Møtet i Oslo

Førsteinntrykket var bra. Vi satt på venterommet og en dame møtte oss med et smil. Hun skulle være med oss rundt på undersøkelsene. Programmet vi fikk var ganske tett. Jeg skulle blant annet undersøke hjertet, ta røntgenbilder, sjekke tennene, snakke med lege og sykepleier, teste lungene, snakke med en tidligere transplantert osv. Dette skulle foregå over to dager.
Førsteinntrykket av legen var også bra - i begynnelsen. Under samtalen om selve transplantasjonen snakket han bare negativt. Han nevnte alle mulige infeksjoner og komplikasjoner som kan oppstå. Han nevnte alt man kunne dø av. Han sa også at det var usikkert om jeg fikk tilbake håret....Men det veit jeg at jeg kommer til å gjøre. Men de aller fleste overlever, det er bare det at man møter masse hindringer på veien. Førsteinntrykket gjaldt ikke lenger. Her ville jeg absolutt ikke være.

På ettermiddagen skulle jeg ta en benmargsprøve. Jeg hadde forstått det slik at jeg skulle få noe slik at det ikke gjorde så vondt. Legen min i Trondheim hadde til og med skrevet brev om det. Slik gikk det da ikke. Jeg fikk en ussel vival som jeg ikke ble noe rolig av. På benken lå jeg og skalv og grein da han førte den svære nåla inn i beinet mitt baki ryggen. Det gjorde helt forferdelig vondt. Vondt gjør det uansett, men for tiden er jeg svært var for smerter siden jeg har gjennomgått så mye. Jeg er lei ufølsomme leger.

På møtet dagen etter fikk jeg vite at det var leukemiceller i benmargen min. Jeg er rimelig forvirra. Hvilken sykdom har jeg egentlig? MDS eller AML? Legen sa at de fortsatt ikke hadde kontroll på sykdommen min, og at jeg måtte ha en kraftig kur til. Faen. Planen er værtfall at jeg skal ha en kur til, og de går ut i fra at jeg ikke vil bli så syk denne gangen. Det tror jeg ikke at jeg vil tåle. Så får jeg kanskje være hjemme i jula hvis jeg er frisk nok, og så bli transplantert rett etter nyttår. De har nemlig funnet en potensiell donor, og jeg har flere mulige givere. Endelig.

Tiden fremover vil bli både skremmende og spennende. Men en tanke står i hodet mitt nå. Dette skal jeg klare.

Legene og sykepleierne anbefalte meg å ikke sette store mål for den første tiden etter transplantasjonen. Men jeg har fortsatt planene mine klare, uansett hva de sier. På 18-års dagen min skal jeg ut å spise middag med Martin, og jeg skal begynne på skolen igjen til August. Og når håret begynner å komme tilbake skal jeg ha det slik:

image1xl
(Asos.com)

Fikk heldigvis komme hjem igjen etter Oslo-turen. Reiser til Trondheim igjen allerede søndagskvelden. Alle dager hjemme er verdt gull.

19 kommentarer

Vebjqrn

08.nov.2008 kl.14:05

Kjennar ei som fikk leukemi, og som no er frisk og studerar i utlandet - du klarer det du òg :-)

Regine

08.nov.2008 kl.14:10

Takk for oppmuntring:)

leva

08.nov.2008 kl.14:54

Klart du greier det! Tenk på alt du har greid til nå!Har vært gjennom en del i livet selv og har lært meg noen triks for å komme gjennom tøffe tider. Nå har jeg laget meg et "velværefond"! Jeg setter meg et eller to mål hver dag som jeg skal gjennomføre - det er ikke store mål( gå tur, rydde, vaske, skrive brev etc) Hvis jeg greier å gjennomføre det stter jeg 30 kr inn på eget velværefond. Når jeg er ferdig med denne dritten, skal jeg bruke disse pengene på meg selv -spa -kjøpe klær -massasje et eller annet.Du er ung, men skaff deg sponsorer tanter,onkler,besteforeldre, venner som kan hjelpe deg med velværefond. I tillegg til at summen øker, er det så tilfredsstillende å nå et mål eller to om dagen.Har hatt ublidt møte med noen leger som ikke forstår at de behandler mennesker. Jeg gråter med deg og har tenkt mye på deg, jeg ser fram til neste gang du skriver på bloggen! Klem fra Leva som også kjemper

Regine

08.nov.2008 kl.15:26

Velværefond var ikke dumt. Det kan jo fort bli mye penger. Tusen takk for støtte og oppmuntring:) Ønsker deg alt det beste.

Silje

08.nov.2008 kl.15:29

Lykke til videre!

alisa

08.nov.2008 kl.19:02

oi, du har opplevd mye på kort tid. takk for at du vil dele dette med oss. du virker sterk . så dette overvinner du . lykke til :)

Karoline

08.nov.2008 kl.22:26

Dette går kjempe fint Regine :) jeg vet hva du står for, og jeg vet at dette vil gå bra!Husk at vi støtter deg alle sammen

Regine

09.nov.2008 kl.10:54

Setter stor pris på all støtten :)

Silje

09.nov.2008 kl.12:08

Du er i mine tanker og, jeg sender deg de aller beste ønsker jeg er i stand til å gi.STOR KLEM:)

leva

10.nov.2008 kl.00:05

Tenker mye på deg, lykke til i morgen!Stor varm klem

flaskebunn

10.nov.2008 kl.09:10

det var ett super fint hår!!! skikkelig kul sveis! jeg vet mye om ufølsomme leger, jeg var kronisk syk i 4-5år ifra jeg var 6 til jeg var 10-11 år. og jeg husker så mye føle ting, ting de sa, ting de gjorde og slik. derfor har jeg angst for å reise til andre leger enn min fastlege idag, selv om jeg nå er 20 år.. det er DÅRLIG av legene å ikke gjøre alt de ka nfor at du skal slippe å ha det så utrolig vondt og slik. skikkelig dårlig!! stå på, jeg krysser fingrene for deg!!

Siri-Siri

29.des.2008 kl.15:49

Hei,jeg lurer på hvordan det hele startet, hva slags symptomer du hadde, grunnen til at du dro til legen for å sjekke deg, som så resulterte i at du fikk påvist leukemi?Lykke til og god bedring!Siri

Sofia

29.des.2008 kl.21:59

Venninnen min har en mor som en gang hadde brystkreft. hun klarte seg igjennom det! det var fordi hun hadde sterk tro på at hun skulle klare det!jeg har tro på at du skal klare dette!du hadde kledd det håret! gleder meg til å se deg med det!det kan ta en tid, men jeg har tro på at du klarer dette!en varmklem fra meg <3

Kristine Offerdal

23.jan.2009 kl.16:46

Du kommer deg gjennom dette!Håret hun hadde på bildet var utrolig fint, sånn vil jeg ha også, men er ikke helt sikker på om det hadde kledd meg.. :)

afrah

04.feb.2009 kl.01:07

jeg har 1 råd til deg tenk på alle positvive tingene i livet ditt å,så blir det lettere å komme over ting.Prøver det selv vet det ikke er lett :) lykke til

linda

19.apr.2009 kl.19:24

Beundrer ditt mot og humør. Dette klarer du, du er ung og sterk.Lykke til videre. Klem:)

abdel

11.sep.2009 kl.02:30

hei. du er sterk jente.jeg har keft kll, nesten jeg er alene her. det er viktigt at men tenker positiv.j

abdel

11.sep.2009 kl.02:33

hei. du er sterk jente.jeg har keft kll, nesten jeg er alene her. det er viktigt at man tenker positiv.j

Marie og Cindy :)

20.okt.2010 kl.20:20

Akk og ve, du fylte 18, du startet skolen, men du fikk ikke få tilbake håret! Trodde verden var et rettferdig sted jeg.

Skriv en ny kommentar

Regine

Regine

19, Kristiansund

Har fått diagnosen MDS/AML - her vil jeg beskrive hvordan det er å leve med/bli behandlet for det. Lurer du på noe? regine1000@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

hits Blogglisten