Key to the gate
I kveld reiser jeg til Trondheim igjen, så på onsdagsmorgenen venter nok en benmargsprøve. Nå er det slutt på moroa, og det er tid for å innse realitetene. Det er nå det kommer til å dukke opp mange spørsmål og ting vi må ta stilling til. Det gjør meg veldig usikker når legene ikke engang veit hva som skal skje fremover. Det ligger kanskje i kortene at jeg må ha enda en kur for å få meg helt i remisjon, men det vet vi heller ingenting om før vi får svaret på prøven.
Og hva skjer etter det? Skal jeg få donorlymfocytter? Skal de prøve Vidaza igjen? Får jeg en ny transplantasjon, i så fall, hvor og hvordan? Hva om det er jeg som må velge hva jeg vil, hvordan skal jeg klare det?
Det at fremtiden er såpass usikker sliter utrolig mye psykisk, selv om jeg sjeldent viser det. Det slo meg i går at det er ingen som har spurt meg om hvordan jeg egentlig har det. Kanskje fordi folk er redde for at jeg ikke vil ha et slikt spørsmål. Kanskje fordi jeg virker så glad og fornøyd også. Kanskje hadde jeg bare svart at jeg har det helt fint også.
Ikke misforstå, jeg er glad og har det fint, men jeg sliter også en del med tankene mine. Jeg prøver hele tiden å fortrenge dem, skyve de bort. Det klarer jeg også helt fint enkelte ganger, men de er der alltid, jeg kjenner at de er der. Når jeg ignorerer dem såpass er det akkurat som at det bare bygger seg opp en slik gedigen frustrasjon og redsel. En dag sprekker det og alt kommer frem.
I går var jeg på café med Anne Marthe og vi ruslet en tur rundt i byen. Det var utrolig koselig. Samtidig begynte tankene å spinne. Slike ting burde jeg gjort ofte. Jeg burde hatt den friheten som alle andre har, kunne gjøre hva jeg vil selv til en hver tid. Men det kan jeg ikke. Det er nå jeg burde vært frisk. Det skulle vært nå jeg hadde begynt på det nye livet mitt. I stedet for, må jeg leve med denne usikkerheten på nytt, og gå inn i en risikofull behandling. Det hjelper heller ikke at en viss lege på rikshospitalet fortalte meg at jeg er uhelbredelig. Jeg tenker på det hver dag. Er det egentlig noen som tror at jeg kommer til å bli frisk?

Og hva skjer etter det? Skal jeg få donorlymfocytter? Skal de prøve Vidaza igjen? Får jeg en ny transplantasjon, i så fall, hvor og hvordan? Hva om det er jeg som må velge hva jeg vil, hvordan skal jeg klare det?
Det at fremtiden er såpass usikker sliter utrolig mye psykisk, selv om jeg sjeldent viser det. Det slo meg i går at det er ingen som har spurt meg om hvordan jeg egentlig har det. Kanskje fordi folk er redde for at jeg ikke vil ha et slikt spørsmål. Kanskje fordi jeg virker så glad og fornøyd også. Kanskje hadde jeg bare svart at jeg har det helt fint også.
Ikke misforstå, jeg er glad og har det fint, men jeg sliter også en del med tankene mine. Jeg prøver hele tiden å fortrenge dem, skyve de bort. Det klarer jeg også helt fint enkelte ganger, men de er der alltid, jeg kjenner at de er der. Når jeg ignorerer dem såpass er det akkurat som at det bare bygger seg opp en slik gedigen frustrasjon og redsel. En dag sprekker det og alt kommer frem.
I går var jeg på café med Anne Marthe og vi ruslet en tur rundt i byen. Det var utrolig koselig. Samtidig begynte tankene å spinne. Slike ting burde jeg gjort ofte. Jeg burde hatt den friheten som alle andre har, kunne gjøre hva jeg vil selv til en hver tid. Men det kan jeg ikke. Det er nå jeg burde vært frisk. Det skulle vært nå jeg hadde begynt på det nye livet mitt. I stedet for, må jeg leve med denne usikkerheten på nytt, og gå inn i en risikofull behandling. Det hjelper heller ikke at en viss lege på rikshospitalet fortalte meg at jeg er uhelbredelig. Jeg tenker på det hver dag. Er det egentlig noen som tror at jeg kommer til å bli frisk?

StineHelene
09.jun.2009 kl.12:04
silje clausen
09.jun.2009 kl.12:10
Aldri gi opp!
09.jun.2009 kl.12:12
Chalten
09.jun.2009 kl.12:16
Maren Helene
09.jun.2009 kl.12:17
For noen måneder siden sa du at du ikke visste om du ville få oppleve 18-årsdagen din. Og selvfølgelig kunne man ikke vite det, men se nå! Du er 18! :) Jeg er sikker på at dette kommer til å gå bra, vær bare like sterk som du har vært til nå.
Stor klem til deg :)
Nora
09.jun.2009 kl.12:17
Nina
09.jun.2009 kl.12:17
At du nå sitter med sånne tanker er helt naturlig når man er i din situasjon,og til og med ett sunnhets tegn. Det viser bare at du er reflektert og ikke fornekter din egen sykdom.
Bare det ikke tar overhånd og alt bare blir mørkt så syns jeg det må være lov å la tankene fly.
Husk, du er IKKE alene, bare tenk på hvor mange som jevnlig følger bloggen din i tillegg til venner og familie :)
Keep on fighting, I have fate in you.
Stor klem fra Nina.
Silje
09.jun.2009 kl.12:17
Geir
09.jun.2009 kl.12:20
Du er frisk! Besøkene på sykehuset er bare en langtekkelig formalitet for å konstatere at du er frisk :)
Før du veit ordet av det springer du på ei gresskledd slette og tenker ikke en gang på at du har vært syk :)
KATRINE
09.jun.2009 kl.12:20
Solveig Sarpsborg.
09.jun.2009 kl.12:22
satt bedring.At du er så positiv er en stor styrke likeså at du kan glede deg.
Aud-Karine
09.jun.2009 kl.12:24
stå på !
katti
09.jun.2009 kl.12:26
Willy Wartburg
09.jun.2009 kl.12:28
Så hold ut, hilsen en som har vært i fremtiden ;-) (Eventuelt en som er overbevist om at alt går bra med deg)
Hild Frøya
09.jun.2009 kl.12:33
anita
09.jun.2009 kl.12:35
Christina F
09.jun.2009 kl.12:35
F r i d a P e t r i n e
09.jun.2009 kl.12:38
Jeg kan ikke forestille meg hvordan du føler det akkurat nå, men har selv slitt med depresjoner og vonde tanker, det som hjalp meg veldig var å snakke meg gjennom mye av det med en venninne, noen ganger skrev vi mailer til hverandre, og vi snakket mest på msn, (har bestandig synes det har vært vanskelig å snakke "face to face"). Møtte henne på nettet så hadde ikke ofte det problemet, uten henne vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.
kanskje burde du stikke hull i boblen å snakke med noen? La det flyte, få ut alle tankene, det er INGEN som kommer til å tenke noe verre om deg.
F r i d a P e t r i n e
09.jun.2009 kl.12:39
Anine
09.jun.2009 kl.12:42
kan bli frisk, for det skal du. Jeg vet at du skal bli frisk. Ikke tvil, selv om det er lett for meg å si.
Du skal bli frisk!
Sanna
09.jun.2009 kl.12:43
Jeg har tro på at det går rett vei for deg denne gangen! Lykke til Regine- tenker på deg!
MissKristin
09.jun.2009 kl.12:45
Benedicte
09.jun.2009 kl.12:53
fotokonkurranse på min blogg;
www.bamk.blogg.no
Marit
09.jun.2009 kl.12:57
Ragnhild
09.jun.2009 kl.12:59
Men jeg har troen på deg du har kommet så langt (bursdagen din) hvorfor ikke fortsette! håper du har noen å snakke ut med, det er viktig. lykke til kjære deg. hver dag skjer det mirakler og gode ting hvorfor skulle ikke du klare deg. fingers crossed;)
mj
09.jun.2009 kl.13:00
Det er utrolig vanskelig å holde hodet over vannet når ting går det så til de grader imot, men jeg tror det er viktig å prøve å holde de vonde tankene lengst mulig unna. Innimellom må man selvfølgelig ta det hele innover seg, men når man skal kjempe er det viktig å la de verste følelesene bare prelle av. Vi har ikke noen annen måte å stå opp imot sånne umenneskelige påkjenninger enn å tilpasse oss og være litt umenneskelig selv, sånn i kampens hete.
Selv er jeg kronisk syk og vil kanskje aldri bli bra igjen. Om fem år er du helt frisk og kan ta fatt på livet igjen akkurat der du slapp! Du kommer til å bli helt frisk:)
Ragna
09.jun.2009 kl.13:01
Tenke på, håpe og ber for dej kvar dag.
Helene
09.jun.2009 kl.13:02
Nina
09.jun.2009 kl.13:02
Lisbeth
09.jun.2009 kl.13:05
Du kommer til å få mange bursdager, kafebesøk og tid sammen med venner og familie i fremtiden. Det bare bestemmer jeg her og nå!!!! :-)
Hold på alt positivt, og ikke vær redd for å skriv akkurat slik du føler det! Vet at det har vært noen merkelige kommentarer fra enkelte til tider, men ikke la det legge bånd på deg og det du ønsker å skrive.
Klemmer fra meg.
09.jun.2009 kl.13:05
Marita
09.jun.2009 kl.13:05
Line
09.jun.2009 kl.13:10
cluli
09.jun.2009 kl.13:10
Det er så mange her ute som støtter deg, og det er ikke tvil i meg; Du kommer til å klare deg!!! :o)
Caroline
09.jun.2009 kl.13:14
Maren
09.jun.2009 kl.13:15
Stå på, ikke gi opp :)
Linn
09.jun.2009 kl.13:17
Uansett har jeg troen på deg. Jeg har tro på at du kan komme deg gjennom dette. Glem han som sa du var uhelbredelig, du har allerede kommet deg gjennom 18-årsdagen din, og du var til og med i god form. Og som jeg skrev der, stråler du av energi på bildene! Du har en verden i ryggen, husk det.
IM
09.jun.2009 kl.13:26
Legger ut kontaktadresse (i håp om at den ikke blir missbrukt) om du ønsker noen å snakke med, om alt :-D
gkarlsvik@yahoo.no
Maria Isabell
09.jun.2009 kl.13:31
Heidi
09.jun.2009 kl.13:33
selma
09.jun.2009 kl.13:33
Julianne:
09.jun.2009 kl.13:39
Marthe
09.jun.2009 kl.13:55
Etter at jeg har fulgt med på bloggen din, lest alle innleggene, føler jeg på en måte at jeg begynner å kjenne deg. Du er en UTROLIG sterk person! Du har troen, og det er veldig viktig at du ikke mister den. Jeg tenker på deg hver dag, og er innom bloggen din flere ganger om dagen.
Det er ingen tvil om hvem som leder kampen mot kreften. Det er deg, jente! Jeg vet at du klarer å ro i land dette. Lykke til !
Pernille Sørensen
09.jun.2009 kl.14:01
Thomas Dragsnes
09.jun.2009 kl.14:05
Sist men ikke minst, så har du en uendelig rekke mennesker som støtter deg i din sak. - Kjemp for deg selv og for alle de andre som elsker deg. Dette klarer du!
Tone
09.jun.2009 kl.14:15
Christine
09.jun.2009 kl.14:25
Marianne
09.jun.2009 kl.14:29
Føles det bedre når du får "skrevet" det av deg??
Åshild
09.jun.2009 kl.14:32
ylva
09.jun.2009 kl.14:34
Sofie
09.jun.2009 kl.14:35
Men det viktigeste er at du ikke gir opp! Kjemp videre og overvinn dette, for det kan du! Vi er med deg og støtter deg så utrolig mye! Dette kan du klare!! Go Regine!!!
I
julie
09.jun.2009 kl.14:40
Lina
09.jun.2009 kl.14:42
Men det jeg KAN si, og virkelig håper at du leser, er at du virker så ufattelig sterk. Jeg tenker sånn at om det er noen som klarer seg gjennom noe sånt, så er det deg. Derfor både håper og tror jeg at denne sykdommen en gang bare er et vondt kapittel du kan legge bak deg, og gå videre. En ting er sikkert; du har styrken til å klare det. Lykke til i Trondheim, kjære Regine, du er fantastisk! Jeg tror du klarer å ta de rette valgene du kan komme til å stå ovenfor:)
Sandra
09.jun.2009 kl.14:42
pandanita
09.jun.2009 kl.14:43
09.jun.2009 kl.14:45
Selvfølgelig må dette slite psykisk på deg, sliter nesten psykisk selv jeg bare av å lese bloggen din. Det er veldig sterkt dette, og døden er jo noe alle frykter..
Jeg tror at du vil klare deg, men du må fortsette å være sterk!! Når det gjelder psykisk burde du kanskje snakke mer om ting du tenker på osv, det hjelper litt. Kan jo hende du gjør det da for alt jeg vet :) Uansett, masse lykketil med benmargsprøven din imorgen=)
Brian
09.jun.2009 kl.14:48
Og bevares - jeg forstår utmerket at det ikke er så enkelt å når fremtiden virker usikker. Men bare det at du fortsatt skriver denne bloggen, Regine, er bevis nok i seg selv på at det er en mening med dette. For slik er det med oss alle - hadde vi sett oss selv slik vi virkelig er, hadde vi sett en bitteliten planet i et enormt univers der det bor knøttsmå mennesker i et støvfnugg av tid i evigheten. I bunn og grunn er vi så små, så uendelig små, og hva er vel 100 år i forhold til milliarder...
Men likevel er det en mening med at vi lever her; en mening som de færreste av oss egentlig forstår. Det er en mening med at solen skinner og regnet fosser ned; det er en mening med smil og tårer. En mening som til tider kan synes å være uforståelig og meningsløs, men som likevel er der. Hvis man kommer for sent til båten til Roskilde-festivalen, kan man bli frustrert og forbannet, men kanskje møter man ei jente eller en gutt på grunn av dette; en person man aldri hadde møtt ellers... Det er mange varme kjærlighetsforhold som har begynt med forsinkede båter eller busser.
Hvordan hadde livene våre vært hvis ikke det som skjer, hadde skjedd? Det vet ingen. Men at det er en mening med det som skjer, er det ingen tvil om; en brikke i et stort puslespill som livene våre er bygget opp av. Iblant er det umulig å se meningen der og da, men når vi en dag blir gamle og grå, og etter å ha feiret 90-årsdagen vår ser tilbake på livene våre, vil vi forstå dette puslespillet litt bedre.
Ønsker deg lykke til videre, Regine, og håper virkelig alt ordner seg for deg; jeg har sagt det før, men jeg sier det gjerne om igjen: Håper virkelig alt ordner seg for deg.
Jeg skjønner at det ikke er så enkelt når fremtiden virker såpass usikker, men hvis du en kveld ser på stjernene som lyser opp den mørke himmelhvelvningen og tenker på hvor stort universet vårt er, og at dette universet kanskje bare er et støvfnugg i et annet univers, kan det muligens bli litt enklere å akseptere at det som skjer - det skjer.
Selv holdt jeg på å dø i en bilulykke som 13-åring, og livet mitt kunne ha gitt en svensk grevling hikke; uhell her og uhell der. Livet mitt ville etter alt å dømme ha sett helt annerledes ut dersom en bilfører hadde kjørt litt saktere den regnvåte junimorgenen for en del år siden, og fått tid til å bremse - en tung bil i full fart mot en uoppmerksom 13-åring på skoleveien gir dårlige odds. Greit nok, jeg kunne ha vært bitter og tenkt "hva om ikke det hadde skjedd", men ville det ha hjulpet? Hva om jeg i stedet hadde blitt drept i en annen bilulykke noen år senere? Hva om...?
Som sagt ønsker jeg deg lykke til videre, og håper alt ordner seg for deg. Men det å fundere på "hva som kunne ha vært", gir i bunn og grunn ingen svar, for ingen av oss aner på hva som virkelig ville ha skjedd. Ting kunne ha vært bedre, men ting kunne også ha vært mye verre.
Det som er vesentlig nå, er at du skriver denne bloggen og at du fortsatt kan smile. Og det er en mening med dette, Regine. Lykke til videre, og ta godt vare på deg selv, så kommer sikkert alt til å ordne seg uten at det er nødvendig å bekymre seg for fremtiden. Det som skjer - det skjer, og til tross for at regnet aldri synes å ta slutt, kan solstrålene dukke opp når vi minst venter det.
sirkeline
09.jun.2009 kl.14:49
Marita
09.jun.2009 kl.14:50
Du er utrolig sterk, det vet jeg ;)
Kjemp vidre.
Stine Solberg
09.jun.2009 kl.14:52
Roald
09.jun.2009 kl.14:58
Hilsen Roald.
Anine
09.jun.2009 kl.15:01
Jeg skjønner godt at du må ha det vanskelig. jeg tror helt innerst inne at du kommer til og bli frisk
kari rasmussen
09.jun.2009 kl.15:03
jeg krysser fingrene og tenker på deg/dere.
May
09.jun.2009 kl.15:03
Stå på videre!
Ryllbert
09.jun.2009 kl.15:19
Jeg tror du blir frisk. Hjelper kanskje lite å høre dette fra meg, som ikke er lege, og som ikke har noen medisinsk erfaring, bortsett fra at cetylpyridinchlorid er pyrisept, men jeg tror du blir frisk.
Vi må jo ut og ta oss en skikkelig utepils også. Å sitte ute og drikke boksøl er vel ikke helt korrekt...
Lotte <3
09.jun.2009 kl.15:40
Jeg vil bare si at jeg tror jeg forstår litt av usikerheten din rundt hva du skal velge, hvis det blir opp til deg.
tingen er det at, jeg er blind, og jeg har fått muligheten itl å prøve å oppere slik at jeg kan se igjen. Det valget vil på en måte avgjøret hele fremtida mi, selvsagt ikek i samme grad som det ditt valg kan bety, men allike vel. Jeg tenker på det valget svært ofte, og derfor tror jeg at jeg forstår deg litt.
Ikek missforstå, jeg sammenligner ikke din sykdom med det å være blind, det er ingen tvil om hvems valg som vil avgjøre mest!
men ville bare si at jeg tror jeg forstår deg litt, allikevel.
eg ønsker deg alt godt, og jeg tror du vil bli frisk og leve et langt liv. Inshallah.
mariannebn
09.jun.2009 kl.15:41
Gro
09.jun.2009 kl.15:54
You rock my world!
Radio dude
09.jun.2009 kl.15:58
Krysser fingrene!
Marianne
09.jun.2009 kl.16:02
Husk; du har fått et slag i ansiktet før, men se hvor langt du har kommet nå.
Du har opplevd mye du ikke trodde du skulle få oppleve, så hvorfor skal du ikke
kunne klare det igjen ? Tror mye av det ligger i viljestyrken din jeg. Du vil virkelig leve,
og så lenge du har den tanken med deg tror jeg nok det er store muligheter for at
ting ordner seg for deg. Fortsett å vær den sterke og smarte jenta du er, så når du langt !
Klem fra meg.
Merethe
09.jun.2009 kl.16:05
emilie
09.jun.2009 kl.16:10
Trine
09.jun.2009 kl.16:21
Andrea
09.jun.2009 kl.16:24
Rose Nødseth
09.jun.2009 kl.16:29
"Dreams come true. Without that possibility, nature would not incite us to have them."
sa John Updike.
VI HAR TRO PÅ DEG!
Ane
09.jun.2009 kl.16:30
inakristianseen
09.jun.2009 kl.16:32
Ida
09.jun.2009 kl.16:36
Gleder meg til å se mange flere bilder, jeg er sikker på at du kommer til å bli et av Norges største talenter innen fotografi og maleri.
Ei jente fra nordmøre
09.jun.2009 kl.16:40
At du sitter med mange utfordrende tanker nå er ikke vanskelig for noen å forstå. Du er utrolig tapper og har vist så mye livsglede gjennom hele denne prosessen, at det overhodet ikke er merkelig at tunge tanker vil slippe til. Du er i en svært sårbar og spesiell situasjon, jeg kan igrunn ikke se for meg hvordan du har det.
Kanskje kan det være en liten trøst at jeg tror mange av oss innimellom føler det samme; føler oss små og maktesløse i det store livet, det kan være vanskelig å se rasjonalitet når alt til syvende og sist baseres på tilfeldigheter og flaks/uflaks. Poenget mitt er at det må være lov å være redd og lei seg, uansett hvilken situasjon man er i.. og du, av alle, har i allefall lov til det.
Når dette er sagt, er jeg OVERBEVIST om at du - med din konstruktive innstilling og enorme styrke har det beste utgangspunktet for å knuse denne sykdommen. Du har kommet så utrolig langt i forhold til de første spådommene, jeg tror ikke det stopper her.
Om du synes det er vanskelig å tro på fremtiden, håper jeg at det kan hjelpe litt å vite at vi er en hel nasjon som tenker på deg og vil så ingerlig at dette går din veg!!! Masse masse lykke til i den kommende tida. ALT ER MULIG! Vi har ikke gitt deg opp!!
En stor posjon positiv og styrkende energi overføres herved! *pjuuiofff* :)
Thomas Wiborg-Thune
09.jun.2009 kl.16:41
Det er mange som tror at du blir frisk, og jeg er en av de.
Lykke til i Trondhjem =)
Martha
09.jun.2009 kl.16:50
Rita
09.jun.2009 kl.16:55
Stå på videre :)
Sunniva Selena
09.jun.2009 kl.16:58
Du skal bli frisk! Takk for at du deler dine tanker, takk for din åpenhet, takk for at du er du!
Tvi tvi!
Ida
09.jun.2009 kl.16:58
Wenche
09.jun.2009 kl.17:01
Vi oppfatter nok deg som ei utrolig flott og sterk jente, men skjønner at du har dine stunder du. Usikkerhet i forhold til tingene kan jo ta motet fra hvem som helst. Men du fremstår som en skikkelig fighter, derfor er du der du er nå uten hadde du kanskje ikke blitt 18 år.
Fortsett som du har begynt så er jeg sikker på at du vinner =0) Du er i våre tanker hele tiden.
Stå på . Masse lykke til !!!!!!!!!!!!
Hanne
09.jun.2009 kl.17:04
Iselin
09.jun.2009 kl.17:09
Anette Louise
09.jun.2009 kl.17:11
men kanksje det hjelper om du skriver litt speifikt om HVA du tenker på, og hvorfor. så vet folk hva du kunne tenkt deg å blir spurt om eller ha svar på : ))
Victoria Gullinger
09.jun.2009 kl.17:17
Jo, jag tror på dig och att du skall bli frisk.
När jag ser fotografierna på dig och läser det du skriver så kan jag inte tro annat än att du skall bli frisk.
Hur skulle vi här på jorden klara oss utan dig?
Både jag och min man följer dig på din blogg.
Vi har haft många cancer (krefta) i våra familjer. Många har klarat sig bra och överlevt. Min äldste son hade cancer när han var 11 och har själv barn nu och mår fint.
Min väninnas man hade cancer vid 17 år och är i min ålder i dag ca 55 år. Så du ser, det finns alltid hopp hur illa det än ser ut.
Vi håller tummarna och hoppas det går bra i morgon.
Kram
caroline
09.jun.2009 kl.17:17
Nina^^
09.jun.2009 kl.17:19
xoxo Nina
Guro
09.jun.2009 kl.17:20
Roald
09.jun.2009 kl.17:21
Filmene er på vei. Rakk å få dem med posten i dag, så vidt det var. Nå kan du glede deg til 30 timer med film. Pakken bør være fremme til torsdag eller fredag. Skulle det være noe så ring. Always at your service, you know!
Forøvrig. Lykke til i Trondheim. Dette kommer til å gå som fot i hose skal du se :) Tenker på deg, og ber for deg. Du behøver ikke å tro på det, som jeg har sagt før, for det hjelper uansett!
XOXO Roald.
Wilde
09.jun.2009 kl.17:24
Lillan
09.jun.2009 kl.17:31
Noen får diagnosen "kreft i et tidlig stadie" med kjempe gode prognoser og har plutselig bare promille sjanse for å overleve bare 3 - 4 mnd etter. Mens andre, som deg selv, viser kreften og legene fingeren og blir på "mirakuløst vis" friske igjen. Noen får tilbakefall, andre ikke. Jeg synes det er så rart at de i det hele tatt opererer med statistikk når det kommer til kreft, for jeg opplever til stadighet at dette er fryktelig individuelt.
Skjønner godt at du blir tidvis deprimert av dette. Det er mange som bare hadde gravet seg ned og forsvunnet inn i sitt sinns mørke i din situasjon. Ikke bare det at du er ung og alvorlig syk, men du føler deg frisk og har et sterkt ønske om å leve livet til det fulle. Det er sol ute, du har nettop fyllt 18 år. I tillegg har vel alle mennesker et visst behov om å vite hva som skjer i neste måned, eller i morra for den saks skyld. Man trenger den tryggheten og stabiliteten i livet.
Jeg synes du skal prøve å være flinkere til å ta det opp selv. Mange tør kanskje ikke å spørre hvordan du egentlig har det enten fordi de bare regner med at du prater om det om du har behovet, eller kanskje fordi de ikke vet hvordan de skal takle det... Uansett er det vondt å føle seg alene når man er omringet av mennesker. Håper du klarer å finne noen som du liker å prate med, og som virkelig hører deg. Jeg tror i hvert fall det er mange her inne som bryr seg veldig om deg - uansett hvor dystre tanker du måtte ha en dag. Jeg er en av de. Dessuten så synes jeg at du uttrykker sinnstemningene dine veldig bra gjennom bildene dine. De sier mer enn 1000 ord, ikke sant?
Jeg tenker på deg daglig, og ønsker deg alt det beste. Jeg er sikker på at du kommer deg gjennom dette, og at du på en rar måte kommer til å være glad for denne tiden i etterkant. Grunnen er at jeg tror du kommer til å vokse veldig som menneske og at dette kommer til å inspirere deg i kunsten i livet fremover.
Stor virtuell klem fra Lillan (har skrevet i bloggen din før, men det er en stund siden. Jeg ramlet over bloggen din gjennom VG da du skrev at du skulle dø. Har lest hele bloggen din og følger med hver dag. Selv om du sikkert ikke har lagt merke til meg en gang, så har du fått en plass i hjertet mitt!)
Hilde
09.jun.2009 kl.17:35
Tiril
09.jun.2009 kl.17:39
Cecilie
09.jun.2009 kl.17:42
theresekristina
09.jun.2009 kl.17:43
skrivekrampe
09.jun.2009 kl.17:45
Ms North
09.jun.2009 kl.17:46
- & det er maaaange som blir helt friske, så hvorfor skulle ikke du være en av dem? Du er jo ung og sterk og (virker for det meste) positiv, det er det viktigste og det beste du kan gjøre i situasjonen din:)
Ikke gi opp, føler heller ikke at du kommer til å gjøre det, sånn som du virker.
SOFSEN
09.jun.2009 kl.17:49
Jeg har forresten spurt hvordan du egentlig har det 8-) Og jeg spør fordi jeg vil høre det egentlige svaret. Ikke fordi jeg er høflig :) Det er jeg nemlig ikke. Haha. Okei, litt, da. Litt folkeskikk har jeg da, i motsetning til mange andre... Haha, you know what I mean...
Regine - dette skal gå så bra!
sofie
09.jun.2009 kl.17:58
Jeg husker første gangen jeg var innom bloggen din, det var fordi noen hadde linket til bloggen din.
Jeg føler at du bruker sykdommen din til å få empati, til å få gaver, til å få penger, til å fordeler. Du virker som en veldig egoistisk person. I begynnelsen tenkte jeg at det var vanlig blant alle som var dødssyke, at det var slik man ble, når man nærmest fikk en dødsdom over seg, og jeg lot være å kommentere dette da. Men, siden da har jeg møtt andre i lignende situasjon, og jeg ble overrasket over hvor ulik deg, de var. De var overhodet ikke ego, de hadde absolutt livsvilje, og ønsket at alt skulle ordne seg, de fortalte andre når de hadde det vondt, men de lagde ikke en farsott ut av det, eller krevde at folk skulle sende penger til DEM.
Du og din familie åpnet en konto, du fikk støtte fra Beltespenner, dette er penger som går direkte til DEG. Hadde det ikke vært bedre om dere hadde bedt folk i stedet om å samle inn penger til kreftforeningen, slik at man kommer frem til en kur mot kreft, slik at ALLE får nytte av disse pengene...
I stedet så krever du at du skal få spesialbehandling. Hva med alle andre som lider av kreft, hvorfor skal du få sååååå mye fordeler, og de ikke? Burde du ikke ha bedt de samme menneskene om å ha arrangert et lignende opplegg for andre med en dødelig sykdom.
Din mangel på innsikt provoserer meg. Du oppfører deg som en bortskjemt person. Ja, du er syk, ja du kan potesielt dø, men det betyr ikke at du automatisk er fraskrevet enhver innsikt, og evne til logisk tenknig.
Jeg håper for all del at du blir bedre, at det kommer til å ordne seg.
Marie
09.jun.2009 kl.17:59
Lykke til med ukene som kommer!!!
Marie
09.jun.2009 kl.18:04
Hva er det som får deg til å skrive noe slik? Jeg kjenner ikke Regine personlig, men hun virker som en av de mest reflekterte 18 åringer jeg vet om. Hun tenker ikke bare på seg selv, hun tenker også på alle andre, siden et evt restbeløp av pengene skal gå til forskning på sykdommen, det gjør hun SAMTIDIG som hun kjemper for sitt eget liv.
Det gjør ikke en person som "har mangel på innsikt".
Det gjør ikke en "bortskjemt" person.
Det gjør en person med logisk tenking,
Tvert i mot hva du skriver.
Tenk deg om en gang til før du buser ut med påstander og kommentarer som du ikke har reflektert over en eneste gang.
Lille meg
09.jun.2009 kl.18:05
Marie
09.jun.2009 kl.18:11
Einar
09.jun.2009 kl.18:19
Tonje
09.jun.2009 kl.18:19
Skjønner godt at du sliter med tankene rundt dette- det er en situasjon det er umulig for meg å sette meg inn i. Ønsker deg all mulig lykke til i morgen- skal sende deg gode tanker!
En 100% smittefri klem fra Bergen ;o)
mylittleblossom
09.jun.2009 kl.18:22
Marte Kristine
09.jun.2009 kl.18:25
Og til "Sofie" Hvordan kan du si noe sånt, hvordan får du deg til å skrive noe sånt? Kjenner jeg blir så sint at jeg blir kvalm, og får lyst til å grine. Regine har på ingen måte krevd noe som helst spesialbehandling, skjønner ikke hvor du får det fra, har du i det hele tatt lest bloggen? DIN mangel på innsikt provoserer meg! For det er DU som mangler innsikt her!
Belinda Svensli
09.jun.2009 kl.18:30
Jeg har troen på deg, Regine!:)
marina jeanette
09.jun.2009 kl.18:33
Thea
09.jun.2009 kl.18:44
Jeg tror du kommer til å se tilbake på dette som en sterk og livserfaren ung kvinne.
Men din familie, venner, de som behandler deg på sykehusene og vi som leser bloggen din kan tro og håpe alt godt for deg, men om du selv gir opp og ikke har troen på å bli frisk, så vil ikke noe av troen fra andre ha noe å si. Du har fremtiden din i dine egene hender. Lykke til! :)
Madeleine
09.jun.2009 kl.18:52
Mia
09.jun.2009 kl.18:54
Tenker masse på deg.
Kari/Hestia
09.jun.2009 kl.18:58
Om jeg hadde møtt deg, ville jeg spurt hvordan du egentlig har det.....
På bloggen er jeg redd for å spørre. Ikke fordi jeg er redd for svaret ditt, men fordi jeg har sett enkelte kommentarer så hinsides forståelse og innsikt. Derfor syns jeg det er opp til deg hva du vil legge ut i det offentlige rom.
Denne såre forvirringen av håp og tro, nederlag og redsel, svart og hvitt og alle farger imellom. Det er ikke alle som har levd nok til å greie å ta innover seg dette. Og ikke minst denne redselen for å måtte velge, og kanskje velge feil. Det er så vanskelig, og det involverer så mange og så mye.
Bevisst skriver jeg at man må ha LEVD NOK. Ikke levd lenge nok. Alder gir ingen garantier for forståelse. Det er ikke sikkert at jeg forstår nok, og jeg tror nok Sofsen, feks, som kunne vært min datter, forstår mer enn meg.
Ingen kan være sterke hele tiden, derfor ønsket jeg at du fikk en sorgløs dag på fødselsdagen din. At du for noen timer kunne glemme prøver, behandling og leger. Nå tror jo jeg at det også finnes gode og dårlige leger, og det er nok ikke alle som tenker over hva de sier.. Den endelige sannheten kjenner jo ikke de heller. Husk at de baserer sine uttalelser på tidligere pasienter, tidligere hendelser og dårlige prognoser.
De har aldri møtt REGINE før!
Du er unik, og JA, jeg har troen på deg!
Lykke til i Trondheim. Tenker på dere
-klem-
Wenche
09.jun.2009 kl.19:04
Skjerp deg Sofie, les bedre .
Turid
09.jun.2009 kl.19:07
Angående bestemme videre behandling, så skjønner jeg at det er veldig vanskelig både for deg og legene, men de har vel uansett større muligheter for å foreta et det mest fornuftige valget. Synes ikke de skal legge den byrden over på deg. Diskuter gjerne de ulike mulighetene, men prøv å tving de til å fortelle hvilken løsning de ville ha valgt om de sto i dine sko. Med den 'dommen' du har fått så er det om å gjøre å snu oddsene i din favør, helt sikker kan man aldri bli, men prøve det må man.
Og livsvilje og -mot teller også helt sikkert inn - det ser vi jo et klart bevis på nå, at du fortsett i aller høyeste grad er til stede, at du har feiret bursdag, vært på konsert, gjort alt dette som for noen måneder siden var utenkelig. Stå på videre. Men ta tid til å trekke pusten innimellom.
Stor klem og varme tanker
Kari/Hestia
09.jun.2009 kl.19:08
Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.Hver enkelt velger selv hvem de vil hjelpe og hvordan....
sabellas
09.jun.2009 kl.19:14
Kristin
09.jun.2009 kl.19:27
Ida Christine
09.jun.2009 kl.19:31
Julianne
09.jun.2009 kl.19:34
Veronica Oterhals
09.jun.2009 kl.19:41
Kristine
09.jun.2009 kl.19:43
Aurora
09.jun.2009 kl.19:54
Helene
09.jun.2009 kl.19:58
Dette har du sikkert forklart før, men jeg merket jeg ble litt nysgjerrig da jeg leste:
"Skal jeg få donorlymfocytter? Skal de prøve Vidaza igjen? Får jeg en ny transplantasjon, i så fall, hvor og hvordan?"
Er det mulig å spørre om du kan forklare hva dette er, hvordan det foregår og hva slags effekt som forventes? Men du trenger ikke svare hvis dette blir en belastning for deg....
STÅ PÅ VIDERE!! Jeg har troen på at alt blir bra!
Ida
09.jun.2009 kl.19:59
sofie
09.jun.2009 kl.20:03
Jeg håper for alt i verden at Regine blir bra. Hun er en ung jente, med et sterkt pågangsmot, sterk livsvilje og ikke minst mange talenter. Jeg håper at hun får opplevd sin hundrede bursdag, et langt liv med mye suksess og glede.
Det jeg ikke liker med denne bloggen, og Regines oppførsel i det siste, er at det har blitt en blogg om "meg, meg, meg, jeg er syk, jeg fortjener nå masse gaver, masse sympati, masse fordeler", osv. Nå vil kanskje noen si at siden det er Regines blogg, så er det kanskje naturlig at hun skriver om "meg, meg, og atter meg". Men, det er gjennom bloggen hennes at jeg skjønner at hun får svært mange fordeler, som andre med en slik sykdom, eller en annen dødelig sykdom ikke får.
Hun har brukt sin nyvunne popularitet til å få folk til å gi henne flere tusen kroner. Hun kunne i stedet oppfordret folk til å gi penger til kreftforeningen, på den måten vil pengene komme alle til gode. Jeg blir provosert over måten Regine oppfører deg, hun virker som om hun har null innsikt i at det sitter andre mennesker med en liknende sykdom, som ønsker like sterkt, om ikke enda sterkere enn henne å få lov til å leve lengre. Hvorfor skal Regine få spesialbehandling?
Hun sa at legene her i Norge er så dååårlige, og derfor vil hun dra til utlandet. Dette var begrunnelsen for at hun skulle samle inn penger. Leger i Norge er på nivå med leger i utlandet, utdannelsen vår er den samme. Hun fikk et nei fra legen i USA om videre behandling, så hva gjør hun nå med pengene?
Kanskje hun kunne oppfordret folk til å samle penger inn til kreftforeningen, i stedet for å be folk om å sette dette på hennes konto. Regine er ikke den eneste med en dødelig sykdom. Jeg har i det siste møtt mange med en dødelig sykdom. De har et sterkt pågangsmot, men de krever ikke spesialbehanling. I stedet vil de for alt i verden unngå det. De ønsker ikke å bli berømte pga sin sykdom, de ønsker å bli behandlet som alle andre. Hvis det er noe syke mennesker ikke ønsker, så er det å bli spesielbehanlet. De ønsker at folk skal gi penger til forskning, slik at vi en dag skal finne en kur mot kreft. De ønsker ikke ekstra penger, bare fordi de har blitt syke. Litt ekstra omtanke--ja.
Det at Regine har brukt sykdommen til å bli berømt er i mine øyne litt sært. Om Regine nå, følte behov for å sette tankene sine ned på papiret/nettet, så kunne hun i det minste ha brukt litt tid på å oppfordret folk til å gi penger til andre. Åpnet kanskje en stiftelse som gir liknende gaver(besøk av fotballspillere/kino/penger/gaver) til andre med kreftsykdommer, i stedet for å ta alt selv, og være fryktelig ego.
Jeg skjønner at man kan bli litt ego når man er syk, selv når folk blir utslått med influensa, så blir folk litt kravstore, men man kan vise litt innsikt, og prøve å tenke på andre....
Maria
09.jun.2009 kl.20:04
Wenche
09.jun.2009 kl.20:15
Desto mer imponert over hvordan du klarer å leve i dette, uten bare å fortrenge fortvilelsen.
Jeg håper og ber og heier på deg. Og tenker at om det er én som virkelig skal kunne klare det, så må det være deg! Dessuten er det en fullstendig umulig tanke å tenke at et fantastisk menneske som du skulle kunne forsvinne fra oss. Det får du bare ikke lov til! ;-)
Har ellers lurt på om du har vurdert å ha en liten "sekretær" som kunne ha administrert bloggen din litt, slik at du slapp å lese meldingene fra noen av disse uvitende dustene som forviller seg inn på bloggen din i blant. En ting er at meningene deres er helt på bærtur, en annen ting er at de bruker bloggen din til å såre og markedsføre sin uvitenhet. Har forresten lurt på hva de tenkte at du skulle skrive om her på bloggen, de som synes du skriver mye om din situasjon...
Fortsett å være deg selv og vit at alle vi andre er på en annen planet enn disse unntakene.
Ønsker deg alt, alt godt og masse lykke til med tida som står foran. Mange gode tanker til deg midt i usikkerheten, frykten og tøffe behandlinger som står foran.
cilla
09.jun.2009 kl.20:18
:)
09.jun.2009 kl.20:20
En jente som faktisk ligger dødssjuk trenger oppmuntringer..
Å sammenligne kreft med en vanlig influensa er virkelig litt å ta i syntes jeg...
Regine er ikke ego i det hele tatt, hun tenker ikke bare på seg selv, les innleggende ordentlig, å ikke les det du vil lese, så tror jeg du skjønner litt mer..
Det er sikkert flere her i landet som ligger kreftsyke som får sånne fordeler som Reginge får, det er bare det at dem sikkert ikke vil snakke så mye om det over mediene..
Det med pengene har hun også skrevet noe om, det går ikke direkte til henne..
Regine, du er en sterk person som fortjener det beste, du klarer deg gjennom dette, du er sterk! :D
Silje
09.jun.2009 kl.20:28
Lisbeth
09.jun.2009 kl.20:50
Har du hørt om "å kjempe for livet"? De aller fleste ville gjort hva som helst for å redde sitt eget liv. Noen velger kanskje å ta legens ord for gitt og gi mer eller mindre opp, andre kjemper videre og nekter å gi opp - og det er akkurat dette Regine har gjort. Grunnen til at hun har blitt "populær" er fordi hun har blitt et ansikt på nettopp alle de som kjemper samme kamp som henne. P.g.a. Regine har flere meldt seg som blodgivere og benmargsdonorer. Mennesker har også lært hva det innebærer å ha mds/aml. Hun har også sagt flere ganger at pengene kommer til å gå til videre kreftforskning hvis det ble avgjort at hun ikke skulle til utlandet.
Jeg er i hvertfall av den oppfatning at jeg ALDRI skal dømme noens handlinger for å redde sitt eget liv. Det er jo ikke akkurat som om hun setter andres liv i fare...?? Hva hadde du, Sofie, gjort hvis legene her til lands hadde sagt at du kom til å dø, at det ikke var noe mer som kunne gjøres her i landet, at du fikk greie på at det var en mulighet i utlandet men at du ikke hadde penger? Jo, du hadde nok gjort alt du kunne for å redde livet ditt - instinkt kalles det...
I tillegg har jo også alle andre kreftpasienter en mulighet til å gjøre noe av det samme, selv om ikke dette er noe alle orker/velger å gjøre.
Vibece
09.jun.2009 kl.20:58
Til deg Regine: jeg har tro på at du klarer deg :) Du har kommet så langt nå, du har fått oppleve 18-årsdagen din, og mere skal det bli. Jeg har tro på at du blir frisk jeg!
Stå på videre, og for all del, overse slike kommentarer som Sofie kommer med. Du har gjort en kjempejobb for kfretforeningen, og til og med jeg tok endelig det skrittet å melde meg som blodgiver etter å ha fulgt bloggen din :)
Så du inspirerer mange med det du gjør og ikke minst med pågangsmotet ditt.
Kjemp videre med alt du har :)
Susanne
09.jun.2009 kl.21:06
Helene
09.jun.2009 kl.21:06
Hun har ikke sagt at norske leger er så dåååårlige. Hun har heller oppfordret oss som lesere til å ikke være irriterte på de norske legene og at de har gjort det de kunne.
Hun har ikke null innsikt i at det er flere som har denne sykdommen. Hun har tilbudt sin hjelp til flere med kreft. Ikke alle som har overskudd til det i den situasjonen...
Regine har ikke brukt sykdommen for å bli berømt. Hun startet å skrive blogg for å få ned sine egne tanker og fortvilelser. Bloggen ble etterhvert populær og media ble interessert. Denne "berømmelsen" har i hvertfall fått flere til å bli blodgivere og donorer - så hun har antakelig reddet liv allerede.
"meg, meg, meg, jeg er syk, jeg fortjener nå masse gaver, masse sympati, masse fordeler", Kjenner ikke Regine igjen i dette, akkurat... Hun har vel aldri sagt at hun fortjener dette mer enn andre?
Som Lisbeth sier: Hun kjemper jo faen meg for livet!! Og folk har selv valgt å gi penger - hun har ikke krevd noe som helst. I tillegg viser hun stor empati ovenfor andre. Er det noen som ikke har empati, er det nok deg, Sofie.
Hun tør jo snart ikke skrive om hun har en dårlig dag eller om det er noe hun er redd for pga slike som deg.
Og hva hadde du gjort hvis du ikke hadde penger nok til å redde barnet ditt for eksempel. Hadde du stått og sett på og latt det dø? Eller kanskje tatt sjansen på å opprette en støttekonto??
Uansett: Mitt forslag til deg siden du er så engasjert: Gjør en innsats for alle de kreftpasientene som du føler fortjener det, da. Opprett din egen støttekonto for dem.
Sara
09.jun.2009 kl.21:12
Ikke la Regine svi for at mange støtter henne og blir engasjert! Og for all del ikke forveksle alle kommentarene hun får med hennes egne ord.
Jeg oppfordrer alle til å lese HELE bloggen til Regine og prøver å sette seg inn i situasjonen - later som om det er en selv som opplever dette.
Regines historie har i hvertfall gjort at jeg har blitt mer engasjert i kreftsaken generelt. Hadde det ikke vært for henne, hadde jeg nok fortsatt å leve mitt problemfrie, overfladiske, uvitende liv...
Hege : )
09.jun.2009 kl.21:16
Jeg tror ikke på så mye, men dette er noe jeg virkelig tror på!
St
09.jun.2009 kl.21:17
L.
09.jun.2009 kl.21:20
Stå på Regine! Jeg har troen på at alt går bra! Det er maaaaaaaaange solskinnshistorier der ute!! Mange som har blitt gitt opp, men som har blitt helt friske! Ikke fokuser på den ene legen. De sa vel også at det så dårlig ut i forhold til at du skulle få oppleve 18-årsdagen din, men det gikk jo!!!!
Ona
09.jun.2009 kl.21:21
Iselin
09.jun.2009 kl.21:24
Thomas
09.jun.2009 kl.21:27
Jeg bøyer med i støvet for deg.
Britt
09.jun.2009 kl.21:30
Kjære Regine: Tenker på deg og ønsker deg lykke til i Trondheim! Det er lov til å fortelle hvordan du har det, og vi er mange som følger deg og andre som er i din situasjon.
Varme hilsner fra Britt
lindaღ
09.jun.2009 kl.21:40
Kristina Salanga
09.jun.2009 kl.23:30
Jeg ønsker deg alt godt videre. Bruk stå på viljen din, og ikke døm deg selv for hardt om der kommer dager som føles som dritt. Du er sterk, og vi er mange som heier på deg og støtter deg.
Dessverre vil det i en åpen blogg komme kommentarer av det ufine slaget. Det må du heve deg høyt over. Virkelig altså. Du og de aller fleste som er her inne er på et helt annet nivå enn tapere som må bruke syke folks blogg for å få oppmerksonhet. Det er så lett å være stor i kjeften når en sitter godt gjemt bak en skjerm og hakke løs på deg (og andre bloggere som får gjennomgå.) De uvitende og ondskapsfulle hadde nok ikke vært like tøffe i trynet om de stod ansikt til ansikt med deg (eller andre bloggere som får stygge og ondskapsfulle meldinger.) Stå på Regine.
Klem fra meg.
Marte
09.jun.2009 kl.23:32
Line
09.jun.2009 kl.23:33
Lis A
09.jun.2009 kl.23:40
det er jo helt forståelig at du har mye vonde og tøffe tanker og følelser som sliter inni deg nå når du er i den alvorlige situasjonen du er i. Det ville vært unaturlig om du ikke hadde det. Alle som er i livstruende situasjoner enten det er en alvorlig ulykke,et terrorangrep,alvorlig sykdom,krigshandlinger eller hva det måtte være så er det helt menneskelig at man reagerer psykisk. Og da er det viktig at man får satt ord på det man tenker og føler, enten det er til en venn,en i familien,en fagperson eller en annen person man stoler på. Det er ikke uten grunn at mennesker som har vært innvolvert i livstruende situasjoner (f.eks et overfall) blir tilbudt krisehjelp. Og du er i en konstant livstruende situasjon akkurat nå og dermed hadde det sikkert gjort deg godt å få noen å prate med om de vonde tankene og følelsene. Du er jo allerede i gang med å uttrykke mye av det du føler på, da tenker jeg på både det du skrive i bloggen din og gjennom fotografiene dine og bildene du maler. Og det er fine måter å uttrykke tanker på,men det kan nok være godt for deg å få en person å prate med som svarer deg tilbake og som du kn reflektere sammen med. Og det er ikke alltid at det er like enkelt å gjøre sammen med sine nærmeste,så kanskje hadde du hatt godt av å få en person "utenfor" å prate med,en sykepleier,psykolog el. som bare er "din" og som du kan uttrykke det du trenger til.
Jeg har tro på at du vil bli frisk Regine, leger kan ta feil og selv om en lege ga deg dødsdom så betyr ikke det at det stemmer, prognosene var kanskje veldig dårlige da,men prognoser kan endre seg og det jobber du og legene i Trondheim med nå.
Masse lykke til i morgen!!
Maiken
09.jun.2009 kl.23:50
Janne
09.jun.2009 kl.23:50
Knut Kjøl
09.jun.2009 kl.23:55
Dette er en person med marginal innsikt i andres følelser.
Spiller Burzum og heier på deg her i soppland på Dale...
marit
09.jun.2009 kl.23:55
Ønsker deg alt godt og lykke til i morgen!!!! Gratulerer med vel overstått bursdagsfeiring!!
Så godt å høre at du koste deg masse,masse.
Mange positive tanker og klemmer fra en mamma til tre gutter som også har fått prøve den vonde kreftsykdommen.
Stå på Regine, dette må gå bra!
Regine
09.jun.2009 kl.23:55
Jeg skulle gjerne ha svart på alle og enhver kommentar, men det er rett og slett for mange, men dere skal vite at jeg leser ALLE kommentarene jeg får og setter stor pris på dem. Jeg vet i hvert fall at dere som er faste lesere vet at støttekontoen ikke ble opprettet av meg, og at pengene vil gå til kreftsyke og forskning dersom en ny transplantasjon vil utføres her i Norge. Jeg føler likevel at jeg må svare denne Sofie, slik at andre ikke henger seg på, eller tror på det hun sier.
Kjære uvitne Sofie: Du tar så feil, så feil. Når har jeg opprettet en støttekonto? Aldri! Det var det noen andre som gjorde, noen jeg ikke kjenner, men folk som engasjerer seg. De startet den slik at jeg fikk penger til behandling i utlandet fordi de hadde sagt ja til videre behandling og det ble jeg kjempeglad for, men andre leger i Norge tok saken i egne hender. Når behandlingen startet her mente jeg at pengene heller burde gå til forskning og til å bedre forholdene for unge og voksne kreftsyke. Jeg har ikke brukt ei krone av støttekontoen på meg selv, og det vil jeg heller ikke gjøre med mindre jeg må til utlandet for å få behandling, legene i USA sa nemlig JA og ikke nei. Men nå holder jeg på med behandling i Norge og det ser ut til at behandlingen vil fortsette her, men det er det ingen garanti for enda, så fortsatt kan jeg ha bruk for pengene til egen behandling. I mellomtiden har jeg dessuten brukt penger til å hjelpe andre kreftsyke, men jeg har valgt å ikke skrive om dette fordi jeg ikke vil framstå som noen helt. Med andre ord; Du dreit deg ut. Jeg har aldri sagt at legene i Norge er dårlige heller, for det er de ikke. Jeg syns du burde lese min historie før du kommenterer slik som du gjør, for jeg blir oppriktig lei meg av at du skriver som du gjør, og det er mulig det er det som er meningen og. Jeg vet ikke. Det finns mange syke personer ute i verden. Jeg har aldri brukt denne bloggen til å få gaver heller, det har jeg aldri oppfordret til. Jeg oppfordrer derimot andre til å hjelpe andre i vanskelige situasjoner, bli blodgivere og bli donorer. Og det er faktisk dokumentert at det har blitt flere blodgivere og donorer etter at jeg har oppfordret til det. Jeg får forresten ingen fordeler etter at media har kontaktet meg. Kanskje noen har sendt gaver, men det skjer også med andre kreftsyke. Ikke bare meg. Jeg er verken bortskjemt eller mangler innsikt, det er det nemlig du som gjør. Dessuten er det kjempemange andre kreftsyke som har egne støttekontoer. Jeg kan nevne flere om du vil.
Ser at det er flere som foreslår at jeg burde gå til psykolog, men det er ikke noe for meg. En fagperson vil aldri kunne forstå. Det har jeg erfart, men jeg har pratet med en sykehusprest to ganger, og det har hjulpet meg veldig.
Og til dere som skriver at dere har meldt dere som blodgivere; Kjempebra! Dere redder liv.
Tusen takk for at dere oppmuntrer meg når humøret ikke er på topp, det betyr mer enn det aner, og som sagt, jeg leser ALLE kommentarer. Setter også pris på at enkelte tilbyr seg å snakke med meg ;)
Marianne: Ja, det føles bedre når jeg får skrive ut om tankene mine ;)
Sirkeline: Tusen takk for kommentar, den boken har jeg lest litt av, jeg fikk den i gave en gang. Den er kjempebra, og har nok også hjulpet meg til å bli mer positiv.
Ryllbert: Klart vi må ta en utepils! Håper jeg får hjem etter benmargsprøven, jeg vet ikke, men om jeg får det skal vi ta en utepils!!
Lillian: Jeg burde sikkert vært flinkere til det, jeg vet at det er vanskelig for de rundt meg å spørre også. Og jeg er også redd for å skrive om det her, fordi jeg får også negative tilbakemeldinger.
Sofsen: Ja, du har jo spurt, og jeg setter stor pris på det! Du er en god samtalepartner. Har så lyst å møte deg igjen, håper vi får muligheten til det ;)
Kari/Hestia: Tusen takk for det, og du har rett i det du sier. Det er ikke alltid enkelt å legge ut tankene mine i det offentlige rom. Det er derfor det har blitt bare mindre og mindre innlegg om tankene mine etter at jeg fikk så mange lesere.
Helene: Jeg kan prøve å forklare det kort. Donorlymfocytter kan være med på å sparke ut kreftcellene. Det er en del av immunforsvaret som kan skape en reaksjon. Og disse cellene ville jeg selvfølgelig fått fra donoren. Men det er ikke så veldig stor sjanse for at det virker, men det kan gjøre det og har virket på noen. Vidaza er en medisin som kan være med på å modne cellene mer, og kan virke på noen pasienter med MDS. Den kan ikke kurere, men den kan være med på å slå ned kreftcellene den og. Ofte blir den brukt hos eldre pasienter som ikke er i stand til å klare seg igjennom en transplantasjon ? altså at den fungerer som livsforlengende behandling. En ny transplantasjon må til for at jeg skal bli frisk, da mottar jeg ny benmargs fra en donor. Det vil si at jeg får et nytt blodsystem ? et nytt immunforsvar. Hvis jeg skal få en ny transplantasjon bør den gjøres på en annen måte enn den forrige siden den forrige ikke virket. Alternativene kan være andre cellegifter og eventuelt stråling i forkant.
Wenche: Det hadde kanskje vært en idé, ja.
Huff, dette ble et langt innlegg. Beklager om jeg har oversett noen spørsmål!
Hannemor
09.jun.2009 kl.23:58
"Ingen vet hva morgendagen bringer" - kanskje en klisje, men også ord fylt av visdom som jeg ser at du har innsikt i. Du har lært meg at livet, det er her og nå, og at vi må benytte de dagene vi får tildelt på en måte som gir vår tilværelse mening. Du har, i en alder av 18 år, Regine, utrettet mye mer for dine medmennesker enn mange noen gang kommer til å gjøre i løpet av et langt liv. Det er beundringsverdig og viser nok en gang hvilken flott person du er.
Jeg ønsker deg lykke, lykke til med forestående prøver og påfølgende avgjørelser. Måtte du finne styrke i deg til å gjøre de valgene du føler er de rette.
Du er i tankene mine!
Gunhild R
10.jun.2009 kl.00:34
Alice
10.jun.2009 kl.00:35
Annette Lill
10.jun.2009 kl.00:52
Anne
10.jun.2009 kl.01:01
Igjen har du vist hvor unik du er!
Som du vet er det å bli rammet av kreft en ensom sykdom og man vet aldri hvordan man vil reagere på behandling, hva sklags senskader og hvordan man vil fungere etter endt behandling...Det er veldig inviduellt...Det psykiske er nok veldig vesentlig i tilleg til behandlingen...så du må ikke gi opp Regine.Jeg vet inderlig hvor mye du ønsker å være som alle andre 18 åringer.....
Jeg ønsker deg lykke til i dagene som kommer.....Ikke la kreften- og alt det den fører med seg ta knekken på den flotte personligheten din Regine
Martin
10.jun.2009 kl.01:02
Regine: Gleder meg til å se deg igjen, og det snart. Tror ikke jeg får sove før jeg får høre hva prøven i morra har å si, men som du vet, så er jeg sikker på at dette skal ordne seg.
Tiril
10.jun.2009 kl.01:15
Hedda Øysteinsdotter
10.jun.2009 kl.01:20
Baard
10.jun.2009 kl.02:45
Under kan du lese om en lidelse du kan være glad du ikke har..min bror har den.og andre.........
Dette er en lidelse som er grotesk fordi den ikke bare skader en person men alle rundt personen som lider av den,fordi personen velger å spre disse "bakterier".
Den medisinske definisjon av psykopater er:
Mennesker med avvikende atferdsmønster basert på et psykopati er arvelig betinget, men milljøavhengig for utvikling.
Internasjonale kjennetegn og definisjoner for psykopater. (Wels 1988).
A . Ekstrem egosentrisitet. (det sentrele kjennetegn) Konkurrerende, aggressive og fiendtlige.
B. Overveldende behov for å styre andre.
C. Behov for å ydmyke andre og sette dem i forlegenhet, særlig i andres nærvær.
D . Bare ren nytteinteresse av andre. Ikke anvendelige mennesker ignoreres.
E. Storhetsfølelse som viser seg ved:
Total mangel på kjaerlighet til andre.
Et absolutt behov for å dominere i alle forhold.
F. Fanatisk behov for å "gi igjen". Planlegger nøye og gjennomfører hevnaksjoner mot "fiender".
G . Behov for hele tiden å ha kontroll over sine omgivelser. Dominere og tvinge igjennom sin mening og sin vilje. Koste hva det koste vil.
H. Lyver systematisk og bryter regler og normer.
.........................................................................................................................................
Jeg vet hva det vil si å vokse opp med et slikt menneske i min familie.....men det gode med det er at jeg har lært å gjenkjenne dem nå.....både gjennom skrift,tale og agering.
Så vær glad Regine for at du er en sterk jente med tro og på livet og ingen annen lidelse.
- Mari ..
10.jun.2009 kl.03:13
Lisa Marie
10.jun.2009 kl.04:04
fiona
10.jun.2009 kl.07:39
sirkeline
10.jun.2009 kl.08:29
Siri
10.jun.2009 kl.09:26
Lisa
10.jun.2009 kl.09:27
Det er gripende å lese det du skriver.. jeg har også tenket på det med spørsmålet: hvordan har du det? det er blitt slik i samfunnet at man ikke spør om det.. en ser bare på folk og tar det for gitt, at om de smiler er de glade eller gråter de, er de triste.. men, bak alle ansikter er det noe mer.. som ingen tørr grave i.. jeg fikk spørsmålet når jeg var i praksis i barneverntjenesten: er det noen som pleide å spørre deg hvordan du har det? jeg måtte bare svare.. nei.. det er sjelden iallefall.. fortell gjerne om hvordan du har det.. og vi har full forståelse når du sier at du har tunge dager.. det verste for et menneske er å gå i uvisse.. og det er akkurat det du gjør.. tenker på deg!!!
klem! :)
Jeanette :)
10.jun.2009 kl.09:36
Har lest hele "remsa" her nå. Det er utrolig godt å se/lese alle de varme og gode innleggene til deg. DU FORTJENER DEM VIRKELIG!
Jeg har oppriktig tro på at du kommer deg igjen! At du blir frisk. Du har "kraften" - for å beskrive hva jeg føler om deg når jeg leser det du skriver. Stå på - og husk alle oss som hver dag (ja, jeg er faktisk flere ganger om dagen !) er innom bloggen din.
Og det er godt å høre at du greier å heve deg over ignorante sulliker. Jeg tror at når mennesker byr på seg selv utover det som er vanlig - så kommer alltid de misunnelige, de sneversynte og de tåpelige på banen. Kanskje det er den gode gamle janteloven som trer inn...?
At du bruker nettet/bloggen din som en slags terapi er bra for deg, og gir oss andre et innblikk i din (OG ANDRES) situvasjon, tanker og følelser. Og det skal "vi andre" være takknemlige for. Det utvider vår horisont og det har vi godt av! Og så blir vi nesten kjent med deg da :).
Og til slutt, ikke minst et innblikk i hvordan norsk helsevesen fungerer for en "aktiv bruker".
Stå på Regine. Prøv å holde motet oppe.
Jeg tenker på deg hver dag!
Hilsen Jeanette
PS, har du lest "The Secret" / Hemmeligheten?
Det er interessant bok, og essensen i den er at man kan tenke seg dit man vil. Innstill hjernen på det du ønsker mest, lev som om du har oppnådd det - og det vil komme.
FrkMalin
10.jun.2009 kl.10:17
Eg krysser fingrene for deg kvar dag :)
Sjønner godt at det er vanskelig å gå rundt å tenke masse heile tida, man er jo faktisk alvorlig sjuk, og da er man ikkje gla 24/7.
Det trur eg alle sjønner og har forståelse for!
Lykke til i tr.heim ;)
marte
10.jun.2009 kl.10:38
Du har lov til å være deprimert, jeg er det av og til jeg og, og jeg har ikke kreft. Det er menneskelig. Dust av legen å si det sånn da, det holder vel å si at du er syk, at det er veldig vanskelig, men at de skal gjøre det de kan for deg!
Skal sende mange gode tanker til deg!
Johanna
10.jun.2009 kl.10:47
Helene
10.jun.2009 kl.11:03
Lykke til! Jeg tenker mye på deg!
Mr. Hunk
10.jun.2009 kl.11:27
Marte Kristine
10.jun.2009 kl.11:43
Hanne G.
10.jun.2009 kl.13:11
Hilsen fra Spania.
Kristin
10.jun.2009 kl.13:11
Blir alltid like fascinert av bildene dine btw!
Anne
10.jun.2009 kl.13:20
Malin Sophie.<3
10.jun.2009 kl.13:21
Karina
10.jun.2009 kl.14:54
Du fortjener sinnsykt å være på topplisten!
Gro
10.jun.2009 kl.14:59
Stor klem fra Gro
Tonje
10.jun.2009 kl.15:03
lissy
10.jun.2009 kl.15:05
Kkkristine
10.jun.2009 kl.15:11
Lill
10.jun.2009 kl.15:21
~En liten hilsen fra vestfold/Nøtterøy
Lill
Forresten, her er et dikt som jeg synes høres litt fint ut:
Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;
Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,
And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.
I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I-
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference. -Robert Frost
:D stå på!
Lill
Jane
10.jun.2009 kl.15:48
ANNE
10.jun.2009 kl.15:51
Mari Oakcountry
10.jun.2009 kl.16:08
Martin
10.jun.2009 kl.16:11
Og enig med deg.. denne sofie er bare ute etter oppmerksomhet hun strengt tatt ikke fortjener.
Tankene vil komme, selv vi som er ferdig med behandlig og er erklært symptomfrie vil fortsatt ha mange tanker og frykt , så at du har det er ikke noe rart. Og hver og en må behandle de på sin måte. At du har snakket med en sjukehusprest høres lurt ut, ofte alt en trenger er en litt sjelesorg og samle med noen. Stå på videre, jeg skal ha deg med videre i mine tanker og bønner !
Martin H
10.jun.2009 kl.16:17
Benedicte :)
10.jun.2009 kl.16:45
Rebekka
10.jun.2009 kl.17:05
10.jun.2009 kl.17:07
10.jun.2009 kl.17:08
Wenche
10.jun.2009 kl.17:17
Jeg er enige med deg i det du sier angående Sofie, men det er så utrolig provoserende lesing at det nesten ikke går an og ikke å engasjere seg. Men dumt å bruke energien sin på slike negative ting.
Ha det godt , krysser fingrene for deg de neste dagene.
Annlaug :)
10.jun.2009 kl.17:31
Bente
10.jun.2009 kl.17:55
Ribekka
10.jun.2009 kl.18:27
Amanda
10.jun.2009 kl.18:34
Rannveig
10.jun.2009 kl.19:03
For å dra tråden sammen litt; å la seg "falle litt sammen" er også å vise styrke, men det gir styrke også. Det gjør godt å få "blåst ut" en gang i blandt. Mye bedre enn å falle fullstendig sammen :) Håper dette ike blir et forvirrende virrvarr, eller misforstått, det er godt ment. Du må jo ta vare på deg selv i alt dette, ikke alle andre. Dette handler om deg.
Ellers vil jeg si til Baard, at innleget om psykopati skjønner jeg ikke. Hvorfor være glad for å ikke ha denne personlighetsforstyrrelsen?? De vet ikke hva det vil si å være "menneskelig", noe som til tider må være nesten en fordel. Slipper mange følelsesmessige ulemper.. (ikke misforstå dette). Det er menneskene RUNDT psykopater vi skal være glade vi ikke er. Det er de rundt psykopatene som lider, ikke psykopaten selv!!!!
Stå på Regine, ta vare på DEG SELV :)
Ida Bebida
10.jun.2009 kl.19:07
Gratulerer så mye med dagen som var! Det er helt fantastisk at du fikk oppleve 18-årsdagen. Nå er det bare å sette seg nye mål! STÅ PÅ og lykke til :-)
Jonas
10.jun.2009 kl.19:40
To rid the disease :)
Linda
10.jun.2009 kl.19:43
Lykke til, Regine! Vit at du klarer det!
En ting til!
10.jun.2009 kl.19:46
Mariann
10.jun.2009 kl.19:46
Du kan ikke annet enn å være deg selv. Du har lov til å være trist, og du har lov til å være glad. Akkurat som alle andre.
Ja, jeg har tro på deg. Du er tøff, og du er sterk. Og du har håp.
Tenker på deg!
linda
10.jun.2009 kl.20:21
Millie
10.jun.2009 kl.20:29
Angående tankene dine, hvordan er det de utarter seg? Er det frykten for hvordan ting blir, er det nysgjerrighet på framtiden eller er det rett og slett en blanding av mye? Selvfølgelig, jeg kan jo skjønne at du er både engstelig og bekymret, det ville enhver vært i din situasjon, men jeg regner så klart med at du har noe positivt å fylle tankene dine med også. Jeg klarer ikke å sette meg inn i din situasjon, men jeg kjenner meg igjen som pårørende til en som er kreftsyk. Jeg mistet morfaren min til lungekreft for to år siden (du hører sikkert hele tiden om folk som vet om eller kjenner noen som har kreft, og du er nok rimelig lei av å høre det, men jeg forteller likevel), og har liksom aldri kommet over det. Jeg, fra min side, føler at det ikke ble gjort nok for å redde ham. Det ser ut til at kreft er noe som går i familien min, spesielt livmorhalskreft, så for å i hvertfall _prøve å forsikre meg, har jeg meldt meg på et HPVprogram her i Bergen. Jeg bare håper at det funker.
Så. Siden ingen andre spør deg om det; Hvordan har _du det oppi alt dette? Hva tenker du, og hva er det du føler du ikke får sagt?
Caroline
10.jun.2009 kl.20:42
Tine B.
10.jun.2009 kl.20:48
Jeg håper du slipper å ta noen vanskelige valg alene. Virker som om du har en veldig solid og god støtte i familie og venner, så jeg har all tro på at du kommer til å klare deg gjennom dette! Jeg har ofte hørt at jeg er naiv fordi jeg er så godtroende, men jeg velger å sende deg mange gode tanker og håpe at de hjelper deg. Du er allerede det sterkeste mennesket jeg vet om og du skal være stolt over at du ikke har latt deg knekke :-)
Varme klemmer og gode tanker sendes herved fra Tromsø.
Ida Kornelia
10.jun.2009 kl.21:11
Klem fra Ida
Linda
10.jun.2009 kl.21:12
Följer din blogg härifrån Skåne i Sveerige.
Tänker inte skriva som alla andra att jag tror att du blir frisk.
Den enda som kämpar för att bli frisk är du. Vad vi andra kan göra här bakom våra dataskärmar är att skicka positiv energi och våra tankar till dig. Du verkar vara en stark tjej! Lev vidare.
Kram
Britt
10.jun.2009 kl.21:17
Har vært innom bloggen din noen ganger i dag... Tenker så mye på deg og hvordan du og familien din har det nå når dere er tilbake i Trondheim.
Hvordan er det med deg? Har du tatt noen nye prøver? Jeg ønsker så inderlig at du får positive resultater!
Det er så flott at mange har meldt seg som blodgivere og benmargsdonorer. Og mange av disse har gjort dette takket være deg:) Hadde jeg vært yngre, skulle jeg gjort det samme. Det er så urettferdig at unge mennesker blir rammet av denne sykdommen!
God bedring og lykke til videre både til deg og alle dere andre som er i samme situasjon!
Vennlig hilsen Britt
charlie
10.jun.2009 kl.22:10
jeg har eksamen, og skal ha om blogging 8)
takk på forhånd!
http://posteipoesi.blogspot.com/2009/06/once-we-were-anarchists.html
og forresten vil jeg at du skal vite at du setter store eksempler for meg og får meg til å se annerledes på livet, faren min er også veldig sjuk, så jeg veit det der med sjukdom og familie.
beundrer det faktum at du er så sterk, og tar så fantastiske bilder.
:)
10.jun.2009 kl.22:12
BirgitteLouise
10.jun.2009 kl.22:33
Gro
10.jun.2009 kl.22:56
Nina
10.jun.2009 kl.22:59
Det er lov å være bekymret og lei seg av og til, men ikke la det overskygge for den flotte jenta du er. Dette skal du klare, dette vil du klare!
Om du møter hindringer på veien skal du overvinne de også!
Gled deg over små øyeblikk i hverdagen, det er noe vi alle må bli flinkere til.
Du er en stor inspirasjonskilde for meg og alle de andre som følger bloggen din. Vi har alle noe å lære av deg.
Dette skal du klare Regine! :o)
Lone
10.jun.2009 kl.23:49
jente21år
11.jun.2009 kl.00:51
en mor
11.jun.2009 kl.00:56
Ser ditt nye innlegg nå. Har ikke lest gjennom alle kommentarene. Jeg tror du blir frisk!!!!!!!!!!!Tøffe jente. Klart du strever.... Du er sterk stå på!!!!!!!!!! Har ikke ord på hva jeg vil si og mener om deg;))) Hvordan du har det??? Hvem kan forestille seg det?? Klarer du å sette ord på det? Kjære Regine, jeg kom på jobb i dag... ble møtt med ett spørsmål(hvem e Regine) Jeg ber alle mine facebook venner bli medlem i gruppa hvem som støtter deg!!! Ble helt satt ut tenk at de e nogen i dette landet som ikke har gørt om deg:) Rørte meg langt inni hjerteroen å lese om din bursdagsfeiring!!! Regine... Grip dagen og mulighetene den gir:)
Camilla
11.jun.2009 kl.01:02
jeg syntes du er en så sterk person, jeg unner deg for det! jeg håper virkelig det ordner seg! det mener jeg virkelig. og at ting fikser seg, du er sterk så bare stå på, du kommer til å innse at det var vært det! Jeg er også veldig glad for at jeg ser hvor mange som bryr seg! ønsker deg alt godt videre Regine :-)! husk, du har mange som støtter deg uansett!
Stine Sundberg
11.jun.2009 kl.01:26
Når den dagen der at alt det som har bygget seg opp av redsel, ekploderer ut, må du for all del ikke gi opp! Det er de STERKE som blir frisk igjen!
Jeg tror du er en av de heldige som blir frisk igjen, føler det på meg. Ikke la det legen fortalte deg svekke deg, den legen er bare et menneske (jada med utdannelse) men hva så? Du klarer dette, det er jeg sikker på!
M
11.jun.2009 kl.01:41
ane.
11.jun.2009 kl.01:47
er vanskelig med disse tankene. Selvfølgelig kan jeg ikke skjønne det, men jeg kan kanskje prøve å se for meg din situasjon og jeg
støtter deg virkelig veldig mye. Jeg har bare en ting å si, og det er at du må fortsette å prøve å ikke gi opp! det er sikkert utrolig vanskelig til tider, men jeg tror du klarer å stå på.
Livet byr på mange vanskelige valg og ting, og jeg synes veldig synd på deg, men ikke gi opp! jeg har virkelig troen på det, og jeg tror det kommer til å gå bra! du er så fantastisk sterk!
lykke til, masse klemmer og støtte fra Ane! :D
sofie
11.jun.2009 kl.02:01
Mitt mål med de to foregående innleggene var å sette spørsmålstegn over Regines blogg/oppførsel. Jeg har sett svært mange kreftsyke, døende mennesker, som har et like sterkt, om ikke sterkere livsmot enn Regine, og de får ikke engang halvparten av den støtten som Regine får, rett og slett fordi de ikke er like ressurssterke som Regine. Dette synes jeg er litt urettferdig, og det var det som var meningen med innleggene mine. Jeg ønsket at Regine i kraft av sin popularitet/blogg skulle få folk til å samle inn penger/gaver til andre.
Jeg ser at Regine nå kjemper en kamp for livet sitt, og jeg vil derfor heretter ikke diskutere dette mer på bloggen hennes, av respekt for Regine og hennes livssituasjon som må være fryktelig vanskelig. Kjære Regine, jeg håper virkelig at du blir helt frisk. Jeg ser frem til den dagen jeg kan lese på bloggen din at du er blitt kreftfri.
Klem
Roald
11.jun.2009 kl.02:56
Jeg vet ikke hva slags psykolog du er. Men jeg trenger ingen lærebok i psykologi for å forstå at du nå bare prøver å pynte på den dritten som kommer ut av deg! Det tragiske er at du ikke har forstått det av deg selv, men pga. at du blir fortalt det av andre har på bloggen.
Jeg er kreftsyk selv, men jeg må si at jeg synes mer synd i deg enn alle disse kreftsyke, døende menneskene du har vært i kontakt med, og det tror jeg faktisk Regine også gjør!
Dette kommentarfeltet er for normale mennesker med empati for andre. Så gjør oss den tjenesten å finne et annet forum å slenge dritt på!
linnpinnn
11.jun.2009 kl.08:47
ikke gi opp tulla du har mange mange år igjen å oppleve ting.
Bare tenk på alt du allerede har klart å få igang,i da en alder av 17 år. Du er fantastisk.. viljesterk og skikkelig god jente.
Mannen til mi tante har nå fått den forfærdelige beskjeden om at de ikke kan gjøre mere for han... grusomt. Derfor gir det oss håp når du er så sterk som du er.
Masse lykke til i fremtiden,dette klarer du..
by the way Gratulerer så masse med dagen som har vært.
Jeanette :)
11.jun.2009 kl.08:48
Sofie: "gå i skammekroken", Gjør leksa di bedre. Med det mener jeg å gå inn på sidene som gjelder Regines støttekonto m.m. Du er velformulert/skriver bra, så du greier sikkert å lese - at formålet ikke kun er Regine, men KREFTSAKEN.
Og gjør alle en tjeneste, ikke skriv mere her. Lytt til Roalds råd.
Roald
11.jun.2009 kl.09:43
Til dere andre: Jeg synes virkelig at vi skal slutte å kommentere denne "sofie". Jeg syns ikke vakre, tapre og modige Regine fortjener å få kommentarfeltet sitt infisert av dette mennesket.
Jeg syns heller vi bør tilgi henne, for det kan da ikke være annet enn tankeløshet og sjalusi som ligger bak. Så ondskapsfulle kan da ikke mennesker være?
Marlene
11.jun.2009 kl.11:03
Sofie er klart ute etter oppmerksomhet. "Det jeg sier er sant". Og babbelet om at vi blir provosert fordi vi vet hun har rett eller at vi er enig men egentlig ikke tør å si ifra. Psykologi liksom. Elendig psykologi - ja helt klart.
Nesten så jeg måtte le, le over hvor langt folk går bare for oppmerksonheten. Men egentlig er det bare trist. Regine fortjener ikke slik dritt.
Du sier hun er egoistisk for at hun tar imot gaver og penger andre mennesker VELGER å GI HENNE. Hun har hverken stjelt eller lurt til seg noe. Hun tar imot fordi hun kjemper for livet sitt!!
Stå på Regine! :)
Lisbeth
11.jun.2009 kl.11:40
Du skal ikke legge ord i munnen på verken meg eller de andre som skriver støttende kommentarer til Regine! Jeg skriver akkurat det jeg mener. Hadde jeg ment noe annet, hadde jeg heller latt være å skrive noe som helst. Og det er vel egentlig det du skulle gjort.
Nei, alle er ikke like ressurssterke som Regine når de er i denne situasjonen, men det skal vel ikke Regine svi for! Hun skal gjøre akkurat det hun klarer for å bli frisk.
Utrolig ufølsomt å skrive slike kommentarer og å fyre opp under en slik debatt akkurat nå, som Regine står midt oppi en meget spent periode i forhod til denne viktige beinmargsprøven. Du hadde virkelig ikke behøvd å komme innom for å skrive den siste kommentaren. Vi skjønte poenget ditt den første gangen, og reaksjonene du fikk er, selv om du innbiller deg noe annet, helt riktige. Vi blir provosert over deg fordi du er en ufølsom liten dritt - ABSOLUTT ikke fordi vi er enige! Hvis du fremdeles går rundt og tror noe annet bør vel du gå til psykolog og sjekke om du lider av personlighetsforstyrrelser. Folk med personlighetsforstyrrelser har ofte en tendens til å "vite" hva andre tenker og mener...
Vær så snill å hold deg unna denne bloggen nå, og gjør heller noe for å hjelpe alle de andre som du føler fortjener det mer.
Stå på Regine! Vi er spente på resultatet av prøven og håper på det aller, aller beste!!!
Mange klemmer!!! Du er ikke alene!!
Lisbeth
11.jun.2009 kl.11:47
Men får håpe at hun følger sitt eget råd og holder seg borte fra bloggens kommentarfelt fremover, selv om denne "av respekt fra Regine"-kommentaren kunne hun nesten ha spart seg. Av respekt for Regine burde hun vel i utgangspunktet ikke ha skrevet slikt piss...
Glem Sofie - Husk Regine!!
Ingrid
11.jun.2009 kl.14:12
Hilsen en som faktisk jobber som psykolog...
Stå på videre, Regine. Ikke bry deg om negative kommentarer, men heller fokuser på de positive - De er det jo absolutt flest av! Det er utrolig hva du selv kan utrette ved å ha troen på at det går bra! Du er sterk og flott!
Annika
11.jun.2009 kl.15:00
Wenche
11.jun.2009 kl.15:16
Roald er så enig så enig med deg. Du har min fulle støtte på alle punkt. Håper det går bra med deg, og at du har det så bra som du kan i din situasjon.
Varm klem til dere begge ! =0)
Camilla
11.jun.2009 kl.15:20
Jeg bare lurte på hvordan dere fant ut at du var syk? Hadde du noen symtomer og var på sykehuset og fikk påvist sykdommen? Eller ble det oppdaget ved en tilfeldighet?
Hadde satt pris på svar :) Og som sagt, stå på, dette greier du!
stina
11.jun.2009 kl.16:32
Håper alt står bra til. Jeg har tenkt så mye på deg nå i forbindelse med benmargsprøven. Håper du får en bedre erfaring med prøvetagningen denne gangen. Nå har jeg aldri tatt en slik prøve, så jeg vet ikke hvordan det er.
Men jeg vet hvordan det er å grue seg til "neste gang" når "andre ganger" har vært vonde.
Ellers må jeg få skrive hvor flott det er at du får skrevet ned hvordan du har det her på bloggen. Stå på videre!
Christina
11.jun.2009 kl.16:42
Sofie: Det er nok ikke bare du som møter folk som er syke her i verden... Det virker som om du ikke har forstått at folk tar valg! Regine skrev et innelgg i bloggen sin om at hun var syk, folk har reagert på dette, flere og flere har deltar på innleggene i bloggen hennes, så klart alle vil hjelpe folk med slike sykdommer! Og når du sier at du tolker det at vi som blir provosert av dine kommentarer er enig i deg... da tar du grundig feil! Det er du som er egosentrisk her!
Lykke til atter en gang Regine! Jeg heier på deg!
bhdk
11.jun.2009 kl.17:33
Regine
11.jun.2009 kl.19:04
vit at vi står bak deg og støtter deg!
lykke til, jeg heier på deg :)
S V B
11.jun.2009 kl.19:09
Jeg må bare si at jeg har fulgt med på bloggen din i mange uker og jeg er kjempeinponert. Du er en utrolig modig, sterk og tøff jente. Du har blitt et stort forbilde for meg og jeg tenker mye på deg. Jeg skjønner at det må være vanskelig for deg å være i en situasjon som denne, men du takler det utrolig bra. Jeg har virkelig troen på at du klarer dette! Og en ting til: Har du lest en bok som heter Idas dans av Gunnhild Corwin? Det er en veldig fin bok og handler om en like gammel jente som deg med leukemi. Jeg anbefaler den på det sterkeste. Husk at du ikke er den eneste, det er mange som støtter og tenker på deg. Lykke til videre Regine! =)
mmmaria
11.jun.2009 kl.19:31
11.jun.2009 kl.19:57
Regine: Lykke til videre. Jeg følger med på bloggen din:) Imponert over deg!
Stor klem til deg
lisaaa
11.jun.2009 kl.20:00
Nabben
11.jun.2009 kl.20:08
skremmende hvordan dagens samfunn er blitt ! *bruk to min av livet ditt på dette*
Vigdis
11.jun.2009 kl.21:21
Nå har jeg lest ganske mye på bloggen din, så jeg synes jeg kjenner deg ganske godt. Jeg, som er mye eldre enn deg, bøyer meg i respekt for den innsikt, livsvilje og omtanke du viser.
Jeg synes det var fantastisk å lese om 18-årsdagen din (også i Dagbladet). Men det er én ting jeg ikke finner noe svar på her: Hvilke planer har du for 19-årsdagen? Jeg tror den blir enda bedre enn 18-årsdagen :-)
Nathalie
11.jun.2009 kl.21:35
Jeg må innrømme at jeg ikke har lest mye av bloggen din før. Jeg tilbringer ganske liten tid på internett til vanlig, men grunnet grusomt vær bestemte jeg meg for å lese litt blogger. Jeg er imponert over at du deler så mye av deg selv med andre. Og jeg synes det er veldig stort av deg å svare på alle spørsmålene når det gjelder sykdommen din. For jeg vet at det er mange som lurer på ting, men kanskje ikke tør å spørre noen face-to-face. Og jeg er en av dem.
Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til slike ting, og velger derfor å spørre om minst mulig. Jeg synes det er vanskelig å sette meg inn i din situasjon, men jeg tror jeg hadde villet at folk skulle spørre meg rett ut om det de lurte på, for så å oppføre seg normalt rundt meg.
Jeg skjønner veldig godt at du ikke kan svare på alle kommentarer, og det tror jeg de fleste skjønner. Så det er ikke noe du trenger å unnskylde.
Jeg vil også si at jeg kjenner mange som har hatt kreft, og samtlige har blitt friske. Eller det vil si.. en av dem vet jeg ikke om blir frisk, men hun holder sykdommen i sjakk, og virker ikke syk utvendig på noen måte.
Jeg skjønner hvis du ikke får tid til å svare, men jeg lurte på om du vet om behandlingen din har gjort framskritt? Jeg håper at du har det bra, og at folk gir deg en pause til å tenke på andre ting av og til. Det fortjener du!
michelle
11.jun.2009 kl.21:41
Sara
11.jun.2009 kl.22:02
Stå på videre Regine!
johannehollevik
11.jun.2009 kl.22:04
JEG ØNSKER DEG MASSE LYKKE TIL VIDERE, KRYSSER FINGRE, TÆR OG ALT JEG HAR!
Regine Stokke, du er supertøff!
Anonym
11.jun.2009 kl.22:09
Christina
11.jun.2009 kl.22:31
11.jun.2009 kl.22:36
frisk som en fisk
12.jun.2009 kl.13:27
Herdis
12.jun.2009 kl.17:19
Du er utrolig sterk!
Stå på. :)
12.jun.2009 kl.19:03
FrkKoffein
13.jun.2009 kl.20:33
Anna
15.jun.2009 kl.19:57
Ha troen på at du vil bli frisk selv også.
Jeg får krysse fingrene for at du blir helt frisk.
Stå på ! :)
AstridKM - fiori.blogg.no
15.jun.2009 kl.23:05
Eirin
17.jun.2009 kl.02:36
Marie
06.jul.2009 kl.17:15