Regine Stokke - Face your fear

kl 11.30:

Nå sitter jeg her på rommet mitt i Trondheim. Jeg har ikke begynt på kur enda, men kjenner likevel at jeg er kvalm. Kanskje det blir masse kvalme og spying denne runden. Håper ikke det. Klokken 21.00 starter helvete. Jeg gruer meg som faen.

Akkurat nå fikk jeg beskjed om at de har leid en kinosal på torsdag for min skyld. Det er jo kjempekoslig, men jeg veit ærlig talt ikke om jeg vil være i form til det. Jeg skal værtfall prøve.

Så langt i dag har jeg vært og tatt en benmargsprøve og sprøytet inn cellegift i spinalvæsken (ikke spør meg hva det er). Det ble værtfall gjort i narkose. Våknet opp med en intens hodepine som enda ikke har gitt seg. Jeg føler meg skikkelig dårlig i dag. Nå venter jeg bare på å få snakke med legene.

kl 20.30:

Nå er det en halvtime til jeg skal få cellegift. Det skal gå bedre denne gangen, jeg er mye friskere nå enn sist gang. Sist ga de meg cellegift mens jeg hadde feber, hadde miltinfarkt og litt væske i lunga. Det har jeg ikke nå. Jeg har all grunn til å tro at det skal gå bedre.
Jeg, mamma og pappa hadde mange spørsmål til legen da han var innom. Vi fikk høre at jeg har en aggressiv sort av AML pga kromosomforandringene jeg har. Jeg mangler nemlig det 7. kromosom og det 3. kromosomet er defekt. Pga at dette er aggressive greier vil de ikke la det gå for langt, og de må gi meg en kraftig kur for å slå sykdommen helt tilbake slik at jeg er klar for transplantasjonen og cellegiften som følger med der. Jeg stoler nå på at legene gjør det riktige. Hvis sykdommen min plutselig eksploderer og det blir mange kreftceller i benmargen min så vil sykdommen være vanskelig å slå tilbake. Legen i Oslo er jo den beste i landet, så jeg tviler ikke på at det er han som kan dette best. Målet hans er jo at jeg skal bli frisk - selvfølgelig, og han har satt i gang en prosess som skal gjøre at alt er klart til at jeg skal bli transplantert over nyttår. Det hadde han ikke gjort hvis han ikke hadde hatt trua, for det er ikke bare bare å sette igang en sånn prosess

Jeg ble livredd da legen sa at dette var av den aggressive typen, men jeg velger å tro at de har kontroll. Vi har nå en plan A, men det finnes også en plan B.

Imorgen kommer hele Rosenborg-laget på besøk til avdelinga. Rosenborg er jo mitt favorittlag så det passer jo ypperlig! Håper bare jeg ikke blir alt for dårlig så tidlig som i morra. Det tror jeg ikke. Selv om det blir utrolig flaut å treffe dem så blir det samtidig ganske kult. Vi skal spise pizza sammen med dem, og har fått beskjed om å ta med både fotoapparat og autografblokk. Det fins faktisk lyspunkt i en hverdag som min også.