I want it all

Det ble alts en tur hjemme p meg - hvem skulle tro det? Visste ikke at man kunne f lov hjem en tur etter en s hard cellegiftkur. Imorgen er det vrtfall slutt p "idyllen". Da m jeg st opp tidlig for komme meg til sykehuset i rimelig tid. Immunforsvaret mitt er snart borte n. Det er vel da det verste begynner. Det trenger jo selvflgelig ikke bli s ille, men noe blir det - det vet jeg. Det er vel heller sjeldent at noen fr en snn kur uten at man fr noen infeksjoner av noe slag nr immunforsvaret er borte. Det aldri vite hva som skjer er det som er verst. Man kan g bekymre seg uten grunn, eller man kan vre uforberedt hvis det blir skikkelig ille. Sist runde var jeg mildt sagt ikke forberedt p. Trodde ikke det kunne bli s ille. Selvflgelig er det jeg som m vre en av de sjeldne tilfellene det skjedde med. Jeg skal aldri mer tenke "det skjer aldri med meg". Jeg har mildt sagt oppdaget at ting ikke er snn.

Jeg hadde hpet p venninne-besk mens jeg var hjemme. Det ble ikke noe besk. Alle som kunne tenke seg komme var forkjlet. Jeg kan dessverre ikke omgs syke folk i disse dager. Det er veldig strengt. Hvis jeg blir smitta av noen som er forkjla kan jeg bli veldig syk, og jeg er ekstra utsatt for smitte. Man m unng det man kan unng. Jeg savner alle sammen her hjemme mens jeg er borte. Det er trist nr jeg ikke fr treffe noen av dem nr jeg faktisk er hjemme. Heldigvis har jeg mange kjekke venner som tar seg turen innom Trondheim i blant.

Det er hardt hre om venner som drar p fest og har det moro. Jeg blir bare s misunnelig. Jeg kan ikke noe for det. Jeg har ogs lyst feste, pynte meg, ha det gy. Jeg savner det s voldsomt. Bare det ordne hret. Hvorfor klaga jeg p hret mitt fr? Hret mitt var fint. N er det borte.
Jeg mener ikke at vennene mine ikke skal fortelle meg om festene de er p osv, jeg syns jo ogs det er gy hre om. Man kan ikke bare snakke om meg heller. Det er jo bare deprimerende. Jeg skulle gjort alt for f vre i deres situasjon. Jeg vil bare si til dere at dere m nyte livet - lev.

Humrsvingningene jeg har irriterer meg. positiv - negativ - positiv - negativ. Hvorfor kan jeg ikke bare skru p en bryter som gjr meg positiv hele tia? Jeg hater bruke energi p vre lei meg. Men det er vel helt umulig. Jeg har vrtfall gjort store fremskritt p det omrdet. I begynnelsen var jeg omtrent bare negativ. Det eneste jeg hadde si nr sykdommen ble bringt p bane var at jeg skulle d og at jeg ikke kom til klare g gjennom dette. Jeg har jobbet mye med meg selv for prve ha andre tanker. Frykten for d er jo alltid der, men jeg har lrt meg gjemme frykten en plass langt baki hodet en plass, s jeg klarer ha bedre dager med tanke p humret. Av og til.

Transplantasjonen nrmer seg med stormskritt. Jeg syns vrtfall ikke 6-7 uker er lenge. Ikke nr det gjelder dette. Jeg grugleder meg. Det kan vre en begynnelse, eller det kan vre en slutt. Det m bli en begynnelse. Jeg skal ikke vre en av de uheldige denne gangen. Det kan jeg bare ikke.

22 kommentarer

Nostalgi

17.nov.2008 kl.13:26

Hvordan var det miste hret?

Karoline

17.nov.2008 kl.14:37

S kjipt at vennene dine som er forkjlet ikke fr beske deg:/ Du satte ting veldig i perspektiv forresten. Skal prve verdsette livet mye mer n!

Heidi

17.nov.2008 kl.14:57

Jeg har ei venninne som har gjennomgtt mye av det samme som det du har. Hu fikk akutt leukemi mens hu var i USA for ta et r med high school der, og dro hjem til Norge for behandling.. N, en god del mneder seinere, er hu p vei til bli "normal" igjen. Det tok mange harde cellegiftkurer, blodoverfring, mange sjukehusopphold og mye krefter. Men er man sta, s str man det over. Hu blei heldigvis aldri s sjuk som du blei etter den cellegiftkuren.. S du er virkelig sterk. Jeg beundrer deg, og jeg skal fortsette lese bloggen din. Klart du klarer det! :)

Regine

17.nov.2008 kl.16:22

En drpe blant regn: Jeg trodde jeg kom til reagere sterkere. Da det begynte falle av klipte jeg meg helt kort. S lot jeg det bare falle. Jeg greide ikke barbere det av. Da det ble nesten helt borte grt jeg mye, jeg greide ikke se meg i speilet. N er jeg mer vant til det, men jeg tenker jo selvflgelig p det. Men nr man har opplevd s mye vondt, s oppdager man at det miste hret faktisk er en bagatell.

Karoline: Ja, jeg vet. Har jo s lyst til ha dem her! S bra at du har ftt en liten oppvekker, det er det jeg vil med denne bloggen;)

Heidi: S bra at det gr bedre med venninna di, hun m vre sterk! Kjekt at du vil flge med p bloggen:)

Aina

17.nov.2008 kl.18:11

Hei! :)
Vil bare si at jeg beudrer deg utrolig mye! At du i tillegg velger skrive ned hva som skjer og hvordan du har det er veldig sterkt! Skal heretter flge med p bloggen din, og hpe at ting bare gr fremover for deg. :)
Klem

Marius

17.nov.2008 kl.19:36

Kan du ikke skrive et innlegg om klassen? 1ST1 og den ene dagen du hadde med 2ST1, hadde vrt artig:)

Regine

17.nov.2008 kl.20:23

Aina: Tusen takk:)

Marius: Ja, det kan jeg godt gjre. Det var en god id:)

idasoffff

17.nov.2008 kl.20:48

Heisann Regine:)
Hper alt gr bra med deg, vet ikke om du husker meg jeg, men jeg gikk i matte klassen din i fjor:)
Fikk sjokk nr jeg hrte at du var syk. Ble nesten lei meg p dine vegne, men det hres ut som det gr framover og bedre med deg!
Trist at du ikke fikk mtt vennene dine nr du var hjemme da.
Ta en titt innom min blogg;-p Kommer til holde ye med din ivrtfall, for se hvordan det gr med deg ;)
Hilsen IdaSofie

marte

17.nov.2008 kl.23:15

6-7 uker er ikke lenge til ! og etter transplantasjonen vil det vre en ny start. jeg skulle nske jeg kunne ha kommet oppom beske deg i helga ! jeg skal srge for vre frisk til neste gang du kommer hjem.
savner deg ! gleder meg til den dagen du er ferdig med alt dette. da skal du f leve livet skikkelig igjen.
gleder meg til f se deg igjen ogs !

Juliea

18.nov.2008 kl.01:58

Det er ikke lenge til i det hele tatt, og det kommer til g fort Regine!
Det skal g kjempe bra, og du kommer sterkt tilbake, det veit jeg :)

Klem!

Else Williamsen Naalsund

18.nov.2008 kl.10:22

Det er s fint f lese din blogg, det gjr at man setter i sving
tanker og flelser som man s ofte glemmer bort.
Lykke til Regine. Krysser fingrene for deg hver eneste dag for at du ikke skal bli drlig fordi om immunforsvaret er s og si borte.Hper tiden gr fort fram til transplantasjonen - og at du kan se tilbake p denne tiden som en "kostbar" erfaring. God klem sendes deg.

Regine

18.nov.2008 kl.13:52

Marte: Vi treffes vel til rundt juletider:) Hvis jeg blir drlig m jeg da vel vre frisk til rundt da.

Juliea: Vi m satse p det;)

Else: Tusen takk for kloke og fine ord;)

stinea

18.nov.2008 kl.21:27

det er ikke lenge til ! og du kommer til bli frisk, og du kan ta igjen alt det tapte og se livet p en ny mte. Dette gr bra ! :)

cine

19.nov.2008 kl.11:40

det var veldig trist lese det som skjedde med deg, men du klarer deg gjennom dritten der! og jeg synes det er veldig bra du blogger om det ogs. :)

Regine

19.nov.2008 kl.13:52

Stinea: Takk fr sttten:)
Cine: Takk:)

Marit

20.nov.2008 kl.22:36

wow. Dette har gjort inntrykk p meg. Vet nesten ikke hva jeg skal skrive. ST P ! Det krever utrolig mye av deg. Ikke gi opp hpet. virker som du har mange herlige personer rundt deg som sttter deg, det tror jeg er veldig viktig. God bedring, nsker deg alt godt. : )

Therese

21.nov.2008 kl.01:53

neste gang, Regine - skal vi ha det rmorro og se p filmene fra gamledager, gleder meg kjempemasse! du er s tff! remember vi er der alltid for deg uansett hva <3

Regine

23.nov.2008 kl.23:07

Marit: Tusen takk:)
Therese: Det skal vi vettu;)

Freakleader

22.des.2008 kl.20:19

Du inspirerer meg. Du er s modig.. <3

Michelle

27.des.2008 kl.13:03

Jeg syns du er kjempe tff, st p og du vil klare det. :-)
Hper det gr bra med deg, god bedring. :-)

Heidi - men meg kjenner du ikkje!

29.des.2008 kl.23:20

D eg leste ditta blei eg utruleg rrt. Eg har hrt folk seie at vi m ikkje g rundt og tenke p alt vi ikkje har og vere sure og sinte pga smting. Ein tenker "Ja, eg er heldig som lever og har det bra." S tenker ein ikkje meir p det.
D eg las ditta, kom det som ei openbaring for meg, eg les om korleis du har det, pininga di. Eg har aldri blitt s pverka av noko fr som dette, tanken p alt du m g gjennom, og end verkar du s utruleg sterk. Det er nok mangen som seier "Eg fler med deg", og dei meinar det sjlvsagt godt. Men ingen kan eigentleg skjnne kva du gr gjennom. Dette er sterkt og hardt for deg, og nr eg les bloggen din blir eg utruleg rrt og eg kan kjenne trene pressar p.

Det er utruleg flott av deg skrive om dette, og eg beundrar deg, verkeleg. Eg kan berre sei at eg kan skjnne at dette er hardt og heilt forferdeleg. Eg hadde aldri klart gjere noko snn som du. Kven som helst kunne knekt saman, men eg kan sj at du er sterk nok
til halde hovudet oppe. No skjnnar eg at eg m sette meir pris p livet.

Eg skriv ikkje lykke til eller noko snnt, for eg veit at du skal klare deg sjlv.

ingviljd

11.feb.2009 kl.20:14

har begynt lese bloggen din, og fler nesten at det gir meg noe. fler s med deg, og tenker at jeg m nyte det n som jeg er frisk. man vet aldri hva som kan skje. hper alt gr bra med deg, og god bedring videre. vil holde meg oppdatert p bloggen din. du skriver skikkelig bra : )

Skriv en ny kommentar

Regine

Regine

18, Kristiansund

Har ftt diagnosen MDS/AML - her vil jeg beskrive hvordan det er leve med/bli behandlet for det. Lurer du p noe? regine1000@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits
Blogglisten