Planen videre
Ingen i familien tar dette særlig bra. Både venner og kjente sender meg trøstende sms osv. Jeg setter utrolig stor pris på alles omtanke, enten jeg kjenner dem eller ei. Det at dere viser at dere bryr dere er nok for meg. Jeg er utrolig glad og overveldet over at det er så mange som bryr seg om meg. Det betyr så mye.
Aller mest tenker jeg på familien min, og særlig søstra mi. Jeg er så redd for dem, jeg vil ikke gjøre dem triste. Aller best hadde det kanskje vært om jeg aldri ble født, slik at de slipper sorgen. Det er ikke til å holde ut. Det er vel kanskje jeg som takler dette best. Det å prøve å være mest mulig likegyldig er min måte å takle dette på.
Nå høres jo jeg veldig pessimistisk ut, og det er vel sant. Men vi snakket med legene på riksen i dag. De har på ingen måte gitt meg opp, og det er jeg utrolig glad for. Tilbakefallet er på et tidlig stadium, så nå har jeg sluttet med immundempende medisin. Innen ca to uker får vi svar på om det virker. Legene vil gjøre alt de kan for meg. De tok også dette tungt. En vanskelig jobb med andre ord, men dog utrolig viktig. De skal ha møte om meg på neste tirsdag tror jeg, for å diskutere hva de kan gjøre for meg videre, og hva de må være forberedt på.
Hensikten med å kutte ut immundempende medisin er at jeg skal få en frastøtningsreaksjon(gvhd). Gvhd er mitt eneste håp nå. På den måten kan det hende immunforsvaret ikke bare angriper kroppen min, men også de syke cellene. Jeg vil mest sannsynlig få noen reaksjoner innen to uker, men det er ikke sikkert. Det er heller ikke sikkert det virker. Ingen vet.
Min andre mulighet om dette ikke virker er å sprøyte inn lymfocytter fra donoren. For dere som ikke forstår det er det celler fra donoren som er en del av immunforsvaret som kan skape gvhd hos meg. Jeg har hørt om folk med samme diagnose som meg med tilbakefall etter tre måneder som har overlevd med disse metodene. Det er ikke store sjanser, men det er nok at det er en sjans. Legene vil ikke uttale seg verken om de tror det vil funke eller omvendt. De vet rett og slett ikke. Det eneste de vet er at det er en mulighet. Ingen kan spå, derfor er det ingen vits i å uttale seg.
Legen vi snakka med nevnte også en tredje mulighet, men hun sa ikke noe om hva det dreide seg om. Det får vi høre om hvis det blir aktuelt.
Dere lurer sikkert på hvorfor de ikke bare transplanterer meg på nytt. Dette er kompliserte greier, og kanskje en ny transplantasjon rett og slett ikke vil funke. Legene tror også at det er veldig risikofylt. Jeg mener at jeg har ingenting å tape. I utlandet har jeg hørt om folk som har blitt transplantert to ganger og overlevd. De lever den dag i dag. Men det blir sikkert tatt opp til vurdering om ingenting funker. De har aldri gjort det her i landet før, selv om de har vurdert det til noen få. Jeg er i hvert fall fornøyd så lenge de prøver alt de kan. Det er nok for meg, uansett hvordan ting går.
Det å kutte ut immundempende medisiner er også en risk å ta. Jeg kan få så alvorlige frastøtningsreaksjoner som jeg kan dø av. Men det er likevel viktig at jeg får litt. De vil helst ikke måtte gi meg behandling for det, for da kan det ha motsatt effekt.
Jeg trodde virkelig alt håp var ute. De andre jeg har snakket med og hørt om har blitt gitt opp av legene, og sendt hjem for å dø. Jeg har heldigvis ikke fått den beskjeden enda!
Ønsk meg lykke til!

Aller mest tenker jeg på familien min, og særlig søstra mi. Jeg er så redd for dem, jeg vil ikke gjøre dem triste. Aller best hadde det kanskje vært om jeg aldri ble født, slik at de slipper sorgen. Det er ikke til å holde ut. Det er vel kanskje jeg som takler dette best. Det å prøve å være mest mulig likegyldig er min måte å takle dette på.
Nå høres jo jeg veldig pessimistisk ut, og det er vel sant. Men vi snakket med legene på riksen i dag. De har på ingen måte gitt meg opp, og det er jeg utrolig glad for. Tilbakefallet er på et tidlig stadium, så nå har jeg sluttet med immundempende medisin. Innen ca to uker får vi svar på om det virker. Legene vil gjøre alt de kan for meg. De tok også dette tungt. En vanskelig jobb med andre ord, men dog utrolig viktig. De skal ha møte om meg på neste tirsdag tror jeg, for å diskutere hva de kan gjøre for meg videre, og hva de må være forberedt på.
Hensikten med å kutte ut immundempende medisin er at jeg skal få en frastøtningsreaksjon(gvhd). Gvhd er mitt eneste håp nå. På den måten kan det hende immunforsvaret ikke bare angriper kroppen min, men også de syke cellene. Jeg vil mest sannsynlig få noen reaksjoner innen to uker, men det er ikke sikkert. Det er heller ikke sikkert det virker. Ingen vet.
Min andre mulighet om dette ikke virker er å sprøyte inn lymfocytter fra donoren. For dere som ikke forstår det er det celler fra donoren som er en del av immunforsvaret som kan skape gvhd hos meg. Jeg har hørt om folk med samme diagnose som meg med tilbakefall etter tre måneder som har overlevd med disse metodene. Det er ikke store sjanser, men det er nok at det er en sjans. Legene vil ikke uttale seg verken om de tror det vil funke eller omvendt. De vet rett og slett ikke. Det eneste de vet er at det er en mulighet. Ingen kan spå, derfor er det ingen vits i å uttale seg.
Legen vi snakka med nevnte også en tredje mulighet, men hun sa ikke noe om hva det dreide seg om. Det får vi høre om hvis det blir aktuelt.
Dere lurer sikkert på hvorfor de ikke bare transplanterer meg på nytt. Dette er kompliserte greier, og kanskje en ny transplantasjon rett og slett ikke vil funke. Legene tror også at det er veldig risikofylt. Jeg mener at jeg har ingenting å tape. I utlandet har jeg hørt om folk som har blitt transplantert to ganger og overlevd. De lever den dag i dag. Men det blir sikkert tatt opp til vurdering om ingenting funker. De har aldri gjort det her i landet før, selv om de har vurdert det til noen få. Jeg er i hvert fall fornøyd så lenge de prøver alt de kan. Det er nok for meg, uansett hvordan ting går.
Det å kutte ut immundempende medisiner er også en risk å ta. Jeg kan få så alvorlige frastøtningsreaksjoner som jeg kan dø av. Men det er likevel viktig at jeg får litt. De vil helst ikke måtte gi meg behandling for det, for da kan det ha motsatt effekt.
Jeg trodde virkelig alt håp var ute. De andre jeg har snakket med og hørt om har blitt gitt opp av legene, og sendt hjem for å dø. Jeg har heldigvis ikke fått den beskjeden enda!
Ønsk meg lykke til!

Alise Johansen
06.apr.2009 kl.00:40
Elisabeth Bjørndalene
06.apr.2009 kl.00:48
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Han skal gi deg kraft til å leve gi håp og framtidstro.
Han har sagt:"Kom til meg du som strever og jeg vil gi deg ro!"
Han skal bevare deg fra alt ondt,gi deg styrke når du er svak.
Tross ditt svik,dine nederlag er han nåde ny hver dag.
Æ vil be for dæ, uansett om du e kirsten eller ikke. Herren e god.
:)
Hege
06.apr.2009 kl.00:49
VEDIS
06.apr.2009 kl.00:50
-Skulle ønske jeg hadde den styrken og viljen din
Hode mitt
06.apr.2009 kl.00:51
Tenke på dæ hver dag og vet at det kommer tel å ordne sæ.
Stå på og stå på kravan dine :o)
Emilie
06.apr.2009 kl.00:52
Kine
06.apr.2009 kl.00:57
hestiaverden
06.apr.2009 kl.00:58
Tenk på all den gleden du har gitt dine foreldre og søsken i mange, mange år. Alle klemmer, alle tårer og latter, alle fødselsdager og alle vanlige, kjedelige dager... Jeg som selv er mamma vet at jeg ville ikke vært uten ên eneste av disse dagene med mine sønner. Selv de svarteste dagene da vi trodde vi kom til å miste David ville jeg ikke vært foruten...
Vi mennesker kjenner ikke framtiden, og av og til er det bra ... Det du og familien din VET er at legene fremdeles har håp. Legene satser på å finne riktig behandling. De ville ikke satt inn store ressurser på dette om de ikke mente at det var noe vits i det.
Krysser selvfølgelig fingrene for deg, og håper inderlig at du har noen å snakke med om alle de tankene som dukker opp
-Masse klemmer sendes over fjorden-
theleeshore
06.apr.2009 kl.00:58
marte antonsen
06.apr.2009 kl.00:59
Lene Cathrin
06.apr.2009 kl.01:00
Wenche
06.apr.2009 kl.01:03
Ida
06.apr.2009 kl.01:20
Jeg misunner virkelig de som kjenner deg, for du virker som et helt fantastisk menneske :) Dette skal gå bra, for det fortjener du så absolutt!
Thea
06.apr.2009 kl.01:29
Håper du har mange rundt deg, som støtter deg nå!
De på riksen får ikke lov til å gi deg opp! En så ung jente har så mange muligheter foran seg.. de mulighetene skal du også få!
Jeg kan overhodet ikke sette meg inn i din situasjon nå, MEN jeg håper du prøver å tenke fremover, at du skal bli frisk igjen! Ikke gi opp værtfall! Du vet hvor du finner meg hen, om du skulle ha behov for å prate med noen "utenforstående"...
Kristin
06.apr.2009 kl.01:34
Lykke til!
Randi
06.apr.2009 kl.01:38
Cam
06.apr.2009 kl.01:44
mariah
06.apr.2009 kl.01:52
du må være utrolig stolt over deg selv, fordi du er ei skikkelig fin jente!
Kjetil
06.apr.2009 kl.01:57
incoming
06.apr.2009 kl.02:11
Jeg følger deg every step of the way!
Stå på kravene dine, hold hodet hevet for du er fantastisk sterk!
masse LYKKE TIL!!!
mange klemmer fra Oslo!
Ragnhild
06.apr.2009 kl.02:17
Jenny Cecilie
06.apr.2009 kl.02:37
Ikke mist håpet! :)
Maria
06.apr.2009 kl.02:38
STÅ PÅ !!!!!!!
Anonym
06.apr.2009 kl.03:55
Lykke til med bli-frisk-planen!:)
Christine
06.apr.2009 kl.06:06
Grethe Ohr
06.apr.2009 kl.07:25
Jeg fryder meg over glade nyheter, og gråter ved ikke så hyggelige nyheter. Jeg krysser fingrene for fremgang, og ønsker deg lykke til videre.
Monica
06.apr.2009 kl.07:41
Og jeg vil, som mor selv, gjerne få skrive under på det hestiaverden skriver.
Hver eneste dag er verdifull... og man vil jo ikke være foruten de, uansett.
Selvfølgelig ønsker jeg deg lykke til, krysser hele meg, for deg!
Håper det er i orden at jeg la deg til på bloglisten min.
Klem.
Inga
06.apr.2009 kl.08:32
Juliea
06.apr.2009 kl.08:33
Kjære Regine, jeg har ikke ord.
Jeg ønsker deg lykke til! Du fortjener ikke dette jenta mi.
Dette ordner seg, jeg forventer å se deg når jeg kommer hjem!!
Solveig
06.apr.2009 kl.08:41
Lise
06.apr.2009 kl.08:56
Har fulgt bloggen din lenge nå! Tror ikke det går en dag uten at jeg tenker p ådeg eller er innom bloggen din!!
Tenker på deg og familien din, masse lykke til!!! Ikke gi opp, du kommer til å klare dette!!!!
Mariann
06.apr.2009 kl.09:10
Charlotte
06.apr.2009 kl.09:14
Anne-Line
06.apr.2009 kl.09:34
Masse lykke til Regine!!! Dette klarer du!!!
Marlene
06.apr.2009 kl.09:36
Ønsker deg og dine det beste :)
jeanette
06.apr.2009 kl.09:46
Rita
06.apr.2009 kl.10:11
Jeg har fulgt bloggen din helt fra starten av, og trodde virkelig dette gikk veien nå. Noe det selvfølgelig enda kan gjøre, og jeg tror det har mye med det å ikke gi opp. Du virker som ei utrolig sterk jente, som har vært gjennom mye allerede.
Jeg ønsker deg masse lykke til, dette klarer du! : )
ingvild
06.apr.2009 kl.10:43
Berit
06.apr.2009 kl.10:47
Elisabeth
06.apr.2009 kl.10:48
anonym
06.apr.2009 kl.10:50
kristin
06.apr.2009 kl.11:04
mariann
06.apr.2009 kl.11:06
Er første gang jeg er på bloggen din, leste om den på bloggen til AM og SK. Det var veldig trist å lese dette, men du har rett i at det er ikke over så lenge det er håp. Håp gir mulighter...
Har selv mistet familiemedlem til kreft og du skal aldri tenke at det ville vært bedre om du ikke var født. Selv om sorgen og kampen er tung ville livet aldri vært bedre uten. ALDRI !!!
Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til videre i denne kampen ! Husk noen vinner den, det kan likså godt være deg !!!
Stine Helene
06.apr.2009 kl.11:09
Silje
06.apr.2009 kl.11:21
Jeg krysser alt jeg kan krysse for deg, dette -skal- gå bra, du er så utrolig sterk!
STOR KLEM! Tenker på deg.
Laila Olene
06.apr.2009 kl.11:29
Masse lykke te! Stå på, c tenke me på dg sånn at du ska bli friske!!
Madeleine
06.apr.2009 kl.11:39
Åse-Marit
06.apr.2009 kl.11:40
Vet ikke hvordan jeg hadde taklet dette, men jeg vil ønske deg lykke til og si at vi er mange som tenker på deg og som krysser fingrene for at dette går bra:)
Stå på,
Klem fra meg:)
Mari
06.apr.2009 kl.11:43
Lis
06.apr.2009 kl.11:43
Anna
06.apr.2009 kl.11:43
Maria
06.apr.2009 kl.11:44
Andrea
06.apr.2009 kl.11:51
06.apr.2009 kl.12:06
Helene
06.apr.2009 kl.12:11
Kamilla
06.apr.2009 kl.12:20
amazed
06.apr.2009 kl.12:30
AMRITA - KONKURRANSE PÅ BLOGGEN!
06.apr.2009 kl.12:44
Silje
06.apr.2009 kl.13:04
Hilde-Christine Brevik
06.apr.2009 kl.13:10
Ikke gi opp, du kan overvinne alt!
Masse lykke til!
Klem fra Hilde-Christine
Hilde
06.apr.2009 kl.13:15
Hilde-Christine Brevik
06.apr.2009 kl.13:17
Camilla
06.apr.2009 kl.13:21
Regine
06.apr.2009 kl.13:35
Susanne
06.apr.2009 kl.13:37
Stine Friis
06.apr.2009 kl.13:43
Lise Ohr
06.apr.2009 kl.13:45
oda
06.apr.2009 kl.13:45
mange klemmer og varme tanker til deg og familien din.
- Oda
mariannebn
06.apr.2009 kl.13:46
Trine
06.apr.2009 kl.13:46
06.apr.2009 kl.13:54
Du klarer dette Regine ^^,
Martine
06.apr.2009 kl.13:58
Det er ikke meningen at en så ung person skal dø, du har så mye av livet fremfor deg. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at dette skal gå bra, og det tror jeg det gjør!
Til slutt må jeg bare avslutte med at du er utrolig vakker, både med og uten hår.
Stå på, Regine! :)
ålesund
06.apr.2009 kl.14:30
Ingrid
06.apr.2009 kl.14:53
Henriette
06.apr.2009 kl.14:59
TinaMari
06.apr.2009 kl.15:00
synes så synd på deg, håper det ordner seg for deg
Hedda
06.apr.2009 kl.15:20
Håper og trur at det skal gå din vei........
Og ALDRI ALDRI tenk at du aldri skulle ha levd......
Klem Hedda. (ukjent)
Isabel
06.apr.2009 kl.15:21
Veit du? Nå sitter jeg her og er helt målløs. Sjokkert...:(
Egentlig har jeg tenkt på å kommentere bloggen din lenge, har lest i den helt fra starten, omtrent, og det var en tilfeldighet som gjorde at jeg havnet innpå her :) Uansett, har liksom aldri funnet de "rette" ordene å bruke, for hva skal man egentlig si? Men nå må jeg bare gjøre et forsøk likevel.
Du er så tapper. Virkelig tapper. Det er slettes ikke alle som greier være så åpne når man har gått gjennom alt det du har gjort. Det er heller ikke mange som greier mobilisere krefter gang på gang. Men ingen regel uten unntak, som det heter. :) Du har nemlig bevist å inneha en helt spesiell styrke, en god dose kampglød og du er viljesterk. Jah, jeg kan si det bare etter å ha lest bloggen din, og det sier alt..
Nå må du finne fram dette igjen, og jeg veit du er i gang med det alt. Fingre, tær, armer, ja, alt er krysset for at du skal fikse dette, og bli frisk igjen..
Selvsagt kan ikke jeg sette meg inn i hvordan du har det, vi "utenfra" kan ikke det. Men vi kan tenke, be og håpe. Og; du har merket at det allerede er mange som gjør nettopp det!!
Tenker masse på deg i den tøffe tida som kommer... Stå på REgine, you go girl :D
Stor varm trøsteklem, ispedd masse håp og gode ønsker.
Vanesssa
06.apr.2009 kl.15:22
Gro Grøndahl
06.apr.2009 kl.15:26
Tenker på deg.. :)
Møyfrid
06.apr.2009 kl.15:29
Møyfrid
06.apr.2009 kl.15:30
Camilla
06.apr.2009 kl.15:36
Irene
06.apr.2009 kl.15:47
Lea
06.apr.2009 kl.15:49
Lea
06.apr.2009 kl.15:50
sissel
06.apr.2009 kl.15:59
Lisa
06.apr.2009 kl.16:08
Ingrid
06.apr.2009 kl.16:12
ceciliek.
06.apr.2009 kl.16:20
Takk for at du deler din historie!
Marit
06.apr.2009 kl.16:22
.
06.apr.2009 kl.16:29
theresekristina
06.apr.2009 kl.16:31
Eva
06.apr.2009 kl.16:32
Jeg ønsker deg all mulig lykke til. Krysser det som krysses kan for at du blir bra, og det skal du bli. Du virker som en sterk og veldig tøff jente, og det vil nok komme godt med. Det er stort av deg å ville dele dette med alle andre.
Mange lykkeønskninger fra Eva! :-)
Sophie
06.apr.2009 kl.16:37
Jeg ønsker deg masse lykke til !
Linda Karoline
06.apr.2009 kl.16:53
Marita ^^
06.apr.2009 kl.16:56
Maren
06.apr.2009 kl.16:56
Marie
06.apr.2009 kl.17:09
Katrine
06.apr.2009 kl.17:26
Du er et bra menneske!
Martha.
06.apr.2009 kl.17:28
LYKKE TIL!
Bengt Eidem
06.apr.2009 kl.17:32
Jeg ble oppmerksom på bloggen din i dag. Var inne på Svein Kåre og Anne Marie sine sider og leste om en jente ved navn Regine som hadde fått tilbakefall.
Jeg gikk rett inn på siden din og har den siste timen lest og lest "hele" historien. For en modenhet du utviser. Og for en fengende måte du skriver på. Det du skriver gir livsvisdom og tårer, men ikke sjeldent også et smil og en latter. Det er en fryd å lese en slik forfatter som deg.
Det som ikke er en fryd er å lese at de fant umodne celler i margen din. Men foreløpig kan vi kose oss med at de virkemidlene de skisserer faktisk er virkemidler som gjør at folk har overlevd akkurat den situasjonen du er oppi nå. Så hvorfor i svarteste natta skal ikke de virkemidlene også gjøre at du overlever? Regine, det er ikke ofte jeg skriver om magefølelsen min, men jeg tror faktisk at du overlever. Jeg nekter å tro at din "tid" er kommet.
På mange måter er du og jeg litt i samme båt akkurat nå. Ille ut, men det finnes fortsatt håp for oss begge. Jeg kjenner meg igjen i litt av den likegydligheten som du beskriver, men jeg kjenner meg også igjen i den optimismen jeg kan spore i de mulighetene du forteller om. Så du og jeg har mye til felles, og inntil det motsatte er bevist så har vi også LIVET til felles.
La oss holde fast på det. Og la oss knekke de umodne cellene som prøver å overta kroppene våre!
Stor klem fra Trondheim
PS! Heia Elgen! :-)
06.apr.2009 kl.17:37
Dette tilbakefallet hadde du virkelig ikke fortjent.
Vi kjenner deg jo ikke så godt, men bloggen din viser oss hvilken fantastisk sterk og god jente du er. Om vi hadde hatt døtre i huset, hadde du sikkert vært en fast og kjær gjest hos oss. Legene dine vet hva de holder på med og vi er sikre på at dette skal gå bra for deg denne gangen også.
Tenker på deg nå, Regine. Om vi kan være til noen som helst hjelp for dere i denne tiden så håper jeg du, eller mamma og pappa sier ifra. Alle her i huset hilser til deg og ønsker deg alt godt fremover i denne vanskelige tiden. Varme tanker fra Wenche og Rune.
Naboene
06.apr.2009 kl.17:41
Dette tilbakefallet hadde du virkelig ikke fortjent.
Vi kjenner deg jo ikke så godt, men bloggen din viser oss hvilken fantastisk sterk og god jente du er. Om vi hadde hatt døtre i huset, hadde du sikkert vært en fast og kjær gjest hos oss. Legene dine vet hva de holder på med og vi er sikre på at dette skal gå bra for deg denne gangen også.
Tenker på deg nå, Regine. Om vi kan være til noen som helst hjelp for dere i denne tiden så håper jeg du, eller mamma og pappa sier ifra. Alle her i huset hilser til deg og ønsker deg alt godt fremover i denne vanskelige tiden. Varme tanker fra Wenche og Rune.
Tore på sporet
06.apr.2009 kl.18:08
det kunne heller ramma en gammel dame på 90 år som uansett har levd hele livet sitt. la oss krysse alle fingre og tær for at du skal klare å bli bedre og i beste fall helt frisk :-) blir så trist og lei mæ når det går dårlig. syns du har kjempa med kreften lenge nok nu! har skikkelig medfølelse og synes utrolig synd på dæ.
bare stå på og i hvert fall ikke gi opp :-) ta til dæ all den støtten du kan få!
Anita
06.apr.2009 kl.18:12
chrissy
06.apr.2009 kl.18:31
janne
06.apr.2009 kl.19:14
Anne Lise
06.apr.2009 kl.19:24
Følger med på bloggen din, er innom hver eneste dag for å følge med på hvordan det går med deg..
Dette greier du, du er ei sterk jente!
hanne
06.apr.2009 kl.19:37
xEx
06.apr.2009 kl.19:42
Laila
06.apr.2009 kl.19:46
Håper det går bra med deg
06.apr.2009 kl.19:47
Elisabeth
06.apr.2009 kl.19:52
Marie Faksvåg
06.apr.2009 kl.19:59
Sender varme tanker til deg og familien og håper på at du vil klare dette også, håpet kan ingen ta fra en.Vit at det er veldig mange som tenker på deg og familien.
Lykke til Regine, kjærlige hilsener fra Marie
Katrine
06.apr.2009 kl.20:01
CiViX
06.apr.2009 kl.20:11
Klem fra Gunnar
Marianne
06.apr.2009 kl.20:20
Men masse lykke til! Sjekker bloggen din hver dag for å se hvordan det går med deg.
Anne Braut Aarbakke
06.apr.2009 kl.20:26
Roger
06.apr.2009 kl.20:59
Hilsen Roger
Anonym
06.apr.2009 kl.21:00
Ragnhild :D
06.apr.2009 kl.21:19
God bedring, det her greie du! :)
Nina
06.apr.2009 kl.21:26
Stine
06.apr.2009 kl.21:38
takk for det!;))
Dette klarer du vettu!;))
Lina
06.apr.2009 kl.21:48
Jeg ber for deg, Regine!
Ida Kristin
06.apr.2009 kl.22:07
anonym
06.apr.2009 kl.22:33
André
06.apr.2009 kl.22:45
Teller du dager går livet også fort
Teller du timer varer livet en stund
Men lengst varer livet om du nyter hvert sekund
Lykke til!
Therese Øien Aandahl
06.apr.2009 kl.23:05
Dette gjør meg vondt å lese, jeg er hundre prosent sikker på at foreldrene dine ser på deg som guds gave og kunne ikke vært deg foruten. Du har nok gitt de mye og de er selvsagt redd for deg,du er jo tross alt barnet deres:)! Håpet er det INGEN som kan ta fra oss Regine. Jeg tenker på deg og familien din i denne tunge stunden, stå på å kjemp videre... Du virker som en meget sterk jente.
Klem fra Therese...
Ranveig
06.apr.2009 kl.23:08
Anne
06.apr.2009 kl.23:16
Et godt motto: Ny dag, nye muligheter!
Lena
06.apr.2009 kl.23:29
Nå triller tårene. Jeg har selv opplevd kreft på nært hold i familien, nærmere bestemt ALL, og jeg håper, krysser fingrene, ja, alt jeg har for at dette skal gå bra!!! Tenker masse på deg, og familien din, som sikkert er livredde nå. Du er altfor ung til at dette ikke skal gå godt, jeg håper for alt i verden at ting går din vei!!!
Klemmer og masse omtanke sendes din vei, fra meg.
Renate
06.apr.2009 kl.23:35
Klem.
III
06.apr.2009 kl.23:43
ela
07.apr.2009 kl.00:08
det du skriver om får mine problemer til å virke latterlig små...
jeg kjenner deg ikke, men merker at jeg kun ønsker deg ditt beste likevel:) stå på!!
Grethe
07.apr.2009 kl.00:12
Regine
07.apr.2009 kl.00:24
Bengt Eidem: Jeg fikk også høre om ditt tilbakefall via bloggen til Svein Kåre og Anne Marie. Jeg ble helt forferdet da jeg leste det, du er jo et av mine forbilder, og jeg ville jo ikke at det skulle skje deg, så klart ingen andre heller. Jeg husker jeg leste boka di da jeg lå på riksen, klar for transplantasjon. Det var en utrolig bra oppmuntring, jeg var forberedt på at jeg kunne dø, men når jeg leste boka di fikk jeg enda mer mot.
Du har rett i at vi har mye til felles. Jeg håper vi begge blir friske en dag, det må vi håpe og tro, selv om det er vanskelig til tider. Humøret svinger, den ene dagen har vi lyst til å gi opp og er likegyldige, andre dager har vi bare lyst til å kjempe, og har stor tro på at det skal gå. Jeg lurer så forferdelig på hvordan det går med deg. Om du leser dette hadde det vært utrolig kjekt og fått vite. Jeg lurer så fælt, helt siden jeg fik høre om den forferdelige nyheten.
Thea
07.apr.2009 kl.00:57
Men jeg får ting litt i perspektiv hver gang jeg går inn her! Det er bare så utrolig trist! Men jeg regner med og håper at dette går rette veien! Du virker som en utrolig tøff og sterk jente, og så lenge motet og lysten er der, så greier du det!! Krysser fingrene og tenker masse på deg for tiden!
Elisabeth
07.apr.2009 kl.01:27
Heidi
07.apr.2009 kl.09:50
carolinE
07.apr.2009 kl.10:01
07.apr.2009 kl.12:21
Johanna
07.apr.2009 kl.14:06
Du har gjort kvart sekund sida du vart fødd fantastiske for dine foreldre og familie. Uannsett kva du tenker, så vil alle dei fantastiske minnene alle rundt deg har vere GULL verdt og noko dei aldri ville vore foruten!
Masse lykke til med tida framover - kryssar alt som er for deg og tenker på deg og dine!
Stå på til tusen som du har gjort heile vegen! DU er eit fantastisk menneske og har verdt til stooor hjelp for mange gjennom bloggen din! Du er eit flott forbilde :-)
*stoooor klem*
Bengt Eidem
07.apr.2009 kl.14:38
Det går bra med meg. Er hjemme og har tilnærmet ingen smerter, dermed er to av de viktigste kriteriene for den enkle lykken oppfylt :-). Fikk en høydose cellegiftskur som startbehandling i februar. Mars og april har jeg gått to og ei halv uke med daglig stråling. Siste stråling i morgen og da tar jeg påskeferie. Bypåske i Trondheim, håper på fint vær. Så blir det spennende etter påske, da blir det prøvetaking og konsultasjoner mellom St.Olavs og Riksh ift veien videre.
Jeg kommer til å følge med på siden din, og jeg krysser alt jeg har for oss begge.
Inntil videre, god påske!
Klem, B.
F
07.apr.2009 kl.15:41
klem
Maria
07.apr.2009 kl.18:15
Linn Inger
07.apr.2009 kl.18:19
maren
07.apr.2009 kl.19:13
tenker masse på deg Regine!
er så forferderlig trist at noen blir rammet av en slik alvorlig sykdom...
jeg følger med på bloggen din, og er innom den omtrent hver dag.. du skriver veldig bra og jeg synes det er tøft gjordt av deg å skrive alt på en blogg. så mange tanker og følelser.
jeg håper virkerlig dette går bra, og det gjør det! :-)
ønsker deg alt godt.
ha en fin påske, og kos deg så godt du kan :-)
Thea
07.apr.2009 kl.19:53
KristineR
07.apr.2009 kl.21:32
Din blogg har klart og forandre meg litt, tenker litt annerledes på ting enn jeg gjorde før, jeg skal iallfall ikke sitte å syte over et lite kutt i fingern.
Du må ikke tro at det hadde vært best vist du ikke hadde vært født, for da hadde jo ikke dine venner og familie blitt kjent med en så sterk person, som klarer og tenke på alle andre rundt seg, når man selv ikke har det noe bra.
Du er en sterk person, stå på !
Du og dine nærmeste får ha en fin påske.
Klem fra Trondheim
Wenche Tønnesen
07.apr.2009 kl.21:45
Tonje
07.apr.2009 kl.23:38
Anne L
08.apr.2009 kl.09:25
Forstår godt den uroen du føler nå, håper de tiltakene de har satt inn virker.
Ønsker deg og familien din en god påske.
Håper dere kan ta små pauser fra sykdom og nyte at våren er i anmarsj.
Tenker masse på dere !
Linda
08.apr.2009 kl.14:50
Liinnhege
09.apr.2009 kl.15:21
Eir
09.apr.2009 kl.18:00
Har lenge lest bloggen din, men aldri kommentert før, men kjenner at det nå er på tide!
Har vært så vanskelig å lese om opplevelsen din, ingen fortjener å gå igjennom så mye vondt. At du samtidig klarer å vise så mye styrke og omsorg for andre rundt deg er mer enn beundringsverdig!
Ville bare takke deg for å ha gitt meg det siste "dyttet" for å melde meg som blodgiver, har tenkt på det lenge, og har nå endelig gjort det!
Ønsker det lykke til, og husk å behold motet og styrken din!
Maren :)
09.apr.2009 kl.19:32
Elisabeth
09.apr.2009 kl.19:56
Ja, livet er urettferdig, men det får da være grenser!
Uansett og som sagt, lykke til til deg og din familie. Jeg ønsker dere alt godt!
Marita
09.apr.2009 kl.20:01
Jeg skal sende masse gode tanker til deg, håper virkelig det går bra med deg. Du har mange med deg, å det her kommer til å ordne seg Regine ! Lykke til
Linda
09.apr.2009 kl.23:18
Lena
10.apr.2009 kl.00:58
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, jeg blir stum - håper virkelig ting går den riktige veien for deg! Du er en sterk jente som virkelig fortjener livet :)
Aida
10.apr.2009 kl.03:23
saxen
10.apr.2009 kl.21:42
Benedicte
12.apr.2009 kl.23:56
Jeg vet ikke hvor en gang jeg skal begynne... først må jeg si du er utrolig tøff og sterk som i så ung alder er i det hele tatt nødt til og kjempe denne kampen over kreften. Og gå igjennom den tanke gangen du går i gjennom daglig.
Jeg skulle så gjerne ønsket at det var noe jeg kunne gjøre for å få alt til og bli bedre..
Med hele mitt hjerte så ønsker jeg deg masse lykke til!!! Og håper på at med de gode og kompetanse fulle legene på riksen at de finner ut av det og du kommer på bedringens vei!!!
Jeg er ikke så kristen av meg.. men skal heller ta og be for deg! Stor klem
Benedicte
12.apr.2009 kl.23:58
DU ER MODIG!
benedicte
13.apr.2009 kl.18:38
Lykke til
14.apr.2009 kl.02:17
Camilla
15.apr.2009 kl.00:09
ronja stordahl
15.apr.2009 kl.16:20
Åse
15.apr.2009 kl.17:08
Elise
15.apr.2009 kl.17:14
Marie H
15.apr.2009 kl.19:12
Kathrine
15.apr.2009 kl.19:37
Det du går igjennom må være helt utrolig vanskelig, og at du klarer å tenke på familien din, at det er dem du er engstelig for, det er beundring verdt.
Jeg ønsker deg ALL MULIG lykke, og jeg skal be masse for at du skal blir frisk. Jeg forstår ikke at en så ung jente som deg har så mye mot. Og hvertfall forstår jeg ikke hvordan en så ung jente som deg skal stå ovenfor dette skille i livet.
Prøv så godt du kan å holde motet oppe og legg livet ditt over til Gud. Jeg vet ikke om du er kristen, men jeg er, og jeg vil bare anbefale deg å lese i bibelen og søke hjelp hos Jesus. Noen veldig fine vers i Bibelen er:
Johannes kapittel 14, vers 1 og 27
Salmene kapittel 118, vers 5-7
Og dette liker jeg spesielt godt :
Johannes kapittel 11, vers 25
Der står det:
Jesus sier til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør."
Lykke til videre !
Kathrine
15.apr.2009 kl.19:40
16.apr.2009 kl.13:48
mariah
17.apr.2009 kl.01:14
Beca <3
17.apr.2009 kl.12:40
Karen Sofie
17.apr.2009 kl.20:03
-Karen Sofie
camilla
18.apr.2009 kl.01:00
Anneli
18.apr.2009 kl.09:38
Det kan være jeg ikke helt greier å formulere meg ordentlig på det neste jeg skriver, men jeg skal prøve, og jeg håper du skjønner hva jeg prøver å si :)
Jeg greier ikke finne ordene allikevel.Har skrevet og visket ut flere ganger nå.. Jeg vil bare si at som pårørende av kreft selv (min far døde i 2003) så er det "Better to have loved and lost, then never to have loved at all." Jeg ville ikke byttet ut et sekund av tid jeg brukte sammen med han, og jeg er sikker på at familien din tenker akkurat det samme. For du virker som ei så fantastisk jente å kjenne. (Håper du forstår hva jeg prøver å si,er ikke så veldig flink med ord desverre..)
Ønsker deg virkelig alt godt, og krysser fingrene for at alt går bra med deg, tenker positivt!! :)) xx
Marte Smith
18.apr.2009 kl.15:49
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, annet enn at jeg håper alt går bra for deg og jeg beundrer med hvor sterk du er! Lykke til !
Renate
19.apr.2009 kl.09:18
Lykke til=)
Stå på videre!
Håpe det Kjanse Ordner seg=)
ANONYM
19.apr.2009 kl.21:26
anonym
21.apr.2009 kl.19:11
J21
21.apr.2009 kl.19:16
Du skriver om kreft og det å skulle dø, noe som er viktige emner som det burde snakkes mere om. Du lærer oss om hvordan det er å ha kreft som ung og det å være sterk. Du er reflektert, kul og vakker, og et forbilde for alle oss unge!
Ingun
23.apr.2009 kl.00:57
Du vil bety mye for mange med din ærlighet og mot. Det er ikke slik en ungdom bør leves og jeg håper at behandling kan hjelpe deg. Selvfølgelig er det tøft for dem rundt deg å se deg syk, eller tenke på de verste utsiker. En enda verre tanke ville vært om du ikke hadde vært født, tenk på alt dine nermeste ikke hadde fått oppleve med deg. Det ville vært et større tap enn den sorgen de må leve med etter deg. Jeg har selv mistet et spebarn, jeg aldri ville vært foruten, selv om jeg savner det hver eneste dag. Tenk da hva 17 år har gitt dine nermeste, den gleden må du unne dem og deg selv. Lykke til
Christine
27.apr.2009 kl.13:45
Begynte å lese bloggen din og jeg klarte rett og slett ikke stoppe!!
Er så forferdelig urettferdig at du, og mange andre med deg,skal oppleve denne forferdelige sykdommen.
Finner det veldig spesielt at jeg blir så engasjert og føler så mye for en totalt fremmed,men du er så flink til å sette ord på tankene og følelsene dine....
Ønsker deg så utrolig masse lykke til,Regine!!
Julie Gudbrandsen
09.mai.2009 kl.21:06
Og jeg ønsker deg KJEMPE MASSSE LYKKE TIL..
Du har nå fått en ny leser, og håper du blir bedre : )