fjell :)Jeg og mange andre som følger bloggen din jevnlig har virkelig trua og håpet om at du en dag skal bli frisk :)*Sender deg mange varme tanker og "klemmer" *

Mulle

09.jul.2009 kl.18:44

Det viktigste er at du aldri gir deg! Du er ei sterk jente som tørr å snakke om sannheten med deg sjølv og livet generelt for oss alle. Det er det få som klarer!.. Så du må aldri gi deg med å tru og å være sterk! Du er ung og viljesterk og dette er eit stort pluss! Stå på Regine! -Mulle-

Tore på sporet

09.jul.2009 kl.18:45

hoff, jeg vet ikke hva jeg skal si og jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon men jeg ønsker deg bare alt godt og krysser fingrene hele tiden for at det skal gå bra med deg :-) har kommentert her sikkert hundre ganger før, men jeg føler så med deg. alt er så urettferdig... du er så tøff og sterk, regine! stå på

Anine

09.jul.2009 kl.18:58

Ikke gi opp !!! du blir frisk!

Hilde

09.jul.2009 kl.19:06

Jeg vil du skal vite at jeg ser opp til deg Regine, og ber med hele mitt hjerte at du blir frisk! :)

lise

09.jul.2009 kl.19:09

Det var utrolig bra skrevet ,og det var rørende . regine, selv om det er vanskelig, så må du ikke gi opp . dette skal gå bra . :-)lykke til videre !

Astrid

09.jul.2009 kl.19:12

Hei! Forstålig at du tenker slik Regine... Da mamma var syk, og døde, irriterte det meg at folk brydde seg, og det irriterte at de ikke sa noe... Ingenting kan virkelig trøste eller gjøre en forskjell for en i en sårbar og vanskelig livs situvasjon. Vi vet ingenting om livet vårt noen av oss, kan hende overlever du oss alle... Kluet er å finne en harmoni i livet, der vi trives og har det bra med oss selv og de vi har nær oss. Meningen med livet kan være så mangt, og hvorfor noen blir syke og må kjempe for livet, slik som du, er det ingen som kan forklare... Tilfeldighet tror jeg.. Det finnes ingen mening i det iallefall.., man blir sprø om man begynner lete etter den... Stå på Regine:)!!! Nyt livet og ta vare på hver dag..(det burde alle gjøre:))) Klem fra Astrid og Silje

Anna

09.jul.2009 kl.19:31

Kjære Regine, du har satt livet mitt i perspektiv, etter at jeg begynte å lese bloggen din. Det er stor trøst i det du skriver, og jeg har fått opp øynene mine, og har blitt flinkere til å nyte "hverdagslykken". Jeg er innom her hver dag for å se etter positive nyheter, og blir litt urolig de dagene du ikke har oppdatert bloggen din. MEN jeg vet at du alltid kommer tilbake! Du er trofast, stabil og stødig her inne på bloggen din, noe som sier meg at du er alt for målbevisst og viljesterk til å slippe taket. Du lever - du skal leve lenge! Klem fra ei som alltid følger deg, og som håper du kommer til å fortsette å skrive selv om du blir frisk også :-)

mj

09.jul.2009 kl.19:51

Du er så utrolig sterk! Husk at du har ingenting å tape og alt, absolutt alt å vinne på å håpe, på å kjempe videre. Ingen av oss her kan forstå hvor tung den kampen er. Men om ti år vil du se tilbake på en liten omvei innom helvete som ga deg uendelig perspektiv og livsglede. Ikke sant? :)Tenker på deg hver eneste dag, Regine!

julieha

09.jul.2009 kl.19:58

Tenk på placeboeffekten. Når folk med vondt i hodet tror de tar smertestillende tabletter, og kjenner seg fort bedre. Du må _vite_ att du blir frisk, for det vet jeg. Jeg tror att troen på å bli frisk er en viktig medisin. Ikke gi opp enda, du skal leve til du har fått nok av livet.

Kristina Salanga

09.jul.2009 kl.20:05

Jeg tenker også på deg hver dag Regine. Lurer på hvordan du har det. Lurer på hvordan hele deg har det. Du rører ved mange hjerter, og du har dessverre fått en erfaring som de fleste andre på din alder ikke skjønner dypet og konsekvensene av. Ja ikke vi andre heller for den del.Du har beriket mange menneskers liv. Du har satt spor Regine. Og det håper jeg på at du skal få fortsette å gjøre! Det er mange som følger deg, og når vi møtes er det alltid "er det noe nytt med Regine" eller "har du sett om det er noe nytt på Regines blogg".Jeg håper selvsagt på det beste for deg, at du skal bli frisk. Jeg skjønner godt dette med ambivalente følelser. (Har hatt kreft selv, men dveler ikke med det her og nå.) Kjenner så altfor godt igjen den følelsen. Ikke å vite hvor en skal gjøre av seg. Forsøke nærmest å gjemme seg for seg selv, tvinge seg selv til å holde på med noe så ikke tunge tanker får overhånd. En ting er den fysiske delen, med påkjenninger med medisiner og behandling for å få bukt med kreften. Noe helt annet er det å takle det hele mentalt. Det er ikke lett. Noen dager er lettere, andre er tyngre. Noen er midt på treet.Håper du har familie og venner rundt deg som tar godt vare på deg. Som medmenneske og som god venn og som den flotte jenta du er. Håper du finner små lyspunkter i hverdagen, selv om det sikkert ikke er lett. Jeg vet det ikke er lett når alt er så usikkert.Skal fortsette å tenke på deg og besøke bloggen din. :-)Varm klem fra meg

anne marie

09.jul.2009 kl.20:32

Varm klem til deg og dine kjære Regine.. Noen skrev til oss ordene av Churchill: When you?re going through hell, keep going..... og det er det du gjør... og du gjør det på din måte... og du gjør det bra!! Jeg bruker av og til det uttrykket til meg selv når jeg synes livet er tøft.... for det er det... selv om jeg ikke kan sammenligne livet mitt med det du går gjennom nå.... Usikkerheten og ventingen er umenneskelig å gå gjennom.... Jeg følger med dere.... og titter stadig innom og leser selv om jeg ikke alltid skriver.... Ønsker deg alt godt!!!

ida

09.jul.2009 kl.20:36

Hei Regine :) Jeg har lest bloggen din lenge, og jeg tenker mye på det som skjer med deg. Det er vondt å tenke på, men du må ikke gi opp. Jeg har alltid vært livredd for kreft, jeg har seriøst ikke fått sove på nettene på grunn av redsel for å få kreft. Og jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det. Men jeg syntes du er ei utrolig sterk jente, det skal du vite. Jeg beundrer måten du skriver på, og at du er så sterk ! Vi tenker alle på deg, og vi håper med deg !

Therese HN

09.jul.2009 kl.20:36

Jeg kan jo ikke vite hvordan du tar det jeg sier - men jeg håper at det hjelper deg litt, ihvertfall det jeg tenker :) Fordetom jeg ikke kjenner deg - så håper jeg at det går bra med deg!Håper det kommer til å gå bra med deg :) Klem!

09.jul.2009 kl.20:40

Hei regine. Jeg vil anbefale deg og se "The secret" eller kansje lese noen bøker om "the law of attraction" det forandret hele livssynet mitt på ting.Jeg forandret tankegang umidelbart, og ting begynte og gå min vei. Jeg tror du kan gjøre og bli alt du vil bli:) Og jeg har troa på at du blir helt frisk igjen! Du må også ha troa:) "if you say you can, you can, if you say you can't youre right" Jeg heier på deg!

kine

09.jul.2009 kl.20:44

Hei Regine. Jeg prøver å forstå hvordan du har det, men som du skriver; det kan man ikke vite om man ikke opplever det samme. Jeg tenker så ofte på deg og sjekker bloggen din ofte. Har også satt inn penger på støttekontoen, håper du får brukt dem! Jeg skjønner godt at det ikke er lett for deg å holde motet oppe hele tiden. Og jeg syns det er utrolig sterkt av deg å skrive denne bloggen. Det får oss alle til å få ett innlegg i livet ditt. I livet til en som er alvorlig syk. Og selv om du skriver sånn som du har skrevet i dette innlegget, så er du også veldig veldig positiv. Og det syns jeg er så fint å se. Jeg er SÅ stolt av deg som dro på festival i sommer. Det har du skrevet om lenge, og håpt at du kom til å være frisk nok til å dra. Og det var du jo! Der har håpet hjulpet deg litt.Fortsett å håpe kjære Regine. Din historie er så viktig!

I

09.jul.2009 kl.20:48

Du beskriver så fortvilende godt.Sender alle positive tanker til deg.Lykke til fra hele mitt hjerte!

Kamilla

09.jul.2009 kl.20:53

Tenker på deg hver dag Regine. Ord kan ikke beskrive hva du går igjennom nå. Man må selv oppleve det du går igjennom for å forstå hvordan du har det. Du er tapper! Stå på, Regine! Dette skal du klare.

Vibece

09.jul.2009 kl.21:00

Jeg vet ikke hva jeg skal si som kan hjelpe, men jeg skjønner såpass at det du gjennomgår hver dag og hver time må være ufattelig tungt. Jeg håper bare uansett at du ikke gir opp, og ikke minst at du ikke mister håpet. Bare tenk på hvor langt du har kommet, og du SKAL klare dette :) Stå på med all den gode viljen og styrken du har :)

Hege

09.jul.2009 kl.21:12

Hei Regine. Har hatt lyst til å skrive til deg lenge, men har egentlig bare tenkt at du har vel lest alt før. Etter innlegget ditt i dag kjenner jeg at jeg bare må fortelle deg dette selv om du sikkert føler du har lest det jeg skriver mange ganger. Jeg håper du kan lese dette, virkelig LESE dette, for det er sant.Jeg er fast leser av bloggen din, og tenker på deg utrolig mye. Du opplever noe jeg er livredd for å oppleve, du opplever mitt verste mareritt.Tusen takk for at du slipper så mange mennesker inn i livet ditt og tankene dine. Du har, uten å overdrive, forandret livet mitt.Etter å ha lest bloggen din har jeg hatt en helomvending i tankegang, holdning og væremåte. Jeg tar ikke ting for gitt lenger. Heller ikke mennesker eller livet mitt. Jeg har tatt fullstendig kontroll over mitt eget liv. (Så langt man kan kontrollere eget liv;) ) Små bagateller får ikke plage meg lenger, det finnes faktisk verre ting der ute. Jeg har forstått at livet er kort og uforutsigbart. Man må gjøre slik at hver dag teller. Tidligere røkte jeg, spiste usunt, var lat og brydde meg ikke om det sosiale livet mitt. Du har ene og alene fått meg til å innse at man lever NÅ og ikke siden, man må leve det livet man vil leve.Nå er jeg røykfri, jogger så godt som hver dag, spiser sunt, er sosial og har generelt en mye bedre hverdag. Jeg skal IKKE sitte når jeg er 80 (hvis jeg er så heldig å få så mange år) og tenke på alt som kunne vært. Det er faktisk bare èn person som kan endre mitt liv og det er meg.Tusen takk for at du er den du er. Du har virkelig påvirket livet mitt i en positiv retning som det virkelig trengte. Det er trist å lese at du har det så tungt, men det skulle jo bare mangle. Jeg aner ikke hva jeg ville gjort i din situasjon, det eneste jeg vet er at du er 10 ganger sterkere enn meg og det står det respekt av.Det trøster sikkert ingenting, men du skal vite at du har gjort en forandring i verden. Din eksistens har påvirket vanvittig mange andre mennesker og du har ene og alene hjulpet mange håpløse mennesker til å forstå at livet skal ikke taes for gitt. Man skal være takknemlig og leve det slik som det var ment å skulle leves. Det kommer til å gå bra med deg, det er jeg sikker på! Masse lykke til fremover. Du er en fantastisk jente! Sees på Quarten til neste år! Eller kanskje Hove?Klem

Jo

09.jul.2009 kl.21:15

Hei Regine. Jeg har fulgt bloggen din hele tiden, men bruker ikke å kommentere noe særlig, da jeg er så redd for å skrive noe galt. Ord blir så lett overfladiske selv om det ikke er meningen. Alle her skulle nok ønske at det var noe mer vi kunne gjøre enn å si "stå på!" osv.. Men hva annet kan vi gjøre? Jeg håper at du tar til deg alle gode ord fra alle som følger kampen din mot dette faenskapet. Husk at du uansett ikke taper noe på å prøve å være positiv, jeg har tro på at det har positiv vikrning på det fysiske også. Om du hele tiden setter deg små mål om hva du vil oppleve, mål som du virkelig vil oppnå i nærmeste fremtid, slik som quart-festivalen, så tror jeg på at kroppen din vil fortsette å kjempe hardere enn det legene tror du er i stand til. Legene har dessuten vist seg å ta feil flere ganger, så vær så snill ikke ta til deg negative prognoser som om det skulle være den absolutte sannhet. Jeg elsker forresten å se at du nyter livet! Du ER sterk. Man glemmer at du er syk når man ser alle aktivitene du er med på for tiden, og særlig sånne ting som quart-festivalen! Festivaler er jo slitsomt for de som er friske også, men du bare kjører på uansett! Det sier litt om deg

nina

09.jul.2009 kl.21:29

huff av meg kjære regine. du forteller om alle de gøye stundene i livet dit musikk kunst kjærlighet til venner familie.. alle disse tingene er verdt¨å kjempe for!!! jeg vet det høres lett ut for meg å¨si ikke gi opp! men vær så snill å ikke gjør det! du har en fantastisk evne til å kjempe! jeg tenker på deg og tenker at dette skal du klare. du har kommet så langt! opp og frem!

Lisbeth

09.jul.2009 kl.21:33

Sterkt innlegg, Regine! Takk for at du deler de innerste følelsene dine. Det er ufattelig trist, synes jeg, at ei ung, livsglad jente som deg tvinges til å føle på disse følelsene. Det er jo ikke sånn det skal være!!!! Men jeg beundrer din styrke, selv om du forteller om din likegyldighet, og at du er sliten og lei. Det skulle bare mangle... En slik situasjon du er i, og har vært i så lenge, må være ufattelig slitsomt og tærende. Jeg forstår veldig godt at du har nettopp disse følelsene. Jeg skjønner godt at du er redd og fortvilet, trøtt og utmattet. Mitt største ønske er at du endelig skal kunne slippe dette helvetet og på nytt glede deg over livet - frisk og med en lang fremtid.Husk: Alle vi som "kjenner deg" gjennom denne bloggen synes du er ubegripelig STERK. Vi beundrer ditt pågangsmot og din livsglede. Du gir oss veldig mye, og viser at du er et fantastisk menneske. Et forbilde for alle! Du blir frisk, Regine!!!!! Du er i live nå, og det skal du fortsette å være!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!Klemmer, tanker og nok en Slash-solo ;-) fra meg.

Guro

09.jul.2009 kl.21:54

Jeg ønsker deg virkelig alt godt. Håper at du skal få alt du ønsker deg. Det er så vondt å lese bloggen din, du skriver og forteller så bra.

Marte

09.jul.2009 kl.22:30

Regine, du har virkelig en fin blogg, og det beundres høyt at du klarer å skrive og fortelle så "godt" om det du opplever. Det gjør nåkk at en god del av oss skjønner litt mer av alvoret og tar hver dag litt mer seriøst, du har hvertfall gitt meg en påminnelse om at livet må leves mens det kan og at vi må gripe di mulighetene vi får :) Håper du også får oppleve alle drømmene dine :) Kjempeflott at du har fått oppleve det du ville i sommer, og håper virkelig at du blir frisk. Stå på videre, selv om jeg ikke kjenner deg, vil jeg si at jeg ser på deg som en veldig sterk jente :) Ønsker deg alt godt!

Anna

09.jul.2009 kl.22:32

Hoppet kan nog vara bra i vissa lägen och bara något man snavar över i andra. Tror inte att det alltid är negativt att förlora hoppet. Någonstans tror jag att det också kan fungera som en omstart i tankarna.Ledsen om jag var negativ i förra inlägget. Vet ju hur det ibland kan gå till i vården, så jag blev bara rädd att dina läkare inte hade tänkt till ordentligt.Förstår om det käns tröstlöst, men du är oerhört stark och verkar tåla behandlingar bra. Glöm inte det.Håller på att läsa på om Vidaza nu.Som vanligt hoppas jag att du mår så bra som det går och att du ska börja få positiva besked snart.Kram Anna

Trine

09.jul.2009 kl.22:42

Jeg synes det var utrolig bra skrevet Regine, takk for at du deler dine tanker med oss. Skulle ønske vi kunne gjøre noe for deg, tryllet deg helt frisk! Enn om noen kunne gjort det.. Krysser fingrene for at de kan gjøre deg friske, du fortjener å oppleve mer av livet!! Klem

Marte

09.jul.2009 kl.22:42

Jeg har hvertfall håpet, håpet om at dette skal du klare:) håpet om at medisinene skal funke;) håpet om at du skal ha et liv! :)

Johan André

09.jul.2009 kl.22:50

*klem*

09.jul.2009 kl.22:56

herrern din gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd! sefanja 3,17 (Bilelen)

Gina

09.jul.2009 kl.22:57

Sinnssykt bra at du skriver om dette. Jeg skjønner ikke åssen noen i det hele tatt klarer å fortelle deg som sine hverdagslige problemer.Etter at jeg leste om deg i avisa så begynte jeg faktisk å sette mer pris på livet. Jeg ble mobbet på barne og ungdomsskolen, sleit med spiseforstyrrelser fra jeg var 16-20, noe som jeg har vært veldig bitter for i ettertid, men da jeg leste om det så fikk jeg dårlig samvittighet,for hva har jeg egentlig å klage over? Ingenting! Dessuten er dem tinga fortid.Stå på:) Håper du blir frisk, og ikke la de triste og negative tankene ta for mye av tiden din, du fortjener å være lykkelig, det har du retten av i det så enkelte faktum at du kom til denne verden.Klemmer:)

Gina

09.jul.2009 kl.22:57

Skulle stå; da jeg leste om deg.

valkyrjen

09.jul.2009 kl.22:58

Noen burde tatt et skikkelig godt portrett av deg (eller 10). Og jeg skulle gjerne gjort det selv.Det er skremmende å tenke på at noen som er like gammel som meg gjennomgår dette mens jeg lar en slik filleting som en feil vaktliste ødelegge dagen min. Du er en inspirasjon for de med og uten kreft og uansett hvordan det går har du gjort mer for andre enn mange oppnår (eller i det hele tatt gidder å prøve på) gjennom et langt liv. Bli frisk! Du fortjener det.

Marie

09.jul.2009 kl.23:19

Jeg har en veldig sterk følelse av at ting kommer til å ordne seg for deg, Regine. Du er en utrolig sterk jente, det har du vist oss alle :) Ta en dag om gangen, og har du en dårlig dag, vet du at det alltid kommer en ny dag imorgen. Lykke til, Regine! Jeg er sikker på at tre måneder fra nå er du fortsatt aktiv på bloggen og er friskere enn før :-) Ønsker deg alt godt

© Mariann Johansen

09.jul.2009 kl.23:32

Jeg kan bare ønske deg lykke til videre, håper du føler deg bedre til mote snart. Jeg kan ikke sette meg inn i din situasjon, men kjenner igjen det du snakker om, å ikke tillate seg å føle noe. Det er ett år siden mannen min begynte på cellegift. Jeg har aldri før skjønt betydningen av ordene, i stormens øye er det helt stille - når man får en slik beskjed, og verden raser sammen (jeg var gravid, vi skulle gifte oss en mnd etter at han fikk diagnosen - jeg trodde han kom til å dø med det samme) - i tiden som fulgte var den mest framtredende følelsen jeg hadde, en kjølig ro, en distanse til det hele. Jeg visste at det var fordi jeg nektet meg selv å kjenne på følelsene. Jeg tror det du beskriver i dette innlegget, er en overlevelsesmekanisme. Følelsene er for sterke til å slippes løs, man frykter å falle ned i bunnløs fortvilelse. Dette ble mye lenger enn jeg hadde tenkt - sender varme tanker din vei, Regine. Jeg tenker på deg hver eneste dag.

Silje Kristine

09.jul.2009 kl.23:41

Hold ut kjære deg! Jeg har aldri hørt og lest om en sterkere person enn deg. Såklart har du lov til noen sammenbrudd, men du har jo allerede bevist at legene tar feil! Du har blitt 18, du reiste på quart osv. Stå på videre! Jeg håper på mitt aller innerste at alt skal gå bra med deg!:)

Victoria

09.jul.2009 kl.23:43

Hei Regine! Jeg har fulgt bloggen din lenge Regine og jeg ser opp til deg på mange vis, du er så flink til og holde motet oppe selv om ting kan se mørke ut. Det er ikke mange som klarer det. Jeg har lært mye om deg, både hvordan livsituasjonen kan se ut til de som sliter med den grusome sykdommen som kreft er, men også hvordan man skal skal holde mote oppe i alle situasjoner, prøve og se det positive i alt. Og nå som jeg ser at tvilen begynner og komme til deg Regine, vil jeg minne deg på å livet ikke er om en uke, en månde eller et år, det er her og nå, hver eneste dag. Selv om det er vanskelig, så prøv å gjør det beste ut av hver dag, for livet er her og nå.Sender deg alle varme tanker, jeg har ikke mistet troen. Selv om jeg ikke kjenner deg har jeg troen på at du skal bli frisk.

Lotte

09.jul.2009 kl.23:43

Kjære RegineDette er tydeligvis skrevet for snart to og en halv måned siden. Jeg håper du har fått tak i håpet igjen; at sommerens gode opplevelser med musikk du liker og gode venner og familie har gitt deg en real innsprøytning av håp, tro og livsglede. Ikke steng av de vonde følelsene når de kommer. Kjenn på dem, og reflekter over dem. Likeså med de gode følelsene; nyt dem! Hal dem ut. Grip dem når de kommer, og prøv å la dem vare så lenge du kan. Det er likegyldigheten man skal passe seg for. Jeg tror den er det skumleste av alt. Tillat deg å kjenne på hvordan du har det i øyeblikket. Sorg, sinne, frustrasjon, glede, lykke, musikklykkerus, fotolykkerus, skaperglede... ALT du har inni deg. Du har så mye, Regine. Bruk det til glimt av øyeblikkslykke, eller lange dager av deilige opplevelser.Vi er hundretusener som håper for deg. Vi håper at du skal bli frisk så fort som mulig. I mellomtiden kan du leve livet ditt, ta hver dag som den kommer, gjøre ting du liker, være sammen med mennesker som gir deg noe - og ikke de som tapper deg.Ønsker deg alt godt. Måtte vårt felles håp bære deg trygt over det uklare vannet.

- KRISTINE! -

09.jul.2009 kl.23:51

Huff, så fælt.Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, for jeg skjønner så innmari godt hva du mener, hvordan alt kan missforstås!Men jeg skriver for at jeg bryr meg. Selv om jeg ikke kjenner deg eller har møtt deg så bryr jeg meg om hva som skjer med deg!Du skriver så bra og med så mange følelser at jeg kanskje kjenner deg? iallefall litt, men jeg tror du har mye mer ved deg.Jeg håper det beste for deg, og det vet jeg at mange, mang, MANGE fler også gjør etter å ha lest denne utrolig bra bloggen!Jeg krysser fingrer for deg!

Hanne

09.jul.2009 kl.23:58

Stå på, sterke og fantastiske Regine Stokke! Aldri gi opp. Vi kjemper med deg alle mann!

ANNE

10.jul.2009 kl.00:09

Kjære Regine..Skjønner godt at du har det tungt,ingen skulle gå igjennom det du opplever nå.Men du er ung og sterk ,stå på vi er mange her som følger deg.Tenker på deg og ber for deg hver dag.Varme og gode tanker fra Anne i Kr.Sand...

Cia

10.jul.2009 kl.00:29

Kanskje det egentlig er greit å være litt likegyldig av og til? Ihvertfall i forhold til det man ikke kan gjøre noe med? "Gi meg styrke til å tåle det som ikke kan forandres. Gi meg mot til å forandre det som må forandres. Gi meg fremfor alt innsikt til å skjelne mellom de to." Så bra at du hadde det fint på Quart-festivalen :) Fine bilder! :) Jeg har tro på at du skal være her lenge. *Klem*

10.jul.2009 kl.00:30

hei!! jeg fyller med på bloggen din hele tiden... du har virkeli ett stort mot!! kjempe flott skrevet! men hva mener du egentli me den datoen so står i overskriften? klem

ST

10.jul.2009 kl.00:34

Dine reaksjoner er så typiske og så forståelige. Du må regne med å gå gjennom mange svingninger i følelser og holdninger, men hovedaspektet ditt er jo utrolig positivt. Vi tenker på deg hver dag og deler alt som du skriver. Hold deg fokusert, jente!

Ensaa

10.jul.2009 kl.00:34

Styrken din imponerer meg, det må jeg bare si. Og ikke minst kjenner jeg meg igjen i så mye av det du skriver om at livet ikke har noen dypere mening. Livet tror jeg har den meninga man legger i det selv, men jeg nekter å tro at det kan være en dypere mening med at noen får kreft og andre styggedommer. Det er isåfall en mening jeg ikke vil godta.Jeg ønsker deg lykke til videre - hva nå det egentlig er verdt. Din livsvilje og det at du klarer å sette ord på noe av det du føler midt oppe i dette er sterkt. Ikke minst er du en påminner om alt en frisk person tar for gitt. Jeg må i hvert fall svelge stoltheten og gi en unnskyldning til kjæresten min som jeg har brukt dagen til å krangle med. Livet er for kort til å la være..

Hege Loserface

10.jul.2009 kl.00:36

Huff, hva skal man si til noe sånt? Jeg er så utrolig dårlig med ord. Selv om jeg ikke har noen som helst innsikt eller forståelse av det du går igjennom, så håper jeg på at alt går bra. Du er et virkelig fantastisk og modig menneske som tør og dele med oss her på blogg hva du går igjennom så åpenhjertig og lar oss bli kjent med deg. Det er mange her ute som håper at du skal bli bedre, og jeg er en av dem. Du må ikke gi opp. Vi heier på deg.

Carina

10.jul.2009 kl.00:54

Kjære tapre Regine Stokke. Det er en bittersøt opplevelse å lese det du skriver. Trist fordi du er alvorlig syk og bra fordi du er så sinnsykt god til å beskrive hvordan du har det med ord! Du får meg til å gispe av beundring fordi du skriver så ærlig. Du er generøs som deler dette med oss andre. Mange skriver at de føler at de setter mer pris på livet etter at de begynnte å lese bloggen din. Jeg er glad for at jeg og mine er friske for øyeblikket. Sånnt kan fort snu. Man har aldri noen garanti for at man ikke skal bli syk. Dine sider minner meg på det.Jeg hadde vært enda gladere hvis du var frisk og. Derfor føler jeg meg ikke helt tilfreds om dagen selv om jeg ikke kjenner deg. Du er en venn jeg ikke har møtt. Jeg leser bloggen din og hver gang føler jeg en blanding av redsel for at du har blitt værre og et inderlig håp om at du har blitt bedre. Skulle så inderlig gjerne ha hjulpet deg med noe. Men det du trenger det kan jeg ikke gi deg. Jeg forstår jo det... Jeg tenker på deg hver dag mange ganger om dagen. Hent styrken i deg selv Regine. Jeg tror du kan vinne kampen. Klem og gode ønsker fra Carina

Elin

10.jul.2009 kl.00:55

Hei :)Jeg har fulgt bloggen din en stund, med dyp beundring for deg og takknemlighet for at du vil dele og (kanskje) gjøre oss litt klokere. Jeg kan umulig vite hvordan du har det, for det er du som har skoene på og som vet hvordan det føles. Men jeg tror jeg kan forstå at det er tungt å håpe, tungt å ikke vite hva som ligger foran. Og jeg har heller ingen gode eller kloke svar. Men, så tenker jeg: Når du ikke føler at du klarer, tør eller orker å håpe..Kan jeg, kan vi, få være med og bære håpet FOR deg? Så slipper du å bære det alene?

Silje

10.jul.2009 kl.00:57

Det er to ting som irriterer meg når jeg leser kommentarene her. Den ene er tåpelige tips om å lese bøker og se filmer. Altså, jeg mener, hallo? Og den andre er den tingen som irriterer meg mest. Hvem i alle dager er det som våger og gjengi setninger fra Bibelen til en jente som kjemper for livet? Det finnes ingen Gud. For hvilken Gud er det som leker med livet til en atten år gammel jente? Det spør jeg meg! Det var sikkert godt ment, men vedkomne tenkte sikkert ikke lenger enn som så. Jeg beundrer deg, Regine! Du er et stort forbilde! Du gir meg insprasjon og lyst på livet. Hold motet oppe! Dette skal vi klare :)

charlotte a

10.jul.2009 kl.01:16

Hva skal man si? .. Jeg håper for deg og med deg, Regine!

Ingvild

10.jul.2009 kl.01:32

Du, herlige jente! DU er fantastisk Regine. Jeg har fulgt bloggen din en god stund og for hvert innlegg jeg leser så blir jeg bare mer og mer inspirert. Virkelig. Jeg er stolt av den personen du er, for du er en person som virkelig inspirerer folk til å ville gjøre noe bedre her i verden. Jeg håper av hele meg at du overvinner sykdommen din, for du vil utrette noe stort en dag. Det er jeg sikker på. Alt du har på lager, skjønnheten, styrken din og godheten, verden har virkelig behov for deg Regine! Jeg beundrer ditt mot og din styrke. Stå på videre, vi støtter deg!

Mia

10.jul.2009 kl.01:34

ikke gi opp! det er mange som vil ''håpe med deg''. og det står respekt av at du har kommet deg så langt og at du skriver om alt som skjer i livet ditt!lykke til videre, stå på!

Julie

10.jul.2009 kl.01:36

Jeg blir like inspirert og får så mye respekt for deg hver gang jeg leser bloggen din Regine. I en alder av 18 år har du opplevd mer vondt enn de fleste opplever i løpet av et liv. Om de opplever noe virkelig vondt i det hele tatt. Det hele er så urettferdig.Men du er så sterk og et sant forbilde for alle! Husk det. Du har forandret liv ved å fortelle historien din. Du har forandret mitt. Og for det er jeg evig takknemlig.

Sophie

10.jul.2009 kl.02:23

Det er ikke noe mening med livet, men man kan finne mening I livet! Du skal vite at jeg tenker på deg ofte og ber for deg. Og selv om du kanskje ikke tror på Gud og himmel så vet jeg at du ikke forsvinner. Du forsvinner ikke ut i intet og inn i en endeløs søvn. Du lever videre, i et bedre sted, hvor alle møtes og der de som har forlat oss før er og venter på oss. Ivertfall i min "verden" :) Sjekk denne ut.. Hvis ikke Bibelen er tingen for deg, finnes det mange andre steder å finne trygghet, fred og forhåpentligvis håp i. klem! http://www.youtube.com/watch?v=r-3U52TcWmE&feature=related

Synnøve

10.jul.2009 kl.02:34

Jeg har lest litt i bloggen din før, og funnet ut at du er ikke kristen, og jeg respekterer deg for det, men må bare si det: Jeg vil be for deg, og jeg har tro på at alt vil ordne seg for deg. Gud elsker deg, og du vil ikke forsvinne. Jeg ber og tror å håper at alt vil ordne seg for deg, ikke gi opp.

10.jul.2009 kl.02:38

Ikke gi opp, kjemp. Du vil klare det, du må ikke slutte å tro, men se på alle som er med deg, og ber for deg, håper med deg, støtter deg, og som aldri vil gi deg opp! Du er fantastisk!

Benjamin

10.jul.2009 kl.03:02

Regine.Dette er første gang jeg leser bloggen din. Utrolig å lese hva du gjennomgår, klarer ikke innbile meg hva du føler. I en slik situasjon føler jeg at mine ord, uansett hvor vakre, mister sin betydning. Derfor vil jeg bare si at jeg virkelig håper du overvinner dette og får oppleve alt du ønsker og fortjener. Du er sterk, du klarer dette! =) Jeg beundrer deg.

Margrethe

10.jul.2009 kl.03:33

Det er en skam at det er menneskene som kommer til deg og sier dette. De burde skamme seg og tenke før de åpner kjeften!! Jeg syns du gjør en kjempe god jobb jeg som i det hele tatt har en blogg og deler dette med oss. Takk :)

Camilla

10.jul.2009 kl.03:38

Haaper du foeler deg litt bedre naa Regine, og sender mange gode tanker om at ny behandling skal funke bra... Tenker paa deg og haaper med deg!

Rebella

10.jul.2009 kl.05:56

HATER at du skal ha det slik:(((( Vet ikke hva jeg skal si engang - det er blitt sagt tusenvis av ganger før her innpå av så mange, mange, og det er ikke sikkert det har noe spesielt å si for deg når du er så langt nede til tider, men jeg tenker virkelig på deg, Regine. Jeg tenker så ofte på deg, ber så mye for deg (vet at du ikke tror på det selv, men du vet i hvert fall at vi som ber for deg KUN mener det godt, det håper jeg i hvert fall at du kan se det slik♥).Det er så mye 'salat å tråkke i', så mye man vil passe seg for å si - samtidig kan ingen av oss virkelig skjønne hva du går gjennom, opp- og nedturer. Men herlighet hvor mye du har klart å røre i folk, Regine! Og hvor mye positivt du har bidratt med - det er IKKE nok, for du skal få fortsette å leve for din egen skyld også, ikke bare for å ha satt fokus på en sykdom - du fortjener mer enn det.Jeg har sikkert ikke mer å komme med enn andre har, og jeg vet ikke hvor mye det betyr for deg, det jeg skriver her - jeg kan bare inderlig håpe at det kan føles litt bra, at du kan ta litt styrke fra min kommentar, litt styrke fra den neste som kommenterer, og enda litt mer styrke fra hver og en kommentar du får. Du er spesiell, du er unik - det er ikke sykdommen din som får folk til å komme til bloggen din. Det er deg, for måten du er på, måten du takler en situasjon som INGEN 17åring (tenker på alderen du var når du fikk diagnosen) skal måtte forholde seg til. Du har ALL makt i deg til å overvinne dette, for du er så enormt mye mer enn en ussel drittsykdom som bare har tatt seg til rette i kroppen din!

Victoria Benedicte

10.jul.2009 kl.07:34

Håper virkelig på det beste Regine, du fortjener en frisk hverdag mer enn noen andre!Bare husk det at du er ikke alene, du har som du sa selv - familien din og vennene dine, og i tillegg har du bloggleserne dine! :DDet er mange som tenker på deg, og bare venter/gleder seg til du skriver det innlegget hvor det står at ''legene sier det er en god sjanse for at jeg blir frisk''.Lykke til, du er ei sterk og utrolig moden jente :)''Never give up on something if you still wanna try, never wipe your tears if you still wanna cry, never settle with an answer if you still wanna know''

Lena

10.jul.2009 kl.08:50

Kjære Regine.Skjønner at du føler deg oppgitt og lei. Men gi ikke opp, ønsker DEG en riktig god helg. Nyt dagen,den er bare din!Klem

Marit

10.jul.2009 kl.08:51

Kjære Regine -dette klarer du! Tenker mye på deg. Jeg håper og tror at du overvinner den stygge sykdommen. Du er fantastisk! Mange gode klemmer!

veronica

10.jul.2009 kl.10:06

Hei Regine :)Har fulgt med på bloggen din lenge nå, må bare si at du er en stor inspirasjon til så mange der ute. Er så mange utaknemmelige og sure mennesker, blir helt kvalm! Etter å ha lest bloggen din har jeg lært meg å glede meg og sette pris på livet mitt, og at det ikke er en selvfølge. Du har nok også fått mange andre her i verden til å innse det samme. Du er en utrulig sterk jente som mange andre burde lære av. Og selv om alt ser mørkt ut, så håper jeg at du alldri slutter å håpe ;) Jeg vet at du kommer til å bli frisk!!Sender gode tanker hver dag. Håper du får en fin dag og helg.

VyanMica

10.jul.2009 kl.10:17

Hei kjære Regine. Jeg begynte å lese bloggen din for kort tid siden, og ingen blogg har rørt så ved meg som din. Du får meg til å sette så mye større pris på livet. Kan ikke forestille meg hvor tøft du har det, men jeg merker du er sterk, selv om du kanskje ofte føler deg svak pga sykdommen og situasjonen. Jeg har bare lyst til å gi deg en kjempestor klemm og si at jeg tenker på deg og sender deg masse god energi... Hilsen VyanMica

Alt godt

10.jul.2009 kl.10:20

Kjære Regine, du har heilt rett. Det finst inga meining med livet. Dersom du vil ha meining i ditt liv må du fylle det med meining. Du må fylle det med ting som du føler er meiningsfulle. Av og til går vi tomme, og kjenner på det meiningslause. Det er der, og vi kan sleppe taket og flyte med eit stykke. Men dette er ikkje som å sleppe taket i eit tau, og falle. Tauet er der heile tida, du kan når som helst ta tak i det att. Ta tak i det gjer du ved at du møter menneske som gjev deg noko, at du tek eit flott, spennande, fleirtydig bilde eller at du betyr noko for eit anna menneske. Å veksle mellom det heilt tomme og det energiske er sikkert normaltilstanden for deg no, det veit eg alt for lite om. Men tauet blir ikkje borte, det veit eg. Strekk ut handa, så er det der. Å ha von er sikkert fint, men det er ikkje vona som gjer deg frisk. Det er dei kompetente menneska rundt deg, som har som sin førsteprioritet å gje deg det beste dei har av behandling og pleie. Ta imot det, og gje deg sjølv lov til å sleppe tauet litt av og til.

Kivle

10.jul.2009 kl.10:40

Krysser fingrene for at du må bli bra.

bloggvenn

10.jul.2009 kl.11:23

Hei igjen. Det blir få ord og mange tanker av å lese blogginnlegget ditt. Hva skal man si... Vi på sidelinja blir bare tilskuere til din kamp for livet men vi er mange og vi er sterke vi og. Du gir oss så mye og hva kan vi gi tilbake ? De fleste av oss har aldri opplevd noe i nærheten av det du og familien din står oppi. Du må bare forsette å kjempe for livet på den måten som passer deg best. tenker masse på deg og familien din. Stor klem fra fast leser.

10.jul.2009 kl.11:24

Kjære Regine!Jeg har fulgt med bloggen din lenge, men har ikke skrevet til deg før. Grunn til at jeg har fulgt med bloggen din, er fordi du har berørt meg. Du har satt en vekker i meg, og også i hundrevis av andre mennesker. Du skriver at du ikke vet en mening med livet, finnes det noen mening med livet? Jeg kan ikke vite det, men jeg velger å tro at en av dine meninger med livet er å berøre. Tenk hvor mange mennesker du har berørt ved å fortelle din historie! Tenk hvor mange mennesker som har tatt et skritt tilbake og tenkt; så sårbart livet kan være! På den måten, har du gitt dem gleden over sitt eget liv, det å sette mer pris på sitt eget liv! Jeg velger å tro at din historie har berørt mange, på mange mulige måter. Du har berørt meg, på den måten at jeg setter mer pris på det livet jeg har. Små bagateller er ikke så viktig lenger, det er lettere å vifte dem bort og tenke: "ingen grunn til å henge seg opp i slike ting".. Når du Regine, har berørt meg på den måten, så sier jeg igjen; tenk så mange du har berørt! Jeg kjenner deg ikke engang, men alikevel, sitter jeg her i stua mi og følger med på din blogg hver eneste dag fordi jeg ønsker at det skal gå bra med deg! Jeg er glad for at du kjenner irritasjon når noen kommer til deg og klager! Kanskje også de skyver følesen vekk? Kanskje de kommer til deg og klager, på samme måte som de hadde klaget til deg om du var frisk? Kanskje de bare ønske å beholde denne følelsen om at du er frisk, og snakker med deg om sine problemer som om ingen ting har hendt? Kanskje det er uvitenhet fra deres side, men kanskje de gjør det fordi de ønsker at deres forhold til deg skal være så naturlig som mulig? Gjøre alt man gjorde før, si det de sa før.. Det er ike godt å vite, det blir i grunn bare mange "kanskje". Det er ikke det minste rart at du sitter der med mange spørsmål om livet Reginet, om hva meningen er. Jeg er glad for at du har valgt å skrive denne bloggen, og jeg velger å tro at det har berørt MANGE mennesker til å gjøre dem til bedre mennesker! Og det er en veldig god egenskap!!Ønsker deg alt godt Regine!Varme hilsninger fra Beth

Christine

10.jul.2009 kl.11:31

Det er sagt så mange ganger før, men det burde bare sies igjen og igjen: Flotte, vakre, sterke Regine, dette skal du klare. Hvordan spiller ikke så stor rolle, så lenge det går bra! Og det skal gå bra. Mange tanker til deg, hver eneste dag som går!

Siri

10.jul.2009 kl.11:45

Kjære Regine . Jeg ønsker deg alt gått framover i livet selv om det er veldig vanskelig for deg, og forstå..

live

10.jul.2009 kl.12:04

Ååå sitter her med tårer i øynene, og ja hva vet vel jeg om dine følelser og dine tanker. Men jeg må bare si du er så utrolig flink til å skrive om dine tanker, og jeg skjønner godt at du er redd for det du ikke vet noe om og hva som skal skje. Jeg tror at når man opplever noe Tungt får man et helt annet perpektiv på livet enn den vanlige mannen i gata, derfor er det vanskelig for de å forstå. Selv har jeg opplevd noe som har gjort livet mitt anderledes, så nå tar jeg en dag av gangen og ikke bekymrer meg over morgen dagen den kommer allikevel på godt eller vondt.Liker å lese bloggen din og ønsker deg all mulig fremgang med medisiner og det som følger med, og håper at du blir frisk.Varme tanker og klemmer fra Live

Kari

10.jul.2009 kl.13:08

Verden trenger deg, unge dame!Det finnes ikke mange av ditt kaliber med din livserfaring og dine kvaliteter.Du vil bli en ressurs for fremtiden.Jeg tror på deg. Jeg vet du er en fighter, og jeg elsker din livsglede og din optimisme,Fremtiden trenger sånne som deg :o)Vakre tanker fra Kari*

Vårin

10.jul.2009 kl.13:23

Må bare få si at jeg håper alt kommer til å gå bra, og jeg synes det er utrolig flott av alle som har kommentert og føler med deg. Jeg tror og håper på det beste, Regine. :)- hilsen Vårin

Ann-Kristin

10.jul.2009 kl.13:41

Forstår litt av hvordan du har det, da jeg selv har en uhelbredelig kreft, som kan behandles en stund. Er heldigvis 49, så jeg har fått leve en stund, men er absolutt ikke klar for noen avslutning. Slik tror jeg det er for alle uansett alder.I tunge stunder tenker jeg på alt jeg slipper å oppleve (negative ting)dersom jeg forsvinner - det blir galgenhumor, men det hjelper litt. Samtidig forsøker jeg så godt jeg kan å styre tankene bort fra det vonde - en flukt - og det fungerer ganske bra. Leste en gang følgende sitat; "the deeper the sorrow the less it speaks" - og sånn er det. Du skriver så flott og så rørende og så direkte om det vanskeligste av alt - sykdom og død. Det hjelper meg, for da forstår jeg at jeg ikke er alene. Hold deg fast til livet så lenge du orker og så lenge du klarer. Det vil gå bra, jeg føler du har det i deg! Klem fra en for deg ukjent!

Hanne G.

10.jul.2009 kl.14:09

Hei!Gripende aa lese. Dette var det du fölte noen faa dager etter at legene hadde gitt deg opp, og kun ville forlenge livet ditt, som du skrev.Naa har du vaert gjennom andre behandlinger, formen har vaert fin og du har opplevd mye (bursdagen din, som du i april "visste" at du ikke kom til aa faa oppleve, Quart m.m) og formen er forholdsvis ok (?) selv om du er sliten etter all aktiviteten i det siste.Saa föler du det samme naa som for to og en halv maaned siden?Du trenger selvfölgelig ikke aa svare.Jeg haaper inderlig at du har mange mennesker du kan vaere deg selv 100% med akkurat naar du trenger det. Og jeg er ganske saa skraasikker paa at en person som deg omringes masse flotte mennesker.Klem fra Spania!..forresten, jeg veit ikke om dette allerede har blitt sendt fordi jeg sliter litt med nettet her i dag og har prövd aa sende dette i godt over en time uten aa lykkes, saa jeg legger til en kommentar og et lite spörsmaal, inspirert av den fine kommentaren til Beth over her;Vi rundt veit ikke alltid hva vi skal si og gjöre naar vi er sammen med en person som har kreft (eller andre sykdommer). Det eneste vi vil er nok at den personen skal föle seg vel, men det er ikke alltid lett aa vite hva vi skal gjöre for aa oppnaa nettop dette. Skal vi late som ingenting saa vedkomne kan tenke paa noe annet? Skal vi spörre om sykdommen og tanker og fölelser, behandling og pröver, saa vedkomne veit at vi bryr oss om det? Jeg har ei venninne som fikk kreft samtidig som deg, i august i fjor. Hun fikk brystkreft og ble opererert kjapt. Deretter fulgte det ca. 8 mnd. med cellegift, avsluttet med straalebehandling og hun ble erklaert helt frisk for noen faa uker siden. Hun har alltid jobbet rett ved meg, saa vi ses igrunn hver dag, bortsett fra i vinter da hun var under behandling. Hun har likevel vaert tilbake paa jobb siden mars / april siden formen har vaert fin. Noen dager har jeg klaget til henne om forkjölelse, sykt barn (jeg har ei jente paa snart to aar) og annet dill, i hverdagspraten. Etterpaa har jeg fölt meg som en tosk som klager over halsbetennelse, naar hun har brystkreft.. Men etter aa ha tenkt over det, tenker jeg at jeg gjör det fordi hun fortsatt er samme personen. Jeg hadde klaget om hun var frisk. Jeg vil ikke vaere falsk. Saa jeg pröver aa vaere ekte i alt jeg gjör, og den gleden jeg viste naar hun fortalte at alle de siste prövene var helt fine, var enorm og helt ekte.Jeg haaper jeg snart kjenner den samme gleden en dag jeg aapner bloggen din og ser en kjempenyhet, Regine! I mellomtiden vil jeg og flere tusen andre stötte deg saa godt vi kan vía kommentarer og tanker. Varme hilsener fra Spania.

randi q

10.jul.2009 kl.14:18

Det var sterkt å lese.....og tankevekkende. Det er urettferdig!!!Stor klem

Thomas Wiborg-Thune

10.jul.2009 kl.16:09

Du er en inspirasjon for tusener, Regine. Du skal bli frisk, og når du blir det så kommer du til å bli noe stort =)

Solveig Sarpsborg.

10.jul.2009 kl.16:15

Det er sterkt å lese hva skriver, hva du går igjennom kjære Regine.Klart du ikke kan forstå hva meningen er med det du gjennomgår, hvem kan vel det. Det eneste jeg kan gjøre for deg er å be til Gud om at du får "styrke for dagen og nytt håp i morgen "Stor klem fra Solveig.

Lillian

10.jul.2009 kl.16:20

Du er så tapper, Regine! Er stadig innom bloggen din, og håper hele tiden at det skal stå gode nyheter der. Er utrolig urettferdig den situasjonen du er i. Veit ikke hva mer man kan si... Du skal bli frisk!! Varme klemmer

annieflower

10.jul.2009 kl.18:20

LES DENNE BOKEN-----------------> The Secret , eller se filmen:) den er kjempe bra, handler mye om det du skriver her.

Gro

10.jul.2009 kl.18:37

Kjære det Regine Stå på og ikke gi opp. Du er sta og detta skal du klare hvet du. Ord blir så fattige men jeg sender deg mange gode tanker og en stor klem.Hilsen mamma til 4

julie

10.jul.2009 kl.19:52

regine, regine. du er beundringsverdig. tenk hvor lenge du har kjempet, tenk hvor lenge du har vært sta! derfor er det ikke noe annet å gjøre enn å fortsette på den måten. håpet svinner ofte, men det klarer alltid igjen å finne en måte å henge seg fast i deg på. håpet er sterkere enn redsel og tvil. jeg tror du kommer til å klare deg.jeg har også sett verdens skyggesider, jeg har følt verdens sjel, men jeg lover deg - i bunn og grunn er alt vakkert. det gode i verden finnes fremdeles. (vanskelig å forklare uten å høres naiv ut :p) og jeg forstår at du synes livet ikke har noen mening. og det har det jo ikke, ingen forhåndsbestemte meninger uansett. livets mening er noe man må gjøre opp selv. ofte etter farlige og triste situasjoner som dine. TENK så mye mening du har gitt til andres liv! du har vist så mange hva livet egentlig er. du har all grunn til å være stolt (:akkurat nå sitter veldig mange og ser opp til deg, beundrer deg for tankene dine og meningene dine, motet du har på tross av alt du går igjennom. jeg lover deg at håpet kommer tilbake. det er allerede på vei. bare å skrive ned tingene som du gjør hjelper (:jeg er så stolt av deg! kjære, kjære regine.keep on going.det er verdt det.

FrkMalin - PornGirl DeLux - STOR konkurranse, VINN VALFRI KLOKKE på bloggen min!!

10.jul.2009 kl.19:55

Eg håper virkelig du blir frisk, men det trur eg du veit :)er ingenting eg eller vil enn at du blir frisk å får oppleve resten av livet :) :)Lykke til :)

Karoline

10.jul.2009 kl.20:08

Har lest litt på bloggen din og må si at du skriver utrolig bra! Må også si at du er en veldig pen og søt jente :) Håper du blir frisk og lykke til videre.

Johanne

10.jul.2009 kl.20:21

Jeg føler virkelig med deg, jeg ber for deg nesten hver kveld:) og jeg håper virkelig at du blir 100% frisk igjen. Det er utrolig trist og tenke på at når man er så ung må man gå igjenom dette!. jeg syntes du er utrolig sterk og det er helt utrolig av deg at du vil dele allt du er igjennom med blogg-Norge og fler:) jeg tror det er mange som setter pris på det, og jeg syntes det er lærerikt og lese bloggen din, og samtlidig veldig trist. Lykke til videre. Hilsen Johanne(:

Wenche

10.jul.2009 kl.21:42

Kjære Regine.Ikke mist håpet og troa. Det er ikke vanskelig å forstå at du har det fryktelig vondt og vanskelig. Og til tider føler litt avmakt. Vi er utrolig mange her ute som ikke kjenner deg men som likevel tenker mye på deg og dine. Vi håper at tingene snur mot det positive igjen. Krysser fingrene for deg . Stå på videre, det er verdt det, det er vet du bedre enn noen. Alt det du har fått med deg de sist mnd og ukene, er jo et resultat av at du ikke har gitt opp.Sommerklem Wenche

Marie

10.jul.2009 kl.21:57

Du er så sterk Regine!Du kommer til å klare dette, du har vannvittig mange mennesker som tenker på deg og bryr seg om deg. Du har flike leger, mange venner og du har en stor livsglede! :)Fra første gangen jeg leste bloggen din, selv om du hadde en dårlig periode da, så følte jeg på meg at det kom til å gå bra med deg:)Stå på, du klarer å bekjempe sykdommen!

Lena

10.jul.2009 kl.22:41

Det finns väl ingen, som inte varit med om det själv, som helt kan förstå vad du går igenom och hur du har det. Jag har, som så många andra, sett nära anhöriga som det gått bra för - och tyvärr de som det inte gått bra för. Men ingen av dem har haft precis samma som du.Och även om jag varit med är det ju inte jag själv som varit sjuk, så det är så svårt att helt förstå hur det KÄNNS. Du skriver väldigt bra och förklarar så fint, och jag vill ge dig en jättestor kram och önskar att jag kunde göra något mer. Önskar så mycket att du ska bli frisk... Självklart vet du redan att ditt eget hopp kan påverka mycket, men inte är det så enkelt som att säga att det räcker. Men ditt hopp, i kombination med att läkarnas planer och idéer, kan förhoppningsvis räcka långt!Du imponerar stort, både med ditt sätt att skriva och förklara och med de otroliga bilder du tar och delar med dig av.När man läser i tidningar från festivaler.... dina bilder är ju MYCKET bättre än tidningarnas!Kram

Marthe E

10.jul.2009 kl.23:02

Fin blogg : )

Cecilie

10.jul.2009 kl.23:06

Du gjør noe stort uansett ! Du deler en verden med oss, som for de fleste av oss er totalt ukjent !Jeg har forholdsvis nylig opplevd å miste begge mine foreldre i sykdom, og har desverre blitt tvunget til å tenke på livet og døden. Personlig er jeg ikke religiøs, men jeg kan ikke utholde tanken på at det ikke er en mening med livet. Eller med døden for den saks skyld. Det finnes en "siing": When i have accomlished everything, I can become an angel! Mao. Noen kan "kjøre" gjennom livet ( langt eller kort ), og oppnår alle "nivåer". Hvem er dermed bedre rustet til å passe på de som er igjen på jorden ? Jo Englene ! Regine; Ikke misforstå meg med dette. Du er ett fantastisk menneske, med ett unikt syn på alle livets sider ! Jeg beundrer deg for å klare å dele alle disse ekstreme tankene med hele verden ! Jeg føler med sååå liten "ved siden" av deg ! Meningen med din tid på jorden ( uansett om det er kort eller uutholdelig lenge ;-) ), må jo være at du får alle de tusener med mennesker som leser bloggen din, til å ta ett steg videre i sitt eget liv ! Jeg tror du gjør noe med oss alle ! Jeg skal sende deg alle mine mest positive tanker, så de kan overskygge dine egne negative. Vi vil jo ikke ha de negative tankene i retur, så Universet gjør det til en virkelighet ! Du er allerede på ett acknowledge punkt vi andre bare kan drømme om å nå ! Klem Cecilie

Regine

10.jul.2009 kl.23:30

Tuuusen takk for alle fine kommentarer. Blir målløs. Skulle gjerne svart alle og enhver, mange av dere skriver så utfyllende og dypt. Håper dere vet at jeg setter stor pris på det, og at det betyr utrolig mye for meg.

Marie Wollsen

10.jul.2009 kl.23:36

Ikke mist håpet!Ønsker deg alt godt og jeg forstår deg når du reagerer på at mennesker klager over bagateller når du er tilstede!

Ingrid

10.jul.2009 kl.23:40

DU er fantastisk Regine! Ikke gi opp!

vilde

10.jul.2009 kl.23:41

det forstår jeg, er veldig nærtagende selv så :-) uff, jeg blir så trist av å lese om sykdommen din :(((( du er ung og fortjener å ha det bra !! :(

vilde

10.jul.2009 kl.23:45

"Frykten for å ikke eksistere forsvinner aldri."btw, den setningen satte en liten stuck i meg. vet ikke, den var bare sånn power. gud jeg blir helt emosjonell her :-( sitter å hylgriner ... typisk meg. men denne gangen med god grunn!

Iselin

11.jul.2009 kl.00:07

Det er mange av oss som tenker på deg hver eneste dag.. Og som håper så inderlig at ting vil ordne seg til slutt. Anbefaler alle å lese "Da jeg satt ved Piedra og gråt" av Paulo Cohello. Den handler om å nyte hvert eneste gode øyeblikk i livet, og ikke kaste det bort på klaging som ikke fører noe med seg uansett.

Iselin

11.jul.2009 kl.00:07

Rettelse: Unødvendig klaging.

Britt

11.jul.2009 kl.00:10

Kjære, gode Regine!Det er så sårt og vondt å lese om hvordan du har det! Kan tenke meg at uansett om du er med på noe du gleder deg over og du ser glad ut på utsiden, så ulmer usikkerheten og redselen for hva som vil skje inni deg.Tror det en fordel at du kan snakke om det til familie og venner og formidle tankene dine gjennom bloggen.Du ser at vi er mange som tenker på deg og følger deg hver dag.Håper du får styrke til å stå gjennom det du har foran deg!God natt og varme hilsner fra Britt!

Karoline

11.jul.2009 kl.00:47

Noen har alt i livet. Alt. Familie, venner, og god helse. Andre mister alt. De vet ikke om de har en dag igjen, eller tre år. Det er noen som har en grunn til å klage, men velger å se det positive i ting. Mens andre sitter i sofaen og tenker; jeg dør av kjedsomhet. Verden er ikke rettferdig, det er sikkert. Noen får deg til å se annerledes på livet. Sette pris på alt, hver minste ting. Ikke klage over varmen, eller at det er fisk til middag. Her er det snakk om større ting, her er det snakk om livet. noen dager der du føler verden raser sammen. Hvor skal jeg gjøre av meg? Hvorfor lever vi? Hvorfor blir noen syke, og andre går aldri oppleve verre enn omgangssyke? Hvorfor deler ikke verden på smerten, men et flertall får alt? Hvorfor er verden så urettferdig? Kunne ikke alle dø samtidig, så det ble rettferdig? Så ingen ble sittende igjen med sorgen? Hvorfor er det sånn? Bloggen din har gitt masse svar om livet, Regine! Dette var nydelig skrevet, og jeg blir rørt. Om bare alle i verden var sånn som deg. Håper du leser meldinen, og tar det til deg. Lykke til videre, det har nok strålende til slut, hvis du fortsetter å kjempe, og aldri gi opp når sykdommen går mot deg. Det viktigse er tro og håpe. Ønsker deg all lykke!

Hero

11.jul.2009 kl.00:57

Regine,Å ikke føle noe er "deilig" i slik en stund. Vær glad for at det er slik du takler det. Tenk på alternativet.Når du kommer over kneiken vil den ekte gleden komme tilbake skal du se.

Alena

11.jul.2009 kl.01:07

Ok, jeg skal ikke si om hva som kommer til og skje, men det jeg er sikker på når jeg leser bloggen din, er at du er utrolig sterk person, og du er et forbildet for mange unge der ute, så jeg håper at du ikke kommer til å gi opp, selv om jeg ikke burde uttale meg om det siden jeg ikke vet hva jeg egentlig snakker om angånde sykdom, men jeg håper seriøst av hele mitt hjerte lykke til :)

Mia

11.jul.2009 kl.01:21

håp er en farlig ting å miste.

anónimo

11.jul.2009 kl.01:38

Elsker bloggen din, har så utrolig stor respekt for deg! Du skriver også utrolig bra, håper du kommer ut med en bok når alt dette er over!!Lyst å besøke en ny og litt annerledes blogg?www.unsecreto.blogg.no

Sophie

11.jul.2009 kl.01:49

Re-post. :)http://www.youtube.com/watch?v=r-3U52TcWmE&feature=related

millasofia

11.jul.2009 kl.03:27

stå på regine :)

Silje

11.jul.2009 kl.03:40

Hei Regine :)Bli litt redd for å sei nå feil, vil ikke du ska bli lei dæ elr skuffa. Men håpe du vinn over den kampen her, du e virkeli ei jente som vise at du vil nå å kjæmpe for dæm irunt dæ! Så bildan av dæ me parykk å du vart kjæmpe fin i dem å du e fin jente utn hår å, sjøl om at d e ingen jenta som vil mist håre :/ Men æ krysse fingran for at du ska vinn den kampen her :) Klem Klem

hell og lykke

11.jul.2009 kl.04:05

Jeg ønsker deg hell og lykke videre regine. Du er en flott person.

Eline

11.jul.2009 kl.10:05

Kjære deg.Dette var utrolig sterkt å lese. Du skriver så himla bra, det skal du vite!Jeg er en av de som burde bli mye mer takknemlig for selv de enkle ting her i livet. Ja, for noen så er ikke livet en selvfølge. Og det er ikke annet enn urettferdig. Det finnes ikke ord.Jeg er en av de som står her og sier at jeg har trua på deg. Hva vet jeg, tenker du. Jeg har jo ikke peiling. Og det er jo sant. Jeg har virkelig ikke peiling. Men når det gjelder å tro på noe, så behøver man ikke ha så mye peiling, mener nå jeg. Det holder med en følelse man sitter igjen med. Det høres klisje ut. Du har lenge stått med "en fot i grava", men tenk, du er her fortsatt. Det synes jeg er utrolig sterkt, og ikke minst flott. At en person aldri gir seg. Du må være desidert en av de seigeste, sterkeste og mest modige jente jeg vet om. Jeg ser virkelig opp til deg. Sender alle mine gode tanker til deg, og ønsker deg ALT godt videre. Og da mener jeg alt.

Hannah

11.jul.2009 kl.10:39

Så bra du skriver, Regine! Jeg håper også at du kan ta steget opp igjen og leve fullt ut! Lykke til!klem

Jeanette

11.jul.2009 kl.11:11

Jeg tenker ofte på deg, og jeg håper av hele mitt hjerte at du blir frisk.

Anna

11.jul.2009 kl.12:14

Jeg føler med deg, Regine. Jeg håper for all del at du blir frisk snart. Jeg har virkeelig troen på at du vil bli frisk også. Man må bare være positiv. :)Ønsker deg alt godt og lykke til :)

Lise

11.jul.2009 kl.14:34

Hei!Utrolig gripende å lese det du skriver, du er flink! Du må stå på, du blir frisk. Hver dag er jeg innom bloggen din for å se om det er et nytt innlegg der det står du har gode sjanser! Jeg tenker på deg, å håper for deg!! Du blir frisk. Lykke til : )

mindreverdig

11.jul.2009 kl.14:39

Utrolig sterkt skrevet av deg, det er trist å lese, får klump i magen! Jeg håper så inderlig at du kommer til å bli frisk, det fortjener du virkelig!!!! Jeg krysser fingrene for deg!Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

isabejb

11.jul.2009 kl.14:57

bloggen din er verdt å lese!

Heidi G.

11.jul.2009 kl.15:11

Det er helt naturlig, og sikkert litt sunt også, å være lei seg i en sånn situasjon du er i. Jeg forstår det alle sier om at du skal leve livet så fullt du klarer, være optimistisk og glad, sterk og full av håp, men det er ikke til å skyve under en stol at det du opplever kunne tatt motet fra de fleste, og at det ikke er så enkelt å dytte de vonde tankene unna og alle dager kan ikke være solskinnsdager (selv om man vil det så sterkt). Jeg synes du takler det hele forbausende bra. Aner ikke hvordan jeg hadde handlet og tenkt selv i en tilsvarende situasjon. Det jeg vil frem til i dag er at selv om du har perioder hvor du ikke har det så godt med situasjonen, litt mer deperimert enn vanlig, så ligger styrken din under det hele og lurer. Den er der, selv om du tar "fri" fra håpet, selv om du kanskje ikke føler deg sterk akkurat nå i dette sekund. Nettopp fordi du er den du er (den du viser oss på bloggen), er jeg bombesikker på at slike dårlige dager ikke er hemmende, men bare en liten pause som gir styrken din litt ekstra energi. En slags opplading av batteriet. Håper jeg i alle fall. Det er rart hvor engasjert man kan bli i et menneske man ikke kjenner personlig... men jeg tror det er mest fordi du deler med oss med stort hjerte og innsikt, og det er ikke til å unngå å bli berørt av det. Jeg tenker ofte på deg, og tenker at den jenta, hun bare må klare seg gjennom dette, for hun har så mye å gi. Verden trenger mennesker som deg. Jeg vet det er mange herlige, fantastiske andre mennesker der ute også, som er i samme situasjon som deg. Men du setter ansikt på dette, representerer dem alle på en måte, og gjør at vi som ikke er syke får noe å tenke på, åpner hjertedøra og tenker litt lenger enn til våre egne hverdagslige problemer. Du gir rett og slett inspirasjon til å gjøre mer ut av eget liv, å verdsette det man har mer enn man vanligvis gjør. Bli frisk, Regine! :)

christine.

11.jul.2009 kl.15:34

Hm. Skjønner godt at du synes det er dårlig gjort, men du må tenke på vennene dine også, de stiller opp og støtter deg sikkert veldig mye, da bør du ta deg tid til å lytte på deres problemer å, å tenke litt på andre. Lønner seg ikke å bare tenke på seg selv, selv om livet ditt henger i en tynn tråd. Om folk kommer til deg med problemer, bør du være glad for det, da føler de vel at du kan hjelpe dem...

Anne-Mari

11.jul.2009 kl.15:37

Hei, Regine !Jeg ville bare skrive noen få ord, selv om ord blir svært fattige i en slik situasjon. Ville bare si at jeg tenker mye på deg, og ønsker deg alt godt.

Regine

11.jul.2009 kl.15:39

Christine, du skjønner åpenbart ikke hva jeg mener. Har skrevet tidligere at venner kan komme med problemer til meg. KLAGING er noe annet. Klaging over småtteri. Les litt før du kommenterer slik, du fremstiller meg som en dårlig venn, noe jeg ikke er.

Åsne

11.jul.2009 kl.17:56

Du må ikke slutte å håpe! Å vinne over kreft har så mye med instilling å gjøre. Jeg vet det ikke er lett, men du må bare prøve.Jeg vet ikke om det er en mening med livet, men jeg leste dette en gang: Alle dyr vet, bortsett fra mennesket, at meningen med livet er å nyte det.

Åshild

11.jul.2009 kl.18:14

Hei Regine! Legger lenke til en sang med en fin tekst "En song til modet". Det er den svenske visesangeren Mikael Wiehe som har sangen, den er litt gammelmodig, men teksten er bra. Hilsen fra Åshildhttp://www.youtube.com/watch?v=t28oDzVhQw8http://www.youtube.com/watch?v=t28oDzVhQw8&feature=PlayList&p=6D6BE1BE3BEE2798&playnext=1&playnext_from=PL&index=56

Stina Ballerina

11.jul.2009 kl.18:51

Hilsen til deg fra en fellow kristiansunder :-) Klem

annebente

11.jul.2009 kl.19:31

Hei Regine :-)Jeg får tårer i øynene når jeg leser dette. Det er virkelig utrolig ille det du har gått igjennom. Jeg har fulgt med på bloggen din lenge, og jeg blir virkelig lei meg. Men en ting er at alle vonde ting ender godt. Jeg kunne ikke satt meg inn i din situasjon. Men det som er så dumt, det er først når sånne fryktlige ting skjer, at folk viser at de bryr seg. Og jeg kjenner deg ikke og du kjenner ikke meg, men utifra det du skriver, så virker du som en sterk jente, med en helt fantastisk personlighet. - Jeg er sikker på det går bra! Jeg føler det. Jeg sier det ikke får og bare trøste, men fordi jeg mener det! Det er mange tilfeller, hvor man er dødsyk, og fått dommen, at man plutselig blir frisk. Når jeg hører at du ikke er sikker på at du tror lenger, så blir jeg lei meg. Jeg vil du skal fortsette med det! Det er faktisk det viktigste, at du tror du vil bli frisk selv. Jeg tenker på deg, og ønsker deg masse lykke til! Klem :-)

annebente

11.jul.2009 kl.19:36

Og en ting til;Jeg er kanskje 13 år, og vet ikke alt som venter der ute. Men jeg er såppas stor, at når jeg sier du kommer til å klare dette - så mener jeg det. Folk tror kanskje jeg er en dum fjortiss, men jeg er faktisk ikke det. Jeg sier ting rett ut - som jeg mener det. Og selvom det kanskje hører teit ut, så vil jeg hjelpe og støtte deg. Ingen fortjener den smerten du går igjennom. Ikke deg, ikke en på 100 år, ikke et lite barn - INGEN. Det er derfor jeg vil støtte deg. Kanskje du syntes det jeg har skrivd er teit osv.. Men jeg bryr meg - virkelig. Fortsett å håp!

Gro

11.jul.2009 kl.19:45

Jeg tror ikke at det ligger noen større mening bak alt dette. Men dersom jeg har rett, så betyr det ikke at livene våre ikke har noen betydning. Du betyr så mye for så mange! Du har denne utrolige evnen til å formidle livsglede og kamp og fortvilelse og håp og engstelse gjennom dine tekster og bilder. Du skaper noe stort som berører oss sterkt. Hver dag må jeg gå inn på bloggen din for å se om du har skrevet noe nytt. Jeg gleder meg med deg når du har hatt fine opplevelser og jeg gråter med deg når du har det tungt. Du er som en nær venn som jeg ønsker alt godt. Kjære Regine, jeg ønsker at du skal være glad og jeg ønsker at du skal bli frisk.

Tina

11.jul.2009 kl.20:12

Hvorvidt det er noen mening med livet aner ikke jeg, men du har i alle fall hatt en innvirkning på mitt liv, på den måten at jeg har forandret synet mitt på livet. For ikke så veldig lenge siden var jeg ei sykelig tynn jente som tenkte ut nye måte å ta mitt eget liv annen hver time. Nå er jeg på bedringens vei og har bestemt meg for å nyte livet best mulig. Ja, så mye har dine ord betydd for meg. Mvh Tina

Rita

11.jul.2009 kl.20:16

Jeg tenker på deg hver dag, og ønsker deg alt godt lille venn.Stor varm klem fra Rita

Anonym

11.jul.2009 kl.21:57

different people, different problems.

Wenche

11.jul.2009 kl.22:00

Må bare si at jeg beundrer deg. At en ungdom på din alder deler så mye om så vanskelige ting som det du går, det sier jo alt om hvordan du er. Ei fantastisk jente som jeg tenker stiller opp for sine nærmeste og sine venner når det måtte trengst.Håper du har det bra. Har nett vært i Kr.sund, en veldig koselig by må jeg si. Var på Smia og spiste grilla tørrfisk, det var jo bare nydelig . Selvom jeg var skeptisk på forhånd. Ha en fort fin sommer Regine. Nok en klem Wenche

Mia Bakken Olsen

11.jul.2009 kl.22:55

Jeg er helt enig med det du skriver. Når det handler om liv og død for deg, kommer folk å klager om sånne småting som de klager eller syter over. Jeg skjønner godt hva du mener med det! Jeg håper at alt blir bra, Regine. Jeg har virkelig lest bloggen din fra første stund, og ønsker deg bare masse hell og lykke fremover. :-)

nalille

11.jul.2009 kl.22:55

Du er så utrolig modig! Det er nesten ikke mulig å sette seg inn i hvordan du må ha det.

ANNE

11.jul.2009 kl.22:59

Kjære Regine...Sender alle gode ønsker til deg.Du er virkelig ei flott jente .Du berører meg langt inn hjerterøttene,Denne kampen skal du vinne...

Marie

12.jul.2009 kl.00:15

Utrolig sterkt innlegg.Men, hva vet vel jeg? Eller hva vet vel vi ?Jeg får ikke gjort store ting, men jeg kan sende deg ord, somdu kanskje (noe jeg håper) du vil sette pris på!Jeg får ikke sagt hvor mye jeg håper for deg!Det kan jo ikke være lett, så jeg skal ikke sitte her å skrivemasse som kan virke umulig! Du tenker sikkert at jeg ikke anerhvordan det er for deg. Og det er riktig, jeg har ingen anelse,men håper virkelig ting går bra!

Sanne

12.jul.2009 kl.00:37

Stå på Regine! Tankene mine er med deg.

Eirin

12.jul.2009 kl.01:06

Kjære Regine!Jeg skjønner ditt behov for å utykke dine følelser, og jeg sitter her med tårer, for det er tanker en 18 skal slippe å gå rundt med! Jeg føler utolig med deg. Og jeg skjønner også din frustrasjon over folk som er så korttenkt, og misforstår det du skiver. Det er så utrolig unødvenig og må sitte å forsvare seg, og lese slike kommentarer. Vi som har fulgt deg en fra starten av bloggen, vet at du er en god venn for dine venner og setter utrolig stor pris på de. Vi skjønner at det virker så utolig fjernt at de skal være misfornøyd med små ting, de bør være glade for at de er friske.. Derfor skjønner vi at det kan være fjernt at de er misfonøyd, når de har så mye de kan være glade for. Jeg blir så provosert, vet det er flere her som sier at du er en har påvirket livet deres, og det er du for meg også. Jeg har satt pris på det jeg har, og fukuserer på det som er bra. Du har inspirert meg utrolig mye, og det mener jeg! Måtte bare få det ut. Og så håper vi, og prøver å være sterke med deg, på at det snart ska snu! Jeg forstår det er utrolig tøft og tungt til tider, men hold på håpet kjære Regine! Du skal klare dette!Klem og fortsatt god sommer:D

.. Mari. ♥ - Vinn 88 øyenskygger!

12.jul.2009 kl.01:42

Et utrolig sterkt og fantastisk skrevet innlegg, Regine! Kjenner meg igjen i litt av det du skriver. Alle mulige tanker og følelser stormer igjennom hodet og kroppen, spesielt når man ikke helt vet hva som vil skje fremover! Men det er mange av oss som tenker på deg, ber for deg og ønsker så inderlig at du skal bli bra igjen! Håpet er noe man kan holde seg fast i når det ser litt ekstra mørkt ut! Stå på, tapre og vakre jente! Jeg beundrer deg virkelig! Du virker som en fantastisk jente som fortjener alt godt! Jeg håper det går bra med deg! Du har mange som støtter deg og som vil deg så absolutt det beste! :) Stor klem fra meg.

Ann-Louise

12.jul.2009 kl.02:58

Får virkelig tårer i øynene når jeg leser bloggen din. Du skriver utrolig bra, Regine. Om det var noen vidunderkur eller noe jeg kunne gjort, hadde jeg så absolutt gjort det for å hjelpe deg. Det er utrolig trist at du har fått denne diagnosen. Jeg har et håp om at du en dag vil bli frisk, kanskje ikke du har det håpet men jeg håper og ber for deg! uffda, her kom det vist noen tårer.. Jeg vil deg alt godt, og håper og ber for at du vil klare dette! Du er sterk! Varm klem fra meg.

Hege

12.jul.2009 kl.03:13

Utrolig bra skrevet Regine :) Har følgt bloggen din ganske lenge nå, både i oppturer og nedturer, og jeg kan selvsagt ikke si jeg vet hvordan du har det, jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan du har det. Men jeg elsker å lese innleggene hvor du opplever ting, hvor du skriver om de tingene som vi andre tar for gitt, som for eksempel en bad hairday, et luksusproblem vil jeg kalle det. Men jeg, som mange andre lever i håpet, vi håper du en dag snart blir bedre, blir frisk! Skal ikke si hva du skal gjøre og ikke gjøre, men jeg håper du lever i håpet, jeg håper du er positiv, og også er lykkelig :) Ting blir forhåpentligvis bedre om du fortsetter å være positiv og ser lyst på ting, det er iallefall det jeg tror, og også håper! Så lykke, lykke til videre, vi faste lesere "står ved din side gjennom hele denne peridoen, det tror jeg du vet :) Det var mine ord for denne gang, du er modig jente, og jeg ser virkelig opp til deg :)

Anita

12.jul.2009 kl.12:16

Jeg har følgt bloggen din en tid, og du er en fantastisk jente som lever livet til det fulle. Gleder deg over hverdagen og ser positivitet i det meste. En fantastisk styrke. Du ser muligheter og det er nett det vi bør bli flinkere til alle sammen. Vi klager og syter over småting,jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan din hverdag er, men jeg har fått et innblikk i hvordan det er "på andre siden" nå i vår. Min bror er under rehabilitering etter en uke i koma pga. hjernehinnebetennelse, og aldri mer skal jeg syte og klage over småtteri. Jeg skal ikke irritere meg over å måtte stå i kø, vente for lenge,sutrete medmennesker osv.Jeg skal prøve å leve livet til det fulle og glede meg over at vi faktisk har det så bra som vi har det.Stå på videre Regine, du er en toppers jente som det må være en berikelse å ha som en venninne. Det tviler jeg ikke på. Klem

stinejensen

12.jul.2009 kl.13:51

Slikt følte jeg også det når mamma var syk, når venner av meg kom å klaget over alt mulig som ikke er viktig! DEt var ¨snn; jeg har nok å tenk på. og det at man skulle bare visst hvor heldig man egentlig var!Mamma hadde lite livslyst før hun ble syk, men jo sykere hun ble, jo større livslyst fikk hun, hun hadde så lyst til å leve!Blir enda irritert på folk som klager over livet. mamma døde av kreft, hun ville gjort hva om helst for å få leve. Må virkelig alle bli syk for å forstå hvor fantastisk flott livet er?JEG KRYSSER FINGRENE FOR DEG REGINE! DEt gjør jeg virkelig - vet hvor fælt kreft er. OG har sett hvor det tærer på en person. Ha motet oppe, du virker som en virkelig sterk jente!

Jenny Louise

12.jul.2009 kl.15:34

Jeg vil så gjerne bare skrive noen pene ord til deg, vet at det ikke har noe poeng, og jeg vet absolutt ikke hvordan du har det, derfor vil jeg bare ønske deg lykke til og ikke glem at håp er noe av det viktigste her i livet, i hvertfall for noen:) Har følgt bloggen din lenge nå, du skriver også veldig bra! Lykke til:) Klem

Mari

12.jul.2009 kl.18:29

Dette var ikke hyggelig å lese. Er ikke helt sikker på hva jeg skal skrive, men jeg vil bare si at jeg tror heller ikke det er en mening med livet. Jeg tror menneskeheten og alt det andre som finnes på jorden bare er et heldig resultat av kjemiske reaksjoner. Menneskene er til fordi vi har et instinkt som forteller oss at vi må reproduseres og bli mange. Det som holder oss i live er at hver og én tar hånd om seg selv, følger sine drømmer og jobber for et verdig liv. Uten det hadde vi bare vært som en flokk med maur. Du som alle andre må gjøre det du vil og la følelsene komme som de vil. Du kan ikke endre på det. Ta det som det kommerDet ordner seg

Line N - PandorasKrukke

12.jul.2009 kl.19:56

Hei RegineLenge siden jeg har sendt deg noen ord nå, men jeg har fulgt deg hele veien. Det er tungt å lese om smertene dine, men jeg er likevel glad for å kunne få del i livet ditt. Og jeg stor kosa meg i lesnngene av alle opplevelsene i forbindelse med Quarten og alt det andre sosiale du har vært med på :) Er så innmari godt å høre at du fyller dagene dine med verdi og at du strekker deg mot gleden og ikke negativiteten. Du har lov til å være redd og du har lov til og føle deg nedfor! Ville vært rart om du ikke skulle kjenne på hele spekteret av følelser i din situasjon. Og for oss som har fulgt deg, så vet vi også at du er ei fantastisk venninne ;) Ikke bry deg om tankeløse kommentarer.Jeg skal ikke kaste bort tiden din med mange tomme ord, men ville bare fortelle deg at jeg er her, sammen med alle de andre tusener av folk som bryr seg ;) Og skulle du ha behov for å "prate" så vet du hvordan du kan kontakte meg!Klem til ei fantastisk jente fra meg ;)

Mona

12.jul.2009 kl.20:21

må si jeg syntes du er utrolig tøff jeg,vi andre setter oss ned å klager og gråter våre tårer for bagateller,mens du kjemper en tøff kamp hver da.utrolig stor respekt for deg,syntes du er strek je som takler det på den måten du gjør.så masse lykke til videre..ønsker deg kun alt godt:)fortsatt takk for den flotte headern...Klemmer Mona:)

Linn

12.jul.2009 kl.20:23

Jeg har ikke sluttet å tro på at du blir frisk, og hver dag håper jeg du er blitt litt bedre. Regine, du er et fantastisk menneske med en vakker sjel og du er en meget talentfull jente med et stort hjerte. Det skulle vært flere mennesker som deg. Jeg tenker på deg hver dag, og det er jeg sikker på at det er mange tusen andre som gjør også. Jeg vet selvfølgelig at ord ikke gjør deg frisk, men jeg håper dem hjelper deg i hverdagen.Jeg håper og tror på at du skal bli bedre vakre Regine. En stor klem fra Linn

Kristine Amalie

12.jul.2009 kl.20:41

Når ikke _du_ klager, så burde ingen klage!! For et sterkt innlegg! Stå på videre :)

Tiril

12.jul.2009 kl.20:42

Hei!Eg veit eigentleg ikkje kva eg skal seie, men eg følte eg måtte seie noko. Eg har ingen aning på korleis du har det, eller på kor vanskeleg du har det. Trur ikkje det går an til å tenkje seg fram til det.Mitt inntrykk av deg er at du er ei sterk og fantatisk jente, og eg respekterer deg høgt. Og det du skriv, det er sant - du får mine bagatellproblem til å forsvinne, for dei er eigentleg ikkje problem i det heile tatt. Eg håpar at du blir frisk, og eg unnar deg det beste.Tiril

Lise

12.jul.2009 kl.20:43

Kjære Regine. Noen får så mye mer enn hva som kan forstås, og når man ikke forstår virker det så meningsløst. Måtte miraklene komme, slik jeg skriver i alle mine kommentarer til deg. Jeg ønsker så inderlig at du vil være her på jorden sammen med dine kjæreste i mange mange mange år, at du er på Quartfestivalen til du føler deg for gammel til å være der mer, og at du får oppleve alle drømmene du nå bærer og alle de nye som kommer. Hold fast i håpet og troen, Regine. Jeg ønsker deg alt godt!

Stine Cathrine

12.jul.2009 kl.22:08

Det virker som om du er veldig positiv med tanke på sykdommen, det er bra å tenke positivt selvom alt kan være helt svart iblant !Jeg har lest bloggen din ganske ofte og du skriver helt fantastisk, jeg fra min side syntes du burde skrive en bok om livet ditt og sånt slik at andre kan vite hvordan du har det og kanskje syke får humøret og troen tilbake..Dette er selvfølgelig ditt valg, jeg kom bare med et forslag :)Og til slutt men ikke minst vil jeg ønske deg alt vel og håper du snart blir frisk ;)

www.withnoname.blogg.no

12.jul.2009 kl.22:15

Jeg synes du er sterk! Ikke gi opp, du blir frisk :)

Mona

12.jul.2009 kl.23:58

Kreft er en ond sykdom som kan ramme alle, det sies vell at hver femte nordmann rammes. Dette er en sykdom som ikke går over av seg selv, den krever som regel en nådeløs behandling. En behandling som først og fremst preger den fysiske delen av et menneske, men også den psykiske ved at behandlingen som regel har mange bivirkninger. Jeg har jobbet på en kreftavdeling hvor jeg har sett så mange som har kommet seg gjennom dette helvette selv om det har sett helt håpløst ut i deres øyne. Disse menneskene har hatt en fantastisk drivkraft og en ståpåvilje som jeg sjeldent har sett maken til, jeg beundrer de virkelig! Du Regine, du må lete frem igjen denne drivkraften og ståpåviljen som jeg har funnet i tidligere innlegg i bloggen din. Selv om du kanskje ser svart på det nå, er det nå det virkelig gjelder! du må ikke gi opp, for da er slaget tapt. Du må kjempe videre, som den krigeren du er:)Jeg må bare si noe du sikkert har hørt mange ganger før, dette er en fantastisk blogg. som forhåpentligvis har gitt mange et helt annet syn på det å være kreftsyk, at det ikke bare er sorgen, men at livet går sin gang og at man fortsatt kan glede seg over det positive som skjer:)

Hilde

13.jul.2009 kl.00:04

Jeg får helt gåsehud når jeg leser. Du er så modig og fortjener alt godt! Alle glade tanker til deg

Kristoffer

13.jul.2009 kl.01:24

Heei, mitt navn er Kristoffer. Det er jeg som ringte moren din for noen måneder siden og snakka om blant annet konsert for å samle inn penger.. Jeg prøvde å få det til, det gjorde jeg virkelig.. Jeg ringte rektoren på den gamle ungdomsskolen min, jeg ringte flere folk i ås kommune og når de ikke var særlig samarbeidsvillige så bestemte jeg meg for å prøve om ikke nabokommunen Ski var mer villige, så jeg fant navnet til ordføreren, søkte på gulesider og ringte og snakket med han, og han ba meg sende mail til han og noen få dager senere fikk jeg avslag... Er kjipt at gode tanker og drømmer ikke alltid kommer i oppfyllelse.. Det er vel kanskje ikke den mest glade kommentaren her inne, men jeg så hva du nettopp har skrevet om at du ikke tørr å håpe lenger osv.. Jeg kan ikke si at jeg har hatt det som deg, langt ifra!! Men jeg er ganske lik deg på det at jeg ikke liker at folk tar ting forgitt, for se på meg da f.eks. ja jeg har fine ting, et tak over hodet osv. og det er jeg utrolig glad for, men jeg har også sliti så og si hele livet med problemer, og de siste 2 årene har jeg vært svimmel og virkelighets fjern (er vanskelig å forklare)hver eneste dag, fra jeg våkner og til jeg sovner, og jeg har hatt angst og angstanfall ofte.. Det jeg prøver å si er at jeg kan jo ikke forstå deg og din situasjon, så det blir feil av meg å si, men det er visse likheter mellom deg og meg.. Jeg mister også håpet om å bli frisk ofte, og det er skikkelig kjipt egentlig.. Jeg vet ikke hva som feiler meg, hvorfor jeg føler meg sånn her hele tiden, har vært til masse tester men ingenting har vist noe nyttig.. Meeen, uansett, tingen er ikke at jeg er svimmel og fjern og sliter med mitt, for selvom jeg syns det er helt forjævelig å ha det sånn her, så kan ikke min situasjon sammenlignes med din.. Og det du sier og skriver det har virkelig rørt meg, jeg har flere ganger hatt lyst til å gi opp, men hvordan kan jeg gi opp når jeg ser det du skriver, hvordan kan jeg gi opp når jeg har familie og venner som er glad i meg, hvordan kan jeg gi opp når jeg i likhet til deg er redd for å forlate denne verdenen?? Jeg kan jo ikke det, og jeg vil bare si at du er helt klart utrolig, du er 2 måneder yngre enn meg, og fortsatt så er du en så sterk og jordnær person!! Det står det virkelig respekt av! Jeg tror ikke på gud, men i situasjoner hvor jeg er redd osv. liker jeg å ha noen å be til for det.. Og angående livet etter døden, ikke tenk for mye på det, for du skal ikke dø, du skal kjempe! Og alle folkene som har gode tanker om deg, alle vennene dine, hele familien din skal stå bak deg og vil ikke slutte å håpe uansett hva!! Jeg fikk ikke til innsamlingskonserten for deg, og det var veldig synd egentlig, for selvom du hadde fått bruk for pengene eller ikke så skulle du sett og hørt hvor mange artister som ville komme!! Så og si alle er ikke kjente artister da, og de fleste er rappere pluss noen r&b sangere (jeg hadde snakket med et ukjent metall band og siden du liker rock og det var de er de eneste jeg kjenner)! Men siden jeg ikke fikk til konserten skal jeg prøve å få lagd en sang dedikert til deg. Jeg lager så og si bare beats (litt rapping her og der) men tror jeg heller overlater det til noen som er virkelig flinke! Jeg vet du liker rock, og det hadde vel vært det beste å lagd og ikke misforstå jeg liker så og si all musikk, men jeg klarer ikke lage bra rock med det jeg har av produsent programmer osv. :O Men jeg skal prøve å få med Han Derre Martin fra Ess i Ermet som har blitt signert av Universial Music og har liggi på VG-lista topp 20, og skal prøve å få med flere folk og, hadde vært gøy å fått med så mange som mulig på den av både sangere og rappere!! Og hvis den blir bra, så evt. solgt sangen og gitt overskuddet til innsamlingen din, eller til en annen kreft innsamling! Men nå har jeg skrevet alt for mye her syns jeg! :O Du får ha lykke til, og husk ikke gi opp håpet!! Så skal jeg se hva jeg får gjort med sangen, jeg kan informere enten deg her på et vis eller så kan jeg informere Anne Marthe om hva som skjer med sangen også kan hun gi informasjonen videre til deg! :)

Meg

13.jul.2009 kl.02:02

Tror nok mennesker rundt deg "klager" fordi de ikke vil endre sin oppførsel fullstending fordi du er syk... Kanskje prøver å oppføre seg mest mulig normalt, slik at du ikke skal bli konstat påmint det, på en måte? :)Ikke vet jeg. Uansett, sender gode ønsker og tanker til deg, og håper alt ordner seg!

Siv

13.jul.2009 kl.02:12

Mange gode og håpefulle tanker til deg i natten!Lykke til videre i kampen:-)

Morten Magnum

13.jul.2009 kl.03:57

Jeg har lest en del i bloggen din nå, og blir ganske rørt..Jeg krysser fingrene for deg Regine og håper på at du blir bedre (:håper dt er greit jeg legger deg til som venn sånn at jeg letter kan følge md på bloggen din!

hannah victoria

13.jul.2009 kl.04:39

Hei Regine :) Jeg har vært innom bloggen din noen par ganger, men aldri lest. Jeg leste et par innlegg nå og du er en flink blogger. Du er utrolig modig som blogger om livet ditt, og jeg vil si "stå på med alt. Du fortjener bedre og du kommer til å bli frisk. Jeg holder med deg" jeg sier dette fra bunden av hjertet mitt

Audun S

13.jul.2009 kl.08:27

All min støtte skal du fåVår kampdag vil bli lang og gråOg din dag blir den lengste nå- Hans RotmoDette skal gå bra, Regine! Jeg føler meg så sikker :)

Silje

13.jul.2009 kl.11:33

Hei Regine.Som så mange andre har jeg fulgt bloggen din over lang tid. Jeg har latt være å legge igjen kommentar, fordi jeg tror du har evig nok med alle som ligger der allerede, og jeg kan heller ikke si noe som ikke har blitt sagt før. Jeg tror ikke jeg kan si noe nytt som kan gi deg håp.Denne bloggposten er jo litt annerledes enn de andre du har skrevet. Nå skriver du litt om det du egentlig ikke ønsker å dele med deg selv en gang. Du flykter.Jeg synes det er fint at du deler også disse tankene. For mange har spurt seg hvordan du klarer å være så utholdende over så lang tid. Jeg tror du klarer å være det fordi du av og til tar et dypdykk ned i frykten, selv om du ikke skriver så ofte eller så konkret om den.De negavtive, håpløse, trøstesløse tankene. Når du har perioder der du tillater disse tankene å komme, tror jeg du får ekstra krefter til å kjempe. For du vil ikke være i det håpløse. Selv om du ikke har makt over situasjonen, så har du utholdenhet og energi til å kjempe mot, til å stå opp mot systemet og til å leve i usikkerhet. For det, beundrer jeg deg veldig! Jeg tror få ting er verre for oss mennesker, enn å ikke ha kontroll. Verken på dagen, formen, uken, måneder, livet. Jo mindre kontroll vi har, jo mer stressa blir vi. Så må vi øve oss på å kunne leve uten å ha kontroll. Være fleksibel med oss selv og finne både verdighet og glede i det som kjennes uverdig og urettferdig.En fot i graven, var veldig sterkt sagt. Du har uttalt mange ganger at du føler deg veldig levende. Nå vet du hva som er verdt i livet. Og at livet er noe vi andre tar for gitt.Jeg har hele tiden hatt en følelse av at du kommer deg gjennom, selv om jeg også blir tungsindig på dine vegne når jeg leser om dårlige prøver og nyheter.Men jeg er innom hver dag for å sjekke om det er noe nytt. Jeg synes du takler dette veldig bra, og du hadde ikke taklet det like bra hvis du lot deg selv ligge å vippe mot de negative tankene.Takk for familie og venner, vi alle skal være glade for det. Selv om vi ikke har kreft. Men familie og venner er det som teller, alltid. Og hverdagen. Den enkle hverdagen.Jeg ønsker deg masse lykke til jeg, fortsetter å lese, og jeg heier veldig masse på deg. Jeg gleder meg til å se hva framtiden din vil bringe. Jeg tror du har en masse ressurser, og denne perioden av livet ditt kommer til å gi deg enda flere ressurser. Jeg tror du kommer over kneika, og jeg tror du kommer til å gi det norske samfunn masse i fremtiden. Enten gjennom kunst og foto , eller skriving og musikk, eller bare ved å dele av livet!!Klemmer fra en ukjent leser, jeg heter Silje:)

Marie

13.jul.2009 kl.12:30

Overfladisk klaging er vel det siste du trenger.. Du blir frisk, vent å se. :-) En vakker dag så kan du ta opp det ene beinet fra graven igjen, og leve livet uten å være redd! Du har inspirert tusenvis av mennesker til å sette mer pris på livet, deriblant meg. Gleder meg til innlegget hvor du forteller at det hele er over, at du overvant kampen mot kreft. :-)

Madia

13.jul.2009 kl.14:21

Du er sterk Regine, jeg skulle ønsket at jeg var like sterk som deg. og jeg venter til den dagen du skal skrive et innlegg å si stolt at du vant over kreften!

Ole

13.jul.2009 kl.15:37

Det er ikke meningen å være frekk men alle kan vel lide å ha det vanskelig, være misfornøyd med småting, selvom du har en vanskelig lidelse? Men forstår at det kan bli en smule irriterende å høre på. Men de føler seg vel komfortable å snakke med deg om sine problemer og dillamer. Men uansett, stå på, bli frisk:)

Roald

13.jul.2009 kl.15:41

Kjære Regine.Tror ikke jeg har så mye mer å komme med enn alt det vakre og fornuftige som allerede er sagt her. Men én ting vil jeg du skal huske. For halvannet år siden var min situasjon like ille som din. Det var riktignok en annen type kreft, men den var alvorlig og det var spredning til lymfesystemet. I dag er jeg frisk, i hvert fall av kreften. Så det går an, Regine, mot alle odds. Ikke glem dét.Nei, det er ikke lett å begripe folk som klager over bagateller når man selv har gått gjennom ?hakkemaskinen?. Jeg har dog en viss forståelse for det, for det er vel nettopp hakkemaskinen som har gitt oss den innsikten? Jeg kan ikke huske at jeg bekymret meg så mye verken om døden eller andre alvorlige ting da jeg var helt ung. Det er vel det som er det normale for ungdommer. Men ingen har noen garanti for en morgendag. Derfor er det så viktig å være reflektert og takknemmelig når livet vårt er bra.Meningen med livet. Jeg kjenner bare én sannhet om den. Livet er bare et glimt av et uendelig antall skjebner mellom to andre uendeligheter. Og det finnes ingen oppskrift på livet, fordi meningen blir til mens vi går. Derfor må ethvert menneske finne sin egen mening med livet. Og derfor kan jeg heller ikke hjelpe noen til å finne en mening som kan ta vekk angsten for døden. Hvert eneste sekund dør mennesker rundt om kring på jorden, og ikke alle har en hånd å holde i og noen som kan gi dem trøst i det øyeblikket det skjer - fordi våre hjerter har blitt til granitt.Til slutt vil jeg ta med et lite dikt av Tor Jonsson. Enhver som leser det får tolke det på sin måte, for det er med dikt som med sannheten om livet.Klagar du livet for gråe dagar,umetta magar,sorger og sår?verst er å gå frå usådd åkerog ufødd vår.Dét var det jeg hadde på hjertet i dag, Regine.

Mimi Dreadful

13.jul.2009 kl.17:45

Bare ved å være her inne å blogge og fortelle oss om livet ditt, viser at du er en sterk person. Ingen sykdom ville kunne gjøre deg, Regine, psykisk svak. At du deler alle dine følelser med oss, står det respekt av. Jeg skal fortsette å håpe for deg, sammen med hundrevis av andre. Sammen kan vi vinne over kreften, når alle håp krysses, overvinner vi den. For det er mulig, alt er mulig. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, og det skal jeg heller ikke påstå. Men jeg ønsker deg alt vel, og lykke til fremover. Jeg håper jeg en dag får lese et innlegg der du forteller at du overvant kreften. For viljen er noe av det sterkeste som finnes.:)

Marius

13.jul.2009 kl.17:57

Rett og slett fantastisk skrevet, Regine. Det er stort at du tør og dele dine innerste, dype tanker med omverdenen. Vit at alle tenker på deg, hele tiden.Savner deg innmari i klassen :(Break a leg da ;))

Hanne

13.jul.2009 kl.21:02

Hei=) det du går igjennom er selvfølgelig ikke noe jeg en gang kan tenke meg hvordan er!!!men hele hele Norge følger med deg, å håper att alt skal gå bra!! Jeg har troen på deg!! husk!! tanker kan flytte fjell!! tenk gode tanker, Tro å håp!! d kan gjøre mer enn du aner=) Jeg er sikker på att du greier dette! klem=)

Anonym

13.jul.2009 kl.21:52

BibelenSalme 6: 7-11Jeg er trett av å sukke, med tårer væter jeg mitt leie, jeg gråter hver natt, så sengen blir våt. Mitt øye er sløvet av butter sorg, og svekket av all den motstand jeg møter. Vik fra meg, alle ugjerningsmenn, for Herren har hørt min gråt. Herren hørte da jeg tryglet og bad, han har tatt imot min bønn.

Leva

13.jul.2009 kl.22:12

Skjonner hva du mener!! Jeg blir irritert nar noen sier jeg blir frisk - er frisk, Jeg blir aldri friskmeldt av brystkreften. Den kan dukke opp nar som helst har de sagt til meg, men kanskje aldri. Men jeg ma laere meg a leve med usikkerheten og det er jeg sa fryktelig darlig pa. Det er noe jeg skal prove a laere meg. Men jeg sender bade deg og meg selv noen gode tanker og at vi begge skal klare oss.Mange klemmer

13.jul.2009 kl.22:20

smil til verden, så smiler verden til deg. hvis du tenker at dette ikke kommer til å gå bra, går det som oftest ikke bra.

Ann Kristin

13.jul.2009 kl.22:49

Det er sant det du sier, Regine, om at livet egentlig ikke har en mening. Når alt kommer til alt er det ingen her på jorden som ene og alene har utrettet noe så stort at det er viktigere enn noe annet for livet og jordens vedkommende. Men jeg tror nok at dersom man klarer å påvirke noen andres liv, og bety så mye for en person at det redder denne personens dag, uke, måned eller liv, da har man en mening med livet uansett:) Det er ikke hva du betyr for jorden som betyr noe, det er hva du betyr for menneskene rundt deg. Jeg er bare en anonym person som leser bloggen din når jeg kommer på det, men du har gjort et inntrykk i livet mitt!

Kristina Andersen

14.jul.2009 kl.00:10

hvordan er det med deg nå søta?

Maja

14.jul.2009 kl.00:50

Jeg følger også med bloggen din selv om jeg ikke skriver så ofte. Synes dette var et tøft innlegg. Man vil jo helst bare lese det positive, selv om man vet at det er en stor negativ del ved det også. Jeg kjenner igjen tankene dine så godt. Det å aldri kunne være helt lykkelig, mer på overflaten, men likevel med en skygge bak. Joda, jeg kunne le godt, men ikke med hele meg... Og venting, ja det kan man skrive et eget kapittel om. Man kan ikke forstå hvordan det er før man har vært der. Det å vente på et eksamensresultat var spennende før, men nå er det meningsløst at jeg noen gang kunne være så nervøs for det. Det og ikke kunne planlegge noe, det og ikke kunne se fram mens alle andre gjør det. Det er liksom en selvfølge at vi skal planlegge framtiden, og pluttselig er den så usikker... Fortvilende er ikke en gang et dekkende ord....Jeg vet så godt hvordan du har det og likevel vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg skjønner ikke selv hvordan jeg kom igjennom min egen sykdomsperiode. Etterhvert snudde de negative prøveresultatene og beskjedene seg til positive svar. Legene gikk fra alvorlige, bekymrede ansikter til glade ansikter. Og jeg vet bare ikke hvordan jeg skulle takle enda mer negativt. Jeg prøvde og forberede meg, men klarte det ikke. Og på en måte klarte jeg det ikke og på en måte klarte jeg det. Du er vel 10 år yngre enn meg og likevel er din prøvelse så mye større enn min. Jeg har fått smake den jeg også, så jeg vet virkelig hvor hard den er. Men likevel klarer jeg ikke helt og forestille meg hvor tøft du har det. Joda, kanskje jeg klarer det, men tankene er for tunge. Jeg føler så med deg og din familie. Og jeg håper så inderlig at ting snur seg for deg slik det gjorde for meg. Stor klem fra meg.

iReNe

14.jul.2009 kl.00:58

For et menneske, ser virkelig opp til deg!Krysser fingrer og tær, ja alt jeg eiger og har!Break a legggg, massse lykke til!Måtte bare LIVET og du Regine SEIRE!SommerKLEM frå Irene!!

Silje

14.jul.2009 kl.04:55

Først og fremst vil jeg bare si at du fortjener virkelig all heder og respekt, og kan bare si at jeg ønsker deg alt godt! Du har helt rett. Det finnes ikke mening med livet. Tragedier rammer så mange, på så mange forskjellige vis. Selv om min situasjon er så forskjellig fra din som den kan få blitt, Regine, så vet jeg likevel litt om hvordan det er med frykt, håp, sorg, blokkering av følelser og forhold til medmennesker gjennom vanskelige tider.. (mistet min far til kreft, og min tvillingsøster i MC-ulykke). Så det noen sier om at det er en mening med alt, at det er ?guds vilje?, det synes jeg virkelig er en uhyre idiotisk ting å si. For det finnes ingen mening med tragedier? Selv om jeg på ingen måte påstår at jeg vet hvordan du har det, vil jeg bare frem til at jeg tror det du beskriver her om blokkering av følelser er veldig kurant. En forsvarsmekanisme, kanskje både bevisst og ubevisst, som hindrer deg i å ta alle de overveldende følelsene over deg på en gang. Frykt, sorg, sinne og frustrasjonen blir vel for mye å håndtere på en gang, hele tiden. Man skyver det på en måte litt fra seg, sånn at man kan få en liten pust i bakken... Og jeg kjenner meg så igjen i det du skriver om at folk rundt en klager så om småting. Ens perspektiv på livet blir så til de grader forandret når man blir tvunget til å gjennomgå vanskelige ting, på en måte som kan være vanskelig for andre å sette seg inn i. Folk kan klage over ting som andre skulle gitt alt for å oppleve igjen, og over små filleting som egentlig ikke betyr noen verdens ting. Mange tenker ikke over at ditt eget ståsted har forandret seg så radikalt i forhold til deres, og tenker derfor at de samme ?problemene? de hadde før, er like viktige nå. Samtidig kan det også bety at du fortsatt blir sett på som den samme personen som før tragedien inntraff. Men uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det et irritasjonsmoment uten like (syns jeg hvertfall).Jeg ønsker bare å si at selv om jeg kan se for meg at ting må være helt overveldende, så håper jeg du ikke gir opp, og at du snart tar en vending mot bedringens vei, at livets lysere sider snart tar over for de mørke. Ønsker deg virkelig alt godt her i livet..Du er i mine tanker.

Chalten

14.jul.2009 kl.12:01

Du er virkelig helt fantastisk Regine. Du er så modig, inspirerende og ekte. Jeg har håper virkelig denne vonde tiden snart er over, og at du blir frisk. Men som du skriver, hvordan kan jeg ha peiling? Det eneste jeg kan gjøre er å håpe, og prøve å støtte deg litt med noen fine ord. Stå på videre!

pernille

14.jul.2009 kl.14:44

Du skriver så ufattelig bra! Kan ikke forstå hvordan du har det, men det kan jammen ikke være lett. Håper virkelig alt går bra med deg!

Malene<3

14.jul.2009 kl.21:11

Hei. Jeg skjønner at du ikke har det lett. Men altså, du burde passe godt på vennene dine. Du får lov til å klage og sutre til dem (noe du for all del har god grunn til), men da må de få lov til å være missfornøyde og klage til deg også. Greit nok at de ikke har kreft, men de kan fortsatt ha det utrolig vondt, og trenger en god venn og snakke med og klage til. Det burde du jo forstå. Jeg fikk sjokk når du skrev:"Jeg hater når folk kommer og prater til meg om at de er misfornøyde. Misfornøyd med hva? Tenker jeg. Det er dårlig gjort å klage over livet til en person som har et liv hengende i en tynn tråd. " Seriøst, hvis du mener dette, så må du lære deg å tenke på andre og ha litt empati, selv om du har det vondt selv.

Kristoffer

15.jul.2009 kl.00:25

Til Malene Den pene! Hoho!: Det Regine mente var vel heller at hun hater at folk klager på unødvendige ting?? Å klage over at bikkja di blei kjørt over for 10 år siden, at du mista den fine nye mobilen din igår eller at dama/typen slo opp så du skjønner virkelig hvordan det er å miste ting og å ha det vanskelig er vel litt feil å gjøre til en som er i Regines situasjon?? Og uansett, jeg tror nok du og hadde fått tanken: "hvorfor meg, hvorfor ikke en annen, hvorfor skal andre ha små problemer og jeg et så stort, hva har jeg gjort galt for å fortjene dette?" hvis du hadde vært i samme situasjon.. Det virker jo kanskje usympatisk og slemt, men det er jo ikke det.. Det er sånn mennesker er, og selvom Regine virker umenneskelig pågrunn av hennes enorme styrke så er hun like mye menneskelig som alle oss andre... Jeg håper bare det ordner seg for Regine, og jeg håper også at vi om ikke mange år kan klare å bekjempe kreft, så folk, mennesker, og andre typer dyr, slipper å gå igjenom det samme helvette som mange millioner folk har vært igjenom hver dag i tusener av år... For kreft er gammelt, kreft er ikke noe nytt, vi har bare ikke visst hva det er... Men nok om det her, lykke til Regine!!

Regine

15.jul.2009 kl.00:39

Kristoffer: Bra at noen forstår, rettere sagt de fleste! Dessverre er det jo noen som ikke fatter poenget. Det er forskjell på klaging og problemer som de fleste vet ;)

Tilla

15.jul.2009 kl.02:04

Jeg har fulgt med på bloggen din en god stund nå, jeg blir alltid satt ut når jeg leser ny innlegg. Det mener jeg.Men til dette innlegget så vet jeg virkelig ikke hva jeg skal si! Jeg fikk tårer i øynene! Jeg håper at alt ordner seg, at du blir frisk og rask! Jeg unner deg alt godt, all respekt til deg, Regine! STÅ PÅ!

Fast leser

15.jul.2009 kl.08:47

"Malene den pene! Hoho!": Ingen grunn til bekymring. Du har misforstått innlegget. Les gjerne litt mer av Regines blogg, og få med deg de sterke delene der hun skriver om angsten for å la venner å familie sitte igjen med sorgen. Blant mye annet. De fleste ser jo uansett ut til å forstå at tankene Regine delte med oss her, ikke betyr at hun ikke passer på vennene sine. Langt derifra.Hilsen en fast leser på 25

Saraahh

16.jul.2009 kl.02:37

Lest bloggen din et par ganger, og håper virkelig alt ordner seg for deg!

Vanessa

16.jul.2009 kl.12:56

Skulle ønske meg som var syk her og ikke du, Regine!Jeg føler med deg, og håper på du blir frisk igjen snart.

Aud-Karine

17.jul.2009 kl.16:01

Utrolig bra skrevet, Regine. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg har fulgt bloggen din siden i april. Og da leste jeg alle innleggene dine helt fra starten da du begynte å skrive i bloggen. Du er så sterk! Jeg beundrer deg for den du er, og jeg er sikker på at dette skal du klare! Jeg har ett søskenbarn som hadde akkurat samme type kreft som det du har. Det går bra med henne nå, men hun er ikke helt frisk. Hun er på sykehuset ganske ofte for å ta blodprøver, men hun er enda ikke friskmeldt. Tenker på deg , du klarer dette!:)

Mari

17.jul.2009 kl.23:54

Alle mine problemer virker helt meningsløse i forhold til hva du opplever. Jeg føler virkelig med deg, Regine. Jeg greier ikke å sette meg inn i din situasjon i det hele tatt, men jeg må si at du virker som et utrolig sterkt menneske. Jeg håper av hele mitt hjerte at du kommer deg gjennom dette, det fortjener du så sinnsykt mye. Synes dette innlegget var utrolig bra, og jeg skjønner veldig godt hva du mener med at du ikke liker at andre klager om meningsløse ting til deg. Du vet bedre enn de fleste andre hva som er verdt å ta vare på i livet. Håper du blir bedre, Regine.

Kristoffer

18.jul.2009 kl.03:34

Såklart skjønner jeg! Men jo, jeg vet ennå ikke hva som skjer med sangen, men har snakket med noen folk jeg kjenner som rapper og synger, og de har lyst til å være med ihvertfall, så er en start :) Gir en feedback så snart jeg vet helt sikkert hva som skjer ;) Og inntil da, lykke til!!

Ingvild

18.jul.2009 kl.18:26

Interessant valg av bilde til teksten. Noe man kan reflektere over og tolke. Det liker jeg.Håper du vinner kampen mot kreften og får et langt og lykkelig liv med de du er glad i!Stå på!!

Tina

18.jul.2009 kl.22:49

Jeg gråter. Dette er noe av det ærligste jeg har lest. Jeg mista ei venninne, Hildegunn, i januar. Hun hadde Osteosarcoma kreft, kreft som oppstår i skjelettet/knokkelvevet, også kalt benkreft. Hun ble bare seksten år. Dette året har vært utrolig tungt for meg. Hun kjempet i to år, men hun klaget aldri over noe. Hun levde livet til siste stund. Dem som er friske tar livet for gitt. De klager over meningsløse ting, selv jeg gjør det i blandt, men jeg prøver å la være, for jeg vet at det er andre som har det mye verre. Det er så urettferdig! Alle fortjener et lykkelig liv, et liv uten smerte, og et liv uten å gå rundt å være redd for å tenke at denne dagen kan være den siste. Du er sterk, Regine! Jeg føler med deg, og ønsker deg det beste! Mottoet til Hildegunn var lev i sekundet. Det er noe jeg mener alle bør gjøre. Ikke ta livet for gitt, man vet aldri hvor lenge man har igjen å leve!

Caja

19.jul.2009 kl.15:22

Bruk kjærligheten du har for de menneskene du har rundt deg til å kjempe videre. La kjærligheten deres gi deg styrke til å fortsette. Lev i nuet, og prøv å kjempe!

Anonym

23.jul.2009 kl.22:59

Livet med en diagnose som du har er jævlig. unnskyld språket, men det er sant. Jeg har selv en jeg elsker som er rammet av en kreftdiagnose. Jeg visste det kunne skje, jeg visste altfor godt at kreft finnes, men jeg hadde aldri trodd at det ville ramme oss. Ikke si unnskyld for det du føler. Det gjør deg ikke svak, du klager ikke. Du er bare menneske. For livet burde være en selvfølge. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive. Siden kreftdiagnosen ble stilt har jeg følt jeg lever i en annen verden enn alle andre. Alle vil hjelpe. Men ingen kan. For ingen aner hva jeg føler. Ingen forstår. Alle vil snakke- men ingen lytter. Jeg er fullt og helt klar over at jeg ikke er i samme situasjon som deg. Men samtidig vet jeg mye om det du føler. Den uutholdelige tomheten. Stillheten. Mørke over livet. Svarte dager. Dager det ikke finnes håp, det finnes intet lys i mørke. Falsk glede- en følelse av å ha fått i seg en sterk lykketablett, men ikke innse det før virkningen er over. Ørken. Vandre rundt i sine egne tanker. og hverdagen. Hverdagen er god. Og den er vanskelig. For hverdagen er den samme nå som før. Verden går videre. "The show must go on". Selv om jeg føler at jeg famler i mørket, og ikke klarer å henge med.Ventetiden er verst. Vente på CT, vente på MR. Vente, vente, vente. Redsel. Frykt. For det er ikke spørsmål om melk eller brød, rødt eller blått, det er spørsmål om liv eller død. Du er sterk Regine. Du er sterk som blogger. Du er sterk som skriver, som setter ord på tankene dine, som setter ord på dette mørket, dette forferdelige marerittet livet ditt har blitt. For dette er din virkelighet. Jeg tror ikke det er noen som leser denne bloggen som faktisk forstår det. Jeg vet selv at hvis jeg skulle ha skrevet blogg ville det blitt et eneste kaos. For det er sånn jeg har det. Og jeg står på sidelinjen. Du er i sentrum. Du er sterk. Du er sterk nok til å klare dette. Aldri gi opp. Kjemp. Du har så mye å leve for. Og hvis du ikke orker å kjempe for deg selv- kjemp for familien, venner, og for fremtiden du skal ha.Kjemp for livet. Du er sterk....

Anonym

26.jul.2009 kl.17:37

MITT BARN...Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg. Jeg vet når du sitter og når du står oppreist. Jeg er vel kjent med alt du er. Til og med hvert eneste hårstrå på ditt hode vet jeg om. for du ble skapt i mitt bilde. I meg lever du og beveger deg og er til. For du er min slekt. Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget. Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen. Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok. Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo. Du er skremmende og vidunderlig skapt. Jeg vevde deg sammen i din mors mage. Og jeg dro deg frem den dagen du ble født. Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg. Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet. Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet. Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far. Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby. For jeg er den perfekte far. Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd. For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov. Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp. Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet. Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden. Og jeg fryder meg over deg med jubel. jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg. For du er min verdifulle eiendom. Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot. Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting. Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg. Ha lyst i meg, og jeg vil fi deg alt ditt hjerte lnsker. For det er jeg som gir deg disse ønskene. Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå. For jeg er din sørste oppmuntrer. Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer. Når du har hjertesorf, er jeg nær deg. Som en hyrde bærer et lam, har jeg våret deg nær mitt hjerte. En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne. Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden. Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus. For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus. Han er nøyaktig bilde av min eksistens. Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, og ikke i mot deg. Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder. Jesus døde slik at du og jeg forenes. Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg. Jeg gav opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet. Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg. Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen. Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet Himmelen noen gang har sett. Jeg har alltid vært Far, og jeg vil alltid være Far. Mitt spørsmål er... Vil du være mitt barn? Jeg venter på deg...Kjærlig hilsen fra din himmelske Pappa,Den allmektige Gud.- Dette brevet håper jeg du tar deg tid til å lese, grundig og gjerne flere ganger. Hver setning er fra vers i Bibelen. Er det meningen at du skal dra fra oss, håper jeg inderlig du får ta imot Gud før du reiser. Da vil det du skrev om å dras i to retninger, bytte plass. Du vil dras mot lyset og livet, mens vi andres etterlates intet.

ingvild

28.jul.2009 kl.00:43

: ( god bedring , du kommer til å bli frisk, vet at jeg ikke vet noe om det, men kunne gjort alt for å vite om folk blir friske eller ikke. jeg sier det , for du sa du ble glad om noen sa det, eller du kunne bli sur, men jeg tar sjansen, og håper du blir glad, så har jeg gjort enn god gjerning i dag også

Meline

30.jul.2009 kl.03:54

det var ett utrolig sterkt innlegg som satte seg i meg. Du er en utrolig fotograf og veldig flink til å skrive. Selv har jeg noen i familien med kreft.En har dødd og en har seiret.Stå på, det må være utrolig vondt å miste en så fantastisk person som deg. men stå ikke på bare for din familie og venner. stå på for deg selv, og for hva du er verdt.en dag kommer livet i en revy forran deg, og gjør deg sikker på at det verdt å se.

Julie

30.jul.2009 kl.23:09

Kjære RegineJeg har lest, om ikke alt, så det aller meste av det du har skrevet her inne, og det gjør meg utrolig vondt det du går igjennom. Kreft er en forferdelig ting. Men mer enn noe, så beundrer jeg din ærlighet, for det er absolutt en kvalitet som jeg setter svært høyt, og det er også derfor jeg skal være ærlig med deg, om mine tanker.Men smerten har mange former, og den oppleves forskjellig for alle. Jeg vet ikke hva du gjennomgår. Ikke fordi jeg ikke har opplevd alvorlig sykdom, men fordi jeg ikke er deg. Din opplevelse av din situasjon er det bare du som har. Og slik er det også med andre.Hva som sår smerten, og hvor mye av den man tåler, det er forskjellig for hvert eneste menneske. Og det er viktig og vite at det som for deg er bagateller, det er kanskje veldig veldig viktig for menneskene rundt deg. Du sier selv at du har fått et annet syn på livet enn du hadde før. Tenk litt tilbake. Det som var vondt da, det som betydde noe da, som kanskje døyves av en annen smerte i dag, var ikke det vondt, det også? Presset ikke det på, og ville ut, og truet med og spise deg opp innvendig, slik den smerten du føler nå gjør? Det er viktig at du, innimellom all din smerte, og elendighet, kan være en venn og en støtte for dem rundt deg, slik de er en venn og støtte for deg. Selv om det er bagateller for deg, så er det kanskje fortsatt viktig for dem!Jeg ønsker deg alt vell, og håper virkelig at du kommer ut av dette, med hode høyt hevet, et nytt syn på livet og nytt mot til å fortsette den delen av livet som enda ligger foran deg!

hasija

07.aug.2009 kl.22:29

du virker som en flott person,som minner oss andre på å ikke glemme å være takknemlige for de minste ting som vi oftest tar for gitt.Jeg håper virkelig at du blir frisk,aldri gi opp,kjemp videre! lykke til!

vilde

10.aug.2009 kl.20:29

kom igjen, stå på :) vet det kanskje virker enkelt å si dette. jeg har selv hatt kreft siden jeg var 11 år, nå er jeg 16 . Jeg har blitt kvitt kreften for godt! jeg håper du ikke gir opp ! lykke til, håper alt går bra med deg, det fortjener du virkelig.

jea

13.aug.2009 kl.16:54

sterkt innlegg. ble helt rørt! du er en sterk jente som jeg beundrer selv om jeg ikke kjenner deg. stå på alt du kan og håper virkelig ting ordner seg for deg=)

marthe

20.aug.2009 kl.15:32

kjære regine, du er en veldig tapper jente. vet du det ?dette var et kjempe bra innlegg. og jeg skjønner at du hater at folk sier sånne ting til deg. i alle fall hvis de vet hvordan situasjon du er i. hva er det noen tenker med ?men, du er i alle fall veldigveldigveldig tøff. jeg leser bloggen din hver gang du skriver innlegg. jeg syntes det er tøft å legge ut informasjon om hvordan du lever.det kan vel ikke være så lett for deg heller ?!nei, men det er en ting til jeg skal si :DU blir frisk igjen !Stå på videre, du kommer til å klare deg : - )

eli

01.okt.2009 kl.14:53

Kjære Regine!

Jeg har hørt mange snakket om blogget den og hvor bra du skriver, og forrige uke begynte jeg å lese bloggen din. Og jeg kan ikke si noe annet enn at jeg er utrolig imponert!

Du er virkelig et forbilde for mange

Håper det blir bra, du fortjener alt bra :)

Yasmin :D

12.okt.2009 kl.20:42

Jeg elsker bloggen :) du skriver om dine følelser og hva du opplever / opplevd :) er lei for det som skjedde meg deg :( ellers kjempe bra blogg elsker :) ha en fin dag da :D

Skriv en ny kommentar

Regine

Regine

18, Kristiansund

Har fått diagnosen MDS/AML - her vil jeg beskrive hvordan det er å leve med/bli behandlet for det. Lurer du på noe? regine1000@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits Blogglisten