Hva er galt med mennesker uten hår?
Som alle vet er vennskap utrolig viktig. Særlig om man får en alvorlig sykdom. Man trenger all den støtte man kan få!
Noen er kjempeflinke til å være støttende og grei. Jeg ble i hvert fall ikke glemt da jeg ble syk. Noen besøkte meg på sykehuset, andre holdt kontakten via sms osv. Så lenge en bryr seg, spiller det ikke så stor rolle hva man sier.
Vi som er syke er fortsatt helt vanlige mennesker(sett bort i fra sykdommen). Vi har den samme personligheten, og vi liker å gjøre de samme tingene. Den eneste forskjellen er at utseende kan forandres. Særlig personer som blir rammet av kreft. Noen går på cellegift som gjør at de legger på seg mye, andre greier ikke spise under kurene og blir supertynne. Og som alle vet, så mister alle håret. Det er det alle forbinder med kreft, det å miste håret. Hva er det første du tenker på når du hører ordet kreft?
Uansett, så virker det som om mange blir skremt av at kreftsyke mister håret. Det er i hvert fall min teori. For hva kan være andre årsaker til at enkelte ikke kommer på besøk? Den dag i dag er jeg kreftfri, så det kan da ikke være kreften de er redde for. Jeg spør; hva er det egentlig å være redd for? Mange menn mister jo håret en eller anna gangen i løpet av livet, og noen er frivillig skallet. Men hva når en kvinne mister håret? Er folk mer redde for kvinner uten hår?
Sammen med håret på hodet mister vi også øyenvipper og øyenbryn. Vi blir også tynnere, og enkelte opplever at de blir mer formløse. Med andre ord, så mister vi mye av vår kvinnelige sjarm. Svært mange opplever dette som svært traumatisk. Det gjorde jeg også. Det er ikke rart med tanke på all den utseendefikseringen som foregår i samfunnet i dag. Det at vi blir mindre attraktive kan gjøre at enkelte ser ned på oss. Folk snakker om meg og sier: "Stakkars, hun mista jo det fine håret sitt". Hva med alt det andre da? Det å miste håret er faktisk bare en bagatell i forhold. Og bare for å poengtere en ting, så mener jeg ikke nødvendigvis at det er enklere for menn å miste håret heller.
Mange jeg vet om går til frisøren opptil flere ganger i måneden og er ekstremt opptatt av utseende. Når folk snakker om at det ser ut som de ikke har øyenbryn, og at de har så "jæævlig dårlig hårdag" begynner jeg å lure på hva de tenker om meg. Jeg lurer også på hvordan disse menneskene ville takla og mista håret.
Jeg holder ut med det fordi jeg vet det kommer tilbake. Før eller siden.
Jeg lurer på:
Ville du blitt sammen med en person uten hår?
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk?
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter?
Mange av disse spørsmålene har ganske opplagte svar, men for noen så er det faktisk ikke så opplagt, og det er derfor jeg spør.

Noen er kjempeflinke til å være støttende og grei. Jeg ble i hvert fall ikke glemt da jeg ble syk. Noen besøkte meg på sykehuset, andre holdt kontakten via sms osv. Så lenge en bryr seg, spiller det ikke så stor rolle hva man sier.
Vi som er syke er fortsatt helt vanlige mennesker(sett bort i fra sykdommen). Vi har den samme personligheten, og vi liker å gjøre de samme tingene. Den eneste forskjellen er at utseende kan forandres. Særlig personer som blir rammet av kreft. Noen går på cellegift som gjør at de legger på seg mye, andre greier ikke spise under kurene og blir supertynne. Og som alle vet, så mister alle håret. Det er det alle forbinder med kreft, det å miste håret. Hva er det første du tenker på når du hører ordet kreft?
Uansett, så virker det som om mange blir skremt av at kreftsyke mister håret. Det er i hvert fall min teori. For hva kan være andre årsaker til at enkelte ikke kommer på besøk? Den dag i dag er jeg kreftfri, så det kan da ikke være kreften de er redde for. Jeg spør; hva er det egentlig å være redd for? Mange menn mister jo håret en eller anna gangen i løpet av livet, og noen er frivillig skallet. Men hva når en kvinne mister håret? Er folk mer redde for kvinner uten hår?
Sammen med håret på hodet mister vi også øyenvipper og øyenbryn. Vi blir også tynnere, og enkelte opplever at de blir mer formløse. Med andre ord, så mister vi mye av vår kvinnelige sjarm. Svært mange opplever dette som svært traumatisk. Det gjorde jeg også. Det er ikke rart med tanke på all den utseendefikseringen som foregår i samfunnet i dag. Det at vi blir mindre attraktive kan gjøre at enkelte ser ned på oss. Folk snakker om meg og sier: "Stakkars, hun mista jo det fine håret sitt". Hva med alt det andre da? Det å miste håret er faktisk bare en bagatell i forhold. Og bare for å poengtere en ting, så mener jeg ikke nødvendigvis at det er enklere for menn å miste håret heller.
Mange jeg vet om går til frisøren opptil flere ganger i måneden og er ekstremt opptatt av utseende. Når folk snakker om at det ser ut som de ikke har øyenbryn, og at de har så "jæævlig dårlig hårdag" begynner jeg å lure på hva de tenker om meg. Jeg lurer også på hvordan disse menneskene ville takla og mista håret.
Jeg holder ut med det fordi jeg vet det kommer tilbake. Før eller siden.
Jeg lurer på:
Ville du blitt sammen med en person uten hår?
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk?
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter?
Mange av disse spørsmålene har ganske opplagte svar, men for noen så er det faktisk ikke så opplagt, og det er derfor jeg spør.

Nora Alexa
24.mar.2009 kl.00:38
Du er en fantastisk jente som gir meg mot til å kjempe i en vanskelig hverdag!
Yoshi
24.mar.2009 kl.00:40
Eg trur mykje av grunnen til at folk fokuserer mykje på at ein mistar håret når ein får cellegift, er fordi vi er så forfengelege, og håret er noko av det vi er mest forfengelege med. Håret er ofte eit bilete på personlegdommen vår, mange liker å tru det, iallfall. Men det er jo ikkje det, det er berre masse daude ting som veks ut av hodet på oss. I utgangspunktet er det litt rart å vere så opptekne av det.
cindypindy
24.mar.2009 kl.00:43
Indre kvaliteter er absolutt det aller viktigste. Og til tross for det utseendefikserte samfunnet vi lever i, så må vi aldri glemme at sminke, og hår kun er ytre, overfladiske og døde ting. Jeg ville uten tvil ha støttet vennen min til det fulle, hvis (gudforby) noen av mine nærmeste hadde blitt syk. Tror nok jeg kunne ha blitt sammen med noen uten hår også...Alt kommer an på personlighet og sjarm.;)
Nattinatti.
Regine
24.mar.2009 kl.00:44
Fredrikke
24.mar.2009 kl.00:50
Det dumme med oss mennesker er at vi ofte ikke vet hvordan vi skal takle ting som er tunge og vanskelige, spesielt sykdom der vi ikke kan gjøre noe for å gjøre den personen det gjelder frisk.
Og når noen vi kjenner har mistet noen de er glad i. Det typiske spm: Går det bra? Selvfølgelig gjør det ikke det
Jeg har selv mistet min morfar, tante og min svoger av kreft. Min svoger var bare 40 år gammel og hadde to barn. På slutten var han veldig syk og tynn, jeg besøkte han, men skjønte fort at i grunn var jeg egentlig bare i veien. Det var så mange som var der for han venner og familie, men han følte han bare ble beglodd og ville heller være med de aller kjæreste i livet hans.
Men jeg var der med ungene og det var han veldig glad for.
Vi mennesker må bli flinkere til å møte det som er tungt og vanskelig og ikke vende ryggen vekk som så mange gjør. men så, tilbake til spm dine:)
1)Hvis en jeg elsket ikke hadde hår hadde jeg selvfølgelig blitt sammen med han
2) hadde en venn blitt syk hadde jeg stilt opp for han/henne!
3) og igjen, det er det indre som teller, selvfølgelig kan det ytre fremme en viss interesse, men det er det på insiden som gjør om man liker en person eller ikke:)
Min bror har forresten også hatt kreft i ung alder, det var tungt for ham, men han sier at han har blitt sterkere av det og lært mye!
Vet folk at du er nå kreftfri? Ikke vær redd for å strekke ut en hånd du også! Jeg tviler sterkt på at du får nei som et svar:) spør en venninne om hun vil finne på noe:)
Det første jeg tenker når jeg hører ordet kreft, er de jeg har mistet.. for en sykdom! den værste av de alle!!
Silje
24.mar.2009 kl.00:53
Jeg hadde såklart støttet vennen min om h*n ble syk.
Regine
24.mar.2009 kl.00:57
Jeg vet egentlig ikke om folk har fått med seg at jeg er kreftfri, det har jeg egentlig ikke tenkt over så mye. Jeg har veldig lett for å tro at folk vet det, siden jeg er ferdig med behandlingen og sånt.
Din bror har helt rett, man blir sterkere og lærer utrolig mye. Særlig om seg selv og livet.Noen får seg jo en knekk, og blir aldri de samme igjen. Det er veldig individuelt.
Lis
24.mar.2009 kl.01:02
Du e sterk Regine, stå på! Du inspirere mange! :)
SOFSEN
24.mar.2009 kl.01:20
Jeg kunne verken blitt sammen med eller vært venn med en uten hår, lizzm. Hår er alt. Særlig hår under armene, siden jeg er femninist og "sånn"! Azza, utseende er viktigst. Indre kvaliteter, hva er det? Innvolder? I got a heart, lizzm, hvis det er det du lurer på?
Fine Regine - jeg håper jeg kan møte deg en dag :D
SOFSEN
24.mar.2009 kl.01:21
sofie
24.mar.2009 kl.01:27
Karianne Lopez
24.mar.2009 kl.01:30
2: JA
3: Indre kvaliteter!
Jeg tror mange kommenterer ytre ting fordi de vet lite om indre ting. Folk blir for opptatt av det ytre at de faktisk glemmer årsaken til at en person er skallet. Er synd, men vi mennesker er litt "dumme" noen ganger, eller trangsynte om du vil. Den personen/ de personene som har kommentert ting som; "ååh, stakkars har du mistet håret" er tydeligvis ikke smarte nok til å tenke over alt annet du må slite med i forhold til sykdommen. Både fysisk og Psykisk. Men, jeg syntes du er sterk! Og masse kred for dette innlegget, det var Bra med stor b' ! :)
ceciliek.
24.mar.2009 kl.02:29
Pernille Nadine
24.mar.2009 kl.03:38
Hår er jo søren meg ingenting, helt absurd at folk kanskje til og med dømmer folk etter håret.. HALLO LIKSOM!
Hadde støttet de jeg er glad i uansett om de hadde hår eller ikke, eller manglet et ben.. det er jo personen/det indre man er glad i, ikke utseende.
Vet selv hvordan det er å miste sine nærme så fort alt ikke er så bra lenger, og jeg synes det er SVAKT! virkelig trist at folk tenker sånn, eller ikke er 'sterke' nok til å hjelpe og støtte sine venner..
Toyni
24.mar.2009 kl.06:31
Det er det indre som teller, helt klart. Hvis man velger venner etter utseende, da mener jeg man har et stort problem !
Amandahg
24.mar.2009 kl.07:27
Jeg ville støttet vennen min hvis det skjedde noe, det er viktig å beholde de gode vennene man har(L).
Håper det går bra med deg.
Heidi
24.mar.2009 kl.07:29
Jeg skjønner at det er frustrerende for deg at folk virker "redde", men jeg er ikke så sikker på at det er håret i seg sjøl. Jeg tror håret som er borte er et symbol på at du har vært igjennom helvete, og at de blir minnet på det når de ser deg. Det blir kanskje, for noen, den elefanten i rommet som ingen snakker om fordi man ikke veit helt hva man skal si og gjøre. Man vil jo ikke si noe som oppfattes som støtende, man vil ta hensyn.. Vi nordmenn er jo så konfliktskye av oss. Jeg tror det ville hjelpe hvis du tar litt initiativ.. Kanskje forteller litt om hvordan det har vært for deg, og prøver å ufarliggjøre det hele litt. Si det du sa i forrige innlegg - at du er optimistisk, positiv, at du har så mye du vil gjøre, og spørre om de vil være med. Så skal du nok se de kommer. :)
Anne
24.mar.2009 kl.10:20
Du er sterk Regine, og husk at mennesker bryr seg om deg selv om de ikke alltid er like flink til å vise det!
Klem
Lise
24.mar.2009 kl.11:09
Du er sterkere enn de fleste, så ja... sender deg en klem jeg :)
Anna
24.mar.2009 kl.12:43
Det eneste man burde se på hvis man vil finne en å være sammen med, er en man hygger seg med, og en man er eller evt. blir seksuelt tiltrukket av.
Helle
24.mar.2009 kl.13:11
Og jeg er sammen med en som frivillig skinner seg titt og hofte, så håret betyr meget lite på en person:P
Jeg har venner som skinner seg også, både jenter og gutter.
Det finnes mange som kler å være uten hår, uansett kjønn.
Og jeg ville støttet en venn om han/hun ble syk, for det er noe venner skal.
Det er minstekravet faktisk.
Lotte
24.mar.2009 kl.15:30
Det er det indre som teller.
Men det jeg tror, er at vennene dine rett og slett ikke aner hva de skal si til deg. Kanskje de er redde for å si noe galt? Det finnes ganske mange mennesker som ikke aner hva de skal si til andre i vanskelige perioder, samtidig som det også finnes mennesker som klarer å oppføre seg noen lunde normalt. Det alle burde skjønne er at det viktigste er å vise at man bryr seg. Det å trekke seg unna, fordi man ikke vet hva man skal si, er ingen unnskyldning. Det er iallefall min mening.
Kamilla
24.mar.2009 kl.15:57
Ida Bebida
24.mar.2009 kl.16:09
Tror du virkelig de unnviker deg pga manglende hår? Jeg tviler på det... jeg tror heller det bunner i at de ikke vet hva de skal snakke med deg om, at de er redde for å si noe feil og at de kanskje tror du har forandret deg. Jeg syns du skal snakke med de det gjelder, forklare dem rett ut at du er den samme jenta som før, at du syns det er kjipt at håret er borte, men at det kommer tilbake, og at du syns det er dumt de trekker seg unna deg. Spør dem om det er noe de lurer på ang sykdommen/håret. Jeg tror de egentlig bare er usikre selv... Lykke til! :)
24.mar.2009 kl.16:13
For mange vil det ikke være de utseendemessige forandringene som er vanskelige å takle. Utfordringen er at man rett og slett ikke vet hva man skal si til noen som går gjennom/har vært gjennom noe så alvorlig.
Regine
24.mar.2009 kl.16:52
HH
24.mar.2009 kl.16:55
Jeg mener fast bestemt at personlighet gjenspeiler det ytre, men at det ytre vekker interessen ved første øyekast.
Kjenner deg ikke, men takk for at du deler med oss.
Du har gitt meg mange oppvekkere å har lært meg å se livet i et helt annet perspektiv!
All respekt til deg=)
Martine
24.mar.2009 kl.17:58
Else
24.mar.2009 kl.18:49
etter noen år sammen med meg fikk han alopica areata, dvs.han mistet
håret i store klaser og til slutt også øyenbryn og delvis øyenvipper.
Han var selvsagt noe lei seg da han forsto at håret ikke kom tilbake.
Det er også noe rart når han møter gamle kjente av seg , som ikke kjenner ham igjen fordi utseende er såpass forandret. Men det jeg vi si er pytt pytt, hva gjør nå det, han er jo den samme - ihvertfall for meg!
Sara Moe
24.mar.2009 kl.19:45
Jeg ville støttet vennene mine uansett jeg! Det er det indre som teller, utseende er bare noe som kommer i tillegg!
Paula
24.mar.2009 kl.20:04
Malin
24.mar.2009 kl.20:21
Regine
24.mar.2009 kl.20:24
Og til Martine: Ikke bry deg om personer som kaller deg stygg. Alle er pene på hver sin måte. Heldigvis har vi folk forskjellige oppfatninger om hva som er stygt og ikke;)
Renate
24.mar.2009 kl.21:06
Stine Merete
24.mar.2009 kl.21:25
For som alle her har sagt det er det indre som teller!
Jeg spurte kjæresten min om hva han hadde gjort viss jeg hadde mistet håret han svarte "Hva skulle jeg gjort da ? det er ikke håret ditt jeg elsker , det er deg!)
Og jeg hadde selvsagt støttet vennen min vist hun hadde blitt syk eller ikke.. støtter de uansett hva!
Du er en utrolig jente Regine! ;)
Regine
24.mar.2009 kl.21:29
For en fin kjæreste du har som tar deg for den du er;) Du er heldig.
Bente
24.mar.2009 kl.22:22
Jeg tror også at grunnen til at noen kanskje ikke kommer på besøk til deg er fordi at de ikke vet hva de skal si. Selvfølgelig: Gode venner stiller opp uansett. Men jeg vet med meg selv at jeg kan føle meg utrolig utilpass i lignende situasjoner. Ikke fordi jeg ikke har medfølelse, eller fordi jeg er redd for smitte (hvis det er snakk om en sykdom). Men fordi jeg er redd for å si de gale tingene, og fordi jeg får en slags angst for å virke ufølsom. Jeg er en person som hater konfrontasjoner, og som av og til har vanskelig for å snakke om følelsesmessige/personlige ting. Kanskje de er det også? Du vet at det ikke spiller noen rolle hva de sier, men det er ikke sikkert de vet det selv.
Jeg prøver ikke å forsvare noen her altså, men jeg prøver å se begge sider av saken ;)
Marte kanck
25.mar.2009 kl.19:15
Regine
25.mar.2009 kl.19:32
tessiogmax
25.mar.2009 kl.21:42
Det var liksom svar på forrige innlegg det da, he he.
Jeg hadde nok bare vært nødt til å takle det, hadde jeg mista håret. Men det ville nok vært en større/mindre personlig krise.
Flott å lese at du holder fortet, Regine! :)
Irene
26.mar.2009 kl.22:54
Jeg syns helt klart de indre kvalitetene er de som teller mest. Men i den overfladiske verden vi lever i skal jeg ikke lyve å si at utseendet teller det også, men indre kvaliteter er viktigst. Når det gjelder venner har ikke utseende no særlig å si. Det viktigste er at de er en god venn.
Men uansett, alle personer er vakre på sin egen måte.
Du er utrolig sterk og ikke minst vakker. Du er har takla dette bedre enn hva jeg ville gjort. Jeg hadde gitt opp, men du har kjempa deg igjennom og du blir bare sterkere for hver dag som går :)
Christina F
27.mar.2009 kl.11:32
.
29.mar.2009 kl.22:56
Men det med hår, en i familien min har kreft, brystkreft. Jeg syntes det veldig trist og sånnt, men når vi skal besøke hu, så vil jeg ikke være med. Det er bare det at sånn jeg har sett den personen i alle år, også plutselig er hu syk, uten hår og dårlig. (pga. cellegift og div.) Det skremmer meg utrolig mye, så jeg har rett og slett ikke turt og besøke hu, aner ikke hva jeg skal si og gjøre engang..
NINA
30.mar.2009 kl.21:34
Dette har faktisk jeg og kjæresten min snakket om, og såklart kommer vi til å elske hverandre like mye selvom en av oss skulle vært så uheldig å fått kreft. Det er jo bare utrolig dårlig gjort hvis man plutselig blir annerledes, og trekker seg unna, kun fordi personen har mistet håret. Da viser man at man faktisk ikke byr seg så mye om personen alikevel.
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk?
Uten tvil! Jeg kommer ALLTID til å støtte vennene mine, selvom vi har hatt en utrolig stor krangel, og hun for eksempel blir kjempesyk en uke senere, og vi fortsatt krangler, så ville jeg besøkt henne og støttet henne. Ingen ting er som gode venner du vét stiller opp for deg, bryr seg om deg og støtter deg uansett hvilken situasjon du er i.
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter?
Indre kvaliteter, såklart. Jeg gikk ikke etter utseende når jeg fant kjæresten min, men såklart likte jeg utseendet hans også. Jeg synes jo at han var tiltrekkende. Men det betydde ikke så mye for å si det sånn. Det var den fantastisk herlige personligheten hans jeg forelsket meg i, og som jeg fortsatt er forelsket i.
Har fulgt med på bloggen din siden dag 1, og jeg må si du er ei utrolig sterk jente! Du fortjener alt godt videre i livet, stå på :)
Linn Inger
31.mar.2009 kl.16:24
Første gangen jeg leste bloggen din var etter at du hadde vært i TK, jeg hadde nettopp kommet hjem fra sykehus og syntes synd på meg selv. Det var fryktelig egoistisk av meg, uff... Så leste jeg det flotte portrettintervjuet (bra TK!), og fant fram til bloggen din på verdensveven. Du fikk parkert meg litt på plass, og satt ting i perspektiv for meg. Perspektiv er alltid bra:) Takk!
Når det gjelder spørsmålene, så har jeg følgende svar:
Mennesker elsker ikke hverandre for hva de ser, men for hva de er.
Regine
31.mar.2009 kl.23:54
princesstherese
09.apr.2009 kl.11:09
Stå på videre, lykke til:)
Ida
10.apr.2009 kl.22:24
Ønsker deg masse lykke til videre. Du virker som en veldig sterk og modig jente, og jeg håper at ting ordner seg for deg!
Camilla Grønhaug
12.apr.2009 kl.01:26
Lykke til!
Sigrid Kvåle
15.apr.2009 kl.14:44
Søstra mi har hatt kreft, so eg veit korleis det er å forholde seg til folk som mister hår. Og om ein mista håret og vennindene IKKJE stille opp - korleis i helvete kan dei kalle seg dei beste vennane dine då? Gode venna stille alltid opp no matter what, og det kjem eg til å gjera om noke skjer med mine venna!:)
Dersom ein e bitch hjelpe det ikkje korleis ein ser ut i mine auge. Eg bryr meg om korleis folk oppføre seg og forholder seg til andre. Det e det som e viktig!
Tone
15.apr.2009 kl.15:42
Kristina Pilar
15.apr.2009 kl.16:31
quebab
15.apr.2009 kl.17:10
Tina Elisabeth
15.apr.2009 kl.19:47
Øyenvippene kom tilbake iløpet av første halvår i 8. klasse, mens øyenbryne vekser sakte (understrek sakte) ut igjen. Jeg tegner på meg øyenbryn med eyeborwnliner før skolen, på skolen, før jeg møter venner, før jeg går ut med søppla - rett å slett hele tiden. Ligger jeg over hos venner og famile som besteforeldre, fjerner jeg ikke sminken fra øyenbrynene. Jeg skjemes.
Jeg vet hvordan du føler deg når du går på gaten, jeg skjønner ikke hvordan folk ikke kan forstå at ting som ikke er så veldig normalt kan skyldes sykdommer?
Jeg skjønner vist du ikke har lyst til dette, får det kan være tøft og det skjønner jeg. Men jeg tror veldig mange der ute har satt stor pris vist du hadde latt deg selv skrive et kort ''sammendrag'' om hvordan du har opplevd sykdommen fra da du fikk vite det.. Du trenger ikke vist du vet selv at du ikke takler det.
Jeg ønsker deg god bedring, og jeg som resten av Norge håper du blir frisk. Stå på, og snart skal jeg og mamma donere penger til din støttekonto. Lykke til i framtiden.
Camilla :D
15.apr.2009 kl.20:10
Berit
15.apr.2009 kl.20:37
Ønsker deg alt godt og håper ting blir bedre for deg og dem rundt deg!
Linn Trude
15.apr.2009 kl.21:30
Lest litt gjennom bloggen din, og synes det er utrolig tøft gjort av deg å skrive om sykdommen din og hvordan du opplever det. Jeg har hatt kreft i beinet og har også mistet alt håret jeg hadde på kroppen. Folk så rart på meg der jeg satt i rullestolen med skaut på hodet. Jeg prøvde å ta det av meg, da opplevde jeg at folk kom med søte smil til meg, for da skjønnte de det.
Stå på, selvom det nok er vanskelig for deg!
Aina Johanne
15.apr.2009 kl.22:09
Rebecca Eilevstøl
15.apr.2009 kl.22:59
Først må jeg bare si at ufattelig mange tanker og klemmer går til deg nå. Jeg tror jeg ikke vet om tøffere jente som har mer guts enn deg. Håper så inderlig nå at du får god hjelp. Du virker til å være en som ikke knekkes av pinnen så lett.
En ting vi har til felles, er hårtapet. For 6 år siden mistet jeg håret mitt pga. hårsykdommen alopecia areata. Jeg har vært skallet og måtte brukt parykker, men jeg gjorde lurt i noe fra dag 1- Å være åpen om det, og jeg angrer ikke overhodet.For to år siden var det reportasje om meg i "TOPP" og jeg er faktisk stolt av å være hårløs. Jeg er søren døtte meg samme gamle Rebecca. Første tanken som slo meg var: Ingen vil like meg uten hår og jeg kommer til å ende opp som nonne. Så feil kan man ta, både kjærester og venner "glemmer" nærmest at jeg er hårløs. Nå har jeg fått tilbake mye hår, men jeg vet aldri når jeg kan miste det. Og samme som deg: Jeg føler jeg blir sint, såra og skuffa når folk sier "Åååh, jeg har såå dårlig hårdag". De skulle hatt litt hårløshet de også, skulle de få følt det på kroppen ;)
All lykke til deg, Regine. Følger med deg, det her skal du klare, du er virkelig en å se opp til :)
ASBJØRG
16.apr.2009 kl.03:17
Selvfølgelig hadde jeg støttet en venn som hadde blitt syk, det er jo derfor det kalles VENNER, venner støtter i godt og vondt .. ! men viss du egentlig mente med spørsmålet om jeg hadde vert flau over vennina / kompisen min fordi di hadde mustet hår eller lignende, så nei.. jeg hadde ikke det! jeg hadde ikke brydd meg, for personligheten til personen er grunnen til at jeg er venn med personen!
Utseende eller personlighet .. hm, jeg er "bare" 16 år, så jeg ville sakt utseende har mye og bety, uten og tenke meg om .. men, nå har jeg tenkt litt.. og har kommet frem til at det faktisk ikke har så veldig mye og bety, for hvordan skal jeg kunne hålle ut med en gutt som er ekstremt pen, og har en dritdårlig personlighet? hm.. det hadde ikke vert så veldig lenge, men en gutt som hadde en strålende personlighet, men ikke værdens peneste utseende, hadde funket veldig bra! men, det var egentlig litt teit sakt av meg .. for viss en person har en strålende personlighet, så er nåkk utseende passende, tykk eller tynn, hår eller ikke! ALLE MENNESKER ER NYDLIGE UANSETT.
Og jeg beundrer deg, det må jeg bare si. Du er virkelig fantastisk, håper så inderlig alt fikser seg for deg, du fortjenner det!
og som sagt, jeg ber for deg
marianne jespersen
16.apr.2009 kl.16:17
- og for ikke å snakke om at du også er en hei dundranes god fotograf!
En mer moden og tapper jente skal en lete lenge etter.
stå på! gi aldri opp! du fortjener verden.
Kevin
16.apr.2009 kl.16:51
All støtte til deg!
One love, one God.
Kevin
emilie
16.apr.2009 kl.17:34
Nina
16.apr.2009 kl.18:15
Men serriøst når man har en sykdom og mister håret og ja, kanskje blir litt kraftigere mister former. Da hvis det er noen som mobber noen da. Da er de direkte slemme og har ikke hjerne eller hjerte til og tenke med, hvertfall ikke når det er en sykdom man faktisk kan dø av !
De som baksnakker og er slemme da, de kan jaggu meg dra til et viss sted !
og det mener jeg !
jeg selv tenker ikke på om folk ikke ser ut som dem selv når dem er syke og hvertfall ikke når de er så syke som deg, da tenker jeg bare på at du må overleve og få et bra liv igjen sånn som oss som er friske !
du er den samma personen med eller uten hår da gitt !
OG ALT DET JEG SIER HER ER REIN FAKTA SOM JEG MENER..!!! OK ?
Cecilie
16.apr.2009 kl.21:05
jeg kunne fint blitt sammen med en uten hår, personen er den samme uansett hvordan den ser ut :)
J.
17.apr.2009 kl.15:03
Jeg ville blitt bitter uten håret, og jeg ville hatt det vanskelig med å støtte en venninne fordi jeg ville følt meg hjelpe løs som ikke kunne hjelpe henne når hun var så syk.
Anja
17.apr.2009 kl.15:40
Liljen
17.apr.2009 kl.16:31
Ville du blitt sammen med en person uten hår?
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk?
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter?
1. Ja, det ville jeg.
2. Bestevenninna mi har MS, og jeg støtter henne masse. Nå er jo ikke MS like ille som kreft, og hun har ikke vært så mye plaget - men innimellom er det jo tøft uansett. Men jeg mener at venner er noe av det viktigste man har, og det er viktig å ta vare på dem, og være der for dem uansett hva det måtte være.
3. Indre kvaliteter, helt klart. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at man lettere legger merke til dem som er pene/kjekke, og blir lettere betatt av dem. Men har man gode indre kvaliteter, så blir man automatisk pen i andre sine øyne. på en måte...
Malin22
17.apr.2009 kl.19:12
aurora
17.apr.2009 kl.22:50
camilla
18.apr.2009 kl.09:03
sluagh
18.apr.2009 kl.10:15
Håret mitt er viktig for meg, jeg har spart i mange år for å få det så langt som det er. Men om jeg mister det av en spesifikk årsak så må jeg bare svelge det og la det forsvinne. Hår ER bare hår.
Du er et fantastisk menneske Regine, jeg beundrer deg og støtter med noen kroner til konto og mange tanker i din retning. Mer kan jeg nok ikke gjøre for deg... Jeg kommer til å melde meg som donor og blodgiver, om min benmarg kan redde noen andre så er det verdt det uten tvil!!! Takk, du åpnet mine øyne.
katrine
18.apr.2009 kl.11:10
Tme
18.apr.2009 kl.13:44
diana
18.apr.2009 kl.22:06
Det gjorde virkelig vondt å lese om allt det du har vært gjennom.
Innleggene dine har vært en tårefylt opplevelse som får en vær som leser de til å tenke.. du åpner øynene på folk Regine!
Og dette er ikke slutten. langt i fra. Gir deg ikke opp.
Til dette innlegget vil jeg bare si: Hår er bare hår. Utsene må være det siste problemet for en kreft syk person. For du skal vite at viss en person er en venn vil han aldrig gjemme seg eller skjule deres vennskap. Han vil aldri forlate deg når du er syk gjør han det vil han angre om den dagen du er borte er der. Viss du virkelig elsker en person er ikke håret i veien for at du blir sammen han/henne..
lykketil videre. Og den dagen du er helt frisk igjen.. den er jeg sikker på at den kommer.
Benedicte
19.apr.2009 kl.20:54
Du lurer på hvorfor noen folk unngår deg.. Jeg tror det er fordi de er usikre, de vet ikke hva de skal si, hvordan de skal oppføre seg. Kanskje redde for å begynne å gråte foran deg og dermed gjøre deg trist(ere).. Da bestemoren min lå for døden på sykehuset synes jeg det var kjempetøft å dra på besøk, enda jeg var veldig glad i henne.. Ville ikke at hun skulle se meg gråte. Satt og svelget og svelget for ikke å gråte.
Uansett, du er nydelig, ikke bekymre deg for uteendet ditt!! :)
V
19.apr.2009 kl.21:01
Synes virkelig synd på deg som har måtte gått igjennom alt du har gjort. Selv kan jeg ikke forstå hvor ille det faktisk er og har vært. Du virker i hvert fall som en sterk person og jeg håper håret ditt kommer tilbake så fort som mulig. Selv om håret ikke danner personen innvendig, så vil man helst ha hår. Men det er som du sier, du er den samme - med eller uten hår. Stå på videre :-)
Karina
20.apr.2009 kl.11:44
He sjølv hatt kreft, og som du skriv, det å miste håret e berre en bagatell!
Vennane mine va veldi flinke å ikkje fokusere på det, men ej blei ofte veldi obs på når folk kommenterte dårlige hårdaga, og kor stygt håre deira e. Syns d va heilt unødvendi!
Må berre sei at ej beundra dej. Ej fekk sjølv vite at ej va sterk under sjukdommen, men du knuse alle grense!
Trond
20.apr.2009 kl.15:10
antonette
20.apr.2009 kl.15:31
Du har en fantastisk bra blogg, stolt over deg :)
Lone
20.apr.2009 kl.16:19
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk? jeg hadde absolutt støttet vennen min, mer enn noen gang. vært der for henne/han, blitt med på kontroller (hvis personen ville det) og alt man gjør for vennene sine.
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter? indre kvaliteter er virkelig viktigst.
Nydelig blogg. synes synd på deg.
skulle ønske det var noe man kunne gjøre for deg, du er helt sikkert ei fantastisk jente og fortjener å leve og bli gammel
Karoline H
20.apr.2009 kl.16:44
Hanne :)
21.apr.2009 kl.15:09
Jeg har forstått at det for mange er veldig enkelt kutte ut de som blir syke. Man havner fort litt utenfor spesielt hvis man ikke er oppegående eller kan være med på alt som andre kan. Jeg skjønner heller ikke hvorfor gode venner unngår syke personer.
Jeg mistet vennene idet jeg mistet kreftene når jeg ble syk(blodpropp), men nå som jeg er tilbake med samme energien igjen kommer vennene tilbake, det er trist, men fakta.
Jeg tror det er fordi noen klarer ikke alt sykdomssnakket i hverdagen og at alt plutselig handler om den som er syk. Du tror det handler om håret ditt, det er greit å lage en teori om det. Men hvorfor spørr du ikke bare disse vennene dine?
Alle her sier de ville støttet en syk venn, men jeg tviler stekt på at alle hadde gjort det, noen hadde nok det. Å se en person du er glad i gå fra å være sterk til å bli utrolig svak, å se noen fra å være frisk til å bli syk - det er jo logisk at dette også blir utrolig vanskelig og tungt for de som skal se på uten å kunne gjøre noe. Men det å se noen bli friskere er nok mye lettere, faren ved kreft er jo at den kan komme tilbake og jeg tror kanskje det kan være en årsak til at vennnene dine kanskje unngår deg?
Kristina
21.apr.2009 kl.18:35
Så klart jeg hadde støtta vennene mine om de ble syke, som du sier, de har jo fortsatt personligheten sin, og personligheten er jo grunnen til att jeg kaller dem venner.
Og indre kvaliteter er det viktigeste, det håper jeg de fleste vet.
Om "vennene" dine ikke kommer på besøk til deg pga. du ikke har hår, så er de vel ikke de beste vennene eller hva?
Du er fortsatt deg selv uansett om du ikke har hår.
Charlotte
22.apr.2009 kl.15:01
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk? Jeg tror ikke folk er redde for mennesker med kreft uten hår, jeg tror heller de er redde for å knekke sammen når de er med deg/dem, fordi de ikke er vant til og se deg på denne måten. Å ja, jeg ville uten tvil støttet uansett om det var en beste venn, venn, eller en venn jeg ikke hadde snakket med på lenge.
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter? Jeg vil si indre kvaliteter, utseende gjelder jo litt det også, men jeg har ikke orket å gått rundt med en person som har oppført seg som en idiot(som sagt)
Også vil jeg gjerne si noen ord til deg regine.
Jeg syntes du er så utrolig sterk, jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg på en måte ser opp til deg, du hjelper personer med å se livet på en bra måte, da folk kan ha det mye værre en seg selv. Jeg håper av hele mitt hjerte at du bli frisk igjen, jeg klarer ikke å få sagt hvor mange tårer jeg har grått for deg, gjennom halve bloggen din. Å gå fram til hele verden å fortelle om hvordan vær dag er for deg, og hvordan smerter og gleder du føler. At du klarer å stå fram på dagbaldet og sitte og fortelle om hvordan du tror døden er, jeg må si at det hadde ikke vært meg. Jeg har rett og slett aldri, i hele mitt liv vært borti en så sterk person som deg selv. Lykke til videre, og om du trenger og prate håper jeg du tar kontakt :) Stor klem : )
Per
22.apr.2009 kl.21:38
Stå på!
Kurt-Arve Washburn
22.apr.2009 kl.23:03
Du er bare så nydelig uten hår at jeg får lyst til å gi deg en god klem.Det kler deg så bra.Du trenger ikke noe lue eller parykk når du er så fin uten.Du er like fin uten hår som med hår, for du har så fine øyner og et nydelig ansikt.Selv har jeg mistet en del hår, men har fortsatt litt hår på det meste av hodet.Det har blitt tynnere med årene.Jeg vet ikke om jeg tør å barbere bort resten.Det er ikke sikkert jeg blir like fin som deg uten hår.På konsertene mine bruker jeg parykk.Det er en del av imaget.Det er delte meninger om det også.Noen mener jeg bør droppe parykken mens andre mener jeg bør beholde den.Siden jeg er pop-artist, velger jeg å beholde parykken som image.Da blir jeg ikke så lett å kjenne igjen på gata når jeg vil ha litt privatliv siden jeg ikke bruker parykk da.Det er andre grunner til at jeg har mistet hår.Du får hår tilbake.Det gjør nok ikke jeg.
Jeg har mistet venner og min mormor p.g.a. kreft.Jeg håper du blir helt frisk og lever lenge.Stå på!
Hilsen Kurt-Arve
Rebekah :- )
26.apr.2009 kl.09:57
Celina Hagen
28.apr.2009 kl.17:55
Kari-Janne
30.apr.2009 kl.09:57
Har lest litt om deg, dine spørsmål. Vi som er så uheldige å oppleve slikt innpå livet, er glad i dokke slik som dokke var som friske. Men de går ikkje ann å beskrive kor glad vi e i dokke uten hår,vipper og allt det andre. Vi elsker dokke for det dokke er. Livet får nye verdier, vi ser virkeli alle bagateller vi har vore opphengt i. Stå på du er ei flott jente, grip fatt i alle gode stunder du kan få, lev i nuet og få med de du greier. Liver er så verdifullt.Lykke til videre.Klem
Kristine
30.apr.2009 kl.14:46
Og hår er berre hår. Uansett kvar det er. Sjølv om eg reknar med det er vanskeleg å tenkja slik.
stine
02.mai.2009 kl.18:43
lykke til videre : )
Marita ..
08.mai.2009 kl.08:32
Sandra
08.jun.2009 kl.00:13
meg
11.jul.2009 kl.13:14
Tenk deg - 14 år, ikke noe hår, ikke noe øyenvipper eller bryn. Men folkene rundt meg er supre til og støtte meg, og jeg har faktisk aldri fått negative kommentarer på det!
på en måte føler jeg meg annerledes, men på en annen måte vet jeg at jeg fortsatt er meg. jeg har en super parykk, som du nesten ikke kan se er parykk, og jeg har lært meg å tilpasse sånn jeg er.
Regine - du er fantastisk, stå på!
12.sep.2009 kl.06:42
Vær så snill folk flest, ikke si at hår ikke betyr noe som helst. Har dere noen gang vært skallet? Slik som meg? Uten å vite hvorfor, uten å vite når det kommer tilbake, og uten å i det hele tatt være forberedt. Nei. Så ikke si at det ikke betyr noe.
Det er ikke koslig å gå med en trang parykk til mane titusener kroner som staten må dekke pga man som femten år ikke har hår lengre.
Til Regine, god bedring videre :-)