Regine Stokke - Face your fear

Immunforsvaret mitt = 0. Helvete har begynt. Det startet i går. Jeg kjente det på kroppen. Nå begynner det tenkte jeg. Det tok en stund før infeksjonen virkelig slo til. Det skjedde i natt, rett før jeg skulle legge meg. Det begynte med feber, deretter kom frostanfallene. Mange tror kanskje at man bare ligger og fryser, men langt derifra. Man ligger og skjelver, rister ukontrollert. Jeg hadde vansker med å puste og snakke pga skjelvingene. Tilslutt kastet jeg opp. Dette pågikk en stund før det ga seg. To gang i løpet av natten skjedde dette. Jeg sov så å si ingenting. Det er nok en blodforgiftning. Blodprøver er sendt til dyrkning for å prøve å finne ut hvilken bakterie det er i blodet. Jeg tror antibiotikaen har virket, jeg har vært i grei form siden klokka åtte i morges. Jeg håper det holder seg noen lunde.
Natten tilbringte jeg på intensiven. Jeg hadde ikke lyst, men blodtrykket var så lavt at de ville sende meg ned. Noen av legene prøvde å tvinge meg til å legge inn urinkateter og arteriekran. Jeg nektet. Hvorfor skal jeg ha urinkateter når jeg greier å gå på do selv? Jeg blir så forbannet. For det første er det jævlig vondt og for det andre så blir jeg sengeliggende. Vil de det? Jeg tenkte også at jeg ikke skulle være der så lenge, så hvorfor begynne å styre med noe? Jeg hadde rett, nå sitter jeg nemlig på barn 4 avdelingen igjen. Heldigvis var sykepleierne greie og flinke nedpå intensiven. Men for all del, der vil jeg ikke være. Jeg håper det ikke blir noe styr i natt også. Det orker jeg ikke.