Regine Stokke - Face your fear

Da har jeg endelig blitt transplantert! Benmargen ble overført inn i mitt blod i går på formiddagen. Det gikk kjempefint! Legen syns at alt går kjempebra, og jeg fikk mange celler. Nå gjenstår steg 3 og 4. Steg 3 som er isolasjonsperioden, og steg 4 som er tiden etterpå. Legen sa at noen kan det gå kjempebra med under isolasjonen. Vi må bare ta ett steg av gangen. Jeg tror han også er enig i at jeg har vært gjennom nok. Isolasjonen starter på søndag, de har allerede begynt og gjort klart rom til meg. Det blir noen spennende og utfordrende uker.

Jeg ble ganske så dårlig av cellegiften jeg fikk i helga, den intravenøse. Den ene dagen fikk jeg kraftige ansiktsmerter og jeg kastet opp mye. Det var helt forferdelig vondt. Fikk smertestillende, men det hjalp ikke. Den andre dagen ble bedre, selv om jeg kastet opp mange ganger. På mandag lå jeg i senga en hel dag uten å gjøre annet enn å komme meg opp på do. Jeg orket ikke engang å se på tv. Det sier litt. Heldigvis går det bedre nå. Spisingen sliter jeg litt med, i og med at jeg har kastet opp et to-sifret tall i løpet av de siste dagene. Magen min er vond og vil ikke ha mat. Kvalmen har enda ikke gitt seg helt, men det går bedre. Det var nok en skikkelig versting cellegift jeg fikk.

Det kjennes utrolig godt å ha fått den nye benmargen i kroppen. Endelig er den her, trygg inni meg. Man er jo alltid livredd for at noe skal skje under transporten av benmargen. Tenk hvis noen hadde mista den i bakken og alt hadde falt ut? Men alt gikk bra! Nå må jeg bare vente på at den begynner å virke.