Regine Stokke - Face your fear

Det har blitt lite med oppdateringer for tiden. Rett og slett av den grunn at det er ikke noe nytt. Ting går veldig bra. Blodprøvene er fine, jeg har enda ikke fått noen frastøtningsreaksjoner, eller andre infeksjoner. Så langt ihvertfall. Den fysiske formen er så som så. Den varierer fra dag til dag. Jeg har vel ikke akkurat noe å skryte over på den fronten. Det føles ihvertfall ut som at det går veldig sakte fremover. Men de rundt meg merker kanskje forskjell. Jeg går til fysioterapaut noen ganger i uken. Av og til er jeg dødsliten etterpå, andre ganger går det bra. Det skal ikke så mye til for at jeg blir helt slått ut.
Mange tror kanskje at nå som jeg er hjemme så er vel alt bra, men det er fortsatt en del som står igjen. Det tar lang tid å bygge opp kroppen. Tenk å starte helt på bunn da? Det er det vel ikke så mange som klarer å forestille seg. Jeg håper bare at jeg greier å fungere noen lunde vanlig til sommern, det er min drøm. For da har jeg lyst til å gjøre så mye.
Jeg har forresten bestilt meg billett til Ulver-konserten som skal være i Lillehammer i Mai. Jeg bestemte meg for at jeg ikke orker å tenke at "nei, jeg er sikkert ikke frisk nok". Noe så kjedelig da. Jeg bestilte billetten, så får jeg ta det som det kommer. Greier jeg det ikke, så greier jeg det ikke. Men det skal jo ikke skje!

Det er en og en halv måned igjen til tremåneders-kontrollen ca. Jeg både gleder og gruer meg. Gleder meg fordi da blir alle restriksjonene opphevet, og jeg blir et "fritt" menneske igjen. Jeg får også ta ut det stygge røret som er så utrolig plagsomt(det som brukes til å ta blodprøver). Gruer meg i tilfelle de finner kreftceller i den nye benmargen.
Idag har jeg en slik dag at jeg tenker at jeg ikke får noe tilbakefall, at det ikke er noen grunn til det, og det er godt. Jeg elsker dager hvor jeg er positiv. Andre dager kan jeg se litt mer svart på ting.. Det ligger jo i bakhodet hele tia. Spesielt når man hører om andre som får det. Jeg syns utrolig synd på Bengt Eidem, som for litt siden fikk et tilbakefall, 4 år etter benmargstransplantasjonen. Jeg tenker også på alle andre jeg har hørt om som har fått tilbakefall, samt de som ligger på sykehuset og kjemper mot sin sykdom.

Jeg tenker spesielt på SK, som ligger på sykehuset og kjemper. Send gjerne noen fine kommentarer på bloggen hans http://www.svekn.blogspot.com/ .