Regine Stokke - Face your fear

I dagens Tidens Krav stod det en artikkel om at det var for få blodgivere. Jeg skumleste artikkelen, men fikk ikke med meg alt, pga at jeg hadde det travelt om morgenen. Senere på dagen fikk jeg beskjed av mormor at jeg var nevnt i artikkelen. Jeg måtte selvfølgelig sjekke det ut. Dette var skrevet:

"Smitteeffekt -> Da kreftrammede Regine Stokke både gjennom sin egen blogg og Tidens Krav har fortalt om sin sykdom, merket sykehuset en effekt etterpå. Flere meldte seg".

Tenk at flere meldte seg som blodgiver etter at jeg har fortalt min historie! Det er jo kjempebra. Jeg kjente jeg ble litt stolt da jeg leste det. Det å melde seg som blodgiver er utrolig viktig. Mange mennesker blir utsatt for ulykker som gjør at de taper store mengder blod, og det er fler og fler som blir rammet av kreft. Blodgivere er med på å gjøre det mulig for folk å overleve både ulykker og kreftsykdom. Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men blodoverføringer er en sentral del av behandlingen av kreftsyke om jeg kan si det på den måten. Cellegift tar ikke bare med seg de ondartede cellene, men også de friske cellene, som gjør at blodprosenten og blodplatene faller. Blodplater er viktig for å unngå blødninger.

Som blodgiver har du også muligheten til å melde seg som benmargsgiver, men fordi om du er blodgiver, betyr ikke det at du er automatisk donor. Det må du eventuelt krysse av for, og jeg oppfordrer alle til å gjøre det. Selv om det er få som ikke finner en donor, er det fortsatt mennesker som sliter, kanskje fordi en av foreldrene er utenlandske eller liknende. Folk med sjeldne vevstyper(det som er avgjørende for å finne donor) må vente lenge før de eventuelt finner donorer, eller i verste fall så finner de rett og slett ikke. Har de en aggresiv sykdom er dette svært uheldig. De trenger en ny benmarg for å overleve, og som oftest bør det skje fortest mulig. Jo lengre man må vente, jo fler cellegiftkurer må man ha for å holde sykdommen i sjakk.

Du vet kanskje ikke hva det innebærer å være donor? Kanskje virker det litt skremmende for enkelte, men det å være benmargsdonor er en enkel sak. Her kommer litt informasjon:

Vil du bli benmargsdonor?
(http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/benmargsregisteret.html)

Kun blodgivere kan verves, ta kontakt med din egen blodbank. Som frivillig giver blir du først vevstypet. Dette skjer kun ved en helt vanlig blodprøve. Etter at de har funnet ut din vevstype blir du registrert i benmargsregisterets database. Når en person trenger benmargstransplantasjon vil de finne en person med så lik vevstype som mulig. Blodtype har ingen betydning. Stamcellene høstes fra giveren først i forbindelse med selve transplantasjonen, ikke før. Sjansene for at akkurat du blir valgt ut som donor er svært liten. Sjansene for at nettopp du velges til å gi stamceller er om lag 1-2 promille per år.
Du kan trekke deg som giver når som helst før behandlingen av pasienten starter. Du trenger heller ikke oppgi grunn.
Stamceller kan høstes både fra benmargen din og fra blodet ditt.

Hvordan gir jeg stamceller fra benmarg?

Hvordan høstes benmargen?
Høstingen av benmarg skjer på et sykehus med god erfaring i høsting av benmarg. Benmargsgiveren får full narkose. Deretter stikkes en nål inn i bakre del av hoftebenskammen på begge sider. Benmargen, som ser ut som blod, suges opp i en sprøyte og samles i en blodpose. Bare en liten del av giveres benmarg tas ut, og den fornyes i løpet av få uker. Høstingen tar om lag én time. Giveren kan reise hjem dagen etter.

Skal en benmargsgiver forbehandles?
Nei, det er ingen spesiell forbehandling. Giveren skal bare faste fra midnatt kvelden før høstingen.

Gjør det vondt å gi benmarg?
Alle kjenner noe smerte og ømhet øverst i setet noen dager etter høstingen. En bør være litt forsiktig med tunge løft og stor fysisk aktivitet en ukes tid. Det blir ingen eller kun små arr etterpå.

Er det noen fare med å gi benmarg?
Dersom man på forhånd er frisk er det meget liten risiko forbundet med benmargshøstingen, og komplikasjoner er sjeldne. Giverne vil alltid gjennomgå en grundig helsesjekk før høstingen samt ha en inngående samtale om alle sider ved å gi benmarg.

Hvordan gir jeg stamceller fra blod?

Hvordan kan stamcellene finnes i blodet?
Normalt finnes stamcellene i benmargen, men i gitte situasjoner kan stamcellene også finnes i blodet etter en spesiell behandling. Giveren får da en sprøyte med en såkalt stamcelle-vekstfaktor hver morgen i 4-5 dager, og dette fører til at noen av stamcellene strømmer ut i blodet. For tiden brukes en stamcelle-vekstfaktor som heter G-CSF. G-CSF er et stoff som normalt finnes i kroppen og som stimulerer stamcellene. Når nok stamceller er strømmet ut i blodet etter behandlingen med G-CSF, starter høstingen av stamcellene. Stamcellene går tilbake til benmargen kort tid etter at behandlingen med G-CSF er avsluttet.

Hvordan høstes stamcellene fra blod?
Stamceller fra blod høstes ved hjelp av en såkalt aferese-maskin. Prosedyren skjer på et sykehus med god erfaring i bruk av slike maskiner. Blodet tappes omtrent som ved en blodtapping. Deretter sentrifugeres det i aferese-maskinen slik at en kan ta ut stamcellene. Giveren får tilbake resten av blodet. Prosedyren tar noen timer, og må evt gjentas dagen etter for å få nok stamceller. Bare en liten andel av stamcellene tas ut, og disse fornyes etter kort tid.

Er det vondt eller farlig å gi stamceller fra blod?
Det er ikke særlig mer ubehagelig enn å gi blod, og risikoen er meget liten. Da prosedyren tar noen timer, kan en bli litt sliten. Blodsirkulasjonen og blodverdien overvåkes nøye, og aferesen avsluttes hvis giveren blir uvel.

Er det ubehag eller fare forbundet med å få G-CSF?
Det er liten risiko forbundet med daglige sprøyter med G-CSF. Omstrent alle får bivirkninger i form av skjelettsmerter. Mange blir slappe, og noen får også lett feber og/eller hodepine. Plagene kan lindres med Paracet eller kraftigere medisiner. De fleste kan være i arbeid under G-CSF-behandlingen, mens andre er borte fra jobben noen få dager. Alle gjennomgår en grundig helsesjekk og samtale før behandlingen.

Vil du vite mer om det å gi benmarg? Gå inn på http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/benmargsregisteret.html for mer informasjon.