Tilbakeblikk - del 1

Jeg husker godt den dagen jeg var til fastlegen min, og hun sa at de kanskje mtte ta en benmargsprve av meg. Jeg hadde gtt utallige manger ganger til legen siden mai, og n var det august. Fastlegen min underskte kroppen min, men fant ingen tegn til noe alvorlig. Hun lyttet p hjertet mitt, det banket fort. Det var kanskje ikke s rart. Jeg var p grten ogs. Fastlegen min sa at det ikke var noe vre redd for. Hvis de skulle ta en benmargsprve av meg var det kun for utelukke noe alvorlig. Det var helt sikkert ikke noe alvorlig. Det var rart g derfra, i visshet om at det kanskje kunne vre leukemi. Jeg visste jo at noe var galt med meg, hadde selv en mistanke om leukemi. Men jeg trodde egentlig ikke at det var det.
Jeg hadde nettopp begynt p 2. ret p videregende. Jeg s frem til det ret. Trodde det kunne bli mye bedre. Endelig falt ting p plass. Men slik ble det ikke. Jeg rakk g der i 3 dager fr den forferdelige beskjeden kom. Jeg husker en av de dagene jeg var p skolen, vi skulle skrive om vre fremtidsplaner. Ironisk tenkte jeg. Jeg skrev og skrev, mens jeg knapt klarte holde trene tilbake. Det jeg skrev, jeg hadde s virkelig lyst til oppleve det. Tenkte at jeg kanskje ikke haddenoen fremtid hvis det var leukemi. Men selvflgelig kunne det ikke vre leukemi, prvde jeg overbevise meg selv om. Den samme dagen fikk jeg vite at jeg hadde leukemi. Min verden raste sammen. Rart tenke p at jeg egentlig skulle p fest den dagen. Alt skjedde s fort. Friheten ble revet i fra meg.

Jeg tenker ofte p hvordan ting kunne gtt hvis de ikke hadde oppdaget leukemien fr mye senere enn den ble. Tenk om jeg ikke hadde ftt s voldsom hjertebank da jeg var p ferie i Roma? Da hadde det ikke vrt noen grunn til oppske onkelen min, som er hjertespesialist. Hadde jeg ikke gtt til han hadde de ikke oppdaget det p det tidspunktet de gjorde. Da hadde jeg mtte gtt til fastlegen igjen, sikkert uten hell da ogs. Det kunne ftt ddelige konsekvenser. Da det var en liten mulighet for at det kunne vre leukemi ble jeg innkalt til fastlegen min for videre underskelser. Men det virket ikke som om hun trodde at det virkelig var leukemi. Ikke misforst meg. Jeg klandrer ikke fastlegen min. Hvem tenker vel at en 17-ring kan ha leukemi?

63 kommentarer

Hanne

31.des.2008 kl.15:42

Du er sterk!

Sofie

31.des.2008 kl.15:44

Hej, frsta gngen jag hittade in p din blogg! Vartenda hrstr p kroppen str rtt ut! St p och ett riktigt gott nytt r till dej :-) Kram Sofie

Stine Friis

31.des.2008 kl.16:10

Kjemp videre! Har p flelsen av at du klarer dette.Godt nyttr :)

Amalie

31.des.2008 kl.16:18

Hei! Dette er frste gangen jeg er innom bloggen din. Da jeg frst begynte lese klarte jeg ikke slutte, mtte lese alt. Jeg ble skikkeli rrt av alt du skreiv her! Men du er veldig sterk! St p videre, dette klarer du! nsker deg et riktig godt nyttr : )

Silje Silje

31.des.2008 kl.16:23

Vi skal komme oss godt utav sykdommene vre begge to i 2009. Hper du fr en fin nyttrsaften .*

Regine

31.des.2008 kl.16:37

Silje: Det skal vi! nsker deg alt det beste for 2009. Sykdom er slitsomt, uansett hvilken. Jeg vet du har slitt du ogs. Ha en fin nyttrsaften du ogs:)

Maren Opdahl

31.des.2008 kl.16:42

Jeg leser bloggen din hver eneste dag, og jeg str i stor respekt for deg. Du m vre den sterkeste person jeg vet om. Jeg er ikke den perosnen som tar til trene s ofte, men du klarer det. Jeg hper du blir frisk. Kjemp videre, og jeg nsker deg et godt nytt r! :-)

Tore

31.des.2008 kl.16:53

du skriver s bra at det nesten er rrende lese! jeg hper alt fortsatt gr bra med deg og at du fr et god nytt r :-)

Merete

31.des.2008 kl.16:56

Jeg s frst bloggen din igr etter at Ida Wulff anbefalte den. Jeg syns du er kjempe sterk, og det er bra at du er villig til dele historien din med oss :-)St p!

31.des.2008 kl.16:57

kjemp videre!

du skal bli frisk, husker du ?!

Signe

31.des.2008 kl.17:31

Det er en sterk historie du forteller, og du virker som en sterk person! Hper du fr en flott nyttrsfeiring :)

Malin

31.des.2008 kl.18:21

Du er tff! St p, vr sterk :)

Linn Elisabeth

31.des.2008 kl.18:22

Mtte alle dine drmmer og hp for 2009 bli oppfyllt <3Stor nyttrs klem fra Linn :)

Meg

31.des.2008 kl.18:32

nsker deg masse lykke til i det nye ret. Fremtidsplanen du skrev skal du klare og oppfylle :) lykke til Regine ! Klem

9cko

31.des.2008 kl.18:45

nsker deg alt godt i det nye ret:)

Hode mitt

31.des.2008 kl.19:06

Du skal se at fremtidsplanene dine gr i oppfyllelse :o) St p, jenta!!God lang nyttrsklem til deg-Hode mitt-

Karita.

31.des.2008 kl.19:13

Du virker som en veldig sterk person! Hper fremtidsplanene dine gr i oppfyllelse! Ha et godt nyttr :-)

Irene

31.des.2008 kl.19:53

Jeg blir rrt av det du skriver, og det skal en del til for at jeg blir rrt. St p videre! Godt nyttr :)

Esther

31.des.2008 kl.20:02

Lykke til videre.Blir veldig inspirert av det du skriver.Du er en sterk person :)

Juliea

31.des.2008 kl.20:55

uff pia mi.Du klarer dette her, alt skal ordne seg for deg!St p videre Regine, 2009 skal bli et bra r for deg- jeg vet det bareJulie

01.jan.2009 kl.01:53

Hper du fr et utrolig bra 2009, hrtes ut som om du fortjener det :)

Tom Arild Hansen

01.jan.2009 kl.02:07

nsker deg alt godt for det nye ret!!!Tenker p deg!

marlene angell

01.jan.2009 kl.02:36

Hper 2009 blir et bra r for deg!

Sara

01.jan.2009 kl.02:39

Jeg syns du er tff jeg Regine, som m igjennom alt dette!

Gaara

01.jan.2009 kl.02:48

eg blei rrt av frste inlegg og kunne ikkje slutte lese fr eg var igjenom alt. du er sterk..mtte alt g bra for deg! :)

Anja Kristin Westerfjell

01.jan.2009 kl.06:19

Begynte nesten grine p det frste avsnittet du skrev, p slutten. Da du fikk vite at du hadde Leukemi.. Du er vanvittig sterk. U go girl!:)<3

- LEANA

01.jan.2009 kl.10:47

Hper alt gr bra med deg.Godt nyttr!

Marthe

01.jan.2009 kl.12:56

Jeg synes du er utrolig tff! Og det er tft gjordt skrive ned alle tankene og flelsene sine slik at alle kan se dem. Lykke til videre, og godt nyttr!

therese kristina

01.jan.2009 kl.13:40

Du skrive p en mte at eg sitte med tre i augene kvar gang du legge inn ett nytt innlegg. Du er s utrulig sterk! Hpe 2009 blir er bra r for deg <3

marie andersson

01.jan.2009 kl.13:49

du er utrolig sterk!hper alt ordner seg for deg i 2009 :-)godt nytt r!

Marte

01.jan.2009 kl.13:49

Jeg fr trer i yene hver gang jeg leser et innlegg.Du er sterk!Lykke til videre, og jeg hper at du fr et fint nyttr :)

Louise

01.jan.2009 kl.13:55

Hei! Dette er frste gang jeg er inne p bloggen din, og sikkert ikke den siste. Jeg har lest alt! Mange av oss tenker "det skjer ikke meg", men plutselig gjr det nettopp det... Du er utrolig sterk! Ha et fint 2009, lykke til med sykdommen! :)Godt nytt r! :)

Hege Anita

01.jan.2009 kl.14:06

Jeg m si jeg beundrer deg for den styrken du har! St p videre og ikke gi opp! Lykke til og hper 2009 blir et godt r for deg og dine:)

Ragnhild

01.jan.2009 kl.14:07

Jeg tror aldri jeg har blitt s rrt av en blogg. Du er s pen om alt, du forteller alle om dine innerste tanker om hvordan det er leve med sykdommen din. Jeg syns det er s bra av deg, at du orker og vil ta deg tid. Du har for meg gitt et nytt lys p livet, man m sette pris p det man har til enhver tid, og ikke alltid klage p det man ikke har for plutselig en dag s kan alt bli snudd p hode. Du har en helt fantastisk blogg! Og jeg nsker deg et innholdsrikt r, med mange gode minner!St p! : )

Marita

01.jan.2009 kl.14:09

du skriver s utrolig erlig og bra, du fanger meg helt, og gir meg en forstelse for ting, og lrer oss om sykdommen din, fy faen s sterk du m vre..vet du hva, ver s snill skriv en bok, den blir nok en bestselger og jeg kjper den:D

Ingrid-Helene

01.jan.2009 kl.14:27

nsker deg et godt nyttr, kjemp videre! Jeg heier p deg!

Emilie

01.jan.2009 kl.14:31

Hei!Jeg blir noks rrt av lese bloggen din. Jeg vet du vil klare deg, og dette klarer du. Du er s sterk. Enig med "maritakristine" at du burde gi ut ei bok. Lykke til i det nye ret, og igjen "du vil klare det". St p videre.

IdunnSofie

01.jan.2009 kl.15:35

Hei :)Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, vet bare at jeg synes du er helt fantastisk. Du har kjempe mange som str bak deg og sttter deg, sikkert flere enn du tror. Lykke til, kommer til tenke masse p deg 5. januar!

ceciliek.

02.jan.2009 kl.00:04

Kan umulig tenke meg hvordan det har vrt for deg siden da, men du skriver utrolig godt og besvarer mange sprsmk bde ejg og andre sitter med.snker deg det beste for 2009!

Lena

02.jan.2009 kl.18:47

Du kommer til bli frisk! Bare vr s sikker p det som du kan, og ha tro p deg selv. Det virker jo som du har det, men det er ikke alltid like lett fortsette tro. Men det her gr bra. Fikk nettopp vite om en 14-r gammel gutt som fikk kreft-diagnose en uke fr julaften. Ssteren hans er en god venninne av meg, og det utrolig vanskelig. Hper han har din styrke :) Godt nyttr!

Kristoffer

03.jan.2009 kl.01:03

Hei:) Fikk tilsendt linken til denne bloggen p sms n nettopp.Utrolig at du orsker skrive om alt som skjer:) for si det snn. Been there done that. Hadde selv AML fra -Okt 06. Er ikke noe annet si enn: Hold on be strong! tenk positivt le bort dagene, da gr alt bra:)

Regine

03.jan.2009 kl.01:10

Kristoffer: Mtte du ha ny benmarg?

Kristoffer

03.jan.2009 kl.13:52

Nei, jeg mtte ikke det. de tok prver. De tok med saken min til USA for legge den fram, for bestemme om jeg skulle ha det, men de fant ut at jeg ikke trengte det. trenger du det?

Kristoffer

03.jan.2009 kl.13:55

Kan vre teit, kan vre greit. det er opp til deg bestemme. Vis du vil ha noen snakke med om sykdommen, og tingene rundt det, s kan du legge meg til p MSN:) Heter Kristoffer Breivik og er 17 r.

Kristoffer

03.jan.2009 kl.13:57

Glmte vist e-mailen.. plc-6@hotmail.com.

Henriette 18- Tnsberg

04.jan.2009 kl.20:54

Vr sterk! Jeg har vrt igjennom det samme som deg nr jeg var tolv r. jeg fikk diagnosen benkreft. Livet mitt fikk en br forandring, men lov meg at du aldri gir opp. Det var det eneste jeg sa til meg selv. Jeg skal aldri gi opp og miste motet, uansett hvor jvlig jeg har det. Fortsett skrive og snakke om det, det tror jeg kan hjelpe deg i gjennom ting litt lettere. Du er flink til skrive. Det er rrende lese. Det er utrolig mange som ikke har mtt motgang i livet og ikke aner hva smerte er, men jeg skal fortelle deg en ting at nr jeg var syk, flte jeg at alt var s urettferdig. jeg forstod aldri hvorfor jeg skulle bli en av de utvalgte. Men det ble jeg, og snn var det. Noe jeg bare mtte ta til takke med. Men lov meg at du aldri gir opp, jeg vet at du blir sterkere av dette. Ta vare p deg selv og opplev ting som gjr deg glad, virkelig.

Espen HK

05.jan.2009 kl.00:54

- Advarsel; lang kommentar. Les hele eller hopp over hele -Min far fikk ikkje hjertebank nr han var i Roma. So to speak.Min far begynte sometime i 2003 bli drlig. Han ble snn smsyk, syk nok til ikkje kunne dra p jobb, frisk nok til ikkje mtte innlegges. Med sin egen erfaring fra et par r p legestudier i kofferten dro han til fastlegen. Fastlegen trodde ikkje det var nokke spesielt, slo seg til ro med pappa sin variant som ld "bronkitt" of some sort. Ingen srlige tester ble gjort. S diskuterte de PC, pappa var flink med PC. Fastlegen var interessert i PC, s de fikk den medisinske delen unnagjort kjapt, s de kunne snakke PC. Et halvt r, snn cirka, holdt de p snn ved jevnlige besk etter hvert som situasjonen ble littegrann verre, eller ihvertfall ikkje viste srlige tegn til bedring. Til slutt gikk han til en annen lege, en lege som ikkje likte PC og som visste at et par r p legestudier ikkje p langt nr gjr deg i stand til diagnosere deg sjl, knapt nok fulle legestudier gjr det. Der ble det fastsltt at han hadde kreft i endetarmen, som var s smtt begynt spre seg. Han ble startet p kurene som fantes, gikk gjennom alt for bli kvitt det, og til slutt stanset medisinenes bivirkninger muligheten for fortsette behandlingen. P Haraldsplass i Bergen, Sunnivaklinikken for ddssyke, fikk vi noen fine mneder fr det hele var over.Min far var en utrolig intelligent mann, som forsto mange av de tingene eg etterhvert begynte forst nr eg var med og hos han, og som eg kunne lrt s mye mer av om han bare hadde vrt i live. Etter hvert som eg blir eldre og innser mer og mer i forhold til livet, kordan ting fungerer og koffor ting blir som de blir, s ser eg kordan han tenkte og kordan det har hjulpet meg s helt fantastisk mye i min oppvekst og gjort meg til et menneske som har lett for forst ting, som lrer ting, som liker ting, og samtidig klarer sette pris p alt uten mtte ha det s vondt. Eg ser s utrolig mange mennesker rundt meg som ikkje har det snn, som ikkje forstr ting, og som ikkje klarer vre takknemlig. Det skal eg gjre noe med, som en takk til min far for alt det han klarte fostre meg opp p og lre meg over 14 korte r, som eg fortsatt kommer til huske og forst mer av og vre takknemlig den dagen eg fyller 52. Tenk p det han kunne fortalt meg, lrt meg, hjulpet meg med, fra han dde til eg fyller 52.Allikevel;Eg har aldri,ikkje en gang,klandret den legenfor at han ikkje testet,prvde finne ut av ka som var galt.Den legen som sannsynligvis kunne reddet min fars liv,har eg ikkje en eneste gang i mitt liv siden det gitt skylden for at min far dde av kreft i endetarmen som ikkje ble oppdaget tidlig nok.E ikkje det rart?Lykke til videre,eg e glad for at du fikk hjertebank i Roma.Omstendighetene tatt i betraktning, selvflgelig.eller, forresten:Om du fikk velge helt fritt,Ville du vrt der du e no, med leukemi men samtidig en helt annen mte se ting p, takknemlighet ovenfor livet og s videre,ellerVille du levd det livet du levde fram til du fikk diagnosen, utakknemlig ovenfor livet og uvitende om kor mye verre ting kan bli p s kort tid?PS:setter veldig pris p om du svarer p mine sprsml,men nsker ikkje en eneste "stakkar-deg", "kondolerer", "du-fortjener-bedre"-melding. de har eg ftt nok av, og vil helst unng bli minnet p det p tidspunkt som eg ikkje fr velge sjl.det han etterlater seg e s mye mer enn bare sorg, s eg vil heller minnes p alt det enn den ene tingen som satte en stopper for det.

Regine

06.jan.2009 kl.14:23

Espen HK: Tusen takk for at du delte din historie! Det er utrolig viktig oppdage slike ting fort. Din far virket som en smart mann, bra at du fikk 14 flotte r med han!Det er p mange mter et vanskelig sprsml du stiller. P en mte ville jeg levd det livet jeg hadde frem til diagnosen. Kanskje hadde det kommet et tidspunkt hvor jeg hadde satt mer pris p livet, f. eks nr jeg blir eldre. P en anne mte s fr man mye erfaring av g gjennom dette, og takknemlighet ovenfor livet. Men dette er en spass alvorlig sykdom, og jeg har gtt igjennom s mye at jeg ville nok ikke valgt dette selv.

Espen HK

09.jan.2009 kl.01:36

Strengt tatt e det heller eg som skal takke, har lenge prvd f ut noen ord om det som skjedde. Hjalp meg veldig f skrevet ned nokken tanker, og samtidig s holdt det meg oppe i et par timer etter at eg var gtt og lagt meg der eg bare l og tenkte p kor utrolig heldig eg e/har vrt, de tingene eg faktisk lrte av han, det eg fortsatt lrer fra det han har sagt den dag i dag, og kor mye eg faktisk kan takke han for. kor mye han skjnte.endte i grunnen med at eg neste dag satte meg og kopierte og limte inn denne kommentaren i et nytt blogginnlegg (fjernet det som var rettet direkte mot deg) og fortsatte tankerekken min.helt utrolig kordan ett enkelt menneske kan fylle deg med spass mye lrdom og gode prinsipper at eg fortsatt ser meg sjl som lrer nye ting av det til langt forbi voksen alder, og det e for all del ikkje noe eg sier, men som eg mener fullt og helt.om du vil s kan du jo sjekke innom bloggen og se ka eg skrev. du finner innlegget enten som innlegg nr. 2 fra toppen ("Mannen som gjorde meg rar(og slem)"), eller til hyre under "Defining Moments".det var for all del heller ikkje meningen med ett enkelt sprsml =)eg ser ka du mener, og tror egentlig det e der eg og ville sttt.men s ser eg meg heller ikkje sjl i samme situasjon,siden eg allerede mener kunne skryte p megen sterk verdsettelse av livet og livets gang.takket vre min far, og hans fastlege.

Christine

09.jan.2009 kl.13:23

Jeg synes du virker ganske tff og sterk, og det virker som du takler dette veldig bra.. Du klarer nok komme deg gjennom dette og du blir helt sikkert frisk.. Legene er s flinke i dag:)

Christine

09.jan.2009 kl.13:27

Men jeg lurer p en ting.. Du skrev at du fikk veldig hjertebank nr du var i Roma, og da oppskte du onkelen din som var hjertespesialist.. Og det var derfor du fant ut at du hadde leukemi.. Men hvorfor hadde du hjertebank? Jeg bare lurer litt p dette, for jeg skjnte ikke det..Du fr ha god bedring=)

Regine

09.jan.2009 kl.13:28

Christine: Hjertebank hadde jeg helt sikkert fordi jeg hadde anemi (blodmangel) som er et av symptomene p leukemi, eller mds.

Marielle

10.jan.2009 kl.18:53

Hej!Jag r en svensk tjej som gillar att lsa din blogg. Tyvrr frstr jag inte norka s bra och undrar om du inte kan lgga upp en google-versttare? :-) Kram

Kristine Offerdal

23.jan.2009 kl.16:56

Hva er egentlig leukemi? Hvor hadde du vondt? Eller hva var det som fikk deg til g til legen frste gangen?

24.jan.2009 kl.18:24

Du virker som et fantastisk menneske! Det du har gtt gjennom, overgr alle de baggatellene jeg vaneligvis ville ha syntes synd p meg selv for! Jeg kunne ikke stoppe lese det du hadde skrevet p bloggen, du virker s utrolig sterk!Du m bare g p videre! Du kan klare det! Det vet jeg!

Tilla Madeleine

11.feb.2009 kl.13:35

Hei :) Det her er frste gangen jeg er innom bloggen din. Jeg skumleste nedover, hadde tenkt til lese helt neden ifra for finne ut litt mer om hva du skrev om. N som jeg har kommet hit, fikk jeg virklig trer i ynene. Alt du har skrevet rrte meg. Jeg hper alt ordner seg for deg! St p

Mona

24.feb.2009 kl.11:18

Hei :)Regine du er kjempe sterk! En venninne av meg p 10 r fikk leukemi.Leukemien var s hissig at hun dde nesten med en gang. Jeg savner henne s utrolig mye. Det samme m bare ikke skje deg Regine. Da blir jeg lei meg.

Wilhelm

17.apr.2009 kl.17:10

Du virker som en veldig sterk person Regine! Jeg fler med deg, og tror og hper du klarer deg uansett! Hilsen Wilhelm

Millad

18.apr.2009 kl.01:09

Hei Regine. Jeg s videoklippen om deg p dagbladet og ble veldig trist og lei meg. Ikke gi opp, hper at du kommer deg gjenennom denne vansklige situasjonen. Jeg er verken medlem i noen sekt eller trossamfunn, men tror p den allmektige Gud 100%. Det finnes en mye bedre sted bo enn her p jora. Man trenger ikke ndvendivis vre troende for komme ditt. Det at man har rene tanker og liker andre som seg selv skal vre mer enn nokk. Mtte den allmektige Gud vre med deg for alltid

Charlotte

18.mai.2009 kl.13:24

Det at du klarer se sannheten i ynene, godta at det er slik og f noe possitivt ut av det negative, er utrolig beundrelsesverdig. At du vil gjre de siste dagene til de beste. Jeg hper virkelig at du fr oppleve mye fantastisk i livet, og at leukemien blir svakere. Du m vre sterk kjempe til siste slutt. Aldri la sykdommen ta overhnd!!!

theamori

09.des.2009 kl.15:23

eg sitter og har trer i augene nr eg les det ho har skreve;(

Anna &lt;3

17.apr.2010 kl.10:31

Det er s utrolig trist lese de frste innleggene dine <3 Det kunne ikke ha vrt noe lett vre deg den siste og frste tiden.

Hvil i fred regine <3

07.des.2010 kl.17:55

Hvilken linje p vgs gikk du p?

Skriv en ny kommentar

Regine

Regine

19, Kristiansund

Har ftt diagnosen MDS/AML - her vil jeg beskrive hvordan det er leve med/bli behandlet for det. Lurer du p noe? regine1000@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits Blogglisten