Hva er galt med mennesker uten hår?

Som alle vet er vennskap utrolig viktig. Særlig om man får en alvorlig sykdom. Man trenger all den støtte man kan få!
Noen er kjempeflinke til å være støttende og grei. Jeg ble i hvert fall ikke glemt da jeg ble syk. Noen besøkte meg på sykehuset, andre holdt kontakten via sms osv. Så lenge en bryr seg, spiller det ikke så stor rolle hva man sier.
Vi som er syke er fortsatt helt vanlige mennesker(sett bort i fra sykdommen). Vi har den samme personligheten, og vi liker å gjøre de samme tingene. Den eneste forskjellen er at utseende kan forandres. Særlig personer som blir rammet av kreft. Noen går på cellegift som gjør at de legger på seg mye, andre greier ikke spise under kurene og blir supertynne. Og som alle vet, så mister alle håret. Det er det alle forbinder med kreft, det å miste håret. Hva er det første du tenker på når du hører ordet kreft?

Uansett, så virker det som om mange blir skremt av at kreftsyke mister håret. Det er i hvert fall min teori. For hva kan være andre årsaker til at enkelte ikke kommer på besøk? Den dag i dag er jeg kreftfri, så det kan da ikke være kreften de er redde for. Jeg spør; hva er det egentlig å være redd for? Mange menn mister jo håret en eller anna gangen i løpet av livet, og noen er frivillig skallet. Men hva når en kvinne mister håret? Er folk mer redde for kvinner uten hår? 

Sammen med håret på hodet mister vi også øyenvipper og øyenbryn. Vi blir også tynnere, og enkelte opplever at de blir mer formløse. Med andre ord, så mister vi mye av vår kvinnelige sjarm. Svært mange opplever dette som svært traumatisk. Det gjorde jeg også. Det er ikke rart med tanke på all den utseendefikseringen som foregår i samfunnet i dag. Det at vi blir mindre attraktive kan gjøre at enkelte ser ned på oss. Folk snakker om meg og sier: "Stakkars, hun mista jo det fine håret sitt". Hva med alt det andre da? Det å miste håret er faktisk bare en bagatell i forhold. Og bare for å poengtere en ting, så mener jeg ikke nødvendigvis at det er enklere for menn å miste håret heller.

Mange jeg vet om går til frisøren opptil flere ganger i måneden og er ekstremt opptatt av utseende. Når folk snakker om at det ser ut som de ikke har øyenbryn, og at de har så "jæævlig dårlig hårdag" begynner jeg å lure på hva de tenker om meg. Jeg lurer også på hvordan disse menneskene ville takla og mista håret.

Jeg holder ut med det fordi jeg vet det kommer tilbake. Før eller siden.

Jeg lurer på:
Ville du blitt sammen med en person uten hår?
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk?
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter?

Mange av disse spørsmålene har ganske opplagte svar, men for noen så er det faktisk ikke så opplagt, og det er derfor jeg spør.

regineregine

96 kommentarer

Nora Alexa

24.mar.2009 kl.00:38

Altså, de fleste forstår jo at håret ditt er sykdoms-relatert. For meg hadde det ikke betydd noe om et menneske ikke har hår eller ikke. Du er utrolig vakker, og det selv når du har hatt kreft!
Du er en fantastisk jente som gir meg mot til å kjempe i en vanskelig hverdag!

Yoshi

24.mar.2009 kl.00:40

Eg bryr meg mest om mitt eiget hår. Korleis andre, frivillig eller ufrivillig, har håret sitt, er ikkje viktig for meg. :)

Eg trur mykje av grunnen til at folk fokuserer mykje på at ein mistar håret når ein får cellegift, er fordi vi er så forfengelege, og håret er noko av det vi er mest forfengelege med. Håret er ofte eit bilete på personlegdommen vår, mange liker å tru det, iallfall. Men det er jo ikkje det, det er berre masse daude ting som veks ut av hodet på oss. I utgangspunktet er det litt rart å vere så opptekne av det.

cindypindy

24.mar.2009 kl.00:43

Bra innlegg. Du er ei utrolig tapper og modig jente som det står mye respekt av. Det å lese bloggen din setter virkelig ting i perspektiv.

Indre kvaliteter er absolutt det aller viktigste. Og til tross for det utseendefikserte samfunnet vi lever i, så må vi aldri glemme at sminke, og hår kun er ytre, overfladiske og døde ting. Jeg ville uten tvil ha støttet vennen min til det fulle, hvis (gudforby) noen av mine nærmeste hadde blitt syk. Tror nok jeg kunne ha blitt sammen med noen uten hår også...Alt kommer an på personlighet og sjarm.;)

Nattinatti.

Regine

24.mar.2009 kl.00:44

Mange mener vel at håret definerer personligheten vår, ja. Det er ganske synd. Det burde helt klart vært mer akseptabelt å ikke ha hår. Tenker da spesielt på kvinner. Flere vil se rart på en kvinne uten hår. Mange har jo faktisk hårsykdommer som gjør at de ikke har hår også. Det er ikke noe kjekt å føle seg unormal og uattraktiv.

Fredrikke

24.mar.2009 kl.00:50

Det er det indre som eller det er ingen tvil om det!! Det er trist at du har måtte gått igjennom en så tung prosess!!

Det dumme med oss mennesker er at vi ofte ikke vet hvordan vi skal takle ting som er tunge og vanskelige, spesielt sykdom der vi ikke kan gjøre noe for å gjøre den personen det gjelder frisk.
Og når noen vi kjenner har mistet noen de er glad i. Det typiske spm: Går det bra? Selvfølgelig gjør det ikke det

Jeg har selv mistet min morfar, tante og min svoger av kreft. Min svoger var bare 40 år gammel og hadde to barn. På slutten var han veldig syk og tynn, jeg besøkte han, men skjønte fort at i grunn var jeg egentlig bare i veien. Det var så mange som var der for han venner og familie, men han følte han bare ble beglodd og ville heller være med de aller kjæreste i livet hans.
Men jeg var der med ungene og det var han veldig glad for.

Vi mennesker må bli flinkere til å møte det som er tungt og vanskelig og ikke vende ryggen vekk som så mange gjør. men så, tilbake til spm dine:)

1)Hvis en jeg elsket ikke hadde hår hadde jeg selvfølgelig blitt sammen med han
2) hadde en venn blitt syk hadde jeg stilt opp for han/henne!
3) og igjen, det er det indre som teller, selvfølgelig kan det ytre fremme en viss interesse, men det er det på insiden som gjør om man liker en person eller ikke:)

Min bror har forresten også hatt kreft i ung alder, det var tungt for ham, men han sier at han har blitt sterkere av det og lært mye!

Vet folk at du er nå kreftfri? Ikke vær redd for å strekke ut en hånd du også! Jeg tviler sterkt på at du får nei som et svar:) spør en venninne om hun vil finne på noe:)

Det første jeg tenker når jeg hører ordet kreft, er de jeg har mistet.. for en sykdom! den værste av de alle!!

Silje

24.mar.2009 kl.00:53

Det INDRE er ALLER vikigst. Hår eller ikke hår, det er personen inni man blir kjent med og glad i, ikke feks håret på hodet 8-)

Jeg hadde såklart støttet vennen min om h*n ble syk.

Regine

24.mar.2009 kl.00:57

Fredrikke: Tusen takk for utfyllende kommentar. Jeg vet selvfølgelig at det kan være vanskelig å vite hva man skal si, og det har jeg full forstålelse for. Det er trist å høre om at du har mistet så mange pga kreft. Det er en helt forferdelig sykdom, som du sier.

Jeg vet egentlig ikke om folk har fått med seg at jeg er kreftfri, det har jeg egentlig ikke tenkt over så mye. Jeg har veldig lett for å tro at folk vet det, siden jeg er ferdig med behandlingen og sånt.

Din bror har helt rett, man blir sterkere og lærer utrolig mye. Særlig om seg selv og livet.Noen får seg jo en knekk, og blir aldri de samme igjen. Det er veldig individuelt.

Lis

24.mar.2009 kl.01:02

Om personen har hår eller ei, jenta eller gutt, så betyr det ingenting. E jo lika mye verdt som menneske dei og, e jo det indra som telle. Så hvis eg hadde fått vita at ei venninna hadde fått en alvorlige sykdom, å mista håre, så selvfølgelig hadde eg våre der å støtte na. Hu e jo den samme sjøl om hu ikkje har hår.
Du e sterk Regine, stå på! Du inspirere mange! :)

SOFSEN

24.mar.2009 kl.01:20

Sv: Fy f*** Sånt gjør meg trist. Det sier mye om hennes verdier. Man merker for hvem som er gode venner, i de virkelig tunge periodene i livet. Been there... Jeg mistet tre mennesker jeg anså som en av mine nærmeste. De taklet rett og slett ikke at jeg fikk problemer. Jeg hadde jo alltid vært der for dem! Hva skulle de gjøre nå? Ja, du skjønner...

Jeg kunne verken blitt sammen med eller vært venn med en uten hår, lizzm. Hår er alt. Særlig hår under armene, siden jeg er femninist og "sånn"! Azza, utseende er viktigst. Indre kvaliteter, hva er det? Innvolder? I got a heart, lizzm, hvis det er det du lurer på?

Fine Regine - jeg håper jeg kan møte deg en dag :D

SOFSEN

24.mar.2009 kl.01:21

fort*

sofie

24.mar.2009 kl.01:27

sv: Ja, det hadde vært rimelig interessant. Eller hva med å innføre en real unisex-generasjon?

Karianne Lopez

24.mar.2009 kl.01:30

1: JA
2: JA
3: Indre kvaliteter!

Jeg tror mange kommenterer ytre ting fordi de vet lite om indre ting. Folk blir for opptatt av det ytre at de faktisk glemmer årsaken til at en person er skallet. Er synd, men vi mennesker er litt "dumme" noen ganger, eller trangsynte om du vil. Den personen/ de personene som har kommentert ting som; "ååh, stakkars har du mistet håret" er tydeligvis ikke smarte nok til å tenke over alt annet du må slite med i forhold til sykdommen. Både fysisk og Psykisk. Men, jeg syntes du er sterk! Og masse kred for dette innlegget, det var Bra med stor b' ! :)

ceciliek.

24.mar.2009 kl.02:29

Utrolig bra skrevet, jeg er selv opptatt av hår så det er godt å få påminnelser om at det betyr fryktelig lite når man tenker seg om! Hår er bare hår, og jeg personer for den de er - ikke fordi de har langt år, afro, er skallet eller har måne.

Pernille Nadine

24.mar.2009 kl.03:38

må bare si at du er virkelig en sterk jente og person å se opp til!

Hår er jo søren meg ingenting, helt absurd at folk kanskje til og med dømmer folk etter håret.. HALLO LIKSOM!
Hadde støttet de jeg er glad i uansett om de hadde hår eller ikke, eller manglet et ben.. det er jo personen/det indre man er glad i, ikke utseende.
Vet selv hvordan det er å miste sine nærme så fort alt ikke er så bra lenger, og jeg synes det er SVAKT! virkelig trist at folk tenker sånn, eller ikke er 'sterke' nok til å hjelpe og støtte sine venner..

Toyni

24.mar.2009 kl.06:31

jeg hadde vært livredd om det hadde skjedd noen av vennene mine, selvsagt. Men jeg hadde stilt opp hundre prosent uansett ! Det er jo den samme personen !
Det er det indre som teller, helt klart. Hvis man velger venner etter utseende, da mener jeg man har et stort problem !

Amandahg

24.mar.2009 kl.07:27

Det indre er det viktigste. Mange vil vel si at utseende gir førsteinntrykket og det er kanskje rett, men man merker fort hva som er på innsiden og det er jo det som avgjør om man vil være sammen med/ venn med den personen. I alle fall for min del.
Jeg ville støttet vennen min hvis det skjedde noe, det er viktig å beholde de gode vennene man har(L).
Håper det går bra med deg.

Heidi

24.mar.2009 kl.07:29

En av mine venninner fikk leukemi, og hadde en tung og vanskelig tid med mye sykehusopphold og så videre. Det var midt i siste halvår i 3. klasse, og alle var kjempeopptatte med skolestress og russetid etterhvert.. Jeg besøkte henne et par ganger på riksen, men pga. lang reise og at jeg ikke hadde så mye penger til å dra inn til Oslo så mye, blei det mest SMS. Men jeg merker at det føles vanskeligere å forholde meg til henne nå - som hu faktisk er frisk og prøver å gå tilbake til det normale livet. Det er akkurat som hele sykdomsperioden ligger som en grop mellom oss, og at jeg ikke helt veit hvordan jeg skal oppføre meg.. Om jeg får lov å spørre om sykdomsting, eller om det er noe hun helst vil legge bak seg.

Jeg skjønner at det er frustrerende for deg at folk virker "redde", men jeg er ikke så sikker på at det er håret i seg sjøl. Jeg tror håret som er borte er et symbol på at du har vært igjennom helvete, og at de blir minnet på det når de ser deg. Det blir kanskje, for noen, den elefanten i rommet som ingen snakker om fordi man ikke veit helt hva man skal si og gjøre. Man vil jo ikke si noe som oppfattes som støtende, man vil ta hensyn.. Vi nordmenn er jo så konfliktskye av oss. Jeg tror det ville hjelpe hvis du tar litt initiativ.. Kanskje forteller litt om hvordan det har vært for deg, og prøver å ufarliggjøre det hele litt. Si det du sa i forrige innlegg - at du er optimistisk, positiv, at du har så mye du vil gjøre, og spørre om de vil være med. Så skal du nok se de kommer. :)

Anne

24.mar.2009 kl.10:20

Tror mange opplever det som ubehagelig når noen blir alvorlig syk. Det er kanskje ikke håret i seg selv som er problemet, men at det viser at du er/har vært syk. Jeg hadde en god kamerat som var i en scooterulykke og ble lam fra livet og ned. Hadde bestandig kunne forholde meg til han på en fin måte, men da jeg skulle besøke han på sykehuset ble alt fryktelig ubehagelig. Jeg visste ikke hva jeg skulle si eller gjøre. Visste jo at ingenting av det jeg sa gjorde situasjonen bedre, og jeg følte meg bare så maktesløs. Det gjorde at det ble skapt avstand mellom oss som jeg ikke lenger klarte å fylle, og dermed ble det vanskelig å sende sms og komme på besøk. Og det er det jeg tror kanskje noen av dine venner opplever. De føler seg maktesløse og vet ikke hva de skal si, og det blir ubehagelig når man vet at du har vært alvorlig syk. Akkurat den reddselen tror jeg ingen kan styre. Og husk- mennesker reagerer forskjellig når slike ting skjer, akkurat slik jeg gjorde mot kompisen min.
Du er sterk Regine, og husk at mennesker bryr seg om deg selv om de ikke alltid er like flink til å vise det!
Klem

Lise

24.mar.2009 kl.11:09

Du fortjener all den støtte du kan få, med eller uten hår!! Hva har det å si liksom??? Etter alt du har vært i gjennom så skal folk tenke HÅR? Nå nei. du fortjener all den støtte du kan få.
Du er sterkere enn de fleste, så ja... sender deg en klem jeg :)

Anna

24.mar.2009 kl.12:43

Jeg har lest innleggene dine, og har blitt veldig fascinert :) Det jeg tenker på når jeg hører ordet kreft, er en av mine beste barnedomsvenniner som døde da hun var ni, og jeg var åtte. Jeg tenker forsatt på henne.
Det eneste man burde se på hvis man vil finne en å være sammen med, er en man hygger seg med, og en man er eller evt. blir seksuelt tiltrukket av.

Helle

24.mar.2009 kl.13:11

Det indre er det viktigste.
Og jeg er sammen med en som frivillig skinner seg titt og hofte, så håret betyr meget lite på en person:P
Jeg har venner som skinner seg også, både jenter og gutter.
Det finnes mange som kler å være uten hår, uansett kjønn.
Og jeg ville støttet en venn om han/hun ble syk, for det er noe venner skal.
Det er minstekravet faktisk.

Lotte

24.mar.2009 kl.15:30

Om en venn av meg hadde fått kreft, så hadde jeg støttet vennen uansett! Du er da for søren meg like nydelig uten hår som med, og det er ikke kun det ytre som telles. Jeg så det bildet du la ut der du viste hvordan du ser ut uten hår, og jeg synes du er fantastisk. Og det kommer tilbake igjen, med tid og stund.
Det er det indre som teller.

Men det jeg tror, er at vennene dine rett og slett ikke aner hva de skal si til deg. Kanskje de er redde for å si noe galt? Det finnes ganske mange mennesker som ikke aner hva de skal si til andre i vanskelige perioder, samtidig som det også finnes mennesker som klarer å oppføre seg noen lunde normalt. Det alle burde skjønne er at det viktigste er å vise at man bryr seg. Det å trekke seg unna, fordi man ikke vet hva man skal si, er ingen unnskyldning. Det er iallefall min mening.

Kamilla

24.mar.2009 kl.15:57

Eg syns da e da indre som telle, og kunne ha blitt ilag med ein person uten hår. Håret burde i alle fall ve da minste problemet. Sjølvsagt hadde da vå løye å sjå venninna mi for første gang uten hår, men eg hadde vore der for ho like mykje. Kva er tingen med hår eigentle? Eg er kjemperedd for å miste det sjølv, men eg veit at eg ikkje hadde brydd meg om noken andre ikkje hadde det.

Ida Bebida

24.mar.2009 kl.16:09

Hei!
Tror du virkelig de unnviker deg pga manglende hår? Jeg tviler på det... jeg tror heller det bunner i at de ikke vet hva de skal snakke med deg om, at de er redde for å si noe feil og at de kanskje tror du har forandret deg. Jeg syns du skal snakke med de det gjelder, forklare dem rett ut at du er den samme jenta som før, at du syns det er kjipt at håret er borte, men at det kommer tilbake, og at du syns det er dumt de trekker seg unna deg. Spør dem om det er noe de lurer på ang sykdommen/håret. Jeg tror de egentlig bare er usikre selv... Lykke til! :)

24.mar.2009 kl.16:13

Jeg sto ved min beste venn, gjennom hele hennes sykdom. Til tider så hun rett jævlig ut, for å si det på den måten. Selvsagt var det vanskelig å se henne slik, maktesløs og i konstante smerte over lengre tid. Men hva betydde det? Det var jo et menneske jeg bryr meg utrolig mye om.. Bare tanken på at hun muligens kunne dø var uutholdelig. Likeledes det at man ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Mange ganger orket hun ingenting, bare lå der. Poenget er; jeg tar meg selv i å se ekstra på enkelte mennesker jeg møter, men det hindrer meg sjeldent (skulle gjerne sagt aldri) i å bli bedre kjent med det mennesket.
For mange vil det ikke være de utseendemessige forandringene som er vanskelige å takle. Utfordringen er at man rett og slett ikke vet hva man skal si til noen som går gjennom/har vært gjennom noe så alvorlig.

Regine

24.mar.2009 kl.16:52

Jamen nå er jeg hjemme, og er over det verste. Jeg er ikke inn i en vanskelig periode, så jeg skjønner ikke hvordan det kan være så vanskelig å vite hva man skal si. Det er uansett ingen unnskyldning.

HH

24.mar.2009 kl.16:55

Når noen omtaler hva som er drømmemannen eller drømmekvinnen er det sjelden hår blir nevnt...eller tar jeg feil? Det er som oftest glimt i øyet, personlighet, humor og sjarm har jeg inntrykk av...
Jeg mener fast bestemt at personlighet gjenspeiler det ytre, men at det ytre vekker interessen ved første øyekast.

Kjenner deg ikke, men takk for at du deler med oss.
Du har gitt meg mange oppvekkere å har lært meg å se livet i et helt annet perspektiv!

All respekt til deg=)

Martine

24.mar.2009 kl.17:58

Kjæresten min har vært i militæret, og der måtte han ta bort alt hår på hodet. Det var uvandt i starten, men man blir vandt til det. Jeg vet ikke hvordan jeg ville reagert med en gang hvis jeg hadde mistet håret på hodet. Hadde nok vært litt rart tror jeg, men i gjengjeld så kunne jeg variert med mange parykker. Det kan jeg ikke nå, håret mitt er slitt og jævlig, og alt for tykt. Så det å teste ut parykker med min hårmanke blir for varmt osv. Hjelper ikke å gå til frisøren for min del, koster masse penger, noe som jeg egentlig ikke har. Så håret mitt betyr ikke alt for meg. Ikke utseendet heller. Jeg kjenner ingen venner som lider av alvorlig sykdommer, men jeg hadde selvsagt støttet vennene mine hvis de ble alvorlig syk. Jeg er da ingen dårlig venn, tror jeg i hvert fall da. Selv er jeg ikke frisk, men jeg er heller ikke alvorlig syk. Men tror ikke vennene mine ser det på meg, at jeg er syk altså. Indre kvaliteter er selsvagt det viktigste! Jeg fikk som kommentar på bloggen min at jeg var kjempestygg. Greit nok det, og jeg vet at jeg ikke er en av de pene, tynne som bryr seg en god del om solarium og utseendet. Fordi det skal jo være det indre som teller, men nå til dags så vet jeg virkelig ikke.

Else

24.mar.2009 kl.18:49

Å fullføre to fag i løpet av tre måneder høres jo vanvittig tøfft ut, men så er jo du tøff da - så det skal ikke forundre meg om du greier det.Ellers dette med hår så må jeg fortelle deg at samboern min hadde nydelig svart hår med deilige krøller da vi møttes. Men
etter noen år sammen med meg fikk han alopica areata, dvs.han mistet
håret i store klaser og til slutt også øyenbryn og delvis øyenvipper.
Han var selvsagt noe lei seg da han forsto at håret ikke kom tilbake.
Det er også noe rart når han møter gamle kjente av seg , som ikke kjenner ham igjen fordi utseende er såpass forandret. Men det jeg vi si er pytt pytt, hva gjør nå det, han er jo den samme - ihvertfall for meg!

Sara Moe

24.mar.2009 kl.19:45

Dette var veldig bra skrevet!
Jeg ville støttet vennene mine uansett jeg! Det er det indre som teller, utseende er bare noe som kommer i tillegg!

Paula

24.mar.2009 kl.20:04

Jeg personlig bryr meg ikke om utseendet til mine venner. Så med eller uten hår, med rosa eller grønt hår, eller annet. Jeg stiller opp, syk eller frisk. Jeg hadde vært lei meg om venner hadde snudd ryggen til pga hår eller sykdom.

Malin

24.mar.2009 kl.20:21

Om en person har hår eller ikke har ikke noe å si for meg. Og uansett, det er stor forskjell på å barbere det bort og å miste det på grunn av sykdom. Jeg ville aldri sluttet å ha kontakt med en person om han/hun mistet håret og ble alvorlig syk. Ja takk til indre kvalitet! Du kler forresten slike store øredobber :)

Regine

24.mar.2009 kl.20:24

Takk for alle kommentarer. Det er kjekt å lese at dere syns det er de indre kvalitetene som teller mest!
Og til Martine: Ikke bry deg om personer som kaller deg stygg. Alle er pene på hver sin måte. Heldigvis har vi folk forskjellige oppfatninger om hva som er stygt og ikke;)

Renate

24.mar.2009 kl.21:06

Du er hjemme nå, og er mye bedre ja. Men husk at det kan være vanskelig for de som står utenfor selv om du har det bedre. Det er som de sier; når en først får kreft, er det som om alle rundt en også får kreft...

Stine Merete

24.mar.2009 kl.21:25

Bra innlegg! I familien min ligger det en sykdom som heter alopecia areata.. Man mister deler eller alt håret.. Får jeg denne sykdommen ville jg ikke brydd meg, selv om håret mitt nå er det kjæreste jeg har.. er det noen som tuller med det å klippe meg eller barbere det av tar jeg det skikkelig alvorlig å blir kjempe redd.. Men jeg vet innerst inn at blir det sånn at jeg mister håret en gang i mitt liv er det bare å leve videre å ikke bry seg om hva folk sier eller hva de mener..

For som alle her har sagt det er det indre som teller!
Jeg spurte kjæresten min om hva han hadde gjort viss jeg hadde mistet håret han svarte "Hva skulle jeg gjort da ? det er ikke håret ditt jeg elsker , det er deg!)
Og jeg hadde selvsagt støttet vennen min vist hun hadde blitt syk eller ikke.. støtter de uansett hva!

Du er en utrolig jente Regine! ;)

Regine

24.mar.2009 kl.21:29

Stine Merete: Så modig du er som ikke ville brydd deg! Det er viktig å ikke ta sorgene på forskudd også, det er jo ikke sikkert det skjer.
For en fin kjæreste du har som tar deg for den du er;) Du er heldig.

Bente

24.mar.2009 kl.22:22

Jeg hadde også støttet vennen min hvis han eller hun ble syk, og om man har hår eller ikke spiller ingen rolle i den store sammenhengen. Skjønnhet kommer innenfra, og man kan være minst like vakker uten hår. Og det er sant som du sier: man er den samme personen med de samme interessene, selv om man har en sykdom.

Jeg tror også at grunnen til at noen kanskje ikke kommer på besøk til deg er fordi at de ikke vet hva de skal si. Selvfølgelig: Gode venner stiller opp uansett. Men jeg vet med meg selv at jeg kan føle meg utrolig utilpass i lignende situasjoner. Ikke fordi jeg ikke har medfølelse, eller fordi jeg er redd for smitte (hvis det er snakk om en sykdom). Men fordi jeg er redd for å si de gale tingene, og fordi jeg får en slags angst for å virke ufølsom. Jeg er en person som hater konfrontasjoner, og som av og til har vanskelig for å snakke om følelsesmessige/personlige ting. Kanskje de er det også? Du vet at det ikke spiller noen rolle hva de sier, men det er ikke sikkert de vet det selv.

Jeg prøver ikke å forsvare noen her altså, men jeg prøver å se begge sider av saken ;)

Marte kanck

25.mar.2009 kl.19:15

Synes du er like fin uansett jeg, Regine :)

Regine

25.mar.2009 kl.19:32

Tusen takk:)

tessiogmax

25.mar.2009 kl.21:42

så glad jeg ble når jeg stakk innom bloggen din og så at du hadde oppdatert! :) hmm. kan du ikke bare legge til en ny kategori i bloggen din til å skrive om ditt nye liv? Så kan nye lesere bare klikke innom i arkivet hvis de vil lese om hva du har vært igjennom.
Det var liksom svar på forrige innlegg det da, he he.

Jeg hadde nok bare vært nødt til å takle det, hadde jeg mista håret. Men det ville nok vært en større/mindre personlig krise.

Flott å lese at du holder fortet, Regine! :)

Irene

26.mar.2009 kl.22:54

Jeg ville støtta vennene mine uansett hva som hadde skjedd. Det er venner som får meg til å komme meg igjennom vanskelige tider, derfor ville jeg også vært der for dem når de har det vanskelig eller tøft. Med eller uten hår har ingenting å si for meg, så lenge personen er den samme er det det viktige.
Jeg syns helt klart de indre kvalitetene er de som teller mest. Men i den overfladiske verden vi lever i skal jeg ikke lyve å si at utseendet teller det også, men indre kvaliteter er viktigst. Når det gjelder venner har ikke utseende no særlig å si. Det viktigste er at de er en god venn.
Men uansett, alle personer er vakre på sin egen måte.

Du er utrolig sterk og ikke minst vakker. Du er har takla dette bedre enn hva jeg ville gjort. Jeg hadde gitt opp, men du har kjempa deg igjennom og du blir bare sterkere for hver dag som går :)

Christina F

27.mar.2009 kl.11:32

du er nydelig, med OG uten hår. gud, så stolt jeg blir av å lese bloggen din. selvom - jeg ikke kjenner deg. smart, vakker og ikke minst sterk!

.

29.mar.2009 kl.22:56

Hei, først vil jeg bare si at jeg har lest bloggen din innimellom og sånt, og jeg sier som mange andre sikkert har sagt, jeg syntes du er veldig sterk og modig!

Men det med hår, en i familien min har kreft, brystkreft. Jeg syntes det veldig trist og sånnt, men når vi skal besøke hu, så vil jeg ikke være med. Det er bare det at sånn jeg har sett den personen i alle år, også plutselig er hu syk, uten hår og dårlig. (pga. cellegift og div.) Det skremmer meg utrolig mye, så jeg har rett og slett ikke turt og besøke hu, aner ikke hva jeg skal si og gjøre engang..

NINA

30.mar.2009 kl.21:34

Ville du blitt sammen med en person uten hår?
Dette har faktisk jeg og kjæresten min snakket om, og såklart kommer vi til å elske hverandre like mye selvom en av oss skulle vært så uheldig å fått kreft. Det er jo bare utrolig dårlig gjort hvis man plutselig blir annerledes, og trekker seg unna, kun fordi personen har mistet håret. Da viser man at man faktisk ikke byr seg så mye om personen alikevel.

Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk?
Uten tvil! Jeg kommer ALLTID til å støtte vennene mine, selvom vi har hatt en utrolig stor krangel, og hun for eksempel blir kjempesyk en uke senere, og vi fortsatt krangler, så ville jeg besøkt henne og støttet henne. Ingen ting er som gode venner du vét stiller opp for deg, bryr seg om deg og støtter deg uansett hvilken situasjon du er i.

Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter?
Indre kvaliteter, såklart. Jeg gikk ikke etter utseende når jeg fant kjæresten min, men såklart likte jeg utseendet hans også. Jeg synes jo at han var tiltrekkende. Men det betydde ikke så mye for å si det sånn. Det var den fantastisk herlige personligheten hans jeg forelsket meg i, og som jeg fortsatt er forelsket i.

Har fulgt med på bloggen din siden dag 1, og jeg må si du er ei utrolig sterk jente! Du fortjener alt godt videre i livet, stå på :)

Linn Inger

31.mar.2009 kl.16:24

Regine! Du er så utrolig flink til å skrive! Jeg er sikkert en av veldig mange som skriver det, men jeg skriver det likevel. Tekstene dine er godt komponert, tar "ting på kornet", har et godt språk og frem for allt: de er ærlige! Jeg syns det er beundringsverdig at du forteller om din opplevelse rundt kreften, denne forferdelige sykdommen med det skummle navnet. Når man er syk og sårbar er det ikke lett å være ærlig, men det greier du med glans! Du har en unik fortellerevne som du kommer til å nå langt med. Føttene på jorda og hodet i skyene, jordnær og drømmende.

Første gangen jeg leste bloggen din var etter at du hadde vært i TK, jeg hadde nettopp kommet hjem fra sykehus og syntes synd på meg selv. Det var fryktelig egoistisk av meg, uff... Så leste jeg det flotte portrettintervjuet (bra TK!), og fant fram til bloggen din på verdensveven. Du fikk parkert meg litt på plass, og satt ting i perspektiv for meg. Perspektiv er alltid bra:) Takk!

Når det gjelder spørsmålene, så har jeg følgende svar:
Mennesker elsker ikke hverandre for hva de ser, men for hva de er.

Regine

31.mar.2009 kl.23:54

Tusen takk for fin kommentar! Så flott at du har fått et nytt perspektiv på ting!

princesstherese

09.apr.2009 kl.11:09

Mamma mistet håret sitt da hun hadde kreft, var vanskelig for henne å akseptere det, men det hjalp litt å få høre at med eller uten hår, så var hun like pen. hvertfall i våres øyne. (min bror, pappa og meg).

Stå på videre, lykke til:)

Ida

10.apr.2009 kl.22:24

Jeg og de nærmeste vennene mine har en avtale om at hvis en av oss får kreft og mister håret, så skal alle de andre barbere hodet.

Ønsker deg masse lykke til videre. Du virker som en veldig sterk og modig jente, og jeg håper at ting ordner seg for deg!

Camilla Grønhaug

12.apr.2009 kl.01:26

Det er det indre som teller ikke utseende så jeg hadde ikke brydd meg om personen hadde hatt hår eller ikke, den er forsatt den samme og om en av mine venner hadde fått kreft, ville den da trengt meg mest. Og om den ikke overlever ville jeg ha angret på å ikke få ært med han/hun den tiden han/hun hadde igjen å leve.

Lykke til!

Sigrid Kvåle

15.apr.2009 kl.14:44

Dersom personen eg likte eller var sammen med hadde blitt kreftsjuk og mista alt håret, hadde eg fremdeles vore glad i den personen. Det indre syns på det ytre: om du e ein flott person, betyr det ingenting om du mista håret. Eg trur at når folk mista håret e det ofte den personen sjølv som syns det er eit problem, ikkje andre. Det e bra du ha godtatt at du mista håret og ha ein slik verdigheit! Det e utrulig flott, og du e vakker uansett!
Søstra mi har hatt kreft, so eg veit korleis det er å forholde seg til folk som mister hår. Og om ein mista håret og vennindene IKKJE stille opp - korleis i helvete kan dei kalle seg dei beste vennane dine då? Gode venna stille alltid opp no matter what, og det kjem eg til å gjera om noke skjer med mine venna!:)
Dersom ein e bitch hjelpe det ikkje korleis ein ser ut i mine auge. Eg bryr meg om korleis folk oppføre seg og forholder seg til andre. Det e det som e viktig!

Tone

15.apr.2009 kl.15:42

Jeg ville blitt sammen med en person uten hår. Det er ikke hår, klær og utseende som teller. Det er alt som er inni deg som forteller hvem du er og hva du står for, det er personligheten som teller! -det synes jeg : )

Kristina Pilar

15.apr.2009 kl.16:31

Jeg merket når jeg fikk kreft (aml, samme type som deg) var det mange som snudde når de så meg gaten eller ikke tørte å gå bort til meg. Merket også når jeg mistet håret fikk jeg mange rare blikk når jeg gikk ute blant folk. folk var redde det ville smitte også.. utrolig dårlig av deg mener jeg.

quebab

15.apr.2009 kl.17:10

kjæresten min på 18 er selv igjennom behandling av kreft nå, at hun ikke ahr hår spiller ingen rolle. jeg er like glad i henne uansett. det ville si mer om deg enn henne om man stikker av pga at noen mister håret...

Tina Elisabeth

15.apr.2009 kl.19:47

Da jeg gikk i 6. og 7. klasse (går i 10.klasse nå), hadde jeg en sykdom (legene var ikke helt sikkre på hva det var) som gjorde at jeg mistet det meste av mitt annsiktshår - hadde veldig lite øyenvipper og absolutt ingen øyenbryn, får å si det enkelt så hadde jeg babyhud i pannen. Da jeg kom på skolen igjen, og hadde null hår i annsiktet ble alt forandret, noen i klassen baksnakket meg hele tiden og satte ut rykter om at jeg hadde fjernet alt selv (noe jeg ble veldig såret over, det var vanskelig får meg som 11 åring å fortelle alle om hva som hadde skjedd..) Da jeg gikk på gater rundt omkring og på shoppingsentrè snudde alle seg, så på meg - snudde seg og hvisket med sidemannen. Jeg var rett å slett flau, holdt meg fordet meste med mine bestevenner som kjente meg godt og dro ikke så mye på kino ol.

Øyenvippene kom tilbake iløpet av første halvår i 8. klasse, mens øyenbryne vekser sakte (understrek sakte) ut igjen. Jeg tegner på meg øyenbryn med eyeborwnliner før skolen, på skolen, før jeg møter venner, før jeg går ut med søppla - rett å slett hele tiden. Ligger jeg over hos venner og famile som besteforeldre, fjerner jeg ikke sminken fra øyenbrynene. Jeg skjemes.

Jeg vet hvordan du føler deg når du går på gaten, jeg skjønner ikke hvordan folk ikke kan forstå at ting som ikke er så veldig normalt kan skyldes sykdommer?

Jeg skjønner vist du ikke har lyst til dette, får det kan være tøft og det skjønner jeg. Men jeg tror veldig mange der ute har satt stor pris vist du hadde latt deg selv skrive et kort ''sammendrag'' om hvordan du har opplevd sykdommen fra da du fikk vite det.. Du trenger ikke vist du vet selv at du ikke takler det.

Jeg ønsker deg god bedring, og jeg som resten av Norge håper du blir frisk. Stå på, og snart skal jeg og mamma donere penger til din støttekonto. Lykke til i framtiden.

Camilla :D

15.apr.2009 kl.20:10

Det er ikke noe galt med mennesker uten hår! Det er hvertfall ikke noe galt med deg. Du er forresten kjempe flink til å sminke deg, jeg ble missunelig :) og den stilen! Wow! Jeg håper alt godt for deg vidre

Berit

15.apr.2009 kl.20:37

Du er helt utrolig vakker Regine!
Ønsker deg alt godt og håper ting blir bedre for deg og dem rundt deg!

Linn Trude

15.apr.2009 kl.21:30

Hei:)
Lest litt gjennom bloggen din, og synes det er utrolig tøft gjort av deg å skrive om sykdommen din og hvordan du opplever det. Jeg har hatt kreft i beinet og har også mistet alt håret jeg hadde på kroppen. Folk så rart på meg der jeg satt i rullestolen med skaut på hodet. Jeg prøvde å ta det av meg, da opplevde jeg at folk kom med søte smil til meg, for da skjønnte de det.
Stå på, selvom det nok er vanskelig for deg!

Aina Johanne

15.apr.2009 kl.22:09

Ifjor fikk jeg vite at min tanta hadde 2.måneder igjend og leve. hun hadde fått 2,kuler i hodet, som viste seg å være svuls. Hun mistet håret etter hvert, men legene nektet og opperere. Jeg syntes selv så synd i henne at jeg ikke greide og se på henne engang, jeg begynnte bare å gråte. Hun husket ingen navn, men da jeg skulle gi hanne en klem sa hun ; pass godt på dine, Aina. Jeg ble rørt, 5timer etterpå ble hun ærklert død. Jeg har holdt dette inni meg hele tiden, og var selv "redd" for og møte henne uten hår. jeg ble rett og slett redd. Men nå i ettertid, skjemmes jeg jo over og ikke støttet min tante, og besøkt henne oftere. Så stå på, se framover, det er sikkert tungt, men lev live, du har bare 1.sjangse : )

Rebecca Eilevstøl

15.apr.2009 kl.22:59

Kjære Regine.
Først må jeg bare si at ufattelig mange tanker og klemmer går til deg nå. Jeg tror jeg ikke vet om tøffere jente som har mer guts enn deg. Håper så inderlig nå at du får god hjelp. Du virker til å være en som ikke knekkes av pinnen så lett.

En ting vi har til felles, er hårtapet. For 6 år siden mistet jeg håret mitt pga. hårsykdommen alopecia areata. Jeg har vært skallet og måtte brukt parykker, men jeg gjorde lurt i noe fra dag 1- Å være åpen om det, og jeg angrer ikke overhodet.For to år siden var det reportasje om meg i "TOPP" og jeg er faktisk stolt av å være hårløs. Jeg er søren døtte meg samme gamle Rebecca. Første tanken som slo meg var: Ingen vil like meg uten hår og jeg kommer til å ende opp som nonne. Så feil kan man ta, både kjærester og venner "glemmer" nærmest at jeg er hårløs. Nå har jeg fått tilbake mye hår, men jeg vet aldri når jeg kan miste det. Og samme som deg: Jeg føler jeg blir sint, såra og skuffa når folk sier "Åååh, jeg har såå dårlig hårdag". De skulle hatt litt hårløshet de også, skulle de få følt det på kroppen ;)

All lykke til deg, Regine. Følger med deg, det her skal du klare, du er virkelig en å se opp til :)

ASBJØRG

16.apr.2009 kl.03:17

Jeg er jo jente, så jeg hadde ikke hatt noe problem med og vert sammen med en gutt som hadde mista håre, og .. hva har det egentlig og bety ? hår er faktisk bare hår. jeg vet selv at jeg kanskje ikke hadde taklet og mistet håre mitt, for jeg elsker håre mitt .. men, alikavell! hår er bare hår..

Selvfølgelig hadde jeg støttet en venn som hadde blitt syk, det er jo derfor det kalles VENNER, venner støtter i godt og vondt .. ! men viss du egentlig mente med spørsmålet om jeg hadde vert flau over vennina / kompisen min fordi di hadde mustet hår eller lignende, så nei.. jeg hadde ikke det! jeg hadde ikke brydd meg, for personligheten til personen er grunnen til at jeg er venn med personen!

Utseende eller personlighet .. hm, jeg er "bare" 16 år, så jeg ville sakt utseende har mye og bety, uten og tenke meg om .. men, nå har jeg tenkt litt.. og har kommet frem til at det faktisk ikke har så veldig mye og bety, for hvordan skal jeg kunne hålle ut med en gutt som er ekstremt pen, og har en dritdårlig personlighet? hm.. det hadde ikke vert så veldig lenge, men en gutt som hadde en strålende personlighet, men ikke værdens peneste utseende, hadde funket veldig bra! men, det var egentlig litt teit sakt av meg .. for viss en person har en strålende personlighet, så er nåkk utseende passende, tykk eller tynn, hår eller ikke! ALLE MENNESKER ER NYDLIGE UANSETT.

Og jeg beundrer deg, det må jeg bare si. Du er virkelig fantastisk, håper så inderlig alt fikser seg for deg, du fortjenner det!
og som sagt, jeg ber for deg

marianne jespersen

16.apr.2009 kl.16:17

jeg syns du er supervakker uten hår!
- og for ikke å snakke om at du også er en hei dundranes god fotograf!
En mer moden og tapper jente skal en lete lenge etter.
stå på! gi aldri opp! du fortjener verden.

Kevin

16.apr.2009 kl.16:51

For å si det enkelt. Its all from within :D
All støtte til deg!

One love, one God.
Kevin

emilie

16.apr.2009 kl.17:34

herregud folkens , folk er akkuratt den samme med eller uten hår ! jeg skjønner ikke ponget med å le og mobbe de uten hår, de er faktisk akkuratt slik som deg . grow up people

Nina

16.apr.2009 kl.18:15

assa det er veldig mange jævlig dumme folk som bare tenker bare på utsende, ja, ok. jeg skal ikke si at jeg ikke har gjordt det noen gang, eller jeg har ikke bare tenkt på utsende, men jeg har vært med og baksnakka folk, men ikke hvis de har en sykdom og ikke kan for det selv !
Men serriøst når man har en sykdom og mister håret og ja, kanskje blir litt kraftigere mister former. Da hvis det er noen som mobber noen da. Da er de direkte slemme og har ikke hjerne eller hjerte til og tenke med, hvertfall ikke når det er en sykdom man faktisk kan dø av !
De som baksnakker og er slemme da, de kan jaggu meg dra til et viss sted !
og det mener jeg !
jeg selv tenker ikke på om folk ikke ser ut som dem selv når dem er syke og hvertfall ikke når de er så syke som deg, da tenker jeg bare på at du må overleve og få et bra liv igjen sånn som oss som er friske !
du er den samma personen med eller uten hår da gitt !
OG ALT DET JEG SIER HER ER REIN FAKTA SOM JEG MENER..!!! OK ?

Cecilie

16.apr.2009 kl.21:05

utrolig bra blogg , du er utrolig flink og skrive og en skikkelig tøff jente! bestevenninen min har hjernesvulst og har mustet alt håret sitt hun også, men hun er jo den samme selv, det er jo alle? jeg er like glad i hun nå som før , jeg er med hun selvom hun ikke har hår, det er jo ikke farlig? hun er jo nydelig selvom.
jeg kunne fint blitt sammen med en uten hår, personen er den samme uansett hvordan den ser ut :)

J.

17.apr.2009 kl.15:03

De fleste vil nok svare misse svaret, "selvfølgelig vil jeg alltid være den samme uten hår, og jeg ville støttet en venninne hvis jeg kunne osv..."
Jeg ville blitt bitter uten håret, og jeg ville hatt det vanskelig med å støtte en venninne fordi jeg ville følt meg hjelpe løs som ikke kunne hjelpe henne når hun var så syk.

Anja

17.apr.2009 kl.15:40

Med eller uten hår, samme personen uansett !

Liljen

17.apr.2009 kl.16:31

Jeg lurer på:
Ville du blitt sammen med en person uten hår?
Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk?
Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter?

1. Ja, det ville jeg.
2. Bestevenninna mi har MS, og jeg støtter henne masse. Nå er jo ikke MS like ille som kreft, og hun har ikke vært så mye plaget - men innimellom er det jo tøft uansett. Men jeg mener at venner er noe av det viktigste man har, og det er viktig å ta vare på dem, og være der for dem uansett hva det måtte være.
3. Indre kvaliteter, helt klart. Men det er jo ikke til å stikke under en stol at man lettere legger merke til dem som er pene/kjekke, og blir lettere betatt av dem. Men har man gode indre kvaliteter, så blir man automatisk pen i andre sine øyne. på en måte...

Malin22

17.apr.2009 kl.19:12

Det er ikke noe galt med det, det er søtt!!

aurora

17.apr.2009 kl.22:50

finnes ikke noe galt med det! stå på! vi alle ber for deg

camilla

18.apr.2009 kl.09:03

jeg vill si at det ikkke har noe å bety om du ikke har hår eller ikke.. jeg syntes du er kjempe fin med den lua de. du kledde den godt. du var også kjempe fin meed hår

sluagh

18.apr.2009 kl.10:15

Min samboer har ikke hår. Jeg ble sammen med han likevel. Min svigermor mistet sitt da hun fikk kreft, hun var like fullt min elskede svigermor. Hår er viktig for oss, men hår er bare hår. Jeg husker hun var fortvilet da hun mistet det men hun orket ikke parykk. Det ble ymse luer og mange morsomme forsøk med sjal, gode minner vi sitter igjen med nå som hun ikke er mer.

Håret mitt er viktig for meg, jeg har spart i mange år for å få det så langt som det er. Men om jeg mister det av en spesifikk årsak så må jeg bare svelge det og la det forsvinne. Hår ER bare hår.

Du er et fantastisk menneske Regine, jeg beundrer deg og støtter med noen kroner til konto og mange tanker i din retning. Mer kan jeg nok ikke gjøre for deg... Jeg kommer til å melde meg som donor og blodgiver, om min benmarg kan redde noen andre så er det verdt det uten tvil!!! Takk, du åpnet mine øyne.

katrine

18.apr.2009 kl.11:10

måtte bare kommentere dette innlegget..du skriver veldig sterkt, jeg får virkelig tårer i øynene og et helt annet perspektiv på forskjellige ting. Hår er kun hår, det virker virkelig som du har alle andre egenskaper..Helt herlig, du må aldri miste håpet og motet..

Tme

18.apr.2009 kl.13:44

Håret har ingen ting å si! Åsså har du et veldig pent ansikt! Å det mener jeg!

diana

18.apr.2009 kl.22:06

Du er utrolig pen! med eller uten hår..
Det gjorde virkelig vondt å lese om allt det du har vært gjennom.
Innleggene dine har vært en tårefylt opplevelse som får en vær som leser de til å tenke.. du åpner øynene på folk Regine!
Og dette er ikke slutten. langt i fra. Gir deg ikke opp.
Til dette innlegget vil jeg bare si: Hår er bare hår. Utsene må være det siste problemet for en kreft syk person. For du skal vite at viss en person er en venn vil han aldrig gjemme seg eller skjule deres vennskap. Han vil aldri forlate deg når du er syk gjør han det vil han angre om den dagen du er borte er der. Viss du virkelig elsker en person er ikke håret i veien for at du blir sammen han/henne..
lykketil videre. Og den dagen du er helt frisk igjen.. den er jeg sikker på at den kommer.

Benedicte

19.apr.2009 kl.20:54

Jeg er ei jente som er sammen med en gutt som har begynt å miste hår (får høye viker og etterhvert måne), og; I couldn't care less!! Han er da like kjekk uansett, og jeg er vel ikke sammen med han pga håret. Det er så mye annet som teller MYE mer. Og når man er glad i noen bryr man seg ikke. Han er den eneste som legger merke til det. Nå skal jeg ærlig talt innrømme at du er penere enn gjennomsnittet! Du har et nydelig ansikt! Noen har skjev nese og masse kviser, f.eks.. Men ansiktet ditt er virkelig vakkert. Når det gjelder kjæreste vil jeg si at indre kvaliteter er 60-70% og utseende 30-40% helt i begynnelsen (men er jo individuelt, man kan jo også forelske seg i en man ikke synes er noe pen, fordi personligheten gjør han/henne pen), men når man begynner å bli glad i personen (når man har vært sammen i måneder/år) er personlighet/indre kvaliteter 95% minst..

Du lurer på hvorfor noen folk unngår deg.. Jeg tror det er fordi de er usikre, de vet ikke hva de skal si, hvordan de skal oppføre seg. Kanskje redde for å begynne å gråte foran deg og dermed gjøre deg trist(ere).. Da bestemoren min lå for døden på sykehuset synes jeg det var kjempetøft å dra på besøk, enda jeg var veldig glad i henne.. Ville ikke at hun skulle se meg gråte. Satt og svelget og svelget for ikke å gråte.

Uansett, du er nydelig, ikke bekymre deg for uteendet ditt!! :)

V

19.apr.2009 kl.21:01

Venninna mi mistet håret av en annen grunn. Hun fikk Alopecia Totalis, og har dermed mistet alt håret. Hun takler det bra og er en sterk person! Hun får masse støtte, og folk viker ikke i fra henne, selv om hun ikke har hår, og det er bra. Hun har vært hårløs i over et år nå, men håpet har hun fortsatt!

Synes virkelig synd på deg som har måtte gått igjennom alt du har gjort. Selv kan jeg ikke forstå hvor ille det faktisk er og har vært. Du virker i hvert fall som en sterk person og jeg håper håret ditt kommer tilbake så fort som mulig. Selv om håret ikke danner personen innvendig, så vil man helst ha hår. Men det er som du sier, du er den samme - med eller uten hår. Stå på videre :-)

Karina

20.apr.2009 kl.11:44

E veldig enig i at folk tenke for mykje på håret!
He sjølv hatt kreft, og som du skriv, det å miste håret e berre en bagatell!
Vennane mine va veldi flinke å ikkje fokusere på det, men ej blei ofte veldi obs på når folk kommenterte dårlige hårdaga, og kor stygt håre deira e. Syns d va heilt unødvendi!

Må berre sei at ej beundra dej. Ej fekk sjølv vite at ej va sterk under sjukdommen, men du knuse alle grense!

Trond

20.apr.2009 kl.15:10

vel. jeg unne taklet det om en kvinne jeg sammen med mistet håret. mn jeg haqr vansklig for å tro at jeg ville falt for en kvinne uten hår fra starten.

antonette

20.apr.2009 kl.15:31

du er en utrolig tapper jente. Og det er sant, folk tenker alt for mye på utseende og håret. Jeg kunne enkelt bli venn med en uten hår, for jeg driter egentlig opp i hvordan en person ser ut, i en venn ser jeg kun etter det indre. Samme gjelder stortsett med gutter også. Jeg kunna blitt sammen med en gutt uten hår, så lenge han var god mot meg og brydde seg virkelig om meg..
Du har en fantastisk bra blogg, stolt over deg :)

Lone

20.apr.2009 kl.16:19

Ville du blitt sammen med en person uten hår? lett. det er det indre som teller.

Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk? jeg hadde absolutt støttet vennen min, mer enn noen gang. vært der for henne/han, blitt med på kontroller (hvis personen ville det) og alt man gjør for vennene sine.

Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter? indre kvaliteter er virkelig viktigst.
Nydelig blogg. synes synd på deg.
skulle ønske det var noe man kunne gjøre for deg, du er helt sikkert ei fantastisk jente og fortjener å leve og bli gammel

Karoline H

20.apr.2009 kl.16:44

stå på ! jeg støtter deg fult og helt !

Hanne :)

21.apr.2009 kl.15:09

Til å begynne med er det utseende man legger merke til, men etter hvert som man blir kjent så er det det indre som til slutt teller. Jeg kunne helt enkelt vært sammen med en person som ikke hadde hår, og jeg hadde heller ikke hatt noen problem bli venninne med noen som ikke har hår. Bare man kjenner til situasjonen så vil man jo til slutt se forbi det, og rett og slett glemme at man selv har hår, men ikke vedkommende.

Jeg har forstått at det for mange er veldig enkelt kutte ut de som blir syke. Man havner fort litt utenfor spesielt hvis man ikke er oppegående eller kan være med på alt som andre kan. Jeg skjønner heller ikke hvorfor gode venner unngår syke personer.

Jeg mistet vennene idet jeg mistet kreftene når jeg ble syk(blodpropp), men nå som jeg er tilbake med samme energien igjen kommer vennene tilbake, det er trist, men fakta.
Jeg tror det er fordi noen klarer ikke alt sykdomssnakket i hverdagen og at alt plutselig handler om den som er syk. Du tror det handler om håret ditt, det er greit å lage en teori om det. Men hvorfor spørr du ikke bare disse vennene dine?
Alle her sier de ville støttet en syk venn, men jeg tviler stekt på at alle hadde gjort det, noen hadde nok det. Å se en person du er glad i gå fra å være sterk til å bli utrolig svak, å se noen fra å være frisk til å bli syk - det er jo logisk at dette også blir utrolig vanskelig og tungt for de som skal se på uten å kunne gjøre noe. Men det å se noen bli friskere er nok mye lettere, faren ved kreft er jo at den kan komme tilbake og jeg tror kanskje det kan være en årsak til at vennnene dine kanskje unngår deg?

Kristina

21.apr.2009 kl.18:35

Hår eller ikke - Det spiller ingen rolle.
Så klart jeg hadde støtta vennene mine om de ble syke, som du sier, de har jo fortsatt personligheten sin, og personligheten er jo grunnen til att jeg kaller dem venner.
Og indre kvaliteter er det viktigeste, det håper jeg de fleste vet.

Om "vennene" dine ikke kommer på besøk til deg pga. du ikke har hår, så er de vel ikke de beste vennene eller hva?
Du er fortsatt deg selv uansett om du ikke har hår.

Charlotte

22.apr.2009 kl.15:01

Ville du blitt sammen med en person uten hår? Med hår eller uten hår, dette spiller vell forsåvidt ingen rolle. Jeg omgås iallefall ikke mennesker for de de er pene, men for de de er.

Ville du turt og støttet vennen din om hun/han ble syk? Jeg tror ikke folk er redde for mennesker med kreft uten hår, jeg tror heller de er redde for å knekke sammen når de er med deg/dem, fordi de ikke er vant til og se deg på denne måten. Å ja, jeg ville uten tvil støttet uansett om det var en beste venn, venn, eller en venn jeg ikke hadde snakket med på lenge.

Hva er viktigst, utseende eller indre kvaliteter? Jeg vil si indre kvaliteter, utseende gjelder jo litt det også, men jeg har ikke orket å gått rundt med en person som har oppført seg som en idiot(som sagt)

Også vil jeg gjerne si noen ord til deg regine.
Jeg syntes du er så utrolig sterk, jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg på en måte ser opp til deg, du hjelper personer med å se livet på en bra måte, da folk kan ha det mye værre en seg selv. Jeg håper av hele mitt hjerte at du bli frisk igjen, jeg klarer ikke å få sagt hvor mange tårer jeg har grått for deg, gjennom halve bloggen din. Å gå fram til hele verden å fortelle om hvordan vær dag er for deg, og hvordan smerter og gleder du føler. At du klarer å stå fram på dagbaldet og sitte og fortelle om hvordan du tror døden er, jeg må si at det hadde ikke vært meg. Jeg har rett og slett aldri, i hele mitt liv vært borti en så sterk person som deg selv. Lykke til videre, og om du trenger og prate håper jeg du tar kontakt :) Stor klem : )

Per

22.apr.2009 kl.21:38

Hyggelig at det var mange jenter som svarer positivt, men det var vel ikke de du ville ha svar fra: Var det vel? Ikke meg heller, jeg er for gammel. Men du er uten tvil ei jente med pågangsmot og humør, og jeg ville aldri ha latt en slik jente gå hvis hun likte meg. Og ditt hår er ingen problem. Når du blir frisk kommer jo håret tilbake. Det du burde stille spørsmål om er: Vil du være sammen med en med min frisyre? Selv om du ikke har tatt et valg, er det faktisk noen som gjør det. De er fortsatt attraktive, og "smaken er som baken" er blitt meg fortalt.
Stå på!

Kurt-Arve Washburn

22.apr.2009 kl.23:03

Hei, Regine!
Du er bare så nydelig uten hår at jeg får lyst til å gi deg en god klem.Det kler deg så bra.Du trenger ikke noe lue eller parykk når du er så fin uten.Du er like fin uten hår som med hår, for du har så fine øyner og et nydelig ansikt.Selv har jeg mistet en del hår, men har fortsatt litt hår på det meste av hodet.Det har blitt tynnere med årene.Jeg vet ikke om jeg tør å barbere bort resten.Det er ikke sikkert jeg blir like fin som deg uten hår.På konsertene mine bruker jeg parykk.Det er en del av imaget.Det er delte meninger om det også.Noen mener jeg bør droppe parykken mens andre mener jeg bør beholde den.Siden jeg er pop-artist, velger jeg å beholde parykken som image.Da blir jeg ikke så lett å kjenne igjen på gata når jeg vil ha litt privatliv siden jeg ikke bruker parykk da.Det er andre grunner til at jeg har mistet hår.Du får hår tilbake.Det gjør nok ikke jeg.

Jeg har mistet venner og min mormor p.g.a. kreft.Jeg håper du blir helt frisk og lever lenge.Stå på!

Hilsen Kurt-Arve

Rebekah :- )

26.apr.2009 kl.09:57

Jeg tror jeg vet sånn nogetlunde hvordan du har det. Min mor har kreft, hun har hatt det i 3 1/2 år nå. hun mister hår etter hver kur hun tar. Hun tar en hver måned. Det er utrolig trist hvor mye kreften påvirker henne. Den tapper tålmodighet, og håp ut av henne. Kuren klarer ikke og ta knekken på kreften lenger, alt den kan gjøre er og hindre den i og spre seg. Jeg har tre småsøken og vi er virkelig ikke kalre for og miste vår mor. Vi får bare håpe på ett mirakel. min mor bruker da parykk, jeg vet ikke om du gjør det, men hvis ikke, vill jeg bare si at jeg har utrolig mye respekt til deg. Jeg synes det er utrolig tøft av kvinner og gå uten hår. Jeg har personlig altfor mye hår. ! Og hvis jeg kunne ville jeg gjærne gått en dag uten. JA! Hår er viktig for mange, ofte for viktig. Det ER det INDRE som teller, uansett. Hvis en mann bare går for utsenet til en kvinne, tenk når dem blir gamle da, da har hun verkun utseenede eller personlighet. Jeg synes du er utrolig tøff som tørr og stå oppreist, og snakke om det som har skjedd deg, og at du tørr og være deg selv 100 % ! Jeg håper virkelig for deg! "I will pray for you!"

Celina Hagen

28.apr.2009 kl.17:55

Du er et forbilde for alle!

Kari-Janne

30.apr.2009 kl.09:57

Hei.
Har lest litt om deg, dine spørsmål. Vi som er så uheldige å oppleve slikt innpå livet, er glad i dokke slik som dokke var som friske. Men de går ikkje ann å beskrive kor glad vi e i dokke uten hår,vipper og allt det andre. Vi elsker dokke for det dokke er. Livet får nye verdier, vi ser virkeli alle bagateller vi har vore opphengt i. Stå på du er ei flott jente, grip fatt i alle gode stunder du kan få, lev i nuet og få med de du greier. Liver er så verdifullt.Lykke til videre.Klem

Kristine

30.apr.2009 kl.14:46

Du er uansett nydeleg, både med og utan hår. Berre så du veit det :)

Og hår er berre hår. Uansett kvar det er. Sjølv om eg reknar med det er vanskeleg å tenkja slik.

stine

02.mai.2009 kl.18:43

Helt erlig, mennesker med eller uten hår, betyr like mye er like mye vært. De som ikke vil skjønne dette er vell ikke helt til stede. Synes det er kjempe tøft gjort av deg og blogge om noe som er så personlig, det er litt vanskelig og vite hva man skal si, men skjønner godt at du ikke vil bli liggende i en sykeseng resten av livet ihvertfall. Om livet er langt eller kort, lev det slik du vil det skal huskes.

lykke til videre : )

Marita ..

08.mai.2009 kl.08:32

Beundrer motet ditt, Regine !

Sandra

08.jun.2009 kl.00:13

Hei! Jeg vet jeg henger langt etter i skrivingen din! Men jeg leser og leser. Startet i går. Og jeg klarer ikke stoppe. Trangen til å hjelpe noen, og trangen til å gjøre noe godt sitter så sterkt i meg. Du gir meg et helt spesielt syn på hverdagen min. Tusen takk! Jeg ville egentlig bare si en ting foreløpig, skal nok skrive noen flere kommentarer når jeg kommer lenger ut i bloggen. Men... Du er ufattelig pen! Du har et utrolig pent ansikt, så om du har et hode med eller uten hår har du fortsatt et fint ansikt! og øyne som sier mye om at du er et spennende menneske!

meg

11.jul.2009 kl.13:14

Jeg har faktisk Alopecia Areata selv, og jeg har mistet både hår, øyenvipper og øyenbryn. det er ikke helt lett, siden nå for dagen er utseende så viktig.

Tenk deg - 14 år, ikke noe hår, ikke noe øyenvipper eller bryn. Men folkene rundt meg er supre til og støtte meg, og jeg har faktisk aldri fått negative kommentarer på det!

på en måte føler jeg meg annerledes, men på en annen måte vet jeg at jeg fortsatt er meg. jeg har en super parykk, som du nesten ikke kan se er parykk, og jeg har lært meg å tilpasse sånn jeg er.

Regine - du er fantastisk, stå på!

12.sep.2009 kl.06:42

Jeg har også hudsykdommen alopecia.

Vær så snill folk flest, ikke si at hår ikke betyr noe som helst. Har dere noen gang vært skallet? Slik som meg? Uten å vite hvorfor, uten å vite når det kommer tilbake, og uten å i det hele tatt være forberedt. Nei. Så ikke si at det ikke betyr noe.

Det er ikke koslig å gå med en trang parykk til mane titusener kroner som staten må dekke pga man som femten år ikke har hår lengre.

Til Regine, god bedring videre :-)

Skriv en ny kommentar

Regine

Regine

18, Kristiansund

Har fått diagnosen MDS/AML - her vil jeg beskrive hvordan det er å leve med/bli behandlet for det. Lurer du på noe? regine1000@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits Blogglisten